Prop. 56 L (2014-2015)

Endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og spesialisthelsetjenesteloven (fritt behandlingsvalg)

Til innholdsfortegnelse

11 Økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene

11.1 Forvaltning

Ordningen fritt behandlingsvalg må forvaltes. Sentrale oppgaver i forvaltningen er godkjenning og oppfølging av leverandører, informasjon til pasienter, fastleger og leverandører, fastsetting av priser, mottak av aktivitetsdata, økonomiske oppgjør og klagebehandling.

Helsedirektoratet har allerede i dag et ansvar for å forvalte flere ulike finansieringsordninger, fristbruddordningen og refusjonsordningen for helsetjenester i andre EØS-land. Mottak av data og økonomisk oppgjør kan dermed integreres med etablerte systemer. Det vil i tillegg være kostnader knyttet til godkjenning og oppfølging av leverandører, fastsetting av priser og klagebehandling mv.

Det forutsettes at leverandørene rapporterer i henhold til et felles meldingsregime, dvs. at refusjonskrav sendes til HELFO og aktivitet rapporteres til Norsk pasientregister (NPR). Det legges til grunn at virksomhetene skal ha de samme rapporteringskravene som øvrig spesialisthelsetjeneste. Dette innebærer at det også må rapporteres på kvalitet. Leverandørene må kunne rapportere elektronisk og selv påkoste funksjonalitet for å kunne innfri tekniske krav.

11.2 Informasjon til pasienter og helsepersonell

Det er viktig at pasienter og helsepersonell får god og brukervennlig informasjon om ordningen fritt behandlingsvalg. Pasienter og helsepersonell vil ha behov for den samme informasjonen om tilbud og ventetider som i dagens fritt sykehusvalg, selv om ordningen blir hetende «fritt behandlingsvalg». Dette systemet omfatter en nettside med informasjon om hvilke tjenester som er omfattet av fritt behandlingsvalg og forventet ventetid. Systemet vil også omfatte en pasientrådgivertjeneste per telefon. Det er et mål at nettjenesten bidrar til at pasienter benytter denne i stedet for telefontjenesten. Dagens telefontjeneste har 30 000 til 35 000 innringere per år.

Løsningene for informasjon til pasienter og helsepersonell som vil benytte fritt behandlingsvalg, herunder telefon- og nettbaserte tjenester, skal altså integreres med systemet for dagens fritt sykehusvalg. Det er også aktuelt å samordne disse løsningene med løsningene for informasjon om behandling i utlandet etter pasientrettighetsdirektivet, samt fristbrudd. Kapasitetsbehovet vil være avhengig av antall henvendelser.

Det arbeides med å integrere nettsiden frittsykehusvalg.no i helsenorge.no. Her bygges det en tjeneste som skal være mer brukervennlig og som skal knytte oversikt over tilbud og ventetider tettere sammen med informasjon om kvalitet og behandlinger. Det tas sikte på at den nye nettsiden vil være etablert innen ordningen med fritt behandlingsvalg iverksettes. På lengre sikt er målet å integrere informasjon om tilbud og ventetider med kvalitetsindikatorer, samling av ulike valgmuligheter (avtalespesialister, Raskere tilbake, utenlandsbehandling, fristbrudd) og annen informasjon. På enda lenger sikt er målet en selvbetjeningsløsning.

11.3 IKT-tilpasninger

IKT er en viktig innsatsfaktor i helsetjenesten. IKT skal understøtte pasientbehandlingen og muliggjøre samhandling og informasjonsutveksling både mellom tjenestenivåene og mellom tjenesten og pasienten. Pasientene beveger seg mellom ulike aktører i helsetjenesten, bl.a. fastlege, røntgeninstitutt, poliklinikk på offentlig sykehus og private leverandører med avtale. IKT-systemene skal sikre at informasjonen følger pasienten gjennom hele pasientforløpet. Per i dag er helsesektoren imidlertid preget av mange systemer som i ulik grad kan kommunisere med hverandre. Informasjon mellom ulike aktører sendes derfor i dag dels elektronisk og dels manuelt.

