Rapport om etableringen av oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen

Til innholdsfortegnelse

10 Fullskala testing av utstyr, teknologi og metoder

Fullskala testing av oljevernteknologi var utgangspunktet for å inkludere stor/fullskala testmuligheter i utredningen. Omfang og etterspørsel på oljevernsiden er begrenset og kan i liten grad forsvare nye investeringer og drift. Etter hvert har derfor utredningen sett breiere på dette temaet. Behovet gjelder industrien generelt, og Lofoten/Vesterålen har naturgitte forutsetninger for testing som kan være relevante for flere havbaserte næringer. Mange aktører har vist interesse for og pekt på muligheter knyttet til etablering av testfasiliteter. En slik etablering bør derfor sees nærmere på i en egen utredning eller et forprosjekt der industrien og virkemiddelapparatet er sterkt involvert fra start.

Havområdene utenfor Lofoten/Vesterålen er kartlagt over tid og av mange ulike forskningsmiljøer. I regionen vil både Andøya Space Center (ASC) og et framtidig oljevern- og miljøsenter kunne være relevante kompetansemiljø i tilknytning til en mulig etablering av fullskala testaktiviteter. Oljevern- og miljøsenteret er ikke avhengig av at det etableres en stor/fullskala testfasilitet, men vil kunne inngå i og dra nytte av en eventuell etablering.

10.1 Muligheter og utfordringer for stor/fullskala testing i Lofoten/Vesterålen

Mulighetene for etablering og drift av full/storskala testfasiliteter vil være avhengig av utviklingen og behovene i de havbaserte næringene. På kort sikt vil særlig konjunkturene i fiskeri- og havbruksnæringen og aktiviteten innenfor olje- og gassnæringen i nord være avgjørende. På lenger sikt kan det være behov knyttet til sterkere grad av klimatilpassing, økt satsing på havenergi eller subsea mining. En slik satsing bør også ha et tydelig internasjonalt potensial.

Stor/fullskala testing er krevende å organisere og har en betydelig økonomisk risiko. Jo større og mer kompliserte prosjekter, jo større grad av forberedelser og skreddersøm kreves. Etablering av testfasiliteter kan legge grunnlag for å tilrettelegge områder over tid, gjenbruk og utvikling av utstyr, metoder og erfaringer. Partnerskap mellom testfasiliteter, kunnskapssenter og FoU-aktører kan forenkle test-prosessen, gi økt utbytte og redusere kostnadene for hver enkelt. For å være relevant må en testfasilitet i Lofoten/Vesterålen tilby noe mer/annet enn det som allerede finnes, for eksempel komplettere Ocean Space/Trondheimsmiljøet på stor/full skala og mer "arktiske forhold".

Det finnes et variert og maritimt rettet næringsliv i Lofoten/Vesterålen. Næringslivet i regionen har hovedvekt av små og mellomstore bedrifter, og det er ikke en tydelig aktør som fronter en testfasilitet per i dag. Petroleumsbransjen i Norge har høy FoU-aktivitet og stort potensial for teknologioverføring til nye næringer. I Lofoten/Vesterålen er bransjen avventende og det er en politiske debatt rundt spørsmålet om mulig konsekvensutredning og framtidig petroleumsvirksomhet i området.

Lofoten/Vesterålen scorer høyt på egnede naturgitte forhold og arealtilgang. Om dette gir regionen et faktisk fortrinn når det gjelder industriell stor/fullskala testing er ikke like klart. Kompetanse, tilgjengelighet og infrastruktur i regionen vurderes svært ulikt. På FoU siden påpekes behovet for involvering av universiteter og forskningsmiljøer som geografisk ligger utenfor Lofoten/Vesterålen. Mange av disse miljøene driver overvåking og forskning i Lofoten/Vesterålen, og regionen har et av Norges best undersøkte havområder.

