Prop. 60 L (2017–2018)

Endringer i alkoholloven, atomenergiloven, folkehelseloven, legemiddelloven, lov om medisinsk utstyr, strålevernloven og tobakksskadeloven mv. (overtredelsesgebyr mv.)

Til innholdsfortegnelse

9 Overtredelsesgebyr mv. i atomenergiloven

9.1 Gjeldende rett

Lov om atomenergivirksomhet av 12. mai 1972 nr. 28 har i dag ingen bestemmelser om overtredelsesgebyr, men har bestemmelser om konsesjon, løyve, tilsyn, beredskap, erstatning og forsikring (atomansvaret) og bestemmelser om blant annet kontroll med fredelig utnyttelse av atomenergi, taushetsplikt, gebyr og avgift, samt forskriftshjemmel og bestemmelser om straff. Atomenergiloven stiller krav om konsesjon fra Kongen for å oppføre, eie eller drive et atomanlegg, jf. § 4. Statens strålevern (heretter: Strålevernet) er det øverste faglige organet når det gjelder sikkerhetsspørsmål. Strålevernet er innstillende og rådgivende instans for departementet og skal avgi innstilling om alle søknader om konsesjon, jf. § 10. Driften av et atomanlegg står under løpende tilsyn av Strålevernet som skal påse av konsesjonsvilkår blir fulgt, og at kravene til anleggene til enhver tid er oppfylt.

Strålevernet skal gi godkjenning til drift jf. § 11 nr. 2, men etter § 15 er det innehaver av et atomanlegg som er ansvarlig for virksomheten og som skal sikre at anlegget og utstyr til enhver tid er i forskriftsmessig og forsvarlig stand.

Strålevernet kan gi de pålegg som kreves for å sikre at lovens krav oppfylles, jf. § 13 nr. 2. Det kan for eksempel gis pålegg om retting, frister for gjennomføring av tiltak, pålegg om opplysninger mv. Det kan også gis pålegg om driftsstans eller at atomreaktoren ikke kan startes opp igjen før etter godkjennelse fra Strålevernet. Dersom et pålegg ikke blir oppfylt, kan Strålevernet kreve tvangsfullbyrdelse hos namsmyndighetene eller politiets bistand, jf. § 14 nr. 2. Bestemmelsen har vært varslet anvendt i forbindelse med manglende oppfyllelse fra Institutt for energiteknikk (IFE) av et pålegg om å gi opplysninger, men utover det er departementet ikke kjent med at bestemmelsen om tvangsfullbyrdelse har kommet til anvendelse.

Dersom det er nødvendig, kan Strålevernet kreve at et anlegg stanser i kortere eller lengre perioder, jf. § 13 nr. 2. Vilkåret om at det må være nødvendig tilsier imidlertid at det normalt bør foreligge sikkerhetsmessige grunner til at anlegget kreves stanset, og at anlegget vil kunne igangsettes etter godkjenning når forholdene er rettet og driften igjen er innenfor driftsvilkårene slik de er beskrevet i § 11. nr. 2. Bestemmelsen om stansing har vært anvendt flere ganger.

Videre følger det av § 9 at konsesjon eller løyve kan kalles tilbake når a) vesentlige forutsetninger viser seg å ikke være tilstede, b) vilkår eller pålegg som er oppstilt i eller gitt i medhold av loven blir vesentlig eller gjentatte ganger tilsidesatt, c) anlegget eller virksomheten ikke blir fullført eller utført innen rimelig tid eller d) hensynet til sikkerheten tilsier det. Det framgår ikke direkte av lovteksten eller forarbeidene hvem som kan tilbakekalle en konsesjon eller et løyve, men utfra trinnhøydeprinsippet antas det at det vil være den instans som har gitt konsesjon eller løyve, dvs. Kongen eller vedkommende departement. I mange tilfeller vil det være Strålevernet som har opplysninger som kan gi grunnlag for et eventuelt tilbakekall, og som dermed må ta opp dette med rette instans. I tillegg har atomenergiloven en straffebestemmelse i § 55.

