4 Høring
4.1 Forslag i høringsnotatet
Arbeids- og sosialdepartementet sendte 21. september 2017 på høring et forslag om tilpasninger av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden opptjent etter nye regler.
I høringsnotatet ble det lagt frem forslag til regler for levealdersjustering av brutto tjenestepensjon for årskull fra og med 1963-kullet. For disse årskullene opptjenes pensjonsrettighetene til folketrygdens alderspensjon i en pensjonsbeholdning som levealdersjusteres ved hjelp av delingstall. I henhold til avtalen fra tariffoppgjøret i 2009, skal alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene levealdersjusteres på samme måte som alderspensjon fra folketrygden. Høringsnotatets forslag til lovendringer med hensyn til levealdersjustering av tjenestepensjonen er i hovedsak en teknisk tilpasning som følger av at tjenestepensjonen ikke opptjenes i en beholdning, men som en årlig ytelse.
Netto tjenestepensjon er differansen mellom brutto tjenestepensjon og fradraget for alderspensjonen fra folketrygden. I høringsnotatet ble det presentert forslag til regler for beregning av fradraget for folketrygd opptjent med nye opptjeningsregler, det vil si nye samordningsregler. For årskull fra og med 1963-kullet akkumuleres pensjonsrettighetene i en pensjonsbeholdning, som sammen med delingstallet som gjelder på uttakstidspunktet for pensjonen, er bestemmende for årlig pensjonsytelse. I høringsnotatet ble det foreslått at reglene for fradraget for alderspensjon fra folketrygden skal ta utgangspunkt i denne beholdningen. I dag skjermes deler av alderspensjonen fra folketrygden fra samordning. I høringsnotatet ble det foreslått hvordan dette prinsippet skal videreføres for personer med ny alderspensjon fra folketrygden.
Høringsnotatet inneholdt videre forslag om levealdersjustering og samordning for overgangskullene 1954–1962, som skal få alderspensjonen fra folketrygden opptjent dels etter nye og dels etter gamle regler. Det ble foreslått at nye samordningsregler fases gradvis inn, i takt med innfasingen av nye opptjeningsregler i folketrygden.
Personer født til og med 1958 har fått en individuell garanti som sikrer en samlet pensjon på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget etter levealdersjustering, dersom de har full opptjening. Garantibestemmelsen er i dag kun dekkende for årskull som har folketrygden fullt ut opptjent etter gamle regler. I høringsnotatet ble det foreslått at bestemmelsen endres, slik at den også dekker alderspensjon etter de nye opptjeningsreglene. Dette vil innebære at bestemmelsen også dekker beregningen av garantitillegg for personer født i perioden 1954–1958. Det ble ikke foreslått endringer i beregningen av garantitillegg for årskull født før 1954.
I høringsnotatet ble det presentert forslag til endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse og i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser. Høringsnotatet inneholdt også forslag til endringer i lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere.
4.2 Høringen
Høringsnotatet ble offentliggjort på departementets hjemmesider 21. september 2017, slik at det var allment tilgjengelig. Fristen for merknader ble satt til 20. desember 2017.
Høringsnotatet ble dessuten sendt direkte til de følgende instansene:
Departementene
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Finanstilsynet
Statens pensjonskasse
Statens Seniorråd
Statistisk sentralbyrå
Trygderetten
Akademikerne
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Den norske aktuarforening
Finans Norge
Forsvarets seniorforbund
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon
Gabler AS
Hovedorganisasjon Virke
Kommunal Landspensjonskasse
KS
KS Bedrift
Landslaget for offentlige pensjonister
Landsorganisasjonen i Norge (LO)
LO Kommune
LO Stat
Norges Ingeniør- og Teknologorganisasjon
Norsk Pensjon AS
Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO)
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Pensjonskasseforeningen
Pensjonskontoret
Pensjonsordningen for apotekvirksomhet
Pensjonsordningen for sykepleiere
Pensjonstrygden for sjømenn
Pensjonstrygden for fiskere
Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Seniorenes fellesorganisasjon
Seniorsaken
Senter for seniorpolitikk
Uføres Landsorganisasjon
UNIO
Yrkesorganisasjonenes sentralforbund
Følgende instanser har hatt realitetsmerknader til forslagene som ble sendt på høring:
Forsvarsdepartementet
Arbeids- og velferdsdirektoratet
Politidirektoratet
Statens pensjonskasse
Statistisk sentralbyrå
Bergen kommune
Apotekforeningen
Arbeidsgiverforeningen Spekter
Forsvar offentlig pensjon
Forsvarets seniorforbund
Gabler AS
Hovedorganisasjonen Virke
Kommunal Landspensjonskasse
KS
Landslaget for offentlige pensjonister
LO Kommune, LO Stat, Unio, YS, Akademikerne
NHO
NITO
Norges Farmaceutiske Forening
Norsk Lokomotivmannsforbund
Oslo Pensjonsforsikring AS
Pensjonistforbundet
Senior Norge
I tillegg er det mottatt høringsuttalelser fra fem privatpersoner.
