3 Beskrivelse av utvidelsen av strømstønadsordningen

3.1 Teknisk innretning av utvidelsen

Strømstønadsordningen utvides slik at fellesmålt husholdningsforbruk blir inkludert i den midlertidige ordningen for økonomisk stønad som følge av ekstraordinære strømutgifter. I tråd med ordningens formål, retter strømstønaden seg mot husholdningene. Nærmere bestemmelser om stønad til fellesmålt husholdningsforbruk fastsettes i forskrift med hjemmel i den midlertidige strømstønadsloven.

Nettselskapene kan identifisere de målepunkt som er fellesmålt forbruk i boligselskap gjennom å benytte informasjon som ligger i deres kundeinformasjonssystem. Med boligselskap menes borettslag, eierseksjonssameier, boligaksjeselskap og ikke-seksjonerte boligsameier. Dette defineres i forskriften.

Flere boligselskaper med felles målepunkt har også et innslag av annet forbruk enn husholdningsforbruk. Dette er typisk butikklokaler, tjenestelokaler og annen type virksomhet. Nettselskapene kan ikke identifisere hva slags forbruk som befinner seg bak målepunktet i boligselskapene. I tråd med ordningens formål må boligselskapene sørge for at støtten kommer husholdningene til gode, ikke øvrige aktører.

For å begrense at annet forbruk enn husholdningsforbruk ligger til grunn for utmåling av stønad, vil departementet fastsette i forskrift at boligselskaper som mottar stønad må rapportere andelen av annet forbruk enn husholdningsforbruk til nettselskapene. Departementet vil fastsette en nedre grense for hvor stor andel av annet forbruk enn husholdningsforbruk som utløser rapporteringsplikt. Departementet foreslår også at mottakere av støtte må rapportere til nettselskapene dersom det totale forbruket på fellesmåleren overstiger 5 000 kWt per måned per boenhet bak det felles målepunktet. Dernest legges det opp til at nettselskapene justerer stønadsbeløpet basert på innrapporteringene.

Strømstønadsloven ble vedtatt 22. desember 2021 som en følge av den ekstraordinære situasjonen i kraftmarkedet. Formålet er å etablere en midlertidig ordning for økonomisk stønad til husholdningskunder i hele landet som følge av ekstraordinære strømutgifter fra og med desember 2021 til og med mars 2022. For mer om bakgrunnen for ordningen, viser departementet til Prop. 44 L (2021–2022) og Prop. 50 L (2021–2022).

3.2 Administrasjon av utvidelsen av stønadsordningen

Strømstønadsloven er basert på at nettselskapene skal benytte sine automatiserte kundeinformasjonssystemer for å utbetale stønaden, ved at det gis et fradrag på fakturaen for nettleie. Samme løsning skal benyttes for å utbetale stønad til fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap.

For å unngå at ordningen dekker usedvanlig høyt forbruk i boliger, er det i strømstønadsloven § 5 femte ledd satt et forbrukstak på 5 000 kWt per måler per måned.

For fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap er det behov for særskilte løsninger for forbrukstak og for å skille ut annet forbruk enn husholdningsforbruk. Nettselskapene har verken informasjon om hvor mange boenheter som er knyttet til, eller om det befinner seg annet forbruk enn husholdningsforbruk bak målepunktet. Det er derfor behov for innrapportering fra boligselskapene.

Rapporteringsplikt om overskridelse av forbrukstak

Basert på informasjon fra Reguleringsmyndigheten for energi (RME), antar departementet at summen av fellesforbruk fordelt på boenhetene og separat målt forbruk for husholdningene i boenhetene sjelden vil overstige 5 000 kWt for den enkelte boenhet per måned. Det er fremdeles noen boligselskaper som ikke har individuell måling av hver enkelt boenhet. Departementet fastsetter i forskrift et forbrukstak for fellesmålt husholdningsforbruk i boligselskap til 5 000 kWt per måned per boenhet.

Boligselskaper med fellesmålt strømforbruk som overskrider forbrukstaket per boenhet, plikter å innrapportere dette til sitt nettselskap. Nettselskapene må i slike tilfeller avkorte stønaden som gis til det fellesmålte målepunktet.