I forarbeidene (Ot.prp. nr. 51 (1970–71) side 39) til atomenergiloven påpekes det at straff og tilbakekalling er inngripende tiltak som kan få store økonomiske konsekvenser for anleggseier, og at det dermed ikke bør være den eneste reaksjonsformen. Forarbeidene avviser forslag om en erstatningsbestemmelse og begrunner det med at vilkårene for tilbakekalling er strenge og at «forutsetningen for tilbakekall vil skyldes forhold som eieren til en viss grad er herre over». Utover det viser forarbeidene til at andre lands lover inneholder bestemmelser om tilbakekall uten erstatningsansvar og at dette ikke er eneste reaksjonsform siden atomenergiloven også inneholder bestemmelser som straff.

Atomenergiloven har en egen bestemmelse i § 56 om inndragning ved dom av atombrensel eller radioaktivt produkt som noen har hatt befatning med i strid med bestemmelser i kapittel II eller §§ 51 eller 54. Bestemmelsen har ikke vært anvendt.

9.2 Høringsforslaget

9.2.1 Overtredelsesgebyr

9.2.1.1 Behovet

I høringsnotatet ble det vist til at atomenergiloven ikke har hjemmel til reaksjonsmidler tilsvarende overtredelsesgebyr, og det ble foreslått en slik hjemmel. Det følger av internasjonale konvensjoner som Norge er tilsluttet, at tilsynsmyndighetene på det nukleære området skal ha tilgang til tilstrekkelige reaksjonsmidler, og i en del land har allerede tilsynsmyndighetene adgang til å ilegge bøter eller andre pønale reaksjoner.

I høringsnotatet viste departementet til at dagens reaksjonsmidler i atomenergiloven ikke er tilstrekkelige og at for Strålevernet som tilsynsmyndighet, vil overtredelsesgebyr kunne være et mer effektivt og hensiktsmessig reaksjonsmiddel.

9.2.1.2 Hvem som bør kunne ilegges overtredelsesgebyr og krav til skyld

Atomenergiloven har et relativt konsentrert virkeområde, og det primære tilsynsobjektet etter loven er Institutt for energiteknikk (IFE), som har konsesjon til å eie og drive forskningsreaktorene på Kjeller og i Halden. IFE har også konsesjon til å drive avfallsdeponiet i Himdalen, mens Statsbygg har konsesjon til å eie avfallsdeponiet. Det er enkelte andre aktører som har løyve etter atomenergiloven, og det kreves konsesjon for anløp av reaktordrevne fartøy.

Departementet antok i høringsnotatet at foretaksansvar vil være det mest aktuelle innenfor atomenergilovens område, men påpekte at det ikke kan utelukkes at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved alvorlige overtredelser av atomenergiloven.

Atomenergiloven § 55 gir hjemmel til å ilegge straff for «forsettlig eller aktløs» overtredelse av angitte bestemmelser. I høringsnotatet foreslo departementet et tilsvarende skyldkrav for overtredelsesgebyr, men for foretak ble det lagt til grunn et tilnærmet objektivt skyldkrav.

9.2.1.3 Hvilke overtredelser som bør kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr

I høringsnotatet la departementet til grunn at det vil være naturlig at en hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr omfatter en del av de samme bestemmelsene som det kan ilegges straff for etter gjeldende bestemmelse i atomenergiloven § 55. Denne straffebestemmelsen viser blant annet til atomenergilovens bestemmelser om krav om konsesjon eller løyve, krav om driftsgodkjenning, iverksetting av pålegg og opplysningsplikt, plikt til å sikre mot skade, meldingsplikt ved uhell, registering av skader, plikt til å gi adgang og opplysninger, og taushetsplikt. Departementet foreslo at brudd på de fleste av disse bestemmelsene også burde kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr.

Til forskjell fra atomenergiloven § 55 om straff, foreslo ikke departementet overtredelsesgebyr for brudd på § 35 om forsikring for dekning av atomskade, da staten allerede i samsvar med atomenergiloven § 36 nr. 2 har stilt statsgaranti til fordel for IFE som innehaver. Det ble heller ikke foreslått overtredelsesgebyr for brudd på §§ 7 til 10 som retter seg mer mot tilsynsmyndighetens virke, og det dermed ikke er like aktuelt at en person eller virksomhet begår overtredelser av bestemmelsene.

