8 Begrepet kritikkverdige forhold
8.1 Gjeldende rett
Varslingsreglene slår fast at arbeidstakere har rett til å varsle om «kritikkverdige forhold» i arbeidsgivers eller innleiers virksomhet, jf. § 2 A-1.
Begrepet «kritikkverdige forhold» er ikke definert eller nærmere beskrevet i loven, og det skilles ikke mellom ulike typer eller alvorlighetsgrader av kritikkverdige forhold. Ifølge forarbeidene omfattes først og fremst straffbare og andre ulovlige forhold, eksempelvis økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, vold, lovbrudd i offentlig tjeneste, brudd på helse-, miljø- og sikkerhetsbestemmelser mv. Videre omfattes brudd på skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten og alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet, jf. Ot.prp. nr. 84 (2005–2006) punkt 8.2.3.1 og merknad til § 2-4 første ledd. Forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, omfattes dermed ikke av begrepet «kritikkverdige forhold».
8.2 Varslingsutvalgets forslag
Varslingsutvalget legger til grunn at «kritikkverdige forhold» er et innarbeidet begrep som det er hensiktsmessig å videreføre i varslingsregelverket. For å gjøre begrepet mer tilgjengelig for brukerne av loven foreslår imidlertid utvalget at begrepet suppleres med en definisjon, som angir de ulike kategoriene normbrudd som ifølge dagens lovforarbeider skal anses som kritikkverdige forhold, samt at det tas inn en ikke-uttømmende liste med eksempler på ulike konkrete normbrudd som omfattes av begrepet:
korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet
forhold som utgjør en fare for personers liv og helse
manglende oppfyllelse av krav til personvern og informasjonssikkerhet
myndighetsmisbruk
arbeidsmiljø som ikke oppfyller kravene i arbeidsmiljøloven
forhold som utgjør en fare for klima og miljø
Utvalget mener videre at det i lovteksten bør avgrenses mot «klage som bare gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold». Utvalget peker i den forbindelse på at varslingsreglene bør forbeholdes de tilfeller hvor arbeidstakere sier ifra om noe som har en viss generell interesse, for eksempel at det er et problem som gjelder flere eller en gruppe arbeidstakere, eller har en viss allmenn interesse, for eksempel at det har forekommet diskriminering, mobbing eller andre lovbrudd.
8.3 Høringsuttalelsene
Forslaget om å definere og eksemplifisere «kritikkverdige forhold» i lovteksten
Flertallet av høringsinstansene er positive til å definere begrepet og innta en liste over eksempler på «kritikkverdige forhold» i lovbestemmelsen. En rekke av høringsinstansene har gitt konkrete innspill til ordlyden i en slik bestemmelse.
Blant organisasjonene på arbeidstakersiden støttes forslaget av LO, Unio, Akademikerne, NITO, Utdanningsforbundet, Juristforbundet, Norsk Lektorlag, Industri Energi, Lederne, Politiets Fellesforbund, Norsk Journalistlag, Forskerforbundet, Norsk Skuespillerforbund og Musikernes fellesorganisasjon.
YS støtter også forslaget til definisjon av «kritikkverdige forhold», men mener at en ikke-uttømmende liste med eksempler kan sikres på annen måte, som i forarbeidsuttalelser, forskrift, veiledning eller lignende.
Parat støtter forslaget til definisjon av «kritikkverdige forhold», men mener at de opplistede eksemplene vil kunne virke begrensende.
Norsk Journalistlag mener at utvalgets forslag til opplisting er for snever og viser blant annet til at langt flere forhold er nevnt i forslaget til et EU-direktiv om varsling, herunder produkt- og transportsikkerhet, dyrevelferd og forbrukerbeskyttelse.
På arbeidsgiversiden støttes forslaget av NHO, KS, Virke, Spekter, Finans Norge, Norsk olje og gass og Mediebedriftenes Landsforening.