Rapporteringsplikt om annet forbruk, herunder næringsforbruk

Boligselskapet skal fordele stønad kun til husholdninger. For å unngå at annet forbruk trekker opp stønadsbeløpet, skal boligselskapene rapportere andelen av annet forbruk enn husholdningsforbruk til nettselskapene. Departementet vil fastsette en nedre grense for hvor stor andel av annet forbruk enn husholdningsforbruk som utløser rapporteringsplikt.

For boligselskap som rapporterer om andel av annet forbruk enn husholdningsforbruk, skal nettselskapet bruke den oppgitte andelen til å regulere stønadsbeløpet slik at stønadsbeløpet reflekterer husholdningsforbruket bak målepunktet.

Uenighet om stønad avgjøres av RME

Det er risiko for at det kan oppstå tvilstilfeller og uenigheter mellom nettkunder og nettselskapet om nettkunden er omfattet av ordningen. RME avgjør slike uenighetssaker, jf. strømstønadsloven § 4.

Dersom et boligselskap med fellesmålt forbruk ikke er identifisert hos nettselskapene og derfor ikke mottar støtte, må boligselskapet melde fra om dette til sitt nettselskap. Uenighet med nettselskapet om man er omfattet av ordningen kan bringes inn til avgjørelse hos RME, jf. strømstønadsloven § 4.

3.3 Kontroll og tilbakebetaling

Etter strømstønadsloven § 7 skal RME føre tilsyn med ordningen.

Dersom en nettkunde urettmessig har fått utbetalt stønad, er det adgang til å kreve tilbakebetaling, jf. strømstønadsloven § 9. Boligselskaper som har mottatt urettmessig stønad vil kunne få krav om tilbakebetaling. Dette vil reguleres nærmere i forskrift. Det kan for eksempel være aktuelt med tilbakebetaling dersom boligselskaper bryter rapporteringsplikten om annet forbruk, eller ved utbetalt støtte som overskrider forbrukstak per boenhet.

Vedtak om tilbakebetaling vil være et enkeltvedtak som kan påklages. Olje- og energidepartementet vil være klageinstans. Departementet viser til Prop. 44 L (2021–2022) punkt 3.5.

3.4 Økonomiske og administrative konsekvenser

Med en terskelverdi på 70 øre per kWt og en stønadsgrad på 55 prosent i desember 2021 og 80 prosent fra og med januar til og med mars 2022, er total stønad til boligselskap beregnet å utgjøre om lag 300 mill. kroner. En del av boligselskapene er registrert som husholdning og har dermed mottatt stønad for forbruk opp til 5 000 kWt i desember. I kostnadsanslaget er det tatt hensyn til det som allerede er utbetalt i desember.

Beløpet er beregnet basert på RMEs anslag om fellesmålt strømforbruk i boligselskap, kraftprisen for desember 2021 og markedets forventning til kraftprisen i januar, februar og mars 2022. Markedets forventninger til fremtidige kraftpriser endrer seg imidlertid løpende. Andre anslag på kraftprisen frem i tid vil både kunne øke og redusere den totale stønaden. Det samme vil gjelde ved avvik fra anslaget om strømforbruk.

Det er satt et tak for på 5 000 kWt per måned per boenhet bak det felles målepunktet som dekkes av stønadsordningen.

Å inkludere husholdningsforbruk på fellesmålere i boligselskap i strømstønadsordningen vil innebære økt arbeidsmengde for nettselskapene og RME. Nettselskapene må skille boligselskapene fra andre kunder for å betale ut stønad. De må også etterbetale stønad for forbruk i desember. I tillegg må nettselskapene håndtere en økt mengde kundehenvendelser.

RME vil få flere henvendelser og klagesaker som følge av at ordningen utvides. Ordningen legger også opp til kontroll og rapportering fra den enkelte stønadsmottaker, noe som vil gi økt tilfang av spørsmål og behov for veiledning fra RME. Kontroll med flere stønadsmottakere vil kunne medføre økt ressursbruk. Utvidelse av ordningen vil også innebære kontroll og utbetaling av flere krav fra nettselskapene.