6 Arbeidskraft

Spesialisthelsetjenesten er en personellintensiv tjeneste, og arbeidskraft utgjør en betydelig del av de samlede innsatsfaktorene. Utvalget mener derfor at det er naturlig å se på utvikling av bemanningsnivå og -sammensetning. I beskrivelsen av dette brukes SSB som kilde.

I statistikken til SSB er årsverk definert som avtalte årsverk.16 Ett avtalt årsverk beregnes som én heltidsstilling. Følgelig vil eksempelvis to deltidsstillinger på 50 prosent utgjøre ett årsverk. Avtalte årsverk fanger ikke opp fravær, eller arbeid utover det som er avtalt. Årsverk fra arbeidskraft som er innleid fra bemanningsbyråer, er heller ikke inkludert i tabellene.

I tillegg til årsverkene i regionale helseforetak og helseforetak inkluderer statistikken årsverk ved private institusjoner som har avtale med et regionalt helseforetak, private ideelle sykehus som har driftsavtale17 og avtalespesialister.

6.1 Bemanningsnivået

Utviklingen i bemanningsnivået i spesialisthelsetjenesten vises i figur 6.1.

Figur 6.1 Bemanningsutvikling i spesialisthelsetjenesten sammenholdt med faktisk årlig demografidrevet behov. 2015 til 2024.

Kilde: SSB (årsverk) og Helsedirektoratet (demografidrevet behov).

De siste ti årene har antall årsverk i spesialisthelsetjenesten økt fra om lag 121 000 avtalte årsverk i 2015 til om lag 139 000 avtalte årsverk i 2024. Dette tilsvarer en økning på i underkant av 15 prosent. Det var en kraftig vekst i avtalte årsverk i forbindelse med koronapandemien i 2020, denne har avtatt noe i årene etterpå. I perioden 2016 til 2018, samt i 2023 og 2024 var veksten i årsverk lavere enn demografidrevet behov. I perioden fra 2019 til 2023 var veksten i årsverk høyere enn behov.

Tabell 6.1 Utvikling i antall avtalte årsverk sammenholdt med demografidrevet behov.

Kilde: SSB (årsverk) og Helsedirektoratet (demografidrevet behov).

Det årlige budsjetterte demografidrevne behovet beregnes ut fra befolkningsutvikling og befolkningssammensetning. I perioden 2015 til 2024 økte landets befolkning med om lag 384 000 innbyggere, tilsvarende i overkant av 7 prosent. I samme periode økte antall personer over 67 år med om lag 193 000 personer, mens det ble om lag 14 600 færre personer i aldersgruppen 0–19 år.18 Antall personer i yrkesaktiv alder økte med om lag 206 000 personer, i overkant av 6 prosent. Det vil si at veksten i antall årsverk i spesialisthelsetjenesten har vært over det dobbelte av veksten av antall personer i yrkesaktiv alder.

Totalt var det 2,6 millioner avtalte årsverk i Norge i 2024, og om lag 5 prosent av dem var i spesialisthelsetjenesten.

6.2 Bemanningssammensetningen

Spesialisthelsetjeneste innbefatter et vidt spenn av tjenester og oppgaver. De om lag 139 000 avtalte årsverkene i 2024 omfatter derfor en rekke ulike yrkeskategorier.19 SSB publiserer statistikk for spesialisthelsetjenesten med avtalte årsverk innenfor 29 yrkeskategorier. Utvalget har valgt å gruppere disse i sju bredere yrkeskategorier. Det framgår av vedlegg 5 hvordan utvalget har valgt å kategorisere yrkesgruppene.

Figur 6.2 Avtalte årsverk etter yrkeskategori. 2015 og 2024.

Kilde: SSB.

Figur 6.3 Endring i andel av samlet antall årsverk etter yrkeskategorier i prosentpoeng. 2015 og 2024.

Kilde SSB.

Som det framgår av figur 6.2 har det vært vekst i avtalte årsverk for alle de definerte yrkeskategoriene. Veksten er ikke likt fordelt, noe som har endret sammensetning av yrkeskategorier de siste ti årene, jf. figur 6.3. Det er flest i yrkeskategorien sykepleiere i spesialisthelsetjenesten. Dette inkluderer både sykepleiere og spesialsykepleiere, herunder også jordmødre. De utgjorde i 2024 31 prosent av alle avtalte årsverk i spesialisthelsetjenesten i 2024, en reduksjon på 0,7 prosentpoeng fra 2015.

Yrkeskategorien leger har vokst med 4 098 avtalte årsverk perioden 2015 til 2024, tilsvarende 27 prosent, mot en samlet vekst i avtalte årsverk i hele spesialisthelsetjenesten på om lag 15 prosent. I 2024 utgjør andelen leger av totalt antall avtalte årsverk 14 prosent, en økning på 1,4 prosentpoeng fra 2015. Yrkeskategorien består både av legespesialister og andre leger.