Videre ble det i høringsnotatet foreslått overtredelsesgebyr for overtredelser av vilkår i konsesjoner eller løyve, jf. § 8, pålegg gitt av tilsynsmyndigheten med hjemmel i §§ 13 og 14, og forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i §§ 5, 6, 16, 51 og 54.

9.2.1.4 Sanksjonsmyndighet

I høringsnotatet foreslo departementet at det er Strålevernet som skal kunne ilegge overtredelsesgebyr, og at Strålevernets myndighet til å ilegge overtredelsesgebyr skal framgå direkte i loven.

9.2.2 Tvangsmulkt

9.2.2.1 Behovet for hjemmel til å ilegge tvangsmulkt

Tvangsmulkt er ikke en straffereaksjon, men har til hensikt å gi den ansvarlige økonomisk motivasjon til å etterleve kravene. Flere regelverk der overtredelsesgebyr nå er vurdert innført, har allerede bestemmelser om tvangsmulkt, og dersom tvangsmulkt er tilstrekkelig bør det i mange tilfeller anvendes framfor overtredelsesgebyr. I høringsnotatet foreslo derfor departementet regler om tvangsmulkt også på atomenergilovens område. Departementet foreslo en ny bestemmelse om tvangsmulkt i atomenergiloven § 56 a, som utfylles av den generelle bestemmelsen om tvangsmulkt i forvaltningsloven § 51.

I høringsnotatet ble det foreslått at tvangsmulkt kan anvendes for å sørge for tidsmessig gjennomføring av krav i regelverk og pålegg. Det kan for eksempel være tilfeller med pålegg om retting av avvik for å bedre sikkerheten ved anleggene der frister ikke overholdes, tilfeller der gjennomføring av konkrete pålegg haster, eller tilfeller der det har vært utilstrekkelig oppfyllelse av pålegg om å gi opplysninger. I høringsnotatet ble det vist til at i de fleste tilfeller vil det være mer nærliggende i første omgang å anvende en tvangsmulkt enn at Strålevernet må involvere politiet eller namsmyndigheten for å gjennomføre tvangsfullbyrding.

9.2.2.2 Hvem som skal kunne ilegge tvangsmulkt

Som for overtredelsesgebyr, foreslo departementet i høringsnotatet at Strålevernet er den som kan ilegge tvangsmulkt. Strålevernet har allerede et tilsynsansvar etter atomenergiloven. I høringsnotatet viste departementet til at Strålevernet må vurdere den enkelte sak, og vurdere tvangsmulkt etter et forholdsmessighetsprinsipp og i sammenheng med øvrige reaksjonsmidler i atomenergiloven.

9.3 Høringen

I høringen var det få innspill til endringsforslagene til atomenergiloven, men de som hadde konkrete merknader til loven, er positive til overtredelsesgebyr og tvangsmulkt som reaksjonsmiddel ved brudd på atomenergiloven.

Statens strålevern er positive og mener at samlet sett vil hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr være effektivt og hensiktsmessig for å sikre etterlevelse av regelverket.

Justis- og beredskapsdepartementet stiller et generelt spørsmål om også ansatte kan ilegges overtredelsesgebyr.

Videre påpeker Justis- og beredskapsdepartementet i sitt innspill at løsningen i utkastet til atomenergiloven § 55 a første ledd, som innebærer at det i enkeltvedtak kan fastsettes adgang til å ilegge overtredelsesgebyr, kunne ha den fordelen at en unngår oversanksjonering. Departementet mener imidlertid prinsipielt at adgangen til å benytte administrativ sanksjon mot overtredelser bør vurderes generelt og ikke i den enkelte sak.

9.4 Departementets vurdering

9.4.1 Overtredelsesgebyr

9.4.1.1 Behovet

De få innspillene som er gitt til forslaget om overtredelsesgebyr etter atomenergiloven, er positive. Departementet fastholder at det er behov for en hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr og vil videreføre forslaget om å innføre hjemmel for å kunne ilegge overtredelsesgebyr etter atomenergiloven.

Departementet mener at det i samsvar med våre internasjonale forpliktelser, bør sikres at tilsynsmyndighetene på det nukleære området har tilstrekkelige reaksjonsmidler. Det følger av internasjonale konvensjoner (Nuclear Safety Convention artikkel 7.2 (iv) og Joint Convention artikkel 19.2 (v)), som Norge har sluttet seg til, at tilsynsmyndighetene på det nukleære området skal ha tilgang til «enforcement of applicable regulations and of the terms of the lisences, including suspension, modification or revocation».

