5 Hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister
5.1 Forslaget i høringsnotatet
Departementet foreslo å lovfeste en hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister i introduksjonsloven, i påvente av behandlingen av forslag til tolkelov. Departementet anså det ikke som hensiktsmessig å fortsatt basere behandlingen av personopplysninger på samtykke fra den enkelte tolk. Det ble foreslått at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet skal ha ansvar for å drifte og forvalte Nasjonalt tolkeregister. Departementet foreslo at det kan innhentes opplysninger fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetene uten hinder av lovbestemt taushetsplikt. Opplysninger om språk kan i noen tilfeller avsløre etnisk opprinnelse, som er en særlig kategori av personopplysninger etter personvernforordningen. Departementet foreslo derfor at det kan behandles opplysninger om etnisk opprinnelse når det er nødvendig for å oppnå formålet med registeret.
Det ble videre foreslått at det skal stilles krav til språklige og tolkefaglige ferdigheter for å kunne bli oppført i Nasjonalt tolkeregister samt at vedtak om oppføring i registeret regnes som enkeltvedtak.
Det ble også foreslått å innføre en forskriftshjemmel, der departementet kan gi forskrift om hvilke krav som skal stilles for å kunne bli oppført i Nasjonalt tolkeregister, om krav til forvaltningen av registeret og hvilke opplysninger som kan registreres.
5.2 Høringsinstansenes syn
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) støtter departementets vurderinger av behov for lovhjemmel for behandling av opplysninger i Nasjonalt tolkeregister og av at samtykke ikke vil være tilstrekkelig som rettslig grunnlag. IMDi deler departementets vurdering av at det ikke er hensiktsmessig å basere behandlingen på samtykke. IMDi deler også departementets syn på at opplysninger som kan avsløre etnisk opprinnelse, herunder språk, er sentrale for å oppfylle registerets formål og at behandling av slike opplysninger derfor er nødvendig av hensyn til viktige allmenne interesser. IMDi støtter at det er riktig å plassere hjemmelen for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister i introduksjonsloven i påvente av behandling av forslaget om tolkelov. IMDi påpeker imidlertid at den forslåtte bestemmelsen utgjør en del av det samlede innholdet i forslag til tolkelov med tilhørende forskrift, som i tillegg inneholder regler om yrkesetikk og konsekvenser ved brudd på slike regler. Forslaget til bestemmelse i introduksjonsloven vil derfor ikke innebære en helhetlig regulering av registeret. IMDi viser til at det på sikt kan være ønskelig å ha mulighet til å innhente og utveksle relevante data med andre offentlige virksomheter relatert til elektronisk datautveksling, herunder innhenting av data fra Vitnemålsportalen til Nasjonalt tolkeregister. Det vises til behov for et lovgrunnlag for automatisering for å kunne etablere gode og brukerorienterte tjenestekjeder.
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er positiv til etableringen av nasjonalt tolkeregister, men har merknader knyttet til prosjektet Nytt nasjonalt tolkeregister. JD viser til at det forutsettes at det skal samhandles med bestillers saksbehandlingssystemer, men at tilpasning og kobling av systemene ikke er kostnadsberegnet i høringsbrevet. JD antar at mye av den tekniske tilpasningen til hver bestillingsaktør må utvikles og testes i 2019 og legger til grunn at prosjektet Nytt nasjonalt tolkeregister sørger for tilstrekkelig god dialog med bestillerne for innfasing og dekker virksomhetenes utgifter til tilpasning og samhandling innenfor prosjektets rammer. Dersom dette ikke allerede ligger til grunn for prosjektplanene, må KD i dialog med aktørene som forutsettes tilknyttet registeret, få de økonomiske og administrative konsekvensene beregnet og kompensert.
Kripos er enig i at behandling av personopplysninger i tolkeregisteret må hjemles i lov før det nye registeret etableres og at introduksjonsloven er et egnet sted å hjemle registeret frem til ny tolkelov trer i kraft. Kripos bemerker at høringsnotatet ikke beskriver hvem som skal ha tilgang til registeret eller hvor opplysninger om godkjente tolker skal være tilgjengelig for oppdragsgiver. Videre støtter Kripos forslaget som er skissert om å endre behandlingsgrunnlag fra samtykke til allmennhetens interesse.
Norsk tolkeforening (NTF) støtter forslaget i sin helhet.
Oslo politidistrikt er positive til forslag om etablering av et nytt nasjonalt tolkeregister, men mener at departementet med fordel kunne vurdert behandlingen av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister på en grundigere måte. Oslo politidistrikt savner en grundigere vurdering av hvilke formål og samfunnsinteresser Nasjonalt tolkregister skal ivareta og hvilke opplysninger som er nødvendige for å ivareta slike formål og interesser. Oslo politidistrikt savner en nærmere vurdering av personvernforordningens rettighetsbestemmelser samt en vurdering av eventuelle behov for spesifikke unntak etter personvernforordningen artikkel 23.