Av øvrige høringsinstanser støttes forslaget av Forsvarsdepartementet,Samferdselsdepartementet, Sivilombudsmannen, Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kriminalomsorgen region sør, Helse Midt-Norge RHF, Helse Nord RHF, Helse Sør-Øst RHF, Fylkesmannen i Rogaland, Oslo kommune, Stavanger kommune, Universitetet i Oslo, NTNU, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund,Landslaget for lokalaviser og Rettsgruppen for varsling og etikk.
Riksadvokaten støtter forslaget, men stiller spørsmål ved om skissen til lovtekst bidrar til særlig økt forutberegnelighet. Riksadvokaten viser til at det bør vurderes å kvalifisere begrepet ytterligere, for eksempel ved å begrense det til «alvorlig svikt» i oppfølgingen av regelverket. Riksadvokaten begrunner dette med hensynet til andre beskyttelsesverdige interesser som en varslingsprosess kan støte an mot.
Politidirektoratet støtter forslaget om å tydeliggjøre begrepet i lovteksten, men mener at ordlyden bør endres slik at bestemmelsen dekker alle momentene som følger av gjeldende rett.
Advokatforeningen støtter forslaget. Advokatforeningen peker på at ordlyden «andre etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet» fortsatt er noe uklar og foreslår at det ses på muligheten for en ytterligere presisering, eksempelvis gjennom en opplisting av typetilfeller eller ved at «etiske normer» erstattes med «alminnelige normer» slik at det i større grad fremgår at dette er en åpen sekkepost som gir rom for en helhetsvurdering.
Jussformidlingen støtter at det tas inn en ikke-uttømmende liste med eksempler i lovteksten. Jussformidlingen er likevel skeptisk til utvalgets forslag, som de mener vil være vanskelig å forstå for en vanlig arbeidstaker. De valgte eksemplene vil kunne virke avskrekkende for de som vurderer å si ifra, og dermed virke mot sin hensikt. Jussformidlingen mener derfor at det bør komme tydeligere frem at opplistingen kun er eksempler, og at selve eksemplene også bør få tydeligere frem at det er en lav terskel for hva som kan utgjøre et kritikkverdig forhold.
Justis- og beredskapsdepartementet viser til at det ikke er helt opplagt i hvilken grad en mer utførlig lovtekst fører til at lovreglene blir lettere å håndtere i praksis. En mer utførlig lovtekst innebærer flere kriterier som også må tolkes og avgrenses, og som det kan oppstå usikkerhet eller tvist om.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er skeptiske til forslaget og viser til at det ikke alltid er slik at mer detaljert regulering gir bedre ytringsfrihet. Selv om opplistingen ikke er uttømmende, kan en slik relativt omfattende liste i praksis bli forstått å være (tilnærmet) uttømmende.
Rettspolitisk forening går imot forslaget og viser til at vernet bør gjelde for alle ytringer så lenge det varsles i henhold til retningslinjer.
Attac Norge mener at forslaget snevrer for mye inn og går derfor imot forslaget. De mener at en ny regulering må anerkjenne en subjektiv, språklig forståelse av hva som er kritikkverdige forhold.
Forslaget om å avgrense mot klage som gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold
Høringsinstansene er delt i synet på forslaget om å avgrense mot «klage som gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold».
Blant organisasjonene på arbeidstakersiden støttes forslaget av YS, Akademikerne, Utdanningsforbundet, Parat, Juristforbundet, Norsk Lektorlag, Lederne og Forskerforbundet.
Akademikerne støtter forslaget, men mener at unntaket for saker knyttet til eget arbeidsforhold bør formuleres som følger: «Klage eller andre henvendelser som gjelder misnøye knyttet kun til eget arbeidsforhold, regnes ikke som …».
Juristforbundet støtter forslaget om en avgrensing, men foreslår at unntaket blir formulert mer utfyllende, for eksempel slik: «Klage som bare gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold, regnes ikke som varsel om kritikkverdige forhold, med mindre det forhold det varsles om har allmenn eller generell interesse. Varsel om forhold som arbeidstakeren mener er kritikkverdig, bare ut fra sin politiske eller personlige etiske overbevisning, er heller ikke varsel om kritikkverdig forhold i lovens forstand. Det samme gjelder varsel basert på faglig uenighet og varsel om forhold som er allment kjent.»
