Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Prop. 75 L (2019–2020)

Midlertidig lov om rekonstruksjon for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av utbrudd av covid-19 (rekonstruksjonsloven)

Til innholdsfortegnelse

13 Enklere regler for små virksomheter

Konkursloven har i dag ingen særlige regler om gjeldsforhandling for små virksomheter, det vil si at de alminnelige bestemmelsene gjelder uavhengig av den aktuelle virksomhetens størrelse.

Det fulgte av mandatet at det i utredningen skulle vurderes om det bør innføres forenklede regler for små virksomheter. Om dette gir utrederen uttrykk for følgende (s. 75 flg.):

«Utrederen skal som en del av mandatet vurdere om det bør innføres forenklede gjeldsforhandlingsregler for små virksomheter. I utgangspunktet er det gode grunner for slike forenklede regler, da gjeldsforhandling/rekonstruksjonsforhandling er kostbart og tidkrevende. Det gjelder både å skaffe midler til drift av virksomheten i perioden med rekonstruksjonsforhandling, og dekningen av utgiftene til selve rekonstruksjonsforhandlingen (betaling av salær mv. til rekonstruktør og kreditorutvalg med rådgivere). Utfordringen med å utarbeide enklere regler for små virksomheter, er å ivareta den nødvendige rettssikkerheten overfor kreditorer, ansatte, kontraktsparter mv. Det er derfor vanskelig å gi små virksomheter andre regler når det gjelder hovedprinsippene for rekonstruksjon.
For små virksomheter må det søkes å gjøre perioden med rekonstruksjonsforhandling så kort som mulig. Det foreslås at skyldneren ved åpning av rekonstruksjonsforhandling skal kunne legge frem et forslag til rekonstruksjon, som både omfatter rekonstruksjon av virksomheten og tvangsakkord av gjelden. Dette forslag kan så gjennomgås av rekonstruktøren og kreditorutvalget, som så kan legge frem forslaget for kreditorene med anbefaling og forslag til eventuelle med endringer. Rekonstruktøren tas så opp til avstemning.
I praksis betyr dette at skyldneren før rekonstruksjon begjæres bør ha utarbeidet et rekonstruksjonsforslag. Normalt vil små virksomheter ha behov for bistand fra en advokat med erfaring med insolvensarbeid med å utarbeide et slikt forslag. For å unngå dobbeltarbeid, foreslås det at tingretten før rekonstruksjonsforhandling åpnes kan oppnevne en advokat – med kvalifikasjon for å være rekonstruktør, jf. § 7 tredje ledd – til å bistå skyldneren med å utarbeide forslaget, samt å forhandle med kreditorene og med eventuelle kjøpere av hele eller deler av virksomheten. Dersom rekonstruksjonsforhandling åpnes, bør normalt denne advokaten oppnevnes som rekonstruktør. En slik forberedelse kalles på engelsk ofte for «pre pack».
Det foreslås at retten ved rekonstruksjon for små bedrifter kan unnlate å oppnevne kreditorutvalg. Dersom retten før åpning av rekonstruksjonsforhandling har oppnevnt en advokat til å bistå skyldneren med å fremlegge slikt forslag til rekonstruksjon, og denne advokaten så oppnevnes som rekonstruktør, bør alltid kreditorutvalg oppnevnes. Dette for å sikre at rekonstruksjonsforslaget blir kritisk gjennomgått før det sendes ut til avstemning blant kreditorene. Retten bør videre kritisk vurdere om det for små virksomheter er nødvendig å oppnevne borevisor etter § 11.
Normalt bør retten ikke innkalle til fordringshavermøte ved rekonstruksjonsforhandling for små virksomheter.
Rekonstruktørens gjennomgang av skyldnerens økonomi de siste to årene, deriblant om det foreligger omstøtelige eller strafferettslige forhold, bør også kunne gjøres enklere med mindre det foreligger særlige forhold som tilsier at dette bør gjennomgås.
Utrederen foreslår at definisjonen av mindre foretak knyttes til en kjent definisjon og foreslår å bruke definisjonen i regnskapsloven § 1-6 om små foretak.
Det foreslås at særreglene for små foretak samles i en egen bestemmelse til slutt i kapitlet for rekonstruksjon, ny § 59 A.»