Politidirektoratet er positiv til forslaget om etablering av et nytt nasjonalt tolkeregister. Politidirektoratet er også enig i forslag om å endre behandlingsgrunnlaget fra dagens samtykke til allmennhetens interesse og at introduksjonsloven fremstår som et egnet sted for å hjemle registeret fram til ny tolkelov trer i kraft. Politidirektoratet bemerker at bestemmelsene i personvernforordningen om den registrertes rettigheter i liten grad er omtalt i høringsnotatet. Det savnes også en omtale av hvem som skal ha tilgang til registeret eller hvor opplysninger om godkjente tolker skal være tilgjengelig for oppdragsgiver.
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er i utgangspunktet positive til at det nye nasjonale tolkeregisteret skal inneholde flere opplysninger enn det som fremgår av dagens tolkeregister, ettersom dette vil gjøre det enklere å få tak i kvalifiserte tolker med riktig språk, dialekt og ledig kapasitet. PST mener det er uklart ut fra forslaget om personnummer eller D-nummer vil være en søkbar opplysning på nettet, på samme måte som de andre opplysningene som er registrert i tolkeregisteret. Dersom disse opplysningene skal være søkbare for alle, vurderer PST at dette kan medføre at flere tolker reserverer seg fra å bli oppført i tolkeregisteret. Etter PSTs vurdering er det tilstrekkelig at IMDi, som forvalter av registeret, besitter denne informasjonen og det stilles spørsmål ved nødvendigheten av å ha med denne opplysningen i registeret for å oppnå formålet med det.
Riksadvokaten har ikke synspunkter til forslagene, ut over å være positiv til etableringen av et nytt nasjonalt tolkeregister og at det, som departementet er inne på, vil være naturlig å overføre reguleringen av dette til en ny tolkelov når denne blir vedtatt.
Tolkeforbundet viser til at endringene som foreslås i høringsnotatet er nyttige for å kunne utvikle det nasjonale tolkeregisteret videre. Samtidig ser Tolkeforbundet det som naturlig at også tegnspråktolker skal ha mulighet til å bli innlemmet i registeret og dermed få lik tilgang og vurdering som andre tolker. I dag finnes det ikke en statsautorisering for tegnspråktolker, noe Tolkeforbundet har etterspurt og håper at kan komme på plass. Det vises til at det er viktig for tegnspråktolker å føle at de blir vurdert og verdsatt på lik måte som andre språktolker, i tillegg til at oppføring i registeret vil være med på å bekrefte tegnspråktolkenes kompetanse.
Utlendingsdirektoratet (UDI) er positiv til at fremtidige behandlinger av personopplysninger i tolkeregisteret skal basere seg på lovhjemmel og ikke lenger på samtykke fra tolken. UDI savner en nærmere regulering av hvem som kan få utlevert opplysninger fra tolkeregisteret, og mener det bør gis en generell bestemmelse, for eksempel etter mønster fra folkeregisterloven. UDI mener også at det er uklart hvilket grunnlag tolken har for å behandle personopplysninger under tolkeoppdraget, ettersom tolken vil kunne få kjennskap til sensitive og/eller taushetsbelagte opplysninger om personer vedkommende tolker for.
5.3 Departementets vurderinger
Departementet opprettholder forslaget fra høringsnotatet med noen justeringer. Forslag til lov om offentlige organers ansvar for bruk av tolk mv. (tolkeloven) har vært på offentlig høring. I påvente av at lovforslaget legges frem for Stortinget, opprettholder departementet forslaget om å innta hjemmelen for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister i introduksjonsloven.
Behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister er etter departementets vurdering nødvendig for å utføre en oppgave i allmennhetens interesse, jf. personvernforordningen artikkel 6 nr. 1 bokstav e. Tilgang på kvalifiserte tolker er sentralt for at personer som ikke behersker norsk kan få oppfylt sine rettigheter og forpliktelser. For å behandle personopplysninger etter artikkel 6 nr. 1 bokstav e kreves det et supplerende rettsgrunnlag i nasjonal rett, jf. artikkel 6 nr. 3. Departementet foreslår en lovhjemmel som supplerende rettsgrunnlag, se forslag til introduksjonsloven § 25 c første ledd. Det er tatt inn i bestemmelsen at registeret skal bidra til økt bruk av kvalifisert tolk i offentlig sektor. IMDi skal fortsatt forvalte registeret.
Departementet viser til at alle høringsinstansene som kommenterte spørsmålet var enige i at hjemmelen for behandling av personopplysninger i registeret bør være lov, ikke samtykke. Nasjonalt tolkeregister bidrar til at offentlige myndigheter raskt kan skaffe seg oversikt over kvalifiserte tolker og forenkler tilgangen på kvalifiserte tolker i offentlig sektor. Oppføring i registeret kan dermed være avgjørende for tilgangen til tolkeoppdrag for den enkelte tolk. Gjennom lovregulering av registeret kommer det tydelig fram for tolkene hvilke opplysninger som behandles og det kommer tydelig fram for tolkebestillere hvilke opplysninger registeret har. Det er også nødvendig med lovregulering for å kunne innhente opplysninger fra Folkeregisteret og utlendingsmyndighetenes registre.