Reaksjonsmidlene tilsynsmyndigheten har tilgjengelig i dag, som for eksempel tilbakekalling av en tillatelse eller stansing, vil ofte ikke være hensiktsmessige da de i mange tilfeller ikke vil innebære en forholdsmessig reaksjon i praksis. De økonomiske konsekvensene for virksomheten vil gjerne være uforholdsmessig store, og av sikkerhetshensyn vil det dessuten ofte være tvilsomt om man kan stanse virksomheten, selv om stansing ville kunne sikret gjennomføring av et pålegg. Det har også vært tilfeller der virksomhetene ikke følger opp pålegg eller oversitter frister.

Departementet mener at en hjemmel til å kunne ilegge et overtredelsesgebyr i seg selv vil kunne ha betydning for virksomhetenes faktiske oppfølging av krav i regelverk og pålegg gitt av tilsynsmyndigheten. Uhell ved atomanlegg kan ha potensielt svært store konsekvenser, og innenfor området atomsikkerhet og sikring er det dermed av avgjørende betydning at alle forebyggende sikkerhetstiltak overholdes og at plikter og pålegg om retting mv. blir fulgt opp. Det har over tid vært arbeidet for å styrke sikkerhetsarbeidet og sikkerhetskulturen ved tilsynsobjektene, og departementet ser behov for å styrke etterlevelsen av regelverket og tilsynsmyndighetens pålegg på dette teknologisk krevende området.

Departementet mener at en hjemmel til å ilegge overtredelsesgebyr vil kunne gi en mer effektiv håndheving og en bedre etterlevelse av regelverket. Dette vil særlig gjelde der andre reaksjonsmidler som for eksempel retting eller stansing ikke har den nødvendige effekten eller ansees å være for inngripende.

9.4.1.2 Hvem som bør kunne ilegges overtredelsesgebyr og krav til skyld

Departementet antar at foretaksansvar vil være det mest aktuelle innenfor atomenergilovens område, men at det ikke kan utelukkes at fysiske personer kan ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelser av atomenergiloven. Departementet foreslår at det går fram av atomenergiloven at også foretak kan ilegges overtredelsesgebyr, selv om ingen enkeltpersoner kan ilegges overtredelsesgebyr.

Når det gjelder Justis- og beredskapsdepartementet sitt spørsmål om også ansatte skal kunne ilegges overtredelsesgebyr, påpeker departementet at ansatte som handler på vegne av virksomheten ikke selv kan ilegges overtredelsesgebyr, men at det da er virksomheten som ilegges gebyret. Departementet viser til særmerknaden til bestemmelsen som presiserer dette.

Som foreslått i høringsnotatet, mener departementet at det bør være tilsvarende skyldkrav for overtredelsesgebyr som ved en straffeforfølgning, det vil si krav om forsett eller uaktsomhet, men med et tilnærmet objektivt skyldkrav for foretak.

9.4.1.3 Hvilke overtredelser som bør kunne sanksjoneres med overtredelsesgebyr

Departementet fastholder forslaget om at overtredelsesgebyr bør kunne ilegges for en del av de samme overtredelsene som kan medføre straff, herunder overtredelser av bestemmelser av betydning for atomanleggenes tekniske standard, driftsforskrifter, øvrige sikkerhets- og sikringstiltak, beredskap samt varsling og rapportering eller melding til tilsynsmyndigheten. Dette er bestemmelser av betydning for sikkerheten og da uhell ved atomanlegg har potensielt svært store konsekvenser, er det avgjørende at alle forebyggende sikkerhetstiltak overholdes, at pålegg følges opp og at myndighetene raskt varsles ved uhell og hendelser.

Strålevernet har som tilsynsmyndighet erfart at det kan være tilfeller ved overtredelser av regelverket der stansing og straff ikke er hensiktsmessig eller er for inngripende, og der rettingspålegg ikke følges opp eller der oppfølgingen er mangelfull. I slike tilfeller mener departementet at det er viktig at tilsynsmyndigheten har et annet reaksjonsmiddel slik at man sikrer etterlevelse av regelverket og opprettholder den nødvendige sikkerheten ved atomanleggene. Departementet mener at overtredelsesgebyr i slike tilfeller vil kunne ha en god preventiv effekt og sikre bedre etterlevelse av regelverket over tid.

