Prop. 71 L (2019–2020)

Endringer i lov om Statens pensjonskasse, samordningsloven og enkelte andre lover (innfasing av nettoberegnet ektefellepensjon)

Til innholdsfortegnelse

2 Bakgrunn for lovforslagene

2.1 Oversikt

Retten til etterlattepensjon fra Statens pensjonskasse følger av kapittel 7 i lov om Statens pensjonskasse. Fra 1. januar 2001 ble det innført en ny beregningsmåte for etterlattepensjon. Den nye nettoberegnede ektefellepensjonen beregnes helt uavhengig av folketrygdens ytelser, og ytelsene samordnes ikke med hverandre. Noen grupper er unntatt fra reglene om nettoberegnet etterlattepensjon, og mottar fortsatt bruttoberegnede ektefelleytelser som skal samordnes med ytelser fra folketrygden etter samordningsloven.

Fra 2011 er det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden. Endringene har gjort det nødvendig å tilpasse andre pensjonsordninger mv. Ved tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009 ble det inngått en «Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor». Avtalen ble fulgt opp gjennom Prop. 107 L (2009–2010). Stortingets vedtak ga nødvendige regler for beregning av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor for personer født senest i 1953. Dette er personer som i sin helhet skal få alderspensjonen fra folketrygden beregnet med gamle opptjeningsregler. Stortingets vedtak ga også nødvendige regler for å beregne brutto ektefellepensjon etter samordning for personer som i sin helhet får folketrygden beregnet med gamle opptjeningsregler.

Det er også vedtatt regler for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjon med nye opptjeningsregler i folketrygden gjennom Stortingets behandling av Prop. 61 L (2017–2018), jf. lov 15. juni 2018 nr. 30. Det er ikke vedtatt regler for hvordan brutto ektefellepensjon etter samordning skal beregnes for personer som har alderspensjonen fra folketrygden helt eller delvis opptjent med nye regler.

2.2 Endringene i folketrygden

Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført ved lov 5. juni 2009 nr. 32 om endringer i folketrygdloven (ny alderspensjon), jf. Ot.prp. nr. 37 (2008–2009).

Ny alderspensjon fra folketrygden består av en opptjent inntektspensjon og en garantipensjon som sikrer et minste pensjonsnivå. Inntektspensjonen tjenes opp over alle år med pensjonsgivende inntekt i alderen 13–75 år. Pensjonen kan tas ut fleksibelt mellom 62 og 75 år. Uttaksreglene er nøytralt utformet, slik at den årlige pensjonen blir høyere desto senere den tas ut. Det kan tas ut hel eller gradert alderspensjon, og pensjonen kan kombineres fritt med arbeid uten at den avkortes.

Alderspensjonen skal levealdersjusteres. Det innebærer at en må arbeide noe lenger enn tidligere årskull for å få like høy årlig pensjon, dersom levealderen øker. Det ble også innført nye regler for regulering av alderspensjon. De vedtatte endringene bygger på to brede forlik i Stortinget i 2005 og 2007.

Reglene i folketrygden om fleksibelt uttak, levealdersjustering og ny regulering ble innført fra 1. januar 2011 og gjelder både for pensjon opptjent etter tidligere og nye opptjeningsregler. De nye opptjeningsreglene gjelder fullt ut fra og med 1963-kullet. Årskull til og med 1953-kullet får pensjonen beregnet etter de tidligere reglene, heretter kalt gamle opptjeningsregler. De nye opptjeningsreglene fases gradvis inn for årskullene 1954–1962. Disse «overgangskullene» får alderspensjonen beregnet dels etter gamle opptjeningsregler, og dels etter nye.

2.3 Tilpasningene i offentlig tjenestepensjon fra 2011

I Stortingets pensjonsforlik av 26. mai 2005 heter det at den endelige tilpasningen av offentlige tjenestepensjon til ny alderspensjon fra folketrygden skal skje gjennom forhandlinger mellom partene i offentlig sektor. Ved tariffoppgjøret i offentlig sektor inngikk partene 4. juli 2009 en avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor. For de lovfestede, offentlige tjenestepensjonsordningene ble avtalen i lønnsoppgjøret 2009 fulgt opp gjennom lover 25. juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse og nr. 29 om endringer i lov om Statens pensjonskasse, lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009), jf. Prop. 107 L (2009–2010). Endringene fikk virkning fra 1. januar 2011. I tariffoppgjøret våren 2010 ble det avtalt at regelverket for de tariffestede ordningene i kommunal sektor og i helseforetakene skulle justeres tilsvarende fra samme tidspunkt.

