5 Aktivitet, ventetid og produktivitet

5.1 Aktivitet

Spesialisthelsetjenesten har fire lovpålagte oppgaver: pasientbehandling, utdanning av helsepersonell, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. I dette kapittelet viser utvalget utviklingen i behandlingsaktivitet.

Behandlingsaktivitet i spesialisthelsetjenesten kan måles på ulike måter, for eksempel i antall pasienter, antall døgnopphold eller antall polikliniske kontakter. Disse tar ikke hensyn til variasjoner i ressursbruk. Slike mål vil i liten grad fange opp forskjeller i ressursbruk mellom ulike pasienter.

For somatiske spesialisthelsetjenester er det derfor utviklet et samlet mål på aktivitet basert på klassifisering av pasienter gjennom DRG-systemet. Dette systemet fordeler alle opphold og konsultasjoner i aktivitetskategorier som er medisinsk og ressursmessig homogene, og som dermed utgjør en DRG-gruppe. For hver DRG-gruppe er det beregnet en kostnadsvekt som angir det relative kostnadsforholdet mellom DRG-gruppene. Kostnadsvektene oppdateres årlig av Helsedirektoratet basert på innrapporterte kostnadsdata fra helseforetakene. Antall DRG-poeng er dermed et uttrykk for aktiviteten i somatikk som tar hensyn til hvor mange og hva slags pasienter som får behandling.10 Figur 5.1 viser utvikling i DRG-poeng for landet samlet i perioden 2015 til 2024.

Innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) er det foreløpig ikke mulig å beskrive den samlede aktiviteten justert for pasientsammensetning. Her beskrives derfor aktiviteten både ved å se på antall pasienter, oppholdsdøgn og polikliniske kontakter. Fra og med 2019 har det vært beregnet DRG-poeng også for poliklinisk aktivitet innen psykisk helsevern og TSB. I denne rapporten har utvalget valgt å beskrive aktivitetsutviklingen som utvikling i polikliniske kontakter og oppholdsdøgn.

Figur 5.1 viser utvikling i oppholdsdøgn og polikliniske kontakter for perioden 2015 til 2024. Som omtalt i kapittel 4 utarbeider Helsedirektoratet beregninger av demografidrevet behov for spesialisthelsetjenesten. Akkumulert beregnet demografidrevet behov for somatikk, psykisk helsevern og TSB fra 2015 til 2024 framgår også av figur 5.1.

I 2024 utgjorde de samlede kostnadene til somatisk spesialisthelsetjeneste, psykisk helsevern og TSB 196 mrd. kroner, hvorav kostnader til somatikken utgjorde 79 prosent og kostnader til psykisk helsevern og TSB utgjorde 21 prosent.

Figur 5.1 Indeksert utvikling i aktivitet og demografidrevet behov. 2015 til 2024. 2015 = 100.*

* Omfatter aktivitet ved offentlige sykehus, private ideelle sykehus og kjøp fra private tjenestetilbydere. Aktivitet hos avtalespesialister inngår ikke. STG- og TFG-aktivitet inngår ikke i aktivitetsmålet og DRG-poengene er ikke korrigert for systemendringer i perioden. (DRG=DiagnoseRelatertGruppe. STG=SærTjenesteGruppe. TFG=TjenesteForløpsGruppe.)

Kilde: Helsedirektoratet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

I perioden 2015 til 2024 har det vært en vekst i aktiviteten i somatikken målt ved DRG-poeng på 16,5 prosent. Det demografidrevne behovet for somatikk er beregnet til å være 16,3 prosent fra 2015 til 2024. For perioden sett under ett, har aktivitetsveksten vært om lag som demografidrevet behov.

For psykisk helsevern og TSB har det vært en vekst i poliklinisk aktivitet på 22,4 prosent fra 2015 til 2024, og for døgnbehandling har det vært en nedgang på 6,7 prosent i perioden. Det demografisdrevne behovet for psykisk helsevern og TSB samlet er beregnet å være 6,5 prosent fra 2015 til 2024. Uten et samlet ressurskorrigert aktivitetsmål for psykisk helsevern og TSB, er det vanskelig å vurdere aktivitetsutviklingen mot det demografidrevne behovet.

5.2 Ventetid

Ventetid er én sentral indikator i spesialisthelsetjenesten. Ventetiden, slik den beskrives her, er tiden fra henvisning er mottatt i spesialisthelsetjenesten til helsehjelpen har startet.

Offisielle tall for ventetider publiseres av Folkehelseinstituttet (FHI) hver tredje måned. FHI publiserer også månedlig (foreløpige data) på sine nettsider. FHIs statistikk baserer seg på rapportering fra sykehusene til Norsk pasientregister og utgjør den nasjonale ventelistestatistikken. Den omfatter ventetid i planlagte pasientforløp. Øyeblikkelig hjelp er ikke en del av statistikken. Om lag 70 prosent av alle innleggelser i sykehus er øyeblikkelig hjelp. De fleste som venter (om lag fire av fem), venter på poliklinisk konsultasjon eller utredning.

