Prop. 87 L (2021–2022)

Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.)

Til innholdsfortegnelse

3 Lovfeste at det ikke skal tas hensyn til barnetrygd ved vurdering av søknad om økonomisk stønad i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd

3.1 Innledning

Økonomisk sosialhjelp etter sosialhjelpsloven § 18 er en subsidiær ytelse. For at det skal foreligge rett til økonomisk stønad må den enkelte ha utnyttet fullt ut alle reelle muligheter til å forsørge seg selv ved arbeid, egne midler eller ved å gjøre gjeldende trygderettigheter eller andre økonomiske rettigheter. Ifølge sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd skal det ved vurderingen av søknad om stønad til familier likevel ikke tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Arbeids- og inkluderingsdepartementet legger med dette frem forslag om å endre bestemmelsen, slik at det ved vurdering av søknad om stønad til familier heller ikke skal tas hensyn til barnetrygd. Forslaget har ikke vært på offentlig høring. Departementet har ansett dette som unødvendig og viser i den forbindelse til at det i budsjettforliket for 2022 mellom regjeringspartiene og Sosialistisk venstreparti fremkommer at det er enighet om at regjeringen skal fremme lovforslag om at barnetrygden skal holdes utenfor ved beregning av økonomisk stønad.

3.2 Gjeldende rett

Økonomisk sosialhjelp er regulert i sosialtjenesteloven § 18. Bestemmelsen fastsetter at personer som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad. Stønaden er ment å være midlertidig.

Tjenestemottaker må som utgangspunkt bruke egne midler som vedkommende rår over, eller kan gjøre tilgjengelige, til eget livsopphold. Med egne midler menes alle former for bankinnskudd, formue og kapitalinntekter, utestående midler, realiserbare formuesgoder, leieinntekter, arv, pengegaver og gevinster, erstatninger, legater og lignende. Søkers egne midler er relevante både ved kommunens vurdering av retten til økonomisk sosialhjelp og ved beregningen av stønadsnivået. Hvorvidt slike midler skal tas med i stønadsberegningen for økonomisk sosialhjelp, må vurderes konkret ut fra blant annet hva slags type midler det er snakk om, beløpets størrelse, konsekvenser av at midlene brukes og tjenestemottakers helhetlige situasjon, herunder om hjelpebehovet er å anse som kortvarig eller langvarig. Vedkommende kan ha krav på stønad inntil andre økonomiske muligheter kan gjøres gjeldende. Kommunen har både rett og plikt til å foreta individuelle og skjønnsmessige vurderinger av søkeres hjelpebehov, stønadsbeløp og stønadsform. Dersom tjenestemottaker har barn, skal det tas særlig hensyn til behovene til barnet i de individuelle vurderingene.

I utgangspunktet vurderes barnefamilier som en samlet økonomisk enhet ved behandling av søknader om økonomisk sosialhjelp. Det følger av sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barns inntekt av arbeid i fritid og skoleferier. Barn og unge som vokser opp i familier som mottar økonomisk stønad skal altså kunne disponere inntekt av arbeid i fritid og skoleferier på lik linje med andre barn.

Departementet utarbeider hvert år retningslinjer for beregning av økonomisk sosialhjelp, hvor utgifter til barn også er tatt i betraktning, jf. rundskriv A-2/2021. Retningslinjene inneholder ulike satser som er ment å gi kommunene veiledning om stønadsnivået, men kommunene har uansett rett og plikt til å utøve skjønn når de vurderer om det skal gis stønad og ved utmåling av stønad.

Barnetrygden er regulert ved lov 8. mars 2002 nr. 4 om barnetrygd (barnetrygdloven). Formålet til barnetrygden er å bidra til å dekke utgifter til forsørging av barn og ytelsen utgjør en viktig del av inntektene til barnefamilier med lave inntekter. Stortinget fastsetter satsene for barnetrygd ved årlige budsjettvedtak. Det lokalpolitiske handlingsrommet gir rom for kommunene til å behandle barnetrygden ulikt ved vurdering av søknader om økonomisk sosialhjelp til barnefamilier. Ifølge kommunenes rapportering gjennom Kommune-stat-rapportering (KOSTRA) for 2020 regner omtrent 67 prosent av kommunene barnetrygden som inntekt ved utmåling av økonomisk stønad.

Selv om barnetrygden vurderes ulikt i kommunene er barn og unge likevel spesielt sårbare i vanskelige situasjoner, og kommunen må sørge for at de særskilte behovene deres blir ivaretatt ved beregningen av økonomisk sosialhjelp. Barn og unge skal sikres en trygg oppvekst, og utgifter til barn og unge kan være del av livsoppholdet, selv om tilsvarende utgifter for voksne ikke er det.