Antall avtalte årsverk for psykologer er det som har vokst mest de siste ti årene. De utgjør en relativ liten andel av det totale antall avtalte årsverk, men andelen har økt som følge av veksten på over 31 prosent de siste ti årene. I 2024 utgjorde de i underkant av 4 prosent av totalt antall avtalte årsverk.

Annet helsepersonell20består av en rekke ulike yrker. Dette er helsepersonell (ikke leger, psykologer og sykepleiere) som i hovedsak har høyskole eller universitetsutdannelse. Her har andelen ligget stabilt blant alle yrkeskategoriene i tiårsperioden, i overkant av 15 prosent.

Andre personellgrupper21er den tredje største kategorien i den valgte inndelingen av yrkeskategorier. Dette innebefatter i stor grad støttetjenester og administrativt personell. Her har også andelen ligget stabilt i tiårsperioden med i underkant av 21 prosent.

Helsefagarbeidere og andre pleiemedarbeidere22er redusert med nesten ett prosentpoeng fra 2014, da andelen utgjorde om lag 6 prosent. Figur 6.4 viser imidlertid at veksten av helsefagarbeidere har tiltatt den siste femårsperioden etter en reduksjon den foregående femårsperioden.

Yrkeskategorien ledere23 utgjør i underkant av 6 prosent av de totale avtalte årsverkene i spesialisthelsetjenesten og har vært stabil i tiårsperioden.

Den samlede veksten i bemanningen i spesialisthelsetjenesten i perioden 2015 til 2024 var i underkant av 15 prosent. Figur 6.4 viser hvordan veksten har vært innenfor de ulike yrkeskategoriene.

Figur 6.4 Akkumulert vekst yrkeskategorier. 2015 til 2024.

Kilde: SSB.

I tiårsperioden har antall avtalte årsverk for psykologer økt med 32 prosent, legeårsverk økt med 27 prosent, annet helsepersonell med 15 prosent, andre yrker 14 prosent, ledere 13 prosent, sykepleiere 12 prosent og helsefagarbeidere inkludert andre pleiemedarbeidere har økt med 5 prosent.

6.3 Bemanningen per tjenesteområde

Figur 6.5 viser årsverk fordelt etter tjenesteområdene somatikk, psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB).

I 2024 var 77 prosent av de avtalte årsverkene i somatikk, om lag 107 000 årsverk. I psykisk helsevern og TSB var det henholdsvis 27 000 og 5 000 årsverk, 19 prosent og 4 prosent av de totale årsverkene. Helseforetakene kan ha ulik organisering av sin virksomhet, og særlig innenfor psykisk helsevern og TSB kan det være at årsverkene ikke registreres i samme tjenesteområde for helseforetak A og helseforetak B.

SSB skiller i sin statistikk ut ambulansetjeneste, rehabilitering ved private institusjoner og administrasjon og service som egne «tjenesteområder». Utvalget har valgt å legge de to første områdene til somatikk. Årsverk til administrasjon og service er fordelt etter andel årsverk i de tre tjenesteområdene.

Figur 6.5 Avtalte årsverk fordelt etter tjenesteområde. 2015 til 2024.

Kilde: SSB.

I perioden 2015 til 2024 var veksten i avtalte årsverk i underkant av 15 prosent, mens det demografisk betingede behovet i perioden var om lag 14 prosent. Samlet vekst i avtalte årsverk fordeler seg ulikt mellom de tre tjenesteområdene. Innenfor somatikk var den i overkant av 16 prosent, om lag på nivå med det demografisk betingede behovet. Veksten i avtalte årsverk innenfor psykisk helsevern og TSB var på henholdsvis 9 og 7 prosent, noe høyere enn det demografisk betingede behovet på henholdsvis 7 og 6 prosent.

Figur 6.6 Akkumulert vekst i avtalte årsverk og akkumulert demografidrevet behov fordelt mellom tjenesteområdene. 2015 til 2024.

Kilde: SSB og Helsedirektoratet.

En stor andel av aktiviteten innenfor TSB skjer hos private med kjøpsavtale med de regionale helseforetakene. Av den grunn vil også en vesentlig andel av årsverkene være hos de private med kjøpsavtale. Disse avtalene er med jevne mellomrom på anbud. Innhold og volum i tjenestene beror på behovsvurderinger de regionale helseforetakene gjør i forkant av anbudsprosessene for anskaffelse av disse tjenestene. Dette kan følgelig påvirke utviklingen av årsverk i tjenesteområdet.