I høringen er det bare Advokatforeningen som uttaler seg om spørsmålet. Advokatforeningen støtter utrederens forslag og viser til det er behov for forenklede regler fordi rekonstruksjonsforhandlinger i små virksomheter gjerne byr på ekstra utfordringer, først og fremst fordi disse ofte ikke kan skaffe nødvendig likviditet for å gjennomføre rekonstruksjonen.

Konkursrådet omtaler ikke forslagene om forenklede regler for små virksomheter i sitt brev til departementet 30. mars 2020. Konkursrådet har imidlertid formidlet et innspill fra stipendiat Marie Meling ved Universitetet i Oslo, der det fremheves at det bør gis mulighet for forenklet gjeldsforhandling for mindre foretak. Foruten forslagene i utredningen peker Meling på muligheten for regler om konkursbeskyttelse mens gjeldsforhandlinger pågår, og for at myndighetene kan utarbeide sjekklister for dokumentasjon som må fremskaffes etter mønster av direktiv (EU) 2019/1023 om restrukturering artikkel 3 nr. 4 og 8 nr. 2. Meling mener også at det bør vurderes å tilrettelegge for bruk av elektronisk kommunikasjon i prosessen, at styrets ansvar bør klargjøres, og at det bør vurderes om det er behov for særlige regler for dem som driver enkeltpersonforetak.

Departementet ser at det vil kunne være behov for forenklede regler om gjeldsforhandling for små virksomheter, særlig som følge av situasjonen som er oppstått med utbruddet av covid-19. Dette rammer mange små virksomheter slik som restauranter, frisører, butikker mv. som ellers ikke ville stått i fare for å gå konkurs eller vært aktuelle for gjeldsforhandling. En enkel fremgangsmåte for rekonstruksjon vil kunne legge til rette for videreføring av slike små virksomheter.

EUs direktiv 2019/1023 om restrukturering har bestemmelser om at det skal være tilgjengelig såkalte «early warning tools», som kan gi virksomheten et forvarsel om den forestående situasjonen, jf. direktivet artikkel 3. Dette kan være ulike varslingsmekanismer for manglende betalinger, rådgivningstjenester eller incentiver for for eksempel skattemyndigheter og regnskapsførere til å varsle skyldneren om negativ utvikling. Slike mekanismer skal være på plass for alle foretak, men direktivet understreker i artikkel 3 nr. 4 viktigheten av at informasjon om slike verktøy er lett tilgjengelig for små virksomheter, jf. også fortalen punkt 17. Direktivet har også bestemmelser i artikkel 8 nr. 2 om at statene skal gjøre tilgjengelig på internett en sjekkliste for rekonstruksjonsplaner, som skal være tilpasset behovene for små virksomheter og inneholde praktisk veiledning om hvordan restruktureringsplanen må utformes etter nasjonal rett.

Utredningen har flere forslag om forenklinger for små virksomheter som vil kunne være aktuelle også i den foreliggende situasjonen med følgene av utbruddet av covid-19. Forslagene i utredningen er imidlertid ikke spesielt tilpasset denne situasjonen, og det vil kunne være behov for forenkling av reglene for små virksomheter utover det som er foreslått i utredningen. Det er derfor behov for å utrede spørsmålet om særskilte regler for små foretak noe nærmere. Departementet foreslår på denne bakgrunn en forskriftshjemmel i § 61 i lovforslaget slik at det kan gis bestemmelser om dette på et senere tidspunkt.

Departementet vil ellers bemerke at definisjonen av små foretak i regnskapsloven § 1-6, som det ble foreslått å benytte i lovforslaget i utredningen, er forholdsvis vid. Små foretak er etter regnskapsloven § 1-6 definert som regnskapspliktige foretak som ikke er allmennaksjeselskaper, og som ikke overskrider grensene for to av følgende tre vilkår: salgsinntekt på 70 millioner kroner, balansesum 35 millioner kroner og gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret 50 årsverk. Dette vil kunne omfatte relativt store foretak i norsk målestokk. Departementet har derfor kommet til at definisjonen av små foretak bør gjøres noe mer avgrenset enn det som var foreslått i utredningen, slik at de forenklede reglene kan målrettes bedre. Det vil være hensiktsmessig at definisjonen av små foretak fastsettes i forskrift.

Det vises ellers til § 61 i lovforslaget og til merknadene til bestemmelsen.

Til toppen
Til dokumentets forside