Parat støtter forslaget, men mener at det bør fremkomme av unntaket at det kun omfatter klage som bare gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold.
LO er skeptiske til forslaget. LO ser at det kan være behov for en avgrensning mot «misnøye med eget arbeidsforhold», men peker på at det i praksis ikke kan utelukkes at også slike saker i noen tilfeller kan innebære varsling om (andre) kritikkverdige forhold.
Unio mener det ikke er behov for en slik avgrensning i loven. Dersom en slik avgrensning likevel skal lovfestes, foreslår Unio følgende formulering: «Arbeidstakerens misnøye med eget arbeidsforhold regnes ikke som kritikkverdig forhold etter denne bestemmelsen, med mindre forholdet er av generell eller allmenn interesse.»
NITO er skeptiske til forslaget, og mener det bør presiseres ytterligere hva som omfattes av arbeidstakers eget forhold.
Norsk Skuespillerforbund går imot forslaget. Norsk Skuespillerforbund peker på at det er et langt større problem at arbeidstakere lar være å varsle enn at varslingsreglene i enkelte tilfeller feilaktig brukes på forhold som ikke er omfattet.
På arbeidsgiversiden støttes forslaget av NHO, KS, Virke, Spekter, Finans Norge, Norsk olje og gass,Mediebedriftenes Landsforening og Norges Lastebileier-Forbund.
Spekter mener at også andre avgrensninger bør tas inn i lovteksten. Spekter nevner som eksempel ytringer som ifølge forarbeidene ikke er kritikkverdige forhold i arbeidsmiljølovens forstand, slik som politiske ytringer, faglige ytringer/uenighet, personlig moralske ytringer og forhold som er allment kjent.
Av øvrige høringsinstanser støttes forslaget av Samferdselsdepartementet, Sivilombudsmannen, Arbeidstilsynet, Likestillings- og diskrimineringsombudet, Petroleumstilsynet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Kriminalomsorgsdirektoratet, Kriminalomsorgen region sør, Fylkesmannen i Rogaland, Oslo kommune, Stavanger kommune, Universitetet i Oslo, Norsk Presseforbund,Advokatforeningen, Rettsgruppen for varsling og etikk og advokatfirmaet Opøien.
Norsk Redaktørforening støtter forslaget, men foreslår en presisering i lovteksten for å understreke at avgrensningen kun gjelder tilfeller hvor ingen andre enn varsleren selv er berørt.
Forsvarsdepartementet mener at forslaget bør presiseres eller utgå, og viser til at ved tilfeller der arbeidstaker for eksempel har vært utsatt for trakassering eller annen utilbørlig adferd, så vil dette være brudd på arbeidsmiljøloven og dermed et kritikkverdig forhold, selv om forholdet bare gjelder denne arbeidstakeren. Det pekes også på at det kan være vanskelig for vedkommende å vite om forholdet berører flere, og forslaget kan dermed oppfattes som en avvisning av saker som bør behandles som varslingssak.
Arbeidstilsynet støtter forslaget, men viser til at det kan tenkes sider ved det personlige arbeidsforholdet som tas opp som også kan ha en viss allmenn interesse. En slik avgrensning kan derfor føre til at de som trenger vernet, ikke får det.
Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter er skeptiske til forslaget og viser til at avgrensningen synes å være mindre rimelig i tilfeller der varsleren berøres som en del av flere på arbeidsplassen.
Rettspolitisk forening mener at forslaget bør modereres og klargjøres fordi bestemmelsen lett kan lede til forvirring. Det vises til at det er klart at en ansatt som melder ifra om brudd på arbeidsmiljøloven vedrørende sitt eget arbeidsforhold, skal ha varslervern.
Jussformidlingen er skeptiske til forslaget og viser til at den skisserte ordlyden gjør det vanskelig å få tak på innholdet i regelen. Jussformidlingen peker også på at en slik formulering åpner opp for en vanskelig grensedragning mellom hva som er «eget arbeidsforhold» og hva som er av en mer allmenn interesse. Det er uheldig at det ikke fremkommer klart av bestemmelsen hvilke forhold som faller inn under varslingsreglene og ikke, og de etterlyser derfor en klarere ordlyd som gir større forutberegnelighet.
