8 Merknader til de enkelte bestemmelsene
Til § 1
Paragraf 1 første ledd er en gjennomføringsbestemmelse som fastsetter at AFIR gjelder som lov med relevante EØS-tilpasninger.
Paragraf 1 andre ledd gir departementet hjemmel til å fastsette forskrifter om endring og utfylling av forordningen. Bestemmelsen legger til rette for å gjennomføre rettsakter som er vedtatt, eller vil bli vedtatt, av EU-kommisjonen i medhold av artikkel 20 og 21, jf. artikkel 22 i forordningen. Forskriftshjemmelen innebærer at delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter vedtatt av EU-kommisjonen kan gjennomføres i norsk rett ved at departementet fastsetter forskrift etter at de aktuelle rettsaktene er tatt inn i EØS-avtalen. Det må likevel gjøres en konkret vurdering av hver enkelt rettsakt om det er nødvendig med Stortingets samtykke for å ta den inn i EØS-avtalen, i tråd med Grunnloven § 26 andre ledd.
Paragraf 1 tredje ledd gir Kongen hjemmel til i forskrift å bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde for Svalbard og fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 5.2.
Til § 2
Paragraf 2 gir departementet hjemmel til i forskrift å gi nærmere regler om betalingsløsninger ved lading av elektrisk drevet kjøretøy. Bestemmelsen gir blant annet departementet forskriftshjemmel til å fastsette krav om ettermontering av kontaktløs kortbetaling på eksisterende ladeinfrastruktur som ikke omfattes av kravene i forordningen.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 5.3.
Til § 3
Paragraf 3 gir departementet hjemmel til å utpeke ansvarlig myndighet for å føre tilsyn og kontroll med etterlevelse av kravene i loven eller tilhørende forskrifter. Departementet vil utrede nærmere hvilke myndigheter som skal utpekes for å følge opp etterlevelsen av de ulike kravene i forordningen.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 5.4.
Til § 4
Bestemmelsen gir tilsynsmyndighetene, utpekt etter lovforslagets § 3, kompetanse til å pålegge den som overtrer lovens bestemmelser, eller bestemmelser gitt i medhold av loven, å gjøre korrigerende tiltak. Påleggskompetansen er ikke ment å være avgrenset til grove eller gjentatte brudd på loven. Pålegg kan gis uavhengig av den subjektive skyld til lovovertrederen. Tiltaket som blir pålagt må være egnet til å bringe det ulovlige forhold til opphør.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 5.4.
Til § 5
Bestemmelsen gir tilsynsmyndigheten mulighet til å fastsette tvangsmulkt for å sikre oppfyllelse av pålegg gitt etter lovforslagets § 4. Vedtak om tvangsmulkt kan fastsettes samtidig med pålegget. Tvangsmulkt kan fastsettes i tilknytning til alle pålegg om tiltak.
Tvangsmulkt kan ilegges uavhengig av subjektiv skyld og uavhengig av omfanget av overtredelsen. Formålet med bestemmelsen er å sikre tilstrekkelige tvangsmidler for tilsynsmyndighetene til å ivareta etterlevelse av loven og tilhørende forskrifter. Bestemmelsen er ny, og anses som nødvendig ettersom AFIR pålegger private aktører flere plikter enn AFI-direktivet gjorde.
Andre ledd gir departementet myndighet til å gi nærmere regler om tvangsmulkten i forskrift.
Bestemmelsen er nærmere omtalt i de generelle merknadene i punkt 5.4.
Til § 6
Bestemmelsen videreføre reglene i gjeldende lov om infrastruktur for alternativt drivstoff om overtredelsesgebyr, men med en noe endret ordlyd. Adgangen til å ilegge overtredelsesgebyr vil være et effektivt virkemiddel for tilsynsmyndigheten ved brudd på loven eller forskrift gitt med hjemmel i loven.
Tilsynsmyndigheten gis etter bestemmelsen anledning til å ilegge overtredelsesgebyr ved overtredelse av AFIR artikkel 5, 19, 20 og 21. I tillegg kan det ilegges overtredelsesgebyr ved overtredelse av forskrift gitt i medhold av § 2 når det er fastsatt i forskrift at overtredelsen kan medføre slik sanksjon og ved overtredelse av pålegg fastsatt med hjemmel i § 4.
Andre ledd gir hjemmel til å fastsette nærmere regler i forskrift om fastsettelse og beregning av overtredelsesgebyret.
Ved vurderingen av om overtredelsesgebyr skal ilegges, og ved beregningen av gebyrets størrelse, skal tilsynsmyndigheten legge til grunn momentene i gjeldende forvaltningslov § 46 andre ledd (ny forvaltningslov § 81 andre ledd).
Til § 7
Bestemmelsen gjelder ikrafttredelse og opphevelse av den gamle loven.