Prop. 59 L (2017–2018)

Endringer i utlendingsloven (behandling av personopplysninger)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunnen for forslaget

2.1 EUs personvernforordning

I april 2016 vedtok EU en ny forordning om behandling av personopplysninger. Forordningen erstatter og opphever EUs gjeldende personverndirektiv 95/46/EF, som er innlemmet i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett i personopplysningsloven. Forordningen er EØS-relevant, og den får anvendelse i EU fra 25. mai 2018.

For å gjennomføre forordningen i norsk rett, fremmet Justis- og beredskapsdepartementet 23. mars 2018 en lovproposisjon for Stortinget, hvor det er forslått en ny personopplysningslov som avløser personopplysningsloven av 2000. Det foreslås at forordningen gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at forordningen gjøres gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i ny personopplysningslov. Ikrafttredelse i norsk rett på samme tidspunkt som i EU (25. mai 2018) forutsetter at forordningen er innlemmet i EØS-avtalen, og at Stortinget har samtykket til innlemmelsen.

De grunnleggende personvernprinsippene samsvarer i stor grad med prinsippene som følger av dagens personopplysningslov. Det er likevel behov for å gjøre enkelte endringer i utlendingsregelverket som følge av nytt personvernregelverk, da behandlingsgrunnlaget i større grad bør fremkomme av nasjonal rett og ikke baseres på samtykke eller tillatelse etter personopplysningsloven § 9 tredje ledd (konsesjon).

2.2 Utlendingsmyndighetenes behandling av personopplysninger

2.2.1 Generelt

Utlendingsmyndighetenes oppgaver etter utlendingsloven (utl.) og forskrift 15. oktober 2009 nr. 1286 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften, utlf.) forutsetter behandling av personopplysninger vedrørende et stort antall norske og utenlandske borgere. Personopplysninger behandles blant annet i forbindelse med søknad om oppholdstillatelse (herunder beskyttelse), visum og ved tildeling av mottaksplass. Også i forbindelse med utøvelse av offentlig myndighet som ikke er direkte regulert i lovgivningen behandler myndighetene personopplysninger, for eksempel ved utbetaling av økonomiske ytelser til beboere i mottak eller ved innvilgelse av returstønad gjennom program for assistert retur. Mange av opplysningene som myndighetene behandler, er såkalte særlige kategorier av personopplysninger, som opplysninger om etnisk bakgrunn, religiøs oppfatning, seksuelle forhold og helseforhold. For behandling av slik personopplysninger stilles det ytterligere krav etter forordningen.

Utlendingsmyndighetene registrerer og lagrer personopplysninger i ulike registre. Utlendingsdatabasen (UDB) er utlendingsmyndighetenes sentrale personregister. Når myndighetene behandler utlendings- og statsborgerskapssaker benyttes ulike applikasjoner som er knyttet til registrene, herunder Datasystem for utlendings- og flyktningesaker (DUF), system for elektronisk samhandling i mottak (SESAM) og utlendingsforvaltningens visumsystem NORVIS. Disse applikasjonene henter relevante opplysninger om utlendingen lagret i registrene og gjør dem tilgjengelige for saksbehandleren. Det er også gjennom disse applikasjonene at saksbehandleren registrerer og lagrer oppdaterte og nye opplysninger i registrene.

2.2.2 Personene det behandles opplysninger om

Det er vanskelig å gi en uttømmende liste over hvem utover søkerens indre krets utlendingsmyndighetene vil kunne ha behov for å behandle personopplysninger om, da det ikke kan utelukkes at det i en konkret sak vil være aktuelt å behandle opplysninger om personer som i utgangspunktet står fjernt fra søkeren selv (eksempelvis kan det være aktuelt å behandle opplysninger om tidligere arbeidsgiver e.l.).

Det er likevel grunn til å knytte noen kommentarer til personkretsen:

Det er åpenbart at det må kunne behandles personopplysninger om utlendingen som saken gjelder. Videre må det kunne behandles opplysninger om andre personer som er omfattet av saken, som for eksempel referanseperson, jf. utl. § 39, garantist, jf. utl. § 10 første ledd bokstav b, jf. utlf. § 3-5, arbeidsgiver og oppdragsgiver, jf. utl. §§ 23 og 24 eller vertsfamilie for au pair, jf. utl. § 27 b, jf. utlf. § 6-25 og 10-25 a.

Også personopplysninger om andre enn dem som er direkte berørt i saken kan det være aktuelt å behandle. For eksempel kan det være nødvendig å behandle opplysninger om utlendingens eller referansepersonens familiemedlemmer, herunder barn, foreldre, søsken, søskens barn, ektefeller, tidligere ektefeller, samboer, foreldres søsken og foreldres søskens barn. I enkelte saker kan det også være nødvendig å behandle opplysninger om utlendingens omgangskrets.

2.2.3 Opplysningskategorier

I utlendingssaker er det relevant å behandle en rekke typer opplysninger. Nedenfor redegjøres det for de mest sentrale.

