Prop. 74 L (2018–2019)

Endringer i arbeidsmiljøloven (varsling)

Til innholdsfortegnelse

5 Forholdet til Grunnloven § 100

5.1 Gjeldende rett

Ytringsfrihet er en grunnleggende rettighet som er nedfelt i Grunnloven § 100 og i menneskerettighetene. Ansattes ytringsfrihet er en del av den alminnelige ytringsfriheten.

Det klare utgangspunktet er at ansatte har ytringsfrihet på linje med alle andre. Det innebærer at de i utgangspunktet har rett til å uttale seg kritisk om faktiske forhold på arbeidsplassen eller delta i debatt om spørsmål som berører virksomheten, også dersom virksomheten blir skadelidende. Et ansettelsesforhold reiser likevel særlige ytringsfrihetsspørsmål fordi arbeidsgiver, innenfor visse rammer, har krav på den ansattes lojalitet.

I St.meld. nr. 26 (2003–2004) Om endring av Grunnloven § 100 er det lagt til grunn at «[d]et må anses som fullt forsvarlig, vurdert opp mot ytringsfrihetens begrunnelser, å holde fast ved at det foreligger et lojalitetsforhold mellom den ansatte og arbeidsgiveren (og andre overordnende i arbeidsforholdet).» Ansatte kan derfor bli nødt til å avstå fra å ytre seg i visse situasjoner fordi den ulovfestede lojalitetsplikten kan gi grunnlag for en begrensning i den ansattes ytringsfrihet.

Når det gjelder ytringer om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet, er dette underlagt en særlig regulering i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A. For ytringer om andre typer forhold, som politiske og moralske synspunkter på forhold i arbeidsgivers virksomhet og andre typer ytringer, vil arbeidstakers ytringsfrihet og vurderingen av hvilke begrensninger som kan gjøres i den, være regulert av Grunnloven § 100 slik denne er praktisert i rettspraksis.

5.2 Varslingsutvalgets forslag

Varslingsutvalget mener at det av rent informative og pedagogiske hensyn vil være hensiktsmessig å tydeliggjøre at retten til å varsle om kritikkverdige forhold er en del av den alminnelige ytringsfriheten. Utvalget foreslår derfor å ta inn en henvisning til Grunnloven § 100 i varslingsreglene i arbeidsmiljøloven, uten at det er ment at dette skal innebære noen endring av gjeldende rett.

Varslingsutvalget har delt seg når det gjelder utforming av en slik lovhenvisning og viser til at det er en utfordring at ethvert forsøk på formuleringer av ytringsfriheten i arbeidsmiljølovens regler om varsling kan bli oppfattet som å innebære en begrensning av ytringsfriheten etter Grunnloven § 100.

Utvalgets flertall foreslår følgende ordlyd:

Arbeidstaker har rett til å ytre seg om forhold i virksomheten, i overensstemmelse med Grunnloven § 100.

Utvalgets mindretall foreslår følgende ordlyd:

Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i arbeidsgivers virksomhet, jf. Grunnloven § 100.

5.3 Høringsuttalelsene

Høringsinstansene er delt i synet på forslaget om å ta inn en henvisning til Grunnloven.

Blant organisasjonene på arbeidstakersiden støttes forslaget av Landsorganisasjonen i Norge (LO), Unio, Akademikerne, NITO, Utdanningsforbundet, Juristforbundet, Norsk Journalistlag, Industri Energi, Forskerforbundet, Norsk Skuespillerforbund og Musikernes fellesorganisasjon.

Juristforbundet mener at en henvisning til Grunnloven kan synliggjøre at varsling kun er en særlig form for ytring innenfor rammen av ytringsfriheten, og støtter mindretallets forslag til ordlyd.

Norsk Lektorlag mener at en henvisning til Grunnloven kan skape usikkerhet og tvil om når bestemmelsen skal brukes, men støtter mindretallets forslag dersom det skal tas inn en formulering om den generelle ytringsfriheten i varslingsreglene.

Parat går imot forslaget og viser til at det vil kunne sende feil signal til arbeidstakere om at det er fritt frem å ytre seg om egen arbeidsgiver, uten at dette kan medføre konsekvenser. Parat mener derfor at forslaget vil kunne svekke arbeidstakernes forutberegnelighet.

På arbeidsgiversiden støttes forslaget av Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO), Finans Norge, Norsk olje og gass,Mediebedriftenes Landsforening og Norges Lastebileier-Forbund.

KS og Arbeidsgiverforeningen Spekter (Spekter) går imot forslaget og viser til at en kobling til Grunnloven vil kunne tilsløre forståelsen både av hva ytringsfrihet og varsling er.

Blant de øvrige høringsinstansene støttes forslaget av Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen), Kriminalomsorgsdirektoratet, Oslo kommune, Universitetet i Oslo, Norsk Presseforbund,Norsk Redaktørforening, Landslaget for lokalaviser, Studieforbundet AOF Norge, Norsk PEN, Rettsgruppen for varsling og etikk og advokatfirmaet Opøien.

Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter støtter flertallets forslag og viser til at den bevisstgjørende og pedagogiske effekten ved en slik innledende henvisning til ytringsfriheten vil kunne ha betydning i seg selv for å sikre at varslingsreglene bidrar til å fremme (og ikke hindre) ytringsfriheten, og for å få frem at varsling kun er en særlig form for ytring med et forsterket vern.

Justis- og beredskapsdepartementet stiller spørsmål ved om det er en god løsning å ta inn en henvisning til Grunnloven § 100 i lovteksten og finner det tvilsomt hvor opplysende, pedagogisk og klargjørende en slik henvisning vil være. Justis- og beredskapsdepartementet peker på at flertallets forslag til ordlyd helst må leses som en mer generell regulering av arbeidstakers ytringsfrihet, selv om premissene tyder på at dette ikke var meningen.

Forsvarsdepartementet, Politidirektoratet, Fylkesmannen i Rogaland og Helse Sør-Øst RHF går imot forslaget. Forsvarsdepartementet peker på at det vil være mer hensiktsmessig å omtale sammenhengen mellom Grunnloven § 100 og arbeidsmiljølovens varslingsregler i en nasjonal varslingsveileder.

5.4 Departementets vurderinger

Det fremgår av utvalgets innstilling at det verken med flertallets eller mindretallets forslag har vært meningen å gjøre noen materiell endring. Departementet legger således til grunn at utvalgets intensjon kun er, ut fra informasjonshensyn, å gjøre en henvisning til Grunnloven § 100. Departementet merker seg at flere av høringsinstansene, blant annet Justis- og beredskapsdepartementet, har pekt på at utvalgets forslag er mer egnet til å skape usikkerhet om rettstilstanden enn å bidra til klargjøring. Justis- og beredskapsdepartementet viser i den sammenheng også til at utvalgsflertallets forslag til lovtekst vil kunne leses som en mer generell regulering av arbeidstakers ytringsfrihet, selv om det fremkommer av konteksten at dette ikke har vært meningen. Dette illustrerer med tydelighet at det er utfordrende å utforme en bestemmelse av denne typen.

Departementet viser videre til at bestemmelser i alminnelige lover ofte utdyper eller presiserer rettigheter og friheter som fremgår av Grunnloven, men at det i slike tilfeller ikke er vanlig praksis å henvise til den overordnede grunnlovsbestemmelsen. Departementet mener i likhet med Justis- og beredskapsdepartementet at gode grunner taler for å opprettholde denne praksisen også i dette tilfellet.

Ut fra dette foreslår ikke departementet å ta inn noen henvisning til Grunnloven § 100 i arbeidsmiljøloven kapittel 2 A.

Til dokumentets forside