Offentlig tjenestepensjon ble videreført som en brutto, samordningspliktig pensjonsordning. Personer med aldersgrense 70 år kan ta ut samordnet tjenestepensjonen tidligst fra fylte 67 år, mens personer som har rett til tjenestepensjon før 67 på grunn av særaldersgrense, får samordnet tjenestepensjonen først ved fylte 67 år.

Tilpasningene fra 1. januar 2011 innebærer blant annet at alderspensjonen blir regulert på samme måte som i folketrygden. Alderspensjon under utbetaling og AFP reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Pensjonister som har fratrådt med alderspensjon før 67 år (etter særaldersgrense) eller som har AFP, får en samordnet pensjon fra 67 år og får pensjonsgrunnlaget oppregulert med lønnsveksten fra fratreden fram til 67 år. Rettighetene til dem som slutter i offentlig tjeneste før de har rett til pensjon (oppsatt pensjon), reguleres med lønnsveksten fram til uttakstidspunktet.

Fra 1. januar 2011 blir alderspensjonen fra offentlig tjenestepensjonsordning levealdersjustert på samme måte som i folketrygden. Den enkelte kan kompensere for virkningen av levealdersjustering ved å utsette uttaket av tjenestepensjon, men pensjonen kan ikke bli høyere etter levealdersjustering enn før; brutto tjenestepensjon kan ikke bli høyere enn 66 prosent.

Samordningen av offentlig tjenestepensjon med alderspensjon fra folketrygden er tilpasset fleksibelt uttak, levealdersjustering og nye regler for regulering av pensjon. Samordningen skjer som om folketrygden tas ut samtidig med tjenestepensjonen og påvirkes derfor ikke av når alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut.

Samordning av ektefellepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent etter de gamle reglene (kapittel 19) er også tilpasset fleksibelt uttak. Ektefellepensjonen samordnes med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 tidligst fra 67 år. Samordningsfradragene divideres ikke med forholdstall. Dersom det er tatt ut alderspensjon fra folketrygden før 67 år, samordnes ektefellepensjonen med den pensjon eller overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom vedkommende ikke hadde tatt ut alderspensjon.

2.4 Tilpasninger i offentlig tjenestepensjon fra 2021

Endringene i de offentlige tjenestepensjonsordningene fra 1. januar 2011 var første etappe i tilpasningen av offentlig tjenestepensjon til endringene i folketrygden fra 2011. I Prop. 61 L (2017–2018), jf. Innst. 343 L (2017–2018), ble det foreslått regler for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden for årskullene fra og med 1954-kullet. Det ble også foreslått regler for hvordan tjenestepensjonen skal levealdersjusteres i disse tilfellene. Proposisjonen ble lagt fram og behandlet etter at partene inngikk avtale om en ny offentlig tjenestepensjon. Deler av avtalen ble fulgt opp gjennom Prop. 61 L (2017–2018). Endringene, som er i samsvar med departementets forslag, framgår av lov 15. juni 2018 nr. 30. Reglene vil gjelde fra 2021 når 1954-kullet fyller 67 år.

De nye opptjeningsreglene i folketrygden innebærer at pensjonsopptjeningen akkumuleres i en pensjonsbeholdning. De nye reglene for samordning av alderspensjon fra offentlig tjenestepensjonsordning med alderspensjon fra folketrygden er tilpasset disse nye opptjeningsreglene. De nye samordningsreglene gjelder delvis for årskullene 1954–1962, som får alderspensjon fra folketrygden etter både nye opptjeningsregler (folketrygdloven kapittel 20) og gamle regler (folketrygdloven kapittel 19). For årskull fra og med 1963-kullet gjelder de nye samordningsreglene fullt ut for all opptjening av tjenestepensjon i dagens bruttoordning.

Sentrale prinsipper som er nedfelt i regelverket for de eldre årskullene, er videreført også for yngre årskull. Samordning og levealdersjustering skal tidligst skje fra fylte 67 år. Dersom alderspensjonen fra folketrygden er tatt ut tidligere enn tjenestepensjonen, skal det samordnes som om pensjonene er tatt ut samtidig, slik at tjenestepensjonen ikke kompenserer for tidlig uttak av alderspensjon fra folketrygden.