10.2 Kartlegging av testbehov

På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har DNV-GL gjennomført en undersøkelse mot bedriftsmiljøer med mulig stor/fullskala testbehov. Bedriftene som svarte på undersøkelsen bekrefter tanken om at storskala/fullskala testing ved bruk av sjøarealer er relevant for industrien, og at flere vurderer eksisterende tilbud på dette feltet som fraværende (Figur 10.1) (DNV GL, 2016). I løpet av utredningen har mange aktører særlig vektlagt mulighetene knyttet til en testfasilitet. De samme signalene er gitt både fra bedriftene og forskningsmiljøene ved Norges arktiske universitet (UiT) og NORD universitet: En testfasilitet er ikke nødvendigvis svaret på en konkret eksisterende etterspørsel i industri og FoU-miljøene, men har potensial for å løse ut ny aktivitet og verdiskaping.

Figur 10.1. Bedrifter med mulig behov for stor- eller fullskala testing vurderer dagens tilbud som mangelfullt (DNV GL, 2016).

Behovet for stor/fullskala testing generelt og muligheter for etablering av en testfasilitet i Lofoten/Vesterålen er undersøkt gjennom to separate spørsmål. Kartleggingen til DNV-GL gir ikke et klart svar på om det finnes konkrete kommersielle drivkrefter for en slik etablering i regionen i dag, eller hvilket driftsgrunnlag det kan være snakk om. Økonomi og marked vurderes gjennomgående som en svakhet/trussel hos respondentene. Det pekes på behovet for betydelig offentlig økonomisk støtte eller andre stimuleringstiltak i en startfase.

10.2.1 Eksisterende testmiljø

Det finnes allerede en høyteknologisk test/FoU-fasilitet med lang erfaring i regionen. Andøya Space Center (ASC) i Vesterålen er et senter for oppskyting av forskningsraketter, slipp av vitenskapelige ballonger og drift av en rekke bakkeinstrumenter som benyttes i utforskningen av verdensrommet. ASC har lang erfaring med komplekse teknologiske og vitenskapelige prosjekt i felt, og med samarbeid med internasjonale forskningsinstanser og universiteter. ASC har en veletablert vitenskapelig og teknisk infrastruktur og erfaring med gjennomføring av fullskala tester.

10.2.2 Nasjonale satsninger

Regjeringen utreder nå etablering av et nasjonalt kompetansesenter for droner/ubemannede farkoster, der Andøya vurderes som en mulig lokalisering7. ASC er en svært relevant samarbeidspart både mot et framtidig oljevern- og miljøsenter generelt og for en stor/fullskala testfasilitet spesielt.

Siva satser på etablering av industrielle testsentre, og ser for seg et nettverk av slike i Norge (Siva, 2015). I statsbudsjettet for 2017 er det satt av 50 millioner kr til etablering av testfasiliteter for industrien. Den generelle oppfatningen er at testanlegg bør ligge nærmest mulig industriklyngene som de er relevante for. Erfaringene fra DNV GL er at det lønner seg å bygge på etablerte fagmiljøer og eksisterende infrastruktur der det er mulig, og der næringslivet selv har sterke interesser i konseptet og er villig til å satse langsiktig. De peker også på at sentre for pilot-testing har vært viktige for norsk olje- og gassnæring, med eksempler fra egne anlegg, Ulrigg i Stavanger og K-Lab på Kårstø. Storskala pilot-testing er et viktig element for å overbevise ulike interessenter om at teknologien fungerer.

10.3 Grenseflater mot et oljevern- og miljøsenter

Det kan være testbehov i forbindelse med teknologiutvikling relatert til oljevern/marin plastforsøpling. Testfasiliteter kan bidra med data og erfaringer inn til en kunnskapsdel av senteret, som kan kvittere med kompetanse, dokumentasjon, og synliggjøring av kunnskapshull og teknologibehov. En satsing på stor/fullskala testing kan i utgangspunktet etableres uten en direkte kobling mot et framtidig senter, og skiller seg fra de andre mulige oppgavene: Det ligger nærmere kommersiell aktivitet og virkemiddelapparatet enn å svare ut et samfunnsbehov. Etablering av en testfasilitet fordrer trolig en annen forretningsmodell og større del privat finansiering enn oppgavene beskrevet i kap. 9.

Fotnoter

7.

Innst. 62 S (2016–2017)
Til forsiden