Identitetsopplysninger er opplysninger utlendingsmyndighetene behandler i så nær som enhver sak etter loven. Slike opplysninger omfatter blant annet navn, fødselsdato, kjønn, fødested, statsborgerskap, passnummer, dødsdato mv.

Opplysninger om relasjoner til andre personer kan være av betydning for å behandle en sak etter loven, for eksempel i saker om familieinnvandring, opphold i forbindelse med arbeid og studier, opphold til au pair mv. I denne forbindelse vil utlendingsmyndighetene ha behov for å behandle opplysninger om relasjoner til andre personer, som referanseperson, familiemedlem, garantist, arbeidsgiver, oppdragsgiver, vertsfamilie mv. Også familie- og omsorgsforhold vil være opplysninger utlendingsmyndighetene vil måtte behandle, herunder opplysninger om sivilstand, foreldreansvar og slektskap (foreldre, ektefelle, partner, samboerskap, adopsjon, barn mv.).

Kontaktopplysninger/kontaktinformasjon er nødvendig for at utlendingsmyndighetene skal kunne utføre sine oppgaver. For eksempel må utlendingsmyndighetene kunne kontakte utlendingen for å gi veiledning, forhåndsvarsle, underrette om vedtak mv. Kontaktopplysninger omfatter blant annet opplysninger om adresse (både post-, oppholds- og bostedsadresse) og digital kontaktinformasjon (både e-post og telefon).

Utlendingsmyndighetene har også behov for å behandle opplysninger om tilstedeværelse i og fravær fra mottak for å kunne kontrollere om asylsøkere faktisk oppholder seg i mottaket. Slik kontroll er nødvendig for å sikre at mottaksplasser ikke står tomme og at kun asylsøkere som faktisk oppholder seg i mottak får utbetalt økonomiske ytelser.

Opplysninger om økonomiske forhold er opplysninger utlendingsmyndighetene behandler for å kunne avgjøre om utlendingen fyller vilkårene for oppholdstillatelse i Norge. Det stilles som hovedregel krav til underhold og bolig for at oppholdstillatelse i Norge kan gis, jf. utl. § 58. Opplysninger om økonomiske forhold omfatter blant annet opplysninger om inntekt, formue, økonomiske ytelser mv.

Opplysninger om kompetanse, utdannings- og arbeidsforhold er opplysninger utlendingsmyndighetene behandler for å kunne vurdere om utlendingen oppfyller vilkårene for oppholdstillatelse i Norge. For eksempel stilles det krav til kompetanse, utdannings- eller arbeidsforhold i saker om arbeid og studier, familieinnvandring og permanent oppholdstillatelse. I tillegg skal utlendingsmyndighetene kartlegge asylsøkeres kompetanse i beskyttelsessaker. Kompetanseopplysninger inngår for eksempel i vurderingen av asylsøkeres identitet og benyttes også for tilrettelegging av botilbudet i mottak. Kompetanseopplysninger som innhentes av utlendingsmyndighetene er også viktige i integreringsarbeidet. Eksempler på kompetanseopplysninger er opplysninger om skolegang, kurs, sertifikater, autorisasjoner, arbeidserfaring, arbeidssted, mv.

Utlendingsmyndighetene behandler opplysninger om oppholdsstatus og oppholdsgrunnlag, herunder opplysninger om lovlig opphold (for eksempel gyldig visum eller oppholdstillatelse, arbeidsadgang, lengden på visumet eller oppholdstillatelsen mv.) og ulovlig opphold (for eksempel utløpt eller tilbakekalt tillatelse, utvisning, utreiseplikt, retur mv.).

Opplysninger om utlendingens oppførsel, herunder om vedkommende utgjør en sikkerhetsrisiko, kan være nødvendig å behandle av hensyn til mottaksbeboeres, ansattes, politiets (ved retur) og allmennhetens sikkerhet. Slike opplysninger anses ikke nødvendigvis som vandelsopplysninger.

Det vil også være nødvendig å behandle historiske opplysninger, herunder sakshistorikk (for eksempel tidligere utlendingssaker og utfallet av disse mv.) og historikk på personopplysninger (for eksempel navneendringer, endringer av fødselsdato, endringer i sivilstand mv.). Utlendingsmyndighetene behandler for eksempel historiske opplysninger i saker om fornyet oppholdstillatelse, permanent oppholdstillatelse og tilbakekall.

Utlendingsmyndighetene vil også ha behov for å behandle særlige kategorier av personopplysninger, herunder opplysninger om rase, etnisk opprinnelse, politisk, religiøs eller filosofisk overbevisning, fagforeningstilhørighet, genetiske data, biometriske data, helseforhold og opplysninger om en persons seksuelle forhold eller seksuelle orientering. Slike opplysninger vil kunne være av betydning ved behandlingen av en sak etter loven, særlig i forbindelse med vurdering av søknad om beskyttelse, jf. utl. § 28 første ledd bokstav a.

Opplysninger om straffbare forhold omfatter blant annet opplysninger om vandel, herunder opplysninger om straffereaksjoner (forelegg, dom eller tvungent psykisk helsevern), lovovertredelser, fengselsopphold mv., og opplysninger om hvorvidt en person er mistenkt eller siktet for å ha begått straffbare handlinger.

