7 Økonomiske og administrative konsekvenser
De økonomiske og administrative konsekvensene av å inngå avtalene er belyst gjennom budsjettproposisjonen og godkjent av Stortinget våren 2022, jf. Innst. 450 S og Prop. 115 S (2021–2022) side 112. I overensstemmelse med premissene for Stortingets vedtak i revidert budsjett 2022 legges det opp til norsk deltakelse i alle virkemidlene under EIB og EIF, med unntak av virkemidlene under politikkvinduet for sosiale investeringer og humankapital. Det er også avklart at den eksisterende bevilgningen gir rom for å delta i mandatet som NIB ble tildelt under InvestEU i desember 2022.
Deler av investeringsoperasjonene under programmet startet i andre kvartal 2022 og dermed før Norge blir tilknyttet programmet. Dette er i seg selv en ulempe, men antas å ha begrensede virkninger på norsk returandel fra programmet. Både fordi programmet har føringer for å fordele investeringer i nedslagsfeltet til programmet, og fordi både EU og Norge har gjort forberedelser for at det raskt skal kunne investeres i norske prosjekter. Norske bedrifter og investorer kan allerede markedsføre sine prosjekter i InvestEU-portalen. Det er også åpnet for at norske aktører kan ha forberedende dialog med EIB, EIF og NIB, som er de relevante gjennomførende partnerne under programmet.
Stortinget bevilget midler til deltakelse i programmet i statsbudsjettet for 2022 ved å gi Nærings- og fiskeridepartementet fullmakt til en norsk styrking av EU-garantien på 462 mill. euro og et kontantbidrag til EUs tapsavsetning på 184,8 mill. euro, tilsvarende 40 pst. av Norges garantiandel.
I avtalen ligger det inne at Norge forplikter seg til en garanti på 277 mill. euro og et bidrag til EUs tapsavsetning på 184,5 mill. euro. Grunnen til at den norske garantien blir så mye lavere enn fullmakten fra Stortinget, er at avtalen kun innebærer at Norge garanterer for beløpet som overstiger det avtalte kontantbidraget, mens det i statsbudsjettet ble tatt høyde for at Norge måtte stille en garanti som inkluderte fremtidige kontantbidrag til tapsfondet.
Verdien av kontantbidraget og garantien i norske kroner vil avhenge av valutakursen. På bevilgningstidspunktet ble dette beregnet til et kontantbidrag på 1 822 mill. kroner, jf. Prop. S 26 (2022–2023), og et bidrag til garantien på 4 555 mill. kroner, jf. Prop. 115 S (2021–2022). Garantifullmakten kan nå reduseres med 40 pst. i tråd med avtalen. I vedlegg 1 til bidragsavtalen foreligger det også en utbetalingsplan til tapsfondet fra Norge. I tråd med bidragsavtalens punkt 5.4 skal Norge gjøre den første innbetalingen innen 30. juni 2023, på 50,6 mill. euro. Denne innbetalingen gjelder for årene 2021, 2022 og 2023. Planen sier videre at Norge skal betale 23,8 mill. euro i 2024, 24,1 mill. euro i 2025, 30,2 mill. euro i 2026, 13,2 mill. euro i 2027 og 42,5 mill. euro i påfølgende år. Regjeringen vil komme med en justert garantifullmakt og innbetalingene i de årlige budsjettproposisjonene.