Utfordringsbildet for IKT i helsetjenesten ble beskrevet i Meld. St. 9 (2012–2013) Én innbygger – Én journal. Som oppfølging av stortingsmeldingen foregår det et langsiktig arbeid for å sikre mer enhetlige og integrerte IKT-systemer. Ny pasientjournallov ble vedtatt i 2014. Loven vil gi mulighet til å utvikle moderne løsninger for å dele helseopplysninger mellom helsepersonell som har tjenstlig behov for opplysningene samtidig som pasientenes kontroll over opplysningene ivaretas. I oppfølgningen av stortingsmeldingen gjennomfører Helsedirektoratet utredning av fremtidens helseinformasjonssystem. Forslag til konsept skal leveres siste halvdel av 2015. Det utvikles i tillegg en rekke nye tjenester på helsenorge-portalen som nye selvbetjeningsløsninger og muligheter for digital dialog mellom helsetjenesten og innbyggerne.

På samme måte som ordningen fritt sykehusvalg vil ordningen fritt behandlingsvalg innebære håndtering og utveksling av helseopplysninger og vurdering av rettigheter. Som for fritt sykehusvalg vil det i tillegg være behov for IKT-løsninger som understøtter god og brukervennlig informasjon til pasienter og helsepersonell. På kort sikt vil ordningen måtte ta utgangspunkt i den samme type, til dels manuelle rutiner for informasjonsutveksling mellom aktører som gjelder ved bruk av dagens fritt sykehusvalg. Dette innebærer bl.a. at rettighetsvurderingen vil bli sendt pasienten på papir. På sikt skal Min Helse på helsenorge.no videreutvikles for å vise persontilpasset informasjon i form av for eksempel rettighetsvurdering i fritt behandlingsvalg.

11.4 Evaluering av ordningen

Departementet legger opp til å etablere en forskningsbasert følgeevaluering av fritt behandlingsvalg i regi av Forskningsrådet. Evalueringen skal belyse hvordan fritt behandlingsvalg bidrar til å realisere de sentrale målene for ordningen – reduserte ventetider, økt valgfrihet for pasientene og stimulans til de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Evalueringen skal i tillegg vurdere effekten på andre sentrale helsepolitiske mål som likeverdig tilgang, prioritering i tråd med prioriteringsforskriften og -veiledere, kostnadskontroll, pasientsikkerhet og kvalitet, de offentlige sykehusenes evne til å ivareta sine grunnleggende roller (akuttberedskap, forskning, utdanning og pasientopplæring) og administrativ byrde. Evalueringen av fritt behandlingsvalg, herunder evaluering av erfaring med å inkludere utredning i ordningen, skal legges opp slik at den muliggjør læring og legger til rette for et framtidig godt beslutningsgrunnlag for videre utvikling av fritt behandlingsvalg. Det er behov for ulike typer prosjekter som både kan gi en prosess- og resultatorientert evaluering.

11.5 Budsjettmessige konsekvenser

I 2014 er det bevilget til sammen 17 mill. kroner til forberedelser av forvaltning av fritt behandlingsvalg og vedtatte endringer i pasient- og brukerrettighetsloven. I 2015 er det bevilget 20 mill. kroner til forvaltning og IKT. Bevilgningen i 2015 vil også komme andre ordninger til gode. Det skal etableres en ny felles informasjonsløsning for flere pasient- og brukerrettigheter i tillegg til fritt behandlingsvalg.

De budsjettmessige konsekvensene knyttet til pasientbehandlingen av fritt behandlingsvalgreformen vil i sum avhenge både av hvor mange pasienter som velger å benytte fritt behandlingsvalg og av offentlige sykehus sin evne til å øke aktiviteten utover budsjettert aktivitetsvekst. Den største kostnaden vil trolig komme som følge av økt aktivitet i den offentlige styrte spesialisthelsetjenesten. De bevilgningsmessige konsekvensene vil regjeringen komme tilbake til i de årlige budsjettene.