Innhenting av vandelsopplysninger i bestemte typer utlendingssaker er hjemlet i utl. § 59, § 84, jf. utlf. § 17-7 f, § 85 og § 86. Utlendingsmyndighetene har imidlertid også behov for å behandle, herunder registrere og lagre, opplysninger om straffbare forhold, som favner noe videre enn vandelsopplysninger. For eksempel vil opplysninger om at en person har vært mistenkt eller siktet, jf. straffeprosessloven § 82, være å regne som straffbare forhold, men ikke som vandelsopplysninger.

2.3 Høringen

Justis- og beredskapsdepartementet sendte 27. november 2017 på høring forslag til endringer i utlendingsloven og utlendingsforskriften. Høringsbrevet ble sent til følgende instanser:

  • Departementene

  • Arbeids- og velferdsdirektoratet (NAV)

  • Barneombudet

  • Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR)

  • Datatilsynet

  • Domstolsadministrasjonen

  • Helsedirektoratet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)

  • Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI)

  • Likestillings- og diskrimineringsombudet

  • Nasjonalt ID-senter

  • Norad

  • Politidirektoratet (POD)

  • Politiets Sikkerhetstjeneste (PST)

  • Regjeringsadvokaten

  • Riksadvokaten

  • Språkrådet

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Utlendingsnemnda (UNE)

  • Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter

  • Stortingets ombudsmann for forvaltningen

  • Fylkesmennene

  • Advokatforeningen

  • Akademikerne

  • Amnesty International Norge

  • Antirasistisk Senter

  • Arbeiderpartiet

  • Arbeidsgiverforeningen Spekter

  • Bispedømmene (11 stykker)

  • Demokratene

  • Den norske dommerforening

  • Den norske kirke – Kirkerådet

  • Det liberale folkepartiet

  • DROF – Driftsoperatørforum

  • Fagforbundet

  • Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid

  • Flyktninghjelpen

  • Fremskrittspartiet For Fangers Pårørende (FFP)

  • Helsingforskomiteen

  • Hovedorganisasjonen Virke

  • Human Rights Service (HRS)

  • Høyre

  • Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO)

  • Islamsk Råd

  • Juridisk Rådgivning for Kvinner (JURK)

  • Juss-Buss

  • Jussformidlingen

  • Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS)

  • Kontoret for fri rettshjelp

  • Kristelig Folkeparti

  • Kristent Interkulturelt Arbeid (KIA)

  • KUN Senter for kunnskap og likestilling

  • Kystpartiet

  • Landsorganisasjonen i Norge (LO)

  • Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU)

  • Miljøpartiet De grønne

  • MiRA Ressurssenter for innvandrer- og flyktningkvinner

  • Norges Juristforbund

  • Norges Kommunistiske Parti

  • Norges politilederlag

  • Norsk Folkehjelp

  • Norsk Innvandrerforum

  • Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS)

  • Norsk senter for menneskerettigheter (SMR)

  • Norsk Tjenestemannslag (NTL)

  • Næringslivets hovedorganisasjon (NHO)

  • Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD)

  • Pensjonistpartiet

  • Peoplepeace

  • Politiets Fellesforbund

  • Politijuristene

  • PRESS – Redd Barna Ungdom

  • Redd Barna

  • Rettspolitisk forening

  • Røde Kors

  • Rødt

  • Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn

  • Selvhjelp for innvandrere og flyktninger (SEIF)

  • Seniorsaken

  • Senterpartiet

  • SOS Rasisme

  • Sosialistisk Venstreparti

  • Stiftelsen barnas rettigheter

  • Uføre Landsorganisasjon (ULO)

  • UNHCR Stockholm

  • Unio – Hovedorganisasjonen for universitets- og høyskoleutdannede

  • Venstre

  • Vergeforeningen

  • Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS)

Høringsfristen var satt til 12. januar 2018.

Departementet har mottatt høringsuttalelser med merknader fra:

  • Datatilsynet

  • Politidirektoratet (POD)

  • Politiets sikkerhetstjeneste (PST)

  • Oslo politidistrikt

  • Politiets utlendingsenhet (PU)

  • Utenriksdepartementet

  • Integrerings- og mangfoldsdirektoratet

  • Unio

  • Redd Barna

  • Amnesty International

  • Utlendingsdirektoratet (UDI)

  • Utlendingsnemnda (UNE)

  • Møre biskop

Følgende instanser svarte at de ikke hadde merknader til forslaget:

  • Forsvarsdepartementet

  • Helse- og omsorgsdepartementet

  • Klima- og miljødepartementet

  • Kunnskapsdepartementet

  • Landbruk- og matdepartementet

  • Samferdselsdepartementet

  • Riksadvokaten

  • Fylkesmannen i Oslo og Akershus

  • Domstolsadministrasjonen

Hovedsynspunktene i sentrale høringsuttalelser gjengis i proposisjonen her. For detaljer i høringsinstansenes uttalelser, vises det til at alle høringsuttalelsene er tilgjengelige på Regjeringens nettsider.

Til dokumentets forside