Departementet opprettholder forslaget om innhenting av personopplysninger og grunnlag for behandling av opplysninger om etnisk opprinnelse, se forslag til § 25 c annet ledd første og andre punktum.
Departementet foreslår å tydeliggjøre i lovbestemmelsen at opplysninger fra registeret kan gjøres tilgjengelig for offentligheten, se forslag til § 25 c annet ledd siste punktum. Flere høringsinstanser kommenterte at det ut fra høringsnotatet var uklart hvordan opplysningene skulle gjøres tilgjengelig for tolkebestillere. Dagens tolkeregister er tilgjengelig på internett gjennom tolkeportalen. Det nye registeret skal også være et innsynsregister over kvalifiserte tolker. Registeret vil bli en integrert del av IMDis nettsider, sammen med informasjonssider om tolking i offentlig sektor. I prinsippet vil derfor alle kunne se de fleste opplysningene som inngår i registeret. Som følge av dette anser ikke departementet det for nødvendig å innføre en bestemmelse etter mønster av folkeregisterloven § 10-1, som gjelder utlevering av opplysninger som ikke er underlagt taushetsplikt. Noen opplysninger, for eksempel personnummer og oppholdsstatus, vil inngå i registeret uten å bli offentliggjort. Departementet vurderer det ikke som nødvendig å utlevere disse opplysningene til andre. I den grad slike opplysninger er nødvendige for den nærmere avtalen mellom tolken og tolkebestilleren, bør opplysningene innhentes direkte fra tolken eller gjennom andre mekanismer hos tolkebestilleren.
I høringen ble det etterspurt en mulighet for tegnspråktolker til å bli oppført i registeret. Departementet bemerker til dette at det er dagens nasjonale tolkeregister som skal fornyes. Dette registeret omfatter kun talespråktolker.
Departementet viderefører forslaget om at avgjørelser om oppføring i registeret regnes som enkeltvedtak. Som nevnt ovenfor kan oppføring i registeret ha betydning for tolkenes tilgang til tolkeoppdrag, og vedtaket kan dermed påvirke inntektsgrunnlaget for den enkelte tolk. Departementet mener derfor at vedtak om oppføring bør regnes som enkeltvedtak. Det er presisert at også vedtak om utestengelse fra registeret regnes som enkeltvedtak, ettersom dette også kan påvirke tolkens tilgang til tolkeoppdrag. Det er videre presisert at departementet er klageinstans.
Noen høringsinstanser har påpekt at behandlingsgrunnlaget for tolkenes behandling av personopplysninger er uklart. Departementet bemerker at forslaget i denne proposisjonen er å gi hjemmel for behandling av personopplysninger i Nasjonalt tolkeregister. Forslaget retter seg altså ikke mot tolkene eller de som bestiller tolk. Tolkebestillere må forsikre seg om at de har tilstrekkelig behandlingsgrunnlag for seg selv og tolken for sin egen virksomhet.
Flere høringsinstanser savner en omtale av personvernforordningens rettighetsbestemmelser og en vurdering av eventuelle behov for spesifikke unntak etter personvernforordningen artikkel 23. Departementet viser til omtalen av utvalgte personvernprinsipper i punkt 4.4 ovenfor, der noen av rettighetene i personvernforordningen kapittel III gjennomgås. IMDi vil som behandlingsansvarlig for Nasjonalt tolkeregister være ansvarlig for å sørge for at tolkenes rettigheter etter personvernforordningen kapittel III oppfylles. Etter departementets vurdering er det ikke behov for spesifikke unntak etter personvernforordningen artikkel 23.
IMDi har fremhevet at det i fremtiden kan være ønskelig å innhente opplysninger og utveksle relevante data med andre offentlige virksomheter, relatert til elektronisk datautveksling. Det vises til behov for et lovgrunnlag for automatisering for å kunne etablere gode og brukerorienterte tjenestekjeder. Departementet vil vurdere dette innspillet i det videre arbeidet med tolkeloven.
Departementet opprettholder forslaget om en forskriftshjemmel, se forslag til § 25 c fjerde ledd. Det kan blant annet gis forskrift om formelle krav for oppføring i Nasjonalt tolkeregister, og hvilke språklige og tolkefaglige ferdigheter som kreves for å være oppført i registeret. Dette kan for eksempel være de ulike kvalifikasjonskategoriene i registeret, alderskrav og lignende. Departementet kan videre gi forskrift om tolkers opplysningsplikt og om hvilke opplysninger som kan inngå i Nasjonalt tolkeregister, for eksempel kontaktinformasjon, språk, oppholdstillatelse og tolkefaglige kvalifikasjoner. Det fremgår også at departementet kan gi forskrift om advarsel og utestengelse fra Nasjonalt tolkeregister. Slike forskriftsbestemmelser skal sikre at en eventuell utestengelse fra registeret følger bestemte rutiner.