6 Samtykke til deltakelse i EØS-komiteens beslutning
6.1 Innledning
Departementet viser til punkt 4 for en nærmere beskrivelse av innholdet i forordningen som krever Stortingets samtykke for å bli tatt inn i EØS-avtalen. For at en rettsakt skal bli folkerettslig bindende for Norge, må den innlemmes i EØS-avtalen. Ved en beslutning i EØS-komiteen vil AFIR bli innlemmet i EØS-avtalen. Departementet legger opp til at loven vil tre i kraft når forordningen blir innlemmet i EØS-avtalen.
6.2 Utkast til EØS-komiteens beslutning
6.2.1 Beslutningen
Utkastet til EØS-komiteens beslutning inneholder en fortale og fire artikler.
Artikkel 1 fastsetter at AFIR tas inn i EØS-avtalens vedlegg XIII og erstatter AFI-direktivet fra 2014, med tilpasninger omtalt nedenfor i punkt 6.2.2. Videre fastsetter bestemmelsen at Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2025/655 av 2. april 2025 om fastsettelse av regler for anvendelsen av europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1804 med hensyn til spesifikasjoner og prosedyrer for tilgjengeligheten av og tilgangen til data om infrastruktur for alternativt drivstoff tas inn i EØS-avtalen. Denne forordningen er omtalt i punkt 4.3.10. Stortingets samtykke er ikke nødvendig for denne rettsakten. Videre oppheves delegert kommisjonsforordning (EU) 2019/1745, omtalt i punkt 3, da det materielle innholdet i denne forordningen nå fremgår av vedlegg II til AFIR.
Artikkel 2 slår fast at den islandske og den norske versjonen av forordningen gis gyldighet som kunngjort i EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
Artikkel 3 regulerer når beslutningen trer i kraft, som vil si når alle nødvendige meddelelser i henhold til artikkel 103 i EØS-avtalen er inngitt.
Artikkel 4 slår fast at beslutningen skal kunngjøres i EØS-avdelingen av og EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende.
6.2.2 Tilpasninger
Det er foreslått to EØS-tilpasninger til AFIR, jf. beslutningsutkastet artikkel 1. Den ene tilpasningen går ut på at henvisningen til unionens statsstøtteregler i artikkel 14 nr. 7 skal gjelde statsstøttereglene som gjelder etter EØS-avtalen. Den andre foreslåtte tilpasningen går ut på at forordningen ikke skal få anvendelse for Liechtenstein. Dette er begrunnet med at AFI-direktivet ikke gjelder for Liechtenstein.
6.3 Departementets vurdering
Forordningen inneholder ingen bestemmelser som medfører myndighetsoverføring. Ettersom gjennomføringen av forordningen krever lovendring og medfører økonomiske konsekvenser, er Stortingets samtykke til at Norge deltar i EØS-komiteens beslutning nødvendig etter Grunnloven § 26 andre ledd.
Det er ikke forventet vesentlige endringer i den endelige beslutningen i EØS-komiteen. Dersom den endelige beslutningen likevel skulle avvike fra utkastet som er vedlagt proposisjonen, på en måte som har betydning for Norge, vil saken bli forelagt Stortinget på nytt.
Gjennomføring av AFIR vil bygge videre på etablerte regler og videreutvikling av ordninger som skal bidra til mobilitet i EØS-området, og samtidig bidra til oppfyllelse av klima- og miljømål ved at man sikrer en raskere overgang til blant annet el- og hydrogenkjøretøy. Gjennom felleseuropeiske krav, bl.a. til tekniske løsninger, brukerinformasjon og betalingsløsninger og nasjonale handlingsplaner for utviklingen av markedet og utbyggingen av relevant infrastruktur for alternativt drivstoff, etableres verktøy for å underbygge disse målene slik at man får en styrt og koordinert videre utbygging av infrastruktur for alternativt drivstoff. Dette støtter opp om vedtatt norsk politikk.
Etter departementets vurdering bør AFIR tas inn i EØS-avtalen og reglene gjennomføres i norsk rett.