Disse høringsinstansene har meddelt at de ikke har merknader:
Helse- og omsorgsdepartementet
Justis- og beredskapsdepartementet
Klima- og miljødepartementet
Landbruks- og matdepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorat
Statens lånekasse for utdanning
Den Norske Aktuarforening
Til sammen har altså 27 instanser og fem privatpersoner avgitt realitetsuttalelser til høringsnotatet. LO Kommune, LO Stat, Unio, YS og Akademikerne (i det videre benevnt som Arbeidstakerorganisasjonene) har levert en felles høringsuttalelse.
4.3 Generelle inntrykk fra høringen
4.3.1 Om foreslått modell
Høringsinstansene er delt i sin vurdering av forslagene i høringsnotatet. En rekke instanser er positive. NHO understreker viktigheten av at pensjonsreformen gjennomføres fullt ut også for offentlig sektor. Gabler gir uttrykk for lignende synspunkter. Også Oslo Pensjonsforsikring er positive til at det nå legges frem forslag til nye samordningsregler.
NHO uttaler for øvrig:
«Bedriftenes evne til å finansiere pensjonsordninger må sette standard for nivå og utforming også av de offentlige pensjonsordningene, på samme måte som frontfagsoppgjøret og konkurranseutsatt industri går foran og setter rammer for lønnsutviklingen.»
Apotekforeningen støtter de foreslåtte lovendringene og Statens pensjonskasse har intet å bemerke til den foreslåtte modellen.
KLP uttaler at forslaget
«… gir regler som ser ut til å bli enklere å administrere for pensjonsinnretningene».
Oslo Pensjonsforsikring uttaler:
«Det er […] vår oppfatning at forslaget som er fremlagt er nøytralt og konkret, og i liten grad åpner for skjønnsmessige vurderinger hos tjenestepensjonsleverandørene. Dette tilrettelegger for likebehandling og mulighet for systemtekniske løsninger.»
På den annen side mener Norsk lokomotivmannsforbund og Forsvar offentlig pensjon at forslagene i høringsnotatet er uakseptable og urimelige.
4.3.2 Om tidspunkt for behandling av forslaget
Høringsinstansene var også delte i synet på hvorvidt de kunne ta stilling til modellvalget før den nye offentlige tjenestepensjonen er vedtatt.
Flere høringsinstanser påpeker at den fulle effekten av forslagene i høringsnotatet først vil kunne vurderes når en ny modell for offentlig tjenestepensjon er på plass. Dette gjelder Arbeidstakerorganisasjonene, Forsvarsdepartementet, Kommunal Landspensjonskasse, Norges Farmaceutiske forening, NHO, NITO og Politidirektoratet.
Forsvarets seniorforbund er
«… noe forundret over at regler for samordning av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden skal på plass før ny offentlig tjenestepensjonsordning er avklart og på plass».
Senior Norge gir uttrykk for tilsvarende synspunkter. De foreslår derfor at det bare vedtas
«… økonomisk nøytrale overgangsregler for årskullene 1954 til 1962 inntil ny lov om offentlig tjenestepensjon er vedtatt og nye samordningsregler er tilpasset denne».
Statens pensjonskasse uttaler på den annen side:
«Det er svært viktig at nye regler for samordning blir vedtatt raskt, slik at tjenestepensjonsleverandørene gis tilstrekkelig tid til å implementere de nødvendige endringene til rett tid.»
Kommunal Landspensjonskasse og KS gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Oslo Pensjonsforsikring uttaler for øvrig:
«Vi opplever at manglende regulering på området har skapt usikkerhet for medlemmer av de offentlige tjenestepensjonsordningene når de går av med tidligpensjon uten å vite hva de kan forvente å få i pensjon ved fylte 67 år. På dette grunnlag er vi opptatt av at prosessen med å regulere dette området ikke bør forsinkes av pågående prosesser om endringer i alderspensjonsreglene for offentlige tjenestepensjoner.»
