Rapport om etableringen av oljevern- og miljøsenter i Lofoten/Vesterålen

Til innholdsfortegnelse

13 Anbefalinger: Hovedinnretning for et senter

En satsing på oljevern og arbeid mot marin plastforsøpling er nært knyttet til Norges posisjon som havnasjon. Framtidig verdiskaping i de marine næringene avhenger av et rent hav. Et høyt nivå på oljevernberedskapen og sikkerheten i havnæringene er en forutsetning for sameksistens mellom og utvikling av næringene. For å kunne bidra i en slik sammenheng anbefales det at senteret etableres som et ledende nasjonalt kompetansemiljø med ekspertise på arbeid med sammensatte og krevende problemområder.

Følgene av anbefalingen når det gjelder blant annet størrelse, lokalisering og finansiering av et senter omtales kort og overordnet til slutt.

13.1 Forslag til konsept og arbeidsområder for senteret

Senteret bør etableres og utvikles med en tydelig ambisjon om å være en framtidsrettet drivkraft i arbeidet med oljevern og marin plastforsøpling. Det anbefales at senteret bygges opp som et ledende nasjonalt kompetansesenter med et internasjonalt kunnskapsgrunnlag og nettverk innenfor begge tema.

Det er kombinasjonen av et solid kunnskapsgrunnlag og evnen til å være en pådriver for nye løsninger og samfunnsendringer som vil gjøre et senter unikt med en tydelig profil.

Kjernen i et senter vil være kunnskapsgrunnlaget i kombinasjon med kompetansen for å tilnærme seg og løse sammensatte problemer. Senteret skiller seg ut på grunn av måten problemløsning håndteres, og hvordan erfaringer og resultater spres og implementeres. Senteret arbeider opp mot hele bredden av aktører på områdene og for anvendelse av kunnskapsgrunnlag og beste praksis. Kompetansen senteret må ha handler like mye om metodikk på problemløsing og kunnskapsutvikling som om fag. I tillegg er det nødvendig med et tett samarbeid med ulike forskningsmiljøer for å få fram ny relevant kunnskap.

Etableringen får størst effekt om senteret i tillegg til kjerneaktivitetene også har arbeidsområder som i større grad varieres og endres over tid. Aktuelle arbeidsområder fra start er etablering av FoU-fasiliteter for kunnskapsutvikling innen oljevernet og en spisset satsing mot marin plastforsøpling.

13.2 Forslag til mål for senteret

Kundene til senteret vil være aktører som er avhengige av et rent hav eller involvert i arbeid med oljevern og marin plastforsøpling på ulike nivåer. Forslag til mål svarer ut behovene for utvikling av kunnskapsgrunnlag og nye løsninger innenfor oljevern og marin plastforsøpling:

Visjon:

  • Rent hav

Samfunnsmål (resultat for samfunn):

  • Ledende nasjonalt kompetansemiljø med et internasjonalt kunnskapsgrunnlag for arbeidet med oljevern og mot marin plastforsøpling

Effektmål (resultat for kunde):

  • Oppdatert og relevant kunnskap og beste praksis innenfor oljevern og marin plastforsøpling
  • Løsninger for effektivt oljevern
  • Løsninger for mindre plast i havet

13.3 Følger av anbefalingen

Anbefalingen har følger for størrelsen på et senter, lokalisering, finansiering og mulig tilknytningsform. Her omtales implikasjonene på et overordnet nivå. En etablering må planlegges i mer detalj enn det som er mulig innenfor rammene av denne utredningen, og en rekke formelle avklaringer må gjøres. Rekruttering vil være den mest kritiske suksessfaktoren for etablering av senteret.

Å bygge opp et ledende nasjonalt kompetansesenter fra grunnen tar tid. For senteret vil det være en gradvis overgang fra etableringsfase til driftsfase. Etableringsfasen vil måtte strekke seg over flere år.

13.3.1 Størrelse på et senter

Senteret må være stort nok i seg selv til å styrke de regionale miljøene, ta en nasjonal posisjon og jobbe mot internasjonale fagmiljø. På bakgrunn av erfaringer fra andre sentre kan det se ut til at et senter etter etableringsperioden bør ha mellom 30–40 ansatte og en ramme på mellom 50–60 mill. NOK per år. Dette er da ansatte knyttet til kjerneaktivitet i senteret, med en forutsetning om at støtte/servicefunksjoner kjøpes eksternt.

I Norge er det ingen sentre som direkte kan sammenlignes med et framtidig oljevern- og miljøsenter. Erfaringer fra etablerte sentre som jobber med blant annet kunnskap, nettverk, utvikling, rådgivning og formidling kan likevel gi noen indikasjoner på antall ansatte og ressurser som kreves for et framtidig senter, og noen relevante eksempler er beskrevet i vedlegg 3.

13.3.2 Aktuelle steder for lokaliseringer

For å lykkes med å etablere et kompetansesenter må man lykkes med rekruttering. Senteret bør derfor etableres der det er best forutsetninger for å lykkes med rekruttering. De viktigste kriteriene for lokalisering av et senter er:

  • Gode kommunikasjonsmuligheter
  • Nærhet til andre fagmiljøer
  • Funksjonelt bo- og arbeidsområde

Etablering og utvikling av FoU-fasiliteter er et mulig arbeidsområde i et senter. Det vurderes ikke som nødvendig for et senter å ha slike fasiliteter i umiddelbar nærhet. FoU-fasiliteter kan også ha en verdi for andre aktører som arbeider med kunnskapsformidling, kurs og øvelser innen oljevernet. En slik etablering bør derfor planlegges i dialog med relevante aktører i regionen og Norges Brannskole. Lokalisering av slike fasiliteter bør gjøres med utgangspunkt i de konkrete FoU-behovene som skal dekkes, miljøhensyn og muligheter for flerbruk.