I 2015-budsjettet er det bevilget 150 mill. kroner til økt pasientbehandling knyttet til bruken av rett til fritt behandlingsvalg. Det er knyttet usikkerhet til anslagene for 2015 og departementet vil komme tilbake til Stortinget i revidert budsjett 2015 med en nærmere vurdering av beløpene i lys av det videre utredningsarbeidet og eksakt tidspunkt for iverksetting.

11.6 Effekt på ventetider

Fritt behandlingsvalgreformen vil kunne øke kostnadseffektiviteten i helsesektoren og gi økt aktivitet og reduserte ventetider. For det første kan reformen, både gjennom pasientenes bruk av rett til fritt behandlingsvalg og økt bruk av anbud, bidra til at vekst i aktivitet kanaliseres mot private leverandører som er minst like kostnadseffektive som de offentlige sykehusene. For aktiviteten som utløses av bruken av rett til fritt behandlingsvalg forutsetter dette at prisen settes i samsvar med prinsipper for prisfastsettelsen i kapittel 9 under punkt 9.2.3. For det andre kan fritt behandlingsvalg, som følge av økt konkurranse, stimulere de offentlige sykehusene til å bli mer effektive. Siden det store volumet av pasientbehandling uansett vil finne sted i de offentlige sykehusene også framover, er denne mekanismen viktig for effekten på samlet kostnadseffektivitet i helsesektoren.

Innføring av rett til fritt behandlingsvalg kan også utløse mekanismer som isolert sett kan dempe den positive effekten på ventetidene. Ordningen kan bidra til at pasienter og fastleger opplever at den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten blir mer tilgjengelig enn tidligere. Etterspørselen etter helsetjenester er til en viss grad avhengig av tilbudet av helsetjenester. Dette kan øke antall henvisninger fra fastlegene til spesialisthelsetjenesten. I tillegg kan pasienter som i dag betaler for behandling hos private, enten fra egen lomme eller gjennom privat helseforsikring, i stedet velge å oppsøke den offentlig finansierte spesialisthelsetjenesten. Til en viss grad vil en slik eventuell økning i antall henvisninger til spesialisthelsetjenesten være ønskelig ut fra målet om en universell helsetjeneste som er offentlige finansiert. Det er uheldig hvis pasienter, som ville ha fått tildelt en rett til helsehjelp i det offentlige systemet, i utgangspunktet velger seg vekk fra den offentlige finansierte helsetjenesten fordi denne oppleves som for lite tilgjengelig.

Et generelt funn i den helseøkonomiske faglitteraturen1 er at risikoen for såkalt tilbyderindusert etterspørsel øker i et rent aktivitetsbasert system, dvs. at legen initierer unødvendig behandling. Innføring av fritt behandlingsvalg skal imidlertid ikke endre kriteriene for å få rett til helsehjelp. Dette vil dempe risikoen for overbehandling. Utfordringen knyttet til tilbyderindusert etterspørsel er i tillegg ikke spesifikk for fritt behandlingsvalg, men vil også gjelde for aktiviteten hos private med avtale og i noen grad aktivitet som er omfattet av ISF. Pasientbehandlingen som utløses av bruken av rett til fritt behandlingsvalg må derfor omfattes av de samme strategiene for å redusere risikoen for overbehandling som gjelder for annen pasientbehandling. Generelt vil arbeidet med å utvikle faglige retningslinjer og gode prioriteringsverktøy være viktig for å redusere risikoen for overbehandling. God informasjon til pasientene og samme krav til kvalitet og rapportering til leverandører i fritt behandlingsvalg som til offentlige sykehus og private sykehus med avtale, vil også være viktig for å redusere risikoen for overbehandling.

Fotnoter

1.

Jf. for eksempel Phelps, Charles E. (2003), Health Economics (3rd ed.), Boston: Addison Wesley.

Til forsiden