Det er videreført samordningsfordeler også for yngre årskull ved at deler av beholdningen fra folketrygden er fritatt fra samordning. Det gis også et tillegg til tjenestepensjonen (netto kronebeløp) som sikrer at alle som får samordnet alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen med alderspensjon fra folketrygden, får utbetalt tjenestepensjon.

Med en ny offentlig tjenestepensjonsordning for dem som er født i 1963 eller senere, vil det på sikt ikke være behov for de samordningsreglene som ble vedtatt gjennom Stortingets behandling av Prop. 61 L (2017–2018), jf. lov 15. juni 2018 nr. 30. Samordningsreglene blir imidlertid en viktig del av beregningsreglene for årskull som skal omfattes av ny offentlig tjenestepensjon, men som før 2020 hadde tjent opp rettigheter i dagens bruttomodell. Samordningsreglene er også nødvendige for å beregne tjenestepensjonen til årskull som har få år igjen til pensjonering, og som fullt ut skal beholde dagens bruttoberegnede tjenestepensjon.

Prop. 61 L (2017–2018) hadde ikke forslag til bestemmelser om samordning av brutto ektefellepensjon med alderspensjon fra folketrygden opptjent med ny opptjeningsmodell.

2.5 Endringer i offentlig tjenestepensjon for årskull født fra og med 1963

Tredje mars 2018 ble det inngått en pensjonsavtale mellom Arbeids- og sosialdepartementet, LO, Unio, YS, Akademikerne, KS og Spekter som beskriver en ny pensjonsløsning for ansatte i offentlig sektor. Avtalen ble fulgt opp med lovforslag i Prop. 87 L (2018–2019). Gjennom Stortingets behandling av proposisjonen, jf. lovvedtak 72 (2018–2019), er det vedtatt en ny pensjonsløsning for årskull født fra og med 1963, jf. lov 21. juni 2019 nr. 26.

Den nye alderspensjonsordningen som skal gjelde fra og med 1963-kullet, omtales som påslagspensjon. Den nye alderspensjonen beregnes uavhengig av folketrygden og skal hverken samordnes mot andre ytelser eller avkortes mot inntekt. De nye ordningene fases inn fra 1. januar 2020.

Prop. 87 L (2018–2019) hadde ikke forslag til bestemmelser for hvordan behovsprøvd brutto ektefellepensjon skal reduseres mot egen alderspensjon for årskull som skal omfattes av den nye påslagspensjonen. Fleksibelt uttak av påslagspensjon kan skje fra 2025, når 1963-kullet fyller 62 år.

2.6 Behov for tilpasninger

Utbetalt beløp fra de bruttoberegnede ektefellepensjonene beregnes ved at bruttobeløpet først avkortes mot inntekt/forventet inntekt eller reduseres mot egen tjenestepensjon. Dette gjelder kun for de behovsprøvde ektefellepensjonene. Deretter samordnes den reduserte/avkortede bruttoytelsen med ytelser fra folketrygden. Brutto ektefellepensjon samordnes med pensjon til gjenlevende ektefelle (før 67 år), uføretrygd (før 67 år) og alderspensjon (fra 67 år).

For årskull født til og med 1953 er det vedtatt fullstendige regler både for hvordan ektefellepensjoner skal avkortes mot inntekt, reduseres ved egen tjenestepensjon og samordnes mot ytelser fra folketrygden, både før og fra 67 år. For årskull født til og med 1953 er det derfor ikke behov for tilpasninger.

For årskullene 1954–1962 er det fullstendige regler for hvordan ektefellepensjoner skal avkortes mot inntekt og reduseres ved egen tjenestepensjon. Det er også fullstendige regler for hvordan ytelsene skal samordnes med pensjon til gjenlevende ektefelle og uføretrygd fra folketrygden. Det er imidlertid ikke regler for samordning av ektefellepensjon med alderspensjon fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell. Dette innebærer at det enten må etableres nye samordningsregler eller alternative regler for beregning av ektefellepensjon fra 67 år.

For årskull fra og med 1963, som omfattes av den nye påslagsordningen, er det ikke fullstendige regler for hvordan brutto ektefellepensjon skal reduseres ved egen alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen. De reglene som nå gjelder for reduksjon av ektefellepensjon mot egen alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen, er tilpasset at alderspensjonen er en bruttopensjon og først kan utbetales fra 67 år. Det er heller ikke regler for samordning av ektefellepensjon med alderspensjon fra folketrygden. Årskull født fra og med 1963 får hele alderspensjonen fra folketrygden beregnet med ny opptjeningsmodell.

Til dokumentets forside