Ventetidsløftet

Ventetidene i spesialisthelsetjenesten økte under og etter pandemien. I mai 2024 inngikk regjeringen et partssamarbeid om ventetider i spesialisthelsetjenesten for å sørge for en markant reduksjon i ventetidene som skulle legge til rette for å nå de langsiktige målene definert i Nasjonal helse- og samhandlingsplan 2024–2027. Etter lanseringen av Ventetidsløftet ble det iverksatt tiltak i alle de fire regionale helseforetakene for å øke kapasiteten slik at de fikk mulighet til å starte opp helsehjelp til flere. Mange pasienter med mindre alvorlige tilstander hadde stått lenge på venteliste, og når mange av disse så fikk behandlingen sin påbegynt, slo dette ut i statistikken og gjorde at indikatoren gjennomsnittlig oppstartet helsehjelp økte.

Figur 5.2 viser årsgjennomsnitt i ventetider fra 2011 til 2024. Her ser vi at ventetidene i 2024 er relativt høye, hvilket delvis skyldes innsatsen siste del av året der flere pasienter som har ventet lenge fikk påbegynt helsehjelpen.

Figur 5.2 Gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i dager. Samlet og per tjenesteområde. 2011 til 2024.

Kilde: Folkehelseinstituttet.

Effekten av at mange som har ventet lenge fikk påbegynt helsehjelpen11 viste seg videre utover i 2025, men i løpet av vinteren og våren 2025 ble antallet som hadde ventet lenge kraftig redusert. Fra og med juni 2025 har det på nasjonalt nivå vært kortere ventetider enn det var i 2019. Helse- og omsorgsdepartementets mål er å komme under nivået 2019, som var det siste året før pandemien. Figur 5.3 viser utviklingen i ventetiden gjennom året. Den oransje linjen viser ventetidene i år fra januar til og med oktober. Oktober er den siste måneden vi har tall for i 2025. Den grønne linjen viser ventetiden i 2019. Det blåskraverte området viser hva den månedlige ventetiden har på sitt høyeste og på sitt laveste i perioden 2015 til 2025. Fra og med juni i år har ventetidene vært under eller på nivå med 2019.

Figur 5.3 Gjennomsnittlig ventetid til påbegynt helsehjelp i dager samlet for alle fagområder.

Kilde: Folkehelseinstituttet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

5.3 Produktivitet

Begrepet produktivitet er her avgrenset til å belyse forholdet mellom aktivitet i form av pasientbehandling og kostnader til pasientbehandling i spesialisthelsetjenesten. Økt produktivitet betyr at aktiviteten øker mer enn kostnadene i en gitt tidsperiode, eller at kostnadene går ned mer enn aktiviteten. Redusert produktivitet betyr tilsvarende at kostnadene til pasientbehandling øker mer enn aktiviteten i en gitt periode, eller at aktiviteten reduseres mer enn kostnadene. Beskrivelsen av utviklingen i produktivitet vil dermed ikke fange opp eventuelle endringer i kvalitet og/eller helseforbedring. Produktivitetsutviklingen belyses kun for pasientbehandling, og ikke for de tre andre områdene forskning, utdanning av helsepersonell og opplæring. I tillegg er helseforetak som inngår i vurdering av produktivitetsutviklingen begrenset til offentlig eide helseforetak og private ideelle sykehus med langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF. Det vil si at private sykehus med kjøpsavtale, private avtalespesialister og andre private avtaleparter ikke inngår i beregningsgrunnlaget.

Utvalget presenterer i denne rapporten enkle mål på utviklingen i produktivitet innen henholdsvis somatikk, psykisk helsevern og TSB. Mål på produktivitet vil avhenge av hvordan man definerer og måler aktivitet og hvilken metodisk tilnærming som brukes.

Produktivitet i somatisk spesialisthelsetjeneste

Det finnes ulike indikatorer som kan gi informasjon om produktivitet i pasientbehandlingen. En mye brukt indikator for å beskrive produktivitetsutviklingen innenfor somatikk er utvikling i kostnad per DRG-poeng. Kostnad per DRG-poeng gir et gjennomsnittlig kostnadsmål per enhet av behandlingsintensitet. DRG-poeng som aktivitetsmål er nærmere omtalt i kapittel 5.1.

I denne rapporten er det valgt å benytte DRG-poeng per krone for å beskrive produktivitetsutviklingen innen somatisk spesialisthelsetjeneste. En økning i DRG-poeng per krone indikerer økt produktivitet, og motsatt. DRG-poeng som aktivitetsmål i produktivitetsberegninger har imidlertid begrensninger. Forhold som for eksempel kvaliteten av behandlingen, pasienttilfredshet, eller langsiktige helseutfall fanges ikke opp i dette aktivitetsmålet.12

Figur 5.4 viser indeksert utvikling i DRG-poeng per krone i somatisk spesialisthelsetjeneste for landet samlet for perioden 2017 til 2024 i faste 2024-priser.13 Finansdepartementets deflator for spesialisthelsetjenesten er lagt til grunn. Kostnadsgrunnlaget er eksklusive pensjonskostnader.14

Fra 2017 til 2019 var det en forbedring i produktiviteten målt som DRG-poeng per krone. Effekten av pandemien illustreres tydelig med reduksjon fra 2019 til 2020. Etter 2020 har det vært en økning i DRG-poeng per krone fram til 2023. Fra 2023 til 2024 har det vært en liten nedgang på 0,1 prosentpoeng. I 2024 var DRG-poeng per krone, eller produktiviteten, 4,3 prosent lavere for landet samlet sammenlignet med 2019, som er det året med høyest målt produktivitet.

