Prop. 87 L (2021–2022)

Endringer i sosialtjenesteloven og arbeidsmiljøloven (statsforvalterens tilsynsvirksomhet, økonomisk stønad, forskriftshjemmel, m.m.)

Til innholdsfortegnelse

5 Tydeliggjøring av bedriftshelsetjenestens formål

5.1 Gjeldende rett

Det følger av arbeidsmiljøloven § 3-3 at arbeidsgiver plikter å knytte virksomheten til en godkjent bedriftshelsetjeneste når risikoforholdene i virksomheten tilsier det. Ifølge andre ledd i bestemmelsen skal bedriftshelsetjenesten bistå arbeidsgiver, arbeidstakerne, arbeidsmiljøutvalg og verneombud med å skape sunne og trygge arbeidsforhold.

Bedriftshelsetjenestens rolle er å bistå i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og arbeidsgivers bruk av tjenesten er nærmere regulert i forskrifter under arbeidsmiljøloven, særlig forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

I praksis viser det seg likevel at mange bedriftshelsetjenester tilbyr og selger, og virksomheter etterspør, tjenester som har et individrettet preg og er rettet mot enkeltarbeidstakere. Slike oppgaver, som for eksempel helsekontroller og treningstilbud som ikke henger sammen med arbeidsmiljørisiko, kan gå på bekostning av det målrettede forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. Det synes derfor å være uklart for mange hva som er bedriftshelsetjenestens funksjon og oppgave.

5.2 Høringsforslaget

I departementets høringsnotat av 22. juni 2021 ble det foreslått å endre ordlyden i arbeidsmiljøloven § 3-3, for å tydeliggjøre «arbeidshelseperspektivet» i lovbestemmelsen som ligger til grunn for bedriftshelsetjenesteordningen. Formålet med forslaget var å tydeliggjøre bedriftshelsetjenestens rolle i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, i tråd med flere samtidige endringsforslag i samme retning i forskriftene om bedriftshelsetjenesten.

5.3 Høringsuttalelsene

Forslaget til endring i arbeidsmiljøloven ble sendt på bred høring sammen med forslag til flere endringer i reglene om bedriftshelsetjeneste i forskriftene til loven. Forslaget ble sendt til 103 høringsinstanser, blant annet til arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, bransjeforeninger, bedriftshelsetjenester og andre interesseorganisasjoner. Departementet mottok 43 høringssvar. Alle som har uttalt seg om lovforslaget er positive. Flere påpeker at endringen vil tydeliggjøre formålet med bedriftshelsetjenesten som et arbeidsmiljøtiltak.

5.4 Departementets vurdering og forslag

Som det fremgår ovenfor er bedriftshelsetjenestens oppgave å bistå virksomhetene i det forebyggende arbeidsmiljøarbeidet. I praksis tilbyr likevel mange bedriftshelsetjenester tjenester som har et individrettet preg, og uten at de har sammenheng med arbeidsmiljørisiko. Det er departementets oppfatning at slike aktiviteter kan gå på bekostning av det målrettede forebyggende arbeidsmiljøarbeidet, og derved også bidra til at bedriftshelsetjenesteordningen blir mindre effektiv og treffsikker enn hva den skal være. Departementet mener derfor at det er hensiktsmessig å tydeliggjøre i loven hva som er ordningens formål og funksjon. En slik endring har ikke materiellrettslig betydning, men skal gi et viktig signal til virksomhetene og til bedriftshelsetjenestene selv.

Departementet har merket seg at høringsinstansene støtter forslaget om å fremheve arbeidshelseperspektivet i arbeidsmiljølovens bestemmelse om bedriftshelsetjenesten. I tråd med dette, foreslår departementet videre å bytte begrepet «trygge arbeidsforhold» i gjeldende § 3-3 andre ledd i arbeidsmiljøloven med begrepet «trygt arbeidsmiljø». Derved fremheves ytterligere at bedriftshelsetjenestens kjerneoppgave er å bistå virksomhetene i virksomhetenes forebyggende arbeidsmiljøarbeid.

5.5 Ikrafttredelse. Økonomiske og administrative konsekvenser

Forslaget om endring i arbeidsmiljøloven § 3-3 har ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Det foreslås at forslaget trer i kraft 1. januar 2023.

Til dokumentets forside