3.3 Departementets vurdering og forslag

Det har over tid vært en samfunnsutvikling hvor mange familier med lave inntekter har opplevd å bli hengende etter. Andelen barn med vedvarende lave husholdningsinntekter har dessuten økt jevnt siden 2011 og var 11,7 prosent i 2019. Studier viser at personer født inn i lavinntektsfamilier har økt fare for å bli hengende etter på flere levekårsområder. Blant annet viser oppvekst i lavinntekt sammenheng med negative helseutfall. Departementet mener dette er forhold som underbygger viktigheten av å gjennomføre tiltak som sikrer at barn i lavinntektsfamilier ivaretas økonomisk.

Barnefamilier med lave inntekter kan ha sammensatte utfordringer med behov for et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Departementet mener at det aller viktigste for barna i disse familiene er at behovene deres blir godt kartlagt og ivaretatt ved vurderingen av søknader om sosialhjelp.

Departementet legger til grunn at det er enkelte utfordringer forbundet med en lovendring som innebærer at en bestemt inntekt skal holdes utenfor vurderingen av en søknad om økonomisk sosialhjelp. Departementet peker i den forbindelse på at fastsettelsen av stønadsnivået etter sosialtjenesteloven § 18 er basert på skjønnsmessige vurderinger og ikke faste størrelser. Departementet mener derfor at det kan være vanskelig å sikre at en lovendring om å holde en bestemt inntekt utenfor utmålingen, faktisk fører til at stønaden til søkeren blir tilsvarende høyere. Etter departementets vurdering er det å se bort fra barnetrygden i vurderingen heller ikke alene en garanti for at kvaliteten på de sosiale tjenestene som gis barnefamilier er god.

Departementet mener likevel at barnetrygden står i en særstilling i relasjon til økonomisk sosialhjelp, sammenlignet med andre midler som kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan se hen til i vurderingen av en søknad. Barnetrygden er en universell ordning som alle mottar uavhengig av inntekt, og kan være et viktig virkemiddel for å bedre familienes økonomi. En lovendring som innebærer at barnetrygden ikke skal tas hensyn til ved vurderingen av søknader om økonomisk sosialhjelp er etter departementets vurdering derfor et virkemiddel for å bedre økonomien til denne gruppen.

Departementet vil understreke at lovforslaget ikke innebærer at det generelle prinsippet om å utøve skjønn for øvrig skal endres. Videre peker departementet på at situasjonen for barn i lavinntektsfamilier i tiden fremover vil kunne påvirkes av hvilke øvrige tiltak som blir iverksatt. Det kan ikke utelukkes at det fremtidige behovet for å se bort fra barnetrygden i vurderingen av søknader om økonomisk sosialhjelp kan endre seg i lys av slike tiltak. Departementet legger også til grunn at behovet på sikt for å se bort fra barnetrygden vil måtte vurderes i lys av kommunenes erfaringer med å praktisere en slik regel. Dette bør vurderes i lys av utviklingen knyttet til tilgjengeliggjøring av andre velferdsytelser som SFO og barnehage, og hvilke kostnader som er knyttet til disse. I forbindelse med lovendringens ikrafttredelse vil departementet også vurdere innretningen av de statlige veiledende retningslinjene for økonomisk stønad, herunder de veiledende satsene for sosialhjelpsmottakere med barn i ulike alderskategorier.

Departementet foreslår at det i sosialtjenesteloven § 18 tredje ledd tilføyes at det ved vurdering av søknad om stønad til familier ikke skal tas hensyn til barnetrygd.

3.4 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget vil ha økonomiske konsekvenser for kommunene. Departementet legger til grunn at kommunene skal kompenseres for ekstra utgifter som følge av at barnetrygden holdes utenfor ved beregning av sosialhjelp. Dersom en tar utgangspunkt i at lovendringen får fullt utslag, det vil si at utmålt stønad til barnefamilier økes med et beløp tilsvarende barnetrygden, anslås kommunenes årlige merutgifter til om lag 560 mill. kroner. For 2022 har Stortinget bevilget 187 mill. kroner over kap. 571, post 60 for å kompensere kommunenes utgifter fra 1. september 2022, jf. Innst. 16 S (2021–2022).

Departementet foreslår at lovendringen trer i kraft 1. september 2022.

Til dokumentets forside