8.4 Departementets vurderinger og forslag
8.4.1 Innledning
Varslingsutvalgets forslag om å presisere og eksemplifisere hva som ligger i begrepet «kritikkverdige forhold» har fått bred støtte i høringen, og departementet foreslår å følge opp forslaget.
Departementets forslag innebærer en presisering på tre nivå. For det første defineres «kritikkverdige forhold» i lovteksten ved å vise til de ulike kategoriene normbrudd som ifølge dagens lovforarbeider skal være omfattet av begrepet. For det andre tas det inn en ikke-uttømmende liste med eksempler på ulike typer «kritikkverdige forhold». For det tredje presiseres det at «ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold» ikke regnes som varsling etter kapittel 2 A med mindre forholdet omfattes av bestemmelsens definisjon av kritikkverdige forhold i andre ledd.
Forslaget er ment å videreføre det materielle innholdet i begrepet «kritikkverdige forhold» i arbeidsmiljøloven § 2 A-1 første ledd og er således ikke ment å endre rettstilstanden.
8.4.2 Forslag om å lovfeste en definisjon av begrepet kritikkverdige forhold
Retten til å varsle og det særlige vernet mot gjengjeldelse av varslere gjelder for ytringer om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers eller innleiers virksomhet. Begrepet «kritikkverdige forhold» er ikke definert i loven, og det synes å være en vanlig oppfatning at mange opplever det som uklart hvilke forhold som omfattes. Slik usikkerhet kan skape unødvendige diskusjoner om varslingsreglene gjelder i det enkelte tilfelle og dermed bidra til å vri fokuset bort fra å håndtere forholdet det sies ifra om.
Det fremgår av lovforarbeidene at begrepet «kritikkverdige forhold» er ment å favne vidt, og det vises til ulike kategorier normbrudd som omfattes: Kriminelle forhold og mislighold av andre lovbestemte påbud eller forbud, brudd med skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten samt alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet. I tråd med Varslingsutvalgets forslag foreslår departementet å lovfeste følgende definisjon: «Med kritikkverdige forhold menes forhold som er i strid med rettsregler, skriftlige etiske retningslinjer i virksomheten eller etiske normer som det er bred tilslutning til i samfunnet». Formålet med definisjonen er å gi bedre veiledning for den som vil bruke varslingsretten, og samtidig tydeliggjøre at forhold som arbeidstaker mener er kritikkverdige kun ut fra egen politisk eller etisk overbevisning, ikke inngår i begrepet kritikkverdige forhold.
Rent politiske eller faglige ytringer vil i utgangspunktet ikke regnes som varsling om kritikkverdige forhold. Det er likevel slik at det ofte vil være en faglig og skjønnsmessig vurdering om det foreligger et mulig brudd på rettsregler eller ikke. En sak vil også kunne utvikle seg, slik at det som i begynnelsen oppfattes som en politisk eller faglig uenighet, i etterkant kan vise seg å dreie seg om et kritikkverdig forhold.
8.4.3 Forslag om å angi en eksempelliste i loven
Departementet er enig med utvalget i at det vil være hensiktsmessig at lovteksten angir eksempler på hva som skal regnes som «kritikkverdige forhold». Også her vil formålet være å lette forståelsen for de som skal bruke regelverket.
Reglene om varsling gjelder for kritikkverdige forhold av ulik karakter og ulik alvorlighetsgrad. Undersøkelser om varsling i norsk arbeidsliv viser at det varsles hyppigst om skadelig ledelse, mobbing og trakassering samt forhold som kan medføre fare for liv og helse. Forhold det varsles sjeldnest om, er økonomiske misligheter som korrupsjon og skatteunndragelser. Departementet antar at dette langt på vei kan forklares med at brudd på arbeidsmiljøloven og fare for liv og helse faktisk forekommer hyppigere enn korrupsjon og annen alvorlig kriminalitet. Å angi en bredere eksempelliste i loven kan blant annet bidra til å synliggjøre at reglene gjelder for ytringer langt utover hva arbeidsmiljøloven regulerer, som for eksempel korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet.