Figur 5.4 Indeksert utvikling DRG-poeng per krone for landet samlet. 2017 til 2024. 2017 = 100. Faste priser.

Kilde: Helsedirektoratet15 og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

I figur 5.5 vises utviklingen i DRG-poeng per krone dekomponert i aktivitets- og kostnadseffekt. Med unntak av 2018 og pandemiåret 2020, har aktivitetsveksten vært større enn kostnadsveksten i perioden 2018 til 2023. I 2024 ser vi at kostnadsveksten var noe større enn aktivitetsveksten.

Figur 5.5 Prosentvis endring fra foregående år for DRG-poeng per krone, aktivitet (DRG-poeng) og kostnader. 2018 til 2024.

Kilde: Helsedirektoratet.

Utviklingen i DRG-poeng per mill. kroner i perioden 2017 til 2024 for de fire helseregionene framgår av figur 5.6. Alle helseregionene hadde et lavere produktivitetsnivå i 2024 sammenlignet med 2017. Helseregion Sør-Øst har hatt lavest nedgang i produktivitetsnivå fra 2017 til 2024, og Helseregion Midt-Norge har hatt størst nedgang. Helse Midt-Norge har i perioden 2022 til 2024 innført nytt journalsystem, og har derfor planlagt for en (midlertidig) reduksjon i produktiviteten. Regionale forskjeller i produktivitetsnivå vil blant annet påvirkes av ulikheter i strukturelle forhold mellom helseregionene.

Figur 5.6 Regional utvikling i DRG-poeng per mill. kroner. 2017 til 2024. Faste priser.

Kilde: Helsedirektoratet.

Produktivitet i psykisk helsevern og TSB

For psykisk helsevern og TSB er det altså foreløpig ikke tilgjengelig et samlemål på aktivitet som korrigerer for pasientsammensetning. Utvalget beskrev aktivitetsutviklingen gjennom å se på oppholdsdøgn og polikliniske konsultasjoner. I vurdering av produktivitetsutvikling beskrives også kostnader i forhold til antall pasienter og (fra 2019) ISF-poeng i poliklinikkene. Valg av mål for aktivitet vil derfor ha betydning når man skal se på utvikling i produktivitet i sektoren.

Figur 5.7 viser indeksert utvikling i produktivitet målt ved aktivitet per krone for psykisk helsevern og TSB samlet for perioden 2017 til 2024 i faste priser. Finansdepartementets deflator for spesialisthelsetjenesten er lagt til grunn. En økning i aktivitet per krone indikerer økt produktivitet, og motsatt. Poliklinisk aktivitet er målt i polikliniske kontakter og ISF-poeng. Døgnaktivitet er målt i antall oppholdsdøgn. I tillegg vises utvikling i antall behandlede pasienter per krone for poliklinisk og døgnaktivitet samlet.

Når aktiviteten ved poliklinikkene måles som antall konsultasjoner går målt produktivitet ned i perioden. Justering for pasientsammensetning er den imidlertid nær uendret fra 2019 til 2024. Tilsvarende går målt produktivitet for inneliggende pasienter ned når aktiviteten måles som oppholdsdøgn, men stiger når den måles som antall pasienter. Det kan forklares gjennom at effekten av kortere liggetid er sterkere enn at hvert oppholdsdøgn blir mer ressurskrevende.

Med de samme forbehold knyttet til mangel på informasjon om kvalitet og eventuelle endringer i helseutfall er derfor vurderingen at produktivitetsnivået innen psykisk helsevern og TSB er uendret/svakt stigende fra 2019 til 2024.

Figur 5.7 Indeksert utvikling i polikliniske kontakter, ISF-poeng,* døgn og pasienter per krone. 2017–2024. Faste priser. 2019=100.

* Det foreligger ikke ISF-poeng for 2017 og 2018. Figuren er derfor indeksert med 2019=100.

Kilde: Helsedirektoratet og Teknisk beregningsutvalg for spesialisthelsetjenesten.

I vedlegg 4 viser tabellene 1 til 4 utviklingen i produktivitet dekomponert i en aktivitets- og kostnadseffekt for henholdsvis polikliniske kontakter, døgn, pasienter og ISF-poeng per krone.

I vedlegg 4 vises videre figurene 1 til 4 regional utvikling i henholdsvis polikliniske kontakter, døgn, pasienter og ISF-poeng per mill. kroner innen psykisk helsevern og TSB.