Departementet foreslår ikke særlige lovkrav til gjentakelse, grovhet eller andre forhold ved overtredelsenes art, da departementet mener slike krav i en del tilfeller vil svekke den funksjonen overtredelsesgebyr er ment å ha. Slike hensyn kan ses som del av en helhetsvurdering, og vurderingen av om en overtredelse skal sanksjoneres med overtredelsesgebyr bør ses i sammenheng forvaltningsloven § 46 annet ledd som lister opp ulike forhold det kan tas hensyn til ved ileggelse av administrativ foretakssanksjon. I samsvar med høringsnotatet, foreslår departementet at det gis forskriftshjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om hensyn som det kan eller skal legges vekt på ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, samt utmåling og betaling. I utarbeidelsen av slike forskriftsbestemmelser vil departementet vurdere nærmere presiseringer om hvilke hensyn som skal vektlegges i vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges.

I høringsnotatet ble det foreslått at overtredelsesgebyr kunne anvendes ved overtredelse av vilkår i konsesjon eller løyve gitt med hjemmel i § 8 når det er fastsatt i forskrift eller i vedtaket at overtredelsen kan medføre slik sanksjon. Justis- og beredskapsdepartementet har i sitt innspill påpekt at prinsipielt bør adgangen til å benytte administrativ sanksjon mot overtredelser vurderes generelt og ikke i den enkelte sak, og er dermed skeptisk til at det i et vedtak kan fastsettes at overtredelsesgebyr kan anvendes ved brudd på vedtaket. Formuleringen var foreslått for å kunne gjøre tilpasninger til enkelttilfeller, og som også Justis- og beredskapsdepartementet viser til, så vil en slik regulering kunne bidra til å unngå oversanksjonering. Innenfor atomenergilovens område gis gjerne nærmere regulering i faglig begrunnede vilkår i konsesjon eller løyve, og av hensyn til strålevern og sikkerhet er det viktig at disse følges. Departementet ser imidlertid at de nødvendige tilpasninger og konkrete vurderinger også kan ivaretas på en god måte når Strålevernet skal vurdere hvorvidt overtredelsesgebyr skal ilegges i det enkelte tilfelle. Departementet vil etter dette følge opp Justis- og beredskapsdepartementets innspill slik at det følger direkte av loven, og ikke er opp til det enkelte vedtak, at brudd på vilkår i konsesjon eller løyve kan sanksjoneres med overtredelsesgebyr. For at lovteksten skal være klar, foreslår departementet en tilsvarende og dermed tydeligere formulering enn foreslått i høringsnotatet også når det gjelder overtredelsesgebyr for overtredelse av vedtak.

Etter dette foreslår departementet at høringsforslaget følges opp og at det kan ilegges overtredelsesgebyr for følgende bestemmelser i atomenergiloven:

  • § 4, med krav om konsesjon for atomanlegg

  • § 5, med krav om løyve for å inneha atomsubstans

  • § 11, med krav til oppføring og igangsetting av atomanlegg, og krav om driftsgodkjenning

  • § 12, med krav om godkjenning av endringer i driftsforhold

  • § 13, med hjemmel til å føre tilsyn og ilegge pålegg

  • § 14, med hjemmel til inspeksjon, iverksetting av pålegg, og opplysningsplikt

  • § 15, med plikt til å sikre atomanlegg mot skade og krav om godkjenning av tiltak

  • § 16, med plikt om melding om driftsforstyrrelser og uhell

  • § 50, med krav registrering av personskader ved en atomulykke

  • § 51, med hjemmel til å gi forskrifter for å sikre kontroll med fredelig utnytting, og krav om inspektørers adgang og opplysninger

  • § 53, om taushetsplikt

Departementet fastholder også forslagene om hjemmel til å kunne ilegge overtredelsesgebyr for overtredelser av forskriftsbestemmelser gitt med hjemmel i §§ 5, 6, 16, 17, 51 og 54, pålegg gitt av tilsynsmyndigheten med hjemmel i angitt bestemmelser, som for eksempel pålegg hjemlet i § 13 om tilsyn og for overtredelse av vilkår i konsesjon eller løyve gitt med hjemmel i § 8.

