Prop. 52 S (2022–2023)

Samtykke til inngåelse av bidragsavtale og garantiavtale med Den europeiske union (EU) om norsk tilknytning til InvestEU

Til innholdsfortegnelse

3 Generelt om de to avtalene

I samsvar med artikkel 20 i EØS-avtalens protokoll 31 og artikkel 8 i EØS-avtalens protokoll 32, skal EFTA-statene inngå bidragsavtaler og gi en «rygg-mot-rygg-garanti» til EU, representert ved Europakommisjonen, for å delta i programmet. Bidragsavtalene skal fastsette størrelsene på EFTA-statenes finansielle bidrag til EU-garantien, vilkår for bruken av dette bidraget, hyppigheten av og beløpet for bidragsbetalingen, og regler for refusjon av ubrukte midler og inntekter til EFTA-statene. Avtalene har samme hovedstruktur og mange felles bestemmelser med avtaler som Europakommisjonen inngår med egne medlemsstater. I bidragsavtalen er det lagt opp til at det avtales at partene skal inngå en egen «rygg-mot-rygg-garantiavtale» som gir nærmere føringer for oppfyllelse av garantiforpliktelsene i fall det skulle bli nødvendig.

Norges og de øvrige EØS/EFTA-statenes bidrag til EU-programmer beregnes vanligvis på grunnlag av vårt brutto nasjonalprodukt (BNP) i forhold til BNP for EUs medlemsstater, den såkalte proporsjonalitetsfaktoren. Denne proporsjonalitetsfaktoren varierer årlig i takt med utviklingen i de ulike økonomiene. For InvestEU-fondet stilles det en garanti som gjelder for hele programperioden, den kan dermed ikke variere i tråd med proporsjonalitetsfaktoren. Derfor er det avtalt å beregne det norske bidraget for hele perioden ved å ta gjennomsnittet av proporsjonalitetsfaktoren for 2021, 2022 og 2023, som er henholdsvis 2,51 pst., 2,33 pst. og 2,74 pst. Gjennomsnittet som er lagt til grunn for å beregne det norske bidraget til InvestEU-fondet er dermed 2,53 pst.

Norge har valgt å delta i alle virkemidlene under tre av de fire politikkvinduer hos de gjennomførende partnerne EIB, EIF og NIB. Det innebærer at Norge er med på politikkvinduene

  • a. Bærekraftig infrastruktur

  • b. Forskning, innovasjon og digitalisering

  • c. Små og mellomstore bedrifter

NIB-mandatet som Norge skal være med på i henhold til avtalen, er tildelt i 2022. I fortalens avsnitt 5 ligger det også en intensjon om at Norge skal bli med på eventuelle økninger i virkemiddelbruken under de gjennomførende partnerne, med forbehold om at dette betinger en bevilgning i den norske budsjettprosessen. Det er varselet en utlysning av nye mandater i 2023 som NIB kan søke på. En eventuell norsk deltakelse i disse virkemidlene og eventuelle andre økninger av InvestEU-fondet, betinger en oppdatering av avtalen.