4.3.3 Om kompleksitet i regelverket
I høringsnotatet ble det uttalt at «… det må være et mål at de nye samordningsreglene blir enklere enn i dag». Dette målet får uttrykkelig støtte fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, Gabler, NHO og Statens pensjonskasse. Forsvarsdepartementet støtter også målet om forenkling, men understreker at dette «… ikke må komme i veien for hensiktsmessige og rimelige løsninger».
4.3.4 Om innstramming
En del av høringsinstansene viser til uttalelsene i høringsnotatet om at «… samlet kompensasjonsgrad går noe ned, og at utbetalingen fra tjenestepensjonsordningene går ned».
Landslaget for offentlige pensjonister mener at det er et gjennomgående trekk ved forslaget til nye samordningsregler at en konsekvent strammer inn på ytelsene.
Tilsvarende synspunkter uttrykkes av Arbeidstakerorganisasjonene, Forsvarets seniorforbund, Gabler, NITO, Norsk lokomotivmannsforbund, Pensjonistforbundet og Senior Norge.
Også Kommunal Landspensjonskasse uttaler at forslaget vil kunne gi
«Økt andel nullpensjonister og lave utbetalinger fra OfTP med opptjening i dagens regelverk.»
4.3.5 Om utredningsarbeidet
Enkelte av høringsinstansene mener at det er sider av forslagene som burde ha vært ytterligere utredet i høringsnotatet.
Blant annet tar Arbeidstakerorganisasjonene opp spørsmålet om likestilling. De uttaler:
«Vi er opptatt av de konsekvensene de foreslåtte endringene kan gi i et kjønns- og likestillingsperspektiv, og savner en grundigere diskusjon av dette i notatet. F.eks. er konsekvensene for deltidsansatte store. Dette er fordelingsmessig krevende og vil særlig ramme arbeidstakere med lang opptjening i offentlig tjenestepensjonsordning.»
Bergen kommune, NITO og Pensjonistforbundet gir uttrykk for tilsvarende synspunkter.
Departementet viser til omtalen av likestillingsmessige konsekvenser i punkt 10.4 i proposisjonen her.
Næringslivets hovedorganisasjon peker på
«… behovet for grundige prognoser på de økonomiske konsekvensene av modeller som presenteres, både på kort og lang sikt. Kostnadsestimatene må inkludere utgifter til mulige overgangsløsninger. Både årlige premier og utvikling i forpliktelser må synliggjøres.»
Departementet viser til kapitlene 9 og 10 i proposisjonen her for en oversikt over hvordan forslagene vil slå ut for den enkelte og hvordan kostnadene til offentlig tjenestepensjon blir berørt.
Statistisk sentralbyrå mener at muligheten for å kompensere for levealdersjustering og indeksering av pensjonsgrunnlaget kunne ha vært grundigere drøftet i høringsnotatet.
Til dette vil departementet påpeke at det er et grunnleggende trekk ved dagens offentlige tjenestepensjonsordning at det er den enkeltes lønnsvekst som er avgjørende for utviklingen i pensjonsgrunnlaget frem mot pensjonering. Forslagene i høringsnotatet omhandler nødvendige endringer i regelverket for å tilpasse offentlig tjenestepensjon til alderspensjon fra folketrygden tjent opp etter nye regler, ikke en endring i tjenestepensjonsordningen som sådan. Departementet viser for øvrig til punkt 5.4.3 i proposisjonen her.
Arbeidstakerorganisasjonene og NITO bemerker at beregningene for Statens pensjonskasse ikke omfatter ansatte med særaldersgrenser og at beregningene av den grunn bare gir begrenset informasjon. Forsvarsdepartementet og Politidirektoratet anfører at høringsnotatet i liten grad synliggjør konsekvenser for virksomheter med særaldergrense.
Departementet viser til punktene 9.3.2 og 10.3.2 i proposisjonen her, som omhandler beregninger for medlemmer av Statens pensjonskasse, inkludert personer med en lavere aldersgrense enn den alminnelige aldersgrensen.
4.3.6 Synspunkter som ikke berører forslagene i høringsnotatet
Enkelte høringsinstanser har også fremmet synspunkter som ikke direkte berører forslagene i høringsnotatet.
Apotekforeningen ber om at det tas initiativ til å utrede hvordan lov om apotekvirksomhet mv. best mulig kan avvikles.
Departementet kommer ikke nærmere inn på dette spørsmålet i proposisjonen her og viser til at forslagene her gjelder nødvendige regler for offentlig tjenestepensjon for yngre årskull.
Departementet viser for øvrig til omtalen av høringsinstansenes merknader under behandlingen av de ulike forslagene i proposisjonen.