Innen TSB var 34 prosent av alle årsverk hos private med kjøpsavtale.24 Tilsvarende andel i 2015 var 44 prosent. I somatikk har andelen årsverk hos private med kjøpsavtale gått fra 4 prosent i 2015 til 3 prosent i 2024, mens andelen i psykisk helsevern har gått fra i underkant av 4 prosent i 2015 til i overkant av 5 prosent i 2024. Av de samlede årsverkene (6 200 årsverk) hos private med kjøpsavtale i 2024 var 50 prosent i somatikk, 22 prosent i psykisk helsevern og 27 prosent i TSB. Tilsvarende var de samlede årsverkene (6 800 årsverk) i 2015 fordelt med 57 prosent i somatikk, 13 prosent i psykisk helsevern og 30 prosent i TSB.25

6.4 Bemanningen per helseregion

I tallgrunnlaget fra SSB for bemanningsutviklingen per helseregion inngår avtalte årsverk ved helseforetakene, avtalespesialister og de private ideelle sykehusene med driftsavtale. I tallgrunnlaget for Helse Midt-Norge inngår Helseplattformen AS, som også understøtter kommunehelsetjenesten. Private med kjøpsavtale med regionale helseforetak og felleseide helseforetak26inngår ikke i tallgrunnlaget for årsverk per helseregion. De private med kjøpsavtale hadde i underkant av 6 og 5 prosent av årsverkene i henholdsvis 2015 og 2024. For de felleseide selskapene var tilsvarende andeler 0,1 prosent og 0,5 prosent. Økningen skyldes at flere oppgaver er lagt til felleseide helseforetak framfor hos den enkelte region.

Figur 6.7 og 6.8 viser bemanningsutviklingen per region på samme måte som framstillingen av bemanningsutviklingen nasjonalt, jf. figur 6.1. Demografidrevet behov er basert på befolkningssammensetning innenfor den enkelte region. Regionen må imidlertid dimensjonere virksomhetene basert på det faktisk antall pasienter uavhengig av pasientens bosted. Pasientmobiliteten mellom regionene antas å være stabil over tid, slik at bemanningsveksten i liten grad påvirkes av dette.

Figur 6.7 Antall avtalte årsverk etter region. 2015 til 2024.

Kilde: SSB.

Den akkumulerte veksten i bemanning per region viser at Helse Sør-Øst har hatt lavest vekst i perioden 2015 til 2024, mens Helse Midt-Norge har hatt høyest vekst i bemanning.

Figur 6.8 Akkumulert vekst i avtalte årsverk og demografidrevet behov per region. 2015 til 2024.

Kilde: SSB og Helsedirektoratet.

Helse Sør-Øst hadde om lag 54 prosent av årsverkene i 2024, Helse Vest 20 prosent, Helse Midt-Norge 14 prosent, Helse Nord 12 prosent. Tilsvarende andeler i 2015 var 55 prosent, 20 prosent, 14 prosent og 11 prosent. Prosentandelene må tolkes med en viss varsomhet. De regionale helseforetakene vurderer selv om tjenester skal ytes av egne helseforetak eller gjennom avtaler med andre tjenesteytere. Siden årsverkene fra de private kjøpsavtalene ikke er fordelt på den enkelte region som har inngått avtalene, så kan de faktiske andelene avvike noe fra det som oppgis når de private ikke inkluderes.

6.5 Lønnskostnader

De samlede lønns- og personalkostnadene i spesialisthelsetjenesten var 114 mrd. kroner i 2024 når pensjonskostnadene holdes utenfor.27 Siden 2015 har lønns- og personalkostnadene økt med 61 prosent, jf. figur 6.9. Økningen kommer både av lønnsvekst og vekst i antall årsverk. Til sammenligning økte lønnskostnader pr. årsverk med 39 prosent i samme periode.

Endret bemanningssammensetning kan ha betydning for utviklingen i lønnskostnadene. Som vist i figur 6.3 har legeårsverkene prosentvis økt mer enn andre yrkesgrupper i perioden. I rapport28 fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene er det vist til sammensetningseffekter i omtalen av årslønnsveksten fra 2023 til 2024 i helseforetakene: «Lønnsveksten påvirkes av sammensetningseffekter som følge av endret kompetansesammensetning, i hovedsak økt andel legeårsverk. Dette bidrar til økt lønnsvekst med 0,2 prosentpoeng.»

Figur 6.9 Vekst i lønnskostnader og lønnskostnader per årsverk. 2015 til 2024. Lønns- og personalkostnadene gjelder helseforetak, regionale helseforetak, felleseide helseforetak og de tolv private ideelle med oppdrags- og bestillerdokument. Private institusjoner med kjøpsavtale eller avtalespesialister er ikke inkludert.

Kilde: SSB.

