5 Øvrige lovendringsforslag

5.1 Forslag om å oppheve forurensningsloven § 28 første ledd annet punktum

Det uttrykkes i forarbeidene at «skipvrak og flyvrak [vil] være så store at det ikke er naturlig å kalle dem «avfall»», jf. Ot.prp. nr. 11 (1979–80). En slik innskrenkende tolkningen av avfallsbegrepet er ikke forenelig med våre EØS-rettslige forpliktelser, blant annet forpliktelsene som følger av forordning (EF) nr. 1013/2006 om grensekryssende avfallstransporter.

I lovforslaget som ble sendt på høring foreslås det derfor å oppheve bestemmelsen i § 28 første ledd annet punktum, hvor det sies eksplisitt at forsøplingsforbudet i forurensningsloven § 28 første ledd første punktum også gjelder «skipsvrak, flyvrak og andre lignende større gjenstander». Dette fordi punktumet vil kunne skape uklarhet og et inntrykk av at de nevnte gjenstandene ikke er å anse som «avfall».

Departementet påpeker at bestemmelsen i forurensningsloven § 37 annet ledd har selvstendig betydning og det anbefales derfor at bestemmelsen i § 37 beholdes uendret, selv om § 28 første ledd annet punktum oppheves.

Oslo Kommune, Norsk Industri, Norsk Returmetallforening og Avfall Norge støtter forslaget om å oppheve § 28 første ledd annet punktum.

5.2 Forslag om å endre forurensningsloven § 32 første ledd

5.2.1 Gjeldende rett

Det fremgår av forurensningsloven § 32 første ledd at avfallsprodusenten har ansvaret for at næringsavfall håndteres forsvarlig. Bestemmelsen angir fire alternative disponeringsmåter for næringsavfall.

Det første alternativet er at næringsavfallet bringes til lovlig avfallsanlegg.

Det andre alternativet er at avfallet gjenvinnes i betydningen materialgjenvinning. Det tredje alternativet er at avfallet brukes på annen måte, for eksempel bruk av avfall som fyllmasse som erstatning for pukk eller lignende. De to sistnevnte alternativene omfatter begge tiltak hvor avfall blir brukt til et bestemt formål slik at det erstatter bruken av annet materiale. Dette bidrar til å redusere forbruket av naturresurser.

Det fjerde alternativet er at forurensningsmyndigheten, her Miljødirektoratet, kan samtykke i annen disponering på nærmere fastsatte vilkår. Med annen disponering menes tiltak der hovedresultatet er at næringsavfall blir kassert uten at det gjenvinnes og utenfor lovlig avfallsanlegg. Det kan for eksempel være å rive en betongdam og etterlate betongrestene i vannet eller å brenne et treskur på stedet.

5.2.2 Høringsforslag og departementets vurderinger

Forurensningsmyndigheten har erfart at det kan være tvil om forskjellen på alternativene i forurensningsloven § 32, og om terskelen for å gi samtykke til annen disponering.

Det foreslås i lovforslaget å omformulere og dele opp § 32 første ledd i to ledd slik at bestemmelsen blir enklere å forstå. Forslaget innebærer ingen materielle endringer i gjeldende rett.

Etter lovforslaget kan den næringsdrivende velge mellom to hovedalternativer for å oppfylle plikten etter § 32 første ledd første punktum. For det første kan avfallet bringes til lovlig avfallsanlegg. For det andre kan den næringsdrivende velge selv å ta ansvaret for at avfallet gjennomgår gjenvinning, slik at det opphører å være avfall eller på annen måte kommer til nytte ved å erstatte materialer som ellers ville blitt brukt. Forberedelse av avfall til gjenvinning regnes ikke som gjennomført gjenvinning etter § 32.

Avfallsprodusentens ansvar rekker helt frem til næringsavfallet har gjennomgått gjenvinning. Dette gjelder også når avfallet er overlevert til andre, såfremt det ikke er levert til et lovlig avfallsanlegg etter første alternativ. En næringsdrivende vil derfor ikke ha oppfylt sine plikter kun ved å levere avfallet til noen som påtar seg å forberede avfallet til gjenvinning, for eksempel ved å sortere blandet avfall.

For å gjøre det klart at § 32 ikke gjelder for vanlig forurensning fra fiske, jordbruk og skogbruk omfattet av § 8 første ledd nr. 1, foreslår departementet å presisere det i § 32 første ledd annet punktum.

Videre fremgår det ikke klart av dagens ordlyd at samtykke til annen disponering bare gis unntaksvis. I lovforslaget foreslås det å presisere at unntak fra første ledd kun gis i særlige tilfeller.

Norsk Industri og Norsk Returmetallforening støtter forslaget til ny formulering av § 32 om håndtering av næringsavfall.

5.3 Forslag om å presisere forurensingsloven § 33

Etter høring kom det frem at det også er grunn til å presisere forurensningsloven § 33. For å bringe begrepsbruken i forurensningsloven § 33 i tråd med rammedirektivet foreslår vi at «ombruk» erstattes med «forberedelse til ombruk» i bokstav a og at «bindende mål for ombruk, gjenvinning m.v.» erstattes med «bindende mål for gjenvinning, herunder mål for forberedelse til ombruk og materialgjenvinning» i bokstav f.

5.4 Forslag om å presisere avfallsdefinisjonen i svalbardmiljøloven

Begrepet «avfall» er definert i svalbardmiljøloven § 3 bokstav b og tilsvarer definisjonen av avfall i forurensningsloven. Dersom forurensningslovens definisjon av avfall endres, er det naturlig å endre svalbardmiljølovens definisjon tilsvarende.

I forarbeidene til svalbardmiljøloven ble det ikke ansett nødvendig å innføre og definere underbegreper som forbruksavfall, produksjonsavfall eller spesialavfall. Det vil derfor ikke være naturlig å gi nærmere bestemmelser om når avfall opphører å være avfall og grensen mellom avfall og biprodukter i svalbardmiljøloven. Klima- og miljødepartementet mener at det er tilstrekkelig at selve definisjonen av avfall endres med en henvisning til at de foreslåtte bestemmelsene om skillet mellom avfall og biprodukter og om når avfall opphører å være avfall i forurensningsloven § 27 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

EØS-avtalen gjelder ikke for Svalbard. Norge er derfor ikke folkerettslig forpliktet til å sørge for at EU/EØS-rettsakter med detaljerte kriterier for avfallsfasens opphør for ulike typer metallskrap, papir, glass, plast osv. som blir inntatt i EØS-avtalen, gjøres gjeldende for Svalbard. Av den grunn mener Klima- og miljødepartementet at det ikke er nødvendig å innføre forskriftshjemmel som gir miljøvernmyndighetene for Svalbard adgang til å presisere hva som skal regnes som avfall etter svalbardmiljøloven. Forskriftsbestemmelser om avfallsfasens opphør mv. vil likevel være relevante momenter ved tolkningen av avfallsdefinisjonen i svalbardmiljøloven.