Utvalgets forslag til eksempler på konkrete sakstyper er ment å dekke viktige og relevante typer kritikkverdige forhold. Eksemplene er hentet fra forarbeidene til varslingsbestemmelsene, samt inspirert av tilsvarende bestemmelser i utenlandsk rett. Med unntak av noen språklige justeringer bygger departementets forslag på utvalgets liste med eksempler. Departementet foreslår at forhold som kan innebære fare for liv eller helse, fare for klima eller miljø, korrupsjon og annen økonomisk kriminalitet, myndighetsmisbruk, uforsvarlig arbeidsmiljø og brudd på personopplysningsreguleringen, tas inn som eksempler på kritikkverdige forhold i § 2 A-1 andre ledd, bokstavene a til f.
Bokstav a, «fare for liv eller helse», viser til rutiner, tiltak, teknisk utstyr, svikt eller mangler i organiseringen av virksomheten som er av en slik art at det er påregnelig at noen utsettes for livsfare eller forverret helsetilstand. Det kan også være enkeltpersoner som på bakgrunn av manglende personlige eller faglige kvalifikasjoner representerer en alvorlig fare for noens sikkerhet. Varsling om slike forhold kan bidra til å redusere skader og redde liv, og vil i mange tilfeller også være pålagt gjennom ulike former for varslings- eller rapporteringsplikter.
Bokstav b, «fare for klima eller miljø», viser først og fremst til virksomhetenes forpliktelse til å følge miljøregelverket, herunder bestemmelser i forurensnings-, klimakvote- og produktkontrolloven.
Bokstav c, «korrupsjon eller annen økonomisk kriminalitet», viser til lovstridige handlinger som ofte begås innenfor eller med utspring i en økonomisk virksomhet som i seg selv er eller gir seg ut for å være lovlig. Eksempler på økonomisk kriminalitet er arbeidslivskriminalitet, bedrageri, underslag, konkurskriminalitet, økonomisk utroskap, heleri, hvitvasking, dokumentforfalskning og brudd på regler om konkurranse, verdipapirhandel, skatt, merverdiavgift og toll.
Bokstav d, «myndighetsmisbruk», er et begrep hentet fra forvaltningsretten, og som innebærer at offentlig myndighet utøves på en uforsvarlig måte ved at det tas utenforliggende hensyn, utøves usaklig forskjellsbehandling eller treffes avgjørelser som er klart urimelige.
Bokstav e, «uforsvarlig arbeidsmiljø», viser til det generelle arbeidsmiljøkravet i arbeidsmiljøloven § 4-1. Ifølge bestemmelsen skal arbeidsmiljøet være fullt forsvarlig ut fra både en enkeltvis og samlet vurdering av de faktorer i arbeidsmiljøet som kan ha innvirkning på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse. Kravet til fullt forsvarlig arbeidsmiljø er nærmere presisert i arbeidsmiljøloven §§ 4-1 til 4-6 og i forskrifter hjemlet i disse bestemmelsene.
Bokstav f, «brudd på personopplysningssikkerheten», viser til brudd som fører til utilsiktet eller ulovlig tilintetgjøring, tap, endring, ulovlig spredning av eller tilgang til personopplysninger som er overført, lagret eller på annen måte behandlet, jf. EUs personvernforordning artikkel 4 nr. 12. Et brudd kan omfatte én, eller en kombinasjon av disse tre typene brudd på personopplysningssikkerheten: Brudd på konfidensialitet, som vil si at det har vært en utilsiktet eller ulovlig utlevering av, eller tilgang til, personopplysninger. Brudd på integritet, som vil si at det har vært en utilsiktet eller ulovlig endring av personopplysninger. Brudd på tilgjengelighet, som vil si der det har vært et utilsiktet eller ulovlig tap av tilgang til, eller tilintetgjøring av, personopplysninger.
Opplistingen er ikke uttømmende, og departementet har derfor presisert i lovforslaget at dette kun er eksempler.
