5 De viktigste behovene?
Behovene som uttrykkes av interessentene er i stor grad knyttet til tilgang på ulike former for kunnskap, nye løsninger og samordning – både for arbeidet med marin plastforsøpling og oljevern. De er også i hovedsak samfunnsbehov og kjennetegnes av at de ikke