Prop. 66 LS (2020–2021)

Endringer i verdipapirhandelloven og regnskapsloven mv. (periodisk rapportering og direktivgjennomføring) og samtykke til godkjenning av EØS-komiteens beslutninger nr. 293/2015 og nr. 39/2016 om innlemmelse av direktiv 2013/34/EU og direktiv 2014/95/EU

Til innholdsfortegnelse

4 Økonomiske og administrative konsekvenser

4.1 Til forslaget om endringer i verdipapirhandelloven

Departementet legger til grunn at plikt til å holde årsrapport og halvårsrapport offentlig i ti år, mot fem etter dagens regler, vil kunne medføre noe økte kostnader til å gjennomgå rutiner og systemer for å foreta tilpasningen.

Det foreslås forskriftshjemler til å gjennomføre fremtidige regler om et felles tilknytningspunkt for OAMene i EØS hos ESMA og et felles rapporteringsformat. Løsningen vil antakelig medføre enklere informasjonstilgang for investorene som vil finne informasjonspliktige opplysninger for alle utstedere som har noterte, omsettelige verdipapirer på regulerte markeder i EØS på ett sted, og i standardisert format.

Dette vil medføre behov for utvikling av felles tekniske løsninger innen EØS. Det vil dermed kunne påløpe utviklingskostnader for OAMene og nasjonale myndigheter.

Kravet om rapporteringsformat vil påføre utstederne engangskostnader og deretter årlige kostnader.

Departementet legger til grunn at endringene i reglene om hjem- og vertsstatsregulering ikke vil ha økonomiske eller administrative konsekvenser av betydning.

4.2 Til forslaget om endringer i regnskapsloven

Departementet viser til at det kun foreslås få endringer, som i hovedsak antas å ha begrenset økonomisk og administrativ effekt både for foretakene og for myndighetene. Norske foretak som opererer i et internasjonalt miljø, er tjent med en regnskapsregulering som gir internasjonalt gjenkjennbare regnskaper, fordi sammenliknbare regnskaper er mer egnet til å kommunisere foretakenes stilling på tvers av jurisdiksjoner enn regnskaper med mange nasjonale særtrekk. Dette har betydning for foretakenes evne til å tiltrekke seg kapital og til å oppnå gunstige avtaler med utenlandske partnere. Svært mange norske foretak opererer internasjonalt, og moderate forbedringer for de enkelte foretak kan gi gevinster av betydning for foretakene samlet.

Departementets forslag om å utvide foretakenes rapportering om foretaksstyring i regnskapsloven § 3-3 b ved å kreve at foretakene må å opplyse om sine retningslinjer for likestilling og mangfold (se kapittel 3.8), samt innføre noe utvidet redegjørelse for samfunnsansvar i § 3-3 c, antas isolert sett eventuelt å kunne påføre disse foretakene noe økte omkostninger.

Lettelsen i notekrav for små foretak vil innebære forenklinger for disse foretakene og vil medføre reduserte kostnader for disse.

Til dokumentets forside