8.4.4 Forslag om å avgrense mot ytring om eget arbeidsforhold
Som omtalt ovenfor, følger det av forarbeidene til dagens varslingsregler at begrepet kritikkverdige forhold omfatter forhold som bryter med rettsregler, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller alminnelige etiske standarder som det er bred tilslutning til i samfunnet. Kritikk av forhold som ikke er ulovlige eller uetiske, er det derfor ikke naturlig å regne som varsling. Det innebærer at forhold som kun berører arbeidstakerens eget arbeidsforhold eller en personkonflikt, normalt ikke vil regnes som kritikkverdig forhold i lovens forstand. For å klargjøre dette foreslo utvalget å ta inn en presisering av at «klage som gjelder misnøye med arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som kritikkverdig forhold etter denne bestemmelsen».
Høringsinstansene er delt i synet på forslaget. De som støtter forslaget viser til at det i dag er mange misforståelser knyttet til hvilke ytringer som omfattes av varslingsreglene, og at det derfor vil være svært nyttig med en nærmere presisering i lovteksten. De som er skeptiske peker blant annet på at det er et større problem at arbeidstakere lar være å varsle, enn at varslingsreglene i enkelte tilfeller feilaktig brukes på forhold som ikke er omfattet. Departementet mener at en avgrensning vil gi bedre veiledning om hvilke ytringer varslingsreglene gjelder for, og dermed være et gode for både arbeidstakere og arbeidsgivere.
Ettersom det ikke er tatt inn noe forbehold i utvalgets forslag til unntaksbestemmelse, kan det se ut som at varsel som bare gjelder eget arbeidsforhold, aldri skal kunne regnes som et kritikkverdig forhold og dermed ikke omfattes av varslingsreglene. Som blant annet Forsvarsdepartementet viser til i sin høringsuttalelse, vil imidlertid tilfeller hvor arbeidstaker for eksempel har vært utsatt for trakassering eller annen utilbørlig adferd, utgjøre brudd på arbeidsmiljøloven og dermed være et kritikkverdig forhold etter den foreslåtte legaldefinisjonen (selv om det aktuelle kritikkverdige forholdet kun gjelder arbeidstakeren som sier ifra om forholdet). For å klargjøre at slike tilfeller ikke skal være unntatt, foreslår departementet å si uttrykkelig i lovbestemmelsen at avgrensningen ikke gjelder dersom forholdet også er et kritikkverdig forhold slik dette foreslås definert i lovutkastet § 2 A-1 andre ledd.
Når det gjelder den nærmere formuleringen av forslaget, mener departementet at det ikke er hensiktsmessig eller nødvendig å bruke begrepet «misnøye» i lovteksten, slik utvalget foreslår. Hovedpoenget er å få frem at ytringer som bare gjelder eget arbeidsforhold, ikke skal anses som varsling i lovens forstand, med mindre forholdet omfattes av definisjonen av «kritikkverdige forhold» i paragrafens andre ledd. Departementet mener videre at det ikke er hensiktsmessig å bruke begrepet «klage» i denne sammenheng, som gjerne gir assosiasjoner til forvaltningsrettslig begrepsbruk. Departementet foreslår på den bakgrunn at det i lovutkastet § 2 A-1 tredje ledd tas inn en presisering om at «Ytring om forhold som kun gjelder arbeidstakers eget arbeidsforhold regnes ikke som varsling etter kapitlet her, med mindre forholdet omfattes av andre ledd». Begrepet «ytring» er ment å omfatte både muntlige og skriftlige henvendelser. Eksempler på forhold som arbeidstaker kan ytre seg kritisk om, men som ikke vil regnes som varsling i arbeidsmiljølovens forstand, vil kunne være ulike forhold knyttet til gjennomføring av arbeidsavtalen mellom partene, misnøye med lønn, arbeidsmengde og fordeling av arbeidsoppgaver, dårlig personkjemi, alminnelige samhandlingsutfordringer, personkonflikter mv. I den grad slike forhold også representerer brudd med lov, virksomhetens skriftlige etiske retningslinjer eller alminnelige etiske standarder, vil de likevel omfattes av varslingsreglene, jf. andre ledd.