Lønns- og personalkostnadene er beregnet på bakgrunn av resultatregnskapene som helseforetak og regionale helseforetak hvert år rapporterer til SSB.

Lønn og andre personalkostnader inkluderer noen typer kostnader som ikke gjenspeiles i antall avtalte årsverk. Blant annet er overtidskostnader og kostnader knyttet til merarbeid inkludert i kostnadene, mens verken overtid eller merarbeid vises i antall avtalte årsverk.

Overtidskostnader

Overtidskostnadene i spesialisthelsetjenesten var 4,4 mrd. kroner i 2024. Overtidskostnader er lønnskostnader som utbetales i forbindelse med overtidsarbeid, og inkluderer både vanlig timelønn og ekstra overtidsbetaling. De utgjør om lag 4 prosent av lønns- og personalkostnadene ekskl. pensjonskostnader. Andelen varierer noe mellom regionene. Helse Nord har høyest andel overtidskostnader, med 5,6 prosent.

Figur 6.10 Overtidskostnader som andel av lønns- og personalkostnader ekskl. pensjonskostnader, per helseregion. 2015 til 2024. Private foretak, inkludert de tolv private ideelle sykehusene med oppdragsdokument er utelatt fra tallgrunnlaget.

Kilde: SSB.

Innleiekostnader

I tillegg til å ansette eget personell, leier helseforetakene helsepersonell for å dekke bemanningsbehovet. Innleid personell inngår ikke i antall avtalte årsverk eller i lønns- og personalkostnadene i figurene som er vist til nå i dette kapittelet.

Helseforetakene brukte i 2024 1,5 mrd. kroner til å leie inn helsepersonell fra vikarbyråer. Omfanget av innleie varierer mellom regionene, og har også variert over tid. I Helse Nord er omfanget større enn i de øvrige regionene. Figur 6.11 viser kostnader til innleie av helsepersonell som andel av summen av lønns- og personalkostnader (ekskl. pensjonskostnader) pluss innleiekostnadene. Mens andelen i Helse Nord er 3 prosent, er den rundt 1 prosent i de andre regionene. Andelen i Helse Nord har gått ned siden 2022, da den var oppe i 4,5 prosent.

Figur 6.11 Kostnader til innleie av helsepersonell som andel av lønns- og personalkostnader (ekskl. pensjonskostnader) + innleiekostnader per helseregion. 2015 til 2024. Private foretak, inkludert de tolv private ideelle sykehusene med oppdragsdokument, er utelatt fra tallgrunnlaget.

Kilde: SSB.

6.6 Sykefravær

For å vise sykefraværstall for spesialisthelsetjenesten, henter utvalget tall fra RHF-ene. Vi sammenligner sykefraværsprosentene med SSBs sykefraværsstatistikk for alle næringer i hele landet.

De regionale helseforetakene rapporterer sykefravær månedlig til Helse- og omsorgsdepartementet. Beregningene av sykefraværsprosenten ble endret i desember 2024 og prosenten defineres som følger:

Sykefraværsdagsverkene inkluderer både legemeldt og egenmeldt sykefravær.

Det historiske sykefraværet er reberegnet etter denne definisjonen. Følgende fraværstyper teller med som normale arbeidsdager i «mulige dagsverk»: Avviklet ferie, helt og delvis utdanningspermisjon med lønn, kurs/seminar. De regionale helseforetakenes tall inkluderer kun egne helseforetak. Sykefravær hos private ideelle sykehus, avtalespesialister og private med kjøpsavtale er ikke inkludert i tallene.

SSBs sykefraværsstatistikk følger samme formel som RHF-enes, men datagrunnlaget er et annet. Legemeldt sykefravær hentes fra NAVs sykemeldingsregister, mens tall for egenmeldt sykefravær er hentet fra en utvalgsundersøkelse.

Figur 6.12 Sykefraværsprosent i helseforetakene per helseregion, for alle næringer i hele landet og innenfor helse- og sosialtjenester. 2015 til 2024.

Kilde: De regionale helseforetakene og SSB.

Utviklingen av sykefraværsprosenten viser at alle helseregionene hadde et stabilt sykefravær eller en reduksjon i perioden fram til 2019. Sykefraværet økte i alle helseregioner under pandemien og var i 2024 på et høyere nivå enn før pandemien.

SSBs statistikk over sykefravær, viser at sykefraværet innenfor helse- og sosialtjenester er høyere enn gjennomsnittet for alle næringer samlet. Helse- og sosialtjenester inkluderer helseforetakene, men også blant annet kommunale helse- og omsorgstjenester, barnehager og barnevern. Sykefraværsprosenten i Helse Nord er på nivå med helse- og sosialtjenester generelt, mens de øvrige regionene har lavere fravær.