9.4.1.4 Sanksjonsmyndighet

Ved brudd på atomenergiloven er Strålevernet den tilsynsmyndigheten som har god faglig kompetanse og som dermed på en god måte kan anvende overtredelsesgebyr som reaksjonsmiddel. Departementet fastholder forslaget om at Strålevernet gis myndigheten til å ilegge overtredelsesgebyr etter atomenergiloven. Departementet mener det er hensiktsmessig at Strålevernets myndighet framgår direkte av loven.

9.4.2 Tvangsmulkt

9.4.2.1 Behovet for hjemmel til å ilegge tvangsmulkt

I høringsnotatet var det ingen innspill til departementets forslag om en ny bestemmelse om tvangsmulkt i atomenergiloven. Departementet fastholder forslaget om å innføre hjemmel for tvangsmulkt på atomenergilovens område i ny § 56 a som utfylles av forvaltningslovens generelle bestemmelse om tvangsmulkt. Strålevernet bør kunne anvende tvangsmulkt som reaksjonsmiddel på et selvstendig grunnlag uten å måtte involvere andre samfunnsaktører, og det vil i mange tilfeller kunne være et mer relevant og enklere virkemiddel å benytte enn for eksempel stansing, tilbakekall av konsesjon eller tvangsfullbyrdelse. Departementet mener det vil være hensiktsmessig at Strålevernet har et slikt virkemiddel som kan virke som et sterkt insentiv for virksomheter til å stanse ulovlige forhold.

Tvangsmulkt og overtredelsesgebyr vil kunne anvendes i ulike situasjoner da tvangsmulkt skal gjenopprette en lovlig tilstand og sørge for etterlevelse i framtiden, mens overtredelsesgebyr vil være en reaksjon på overtredelser, uavhengig av om forholdet er opphørt eller ikke. Departementet mener at en hjemmel til å kunne ilegge tvangsmulkt i seg selv kan ha betydning for virksomhetenes oppfølging av krav i regelverk og pålegg gitt av tilsynsmyndigheten.

Innenfor atomenergilovens område er det særlig viktig at forebyggende sikkerhetstiltak overholdes og at pålegg om for eksempel retting følges opp. Departementet mener at tvangsmulkt kan være hensiktsmessig i tilfeller der det har vært utilstrekkelig oppfyllelse av pålegg om for eksempel retting av avvik for å bedre sikkerheten ved anleggene der pålegg om opplysninger ikke etterkommes, der frister ikke overholdes eller tilfeller der gjennomføring av konkrete pålegg haster, for eksempel knyttet til fysisk sikring ved atomanleggene eller ved pålegg om å gi opplysninger.

Departementet vil påpeke at det ikke kan utelukkes at det kan oppstå tilfeller på det nukleære område som innebærer så store kostnader at tvangsmulkt ikke vil gi tilstrekkelig insentiv til å følge opp, eller tilfeller der tiltaket haster slik at tvangsfullbyrdelse er nødvendig. Slike tilfeller kan særlig tenkes i situasjoner under et atomanleggs dekommisjoneringsfase hvor inntektene bortfaller og kostnadene er betydelige. Det er dermed fremdeles behov for hjemmelen til tvangsfullbyrdelse i atomenergiloven § 14 nr. 2.

Departementet foreslår at det av bestemmelsen framgår at det er den ansvarlige for overtredelsen som kan ilegges tvangsmulkt.

Departementet påpeker at dersom det viser seg behov for nærmere regulering av tvangsmulkt, som for eksempel tvangsmulktens størrelse, kan det gis nærmere forskriftsbestemmelser om dette hjemlet i atomenergiloven § 54 om forskrifter til utfylling av loven.

9.4.2.2 Hvem som skal kunne ilegge tvangsmulkt

Departementet fastholder forslaget om at Strålevernet gis myndigheten til å ilegge tvangsmulkt etter atomenergiloven. Departementet viderefører forslaget om at det er opp til Strålevernet å vurdere i hvilke konkrete saker tvangsmulkt skal anvendes, herunder vurdere tvangsmulkt etter et forholdsmessighetsprinsipp og i sammenheng med øvrige reaksjonsmidler i atomenergiloven.

Til forsiden