13.3.3 Mulige tilknytningsformer for et senter

For et oljevern- og miljøsenter som anbefalt er statlig selskap med sektorpolitisk målsetting (kategori 4) en aktuell tilknytningsform. Sammenliknet med å være forvaltningsorgan kan senteret da være nærmere markedet og ha større fleksibilitet til å fremme innovasjon og tjenesteutvikling. Senteret kan slik etableres med offentlig finansiering fra starten, og samtidig ha en armlengdes avstand til politiske myndigheter. Styring vil skje gjennom økonomiske rammebetingelser og vedtekter, et klart avgrenset formål og formell eierstyring. Tilknytningsformen åpner for å utvikle et senter mot en større del tjenestefinansiering over tid. Selskapsformen gjør det også enklere å skille ut virksomhet, prøve ut nye oppgaver og inngå forpliktende samarbeid.

Argumenter for at staten kan etablere et selskap som arbeider med oljevern og marin plastforsøpling er blant annet:

  • kompensere markedssvikt som følge av kollektivt forbruk. (Marin plastforsøpling er et typisk eksempel på produksjon/konsum av et gode med negative eksterne effekter)
  • kompensere markedssvikt som følge av informasjonsproblemer
  • stimulere næringsvirksomhet i spredtbygde strøk (ref utredningens fokus på etablering i Lofoten/Vesterålen)

13.3.4 Finansiering av senteret

Senteret skal jobbe med viktige samfunnsutfordringer og effektene av senterets arbeid vil komme alle til gode; rent hav, effektiv forvaltning og grunnlag for utvikling av nye produkter og tjenester.

Senteret vil gjennom etableringsfasen være avhengig av forutsigbar offentlig finansiering. Forutsigbare rammer i 5–10 år er en forutsetning for rekruttering. Over tid bør et slikt senter ha muligheter for å utvikle en større del oppdrags- og prosjektfinansiering.

De viktigste verdiene i et senter vil være evnen til problemløsing og oversikten over kunnskapsgrunnlaget. Et senter vil ut i fra dette kunne ha flere mulige inntektskilder:

  • Oppdrag mot offentlige kunder og bedrifter: Problemløsing, prosjektledelse, levere sammenstillinger og analyser av kunnskap innen oljevern og marin plastforsøpling, målrettet formidling, faste oppdrag/abonnement
  • Offentlig oppdrag: tilrettelegge kunnskapsgrunnlag mot internasjonale prosesser
  • Prosjektbasert utprøving av crowdfunding
  • Deltaker i FoU-prosjekter. Som samarbeidspartner i prosjekter med egen finansiering.
  • Konferanser/seminarer/tilrettelegging av studieopplegg – måter å drive nettverksarbeid som gir senteret inntektsmuligheter
  • Kursing/oppgradering av kursholdere
  • En mulig inntektskilde er bruk av avgifter på plast. Tilsvarende eksempler på andre områder er finansieringen av Enova og Sjømatrådet.

13.3.5 Rekruttering kritisk suksessfaktor

Rekruttering er den mest kritiske suksessfaktoren for et senter. Senteret er avhengig av en strategisk ledelse og en bemanning med bestemte personlige egenskaper og høy kompetanse på:

  • Kompleks problemløsning
  • Kunnskapsutvikling og formidling

Det er nødvendig med en god rekrutteringsstrategi fra start, som bygger på en tydelig profil på satsingen, synlighet og kreativ rekruttering. Senteret bør også utnytte regionalt samarbeid om rekruttering.

Det er flere eksempler på at rekruttering til spesialiserte fagmiljø i regionen, både fra et nasjonalt og internasjonalt arbeidsmarked, har vært vellykket. Både Andøya Space Centre, Kystverket Nordland og SALT har gitt tilbakemelding om gode søkere og vellykket rekruttering i senere tid til stillinger med krav om høy og spesialisert kompetanse. Et oljevern- og miljøsenter vil være en attraktiv kompetansearbeidsplass. Arbeidsområdene og muligheten til å være med å utvikle nye løsninger er i seg selv framtidsrettet og meningsfylt.

I forbindelse med rekruttering til distriktene har regionale samarbeid gitt gode resultater. Senteret bør derfor ta en aktiv rolle mot regionale samarbeid som har en felles målsetting om rekruttering til området. Et eksempel fra Lofoten og Vesterålen er trainee-ordningen "Look North" administrert av Fabrikken Næringshage. Senteret bør også være fleksibelt nok til å utnytte mulighetene som ligger i hospiteringsordninger og delstillinger.

13.3.6 Initiativer for storskala/kommersielle testmuligheter må samordnes.

Mulighetene for realisering av stor/fullskala testfasiliteter bør vurderes nærmere i en egen utredning eller et forprosjekt som involverer industrien og virkemiddelapparatet sterkere fra start. Det er små muligheter for en slik etablering kun basert på utvikling av oljevernutstyr. Miljøkrav gjør det ikke mulig å tilby særlig merverdi ut over det som allerede dekkes gjennom de etablerte "olje på vann"-forsøkene og generell bruk av sjøområder til testing og opplæring. Oljevern- og miljøsenteret er ikke avhengig av at det etableres en stor/fullskala testfasilitet, men vil kunne inngå i og dra nytte av en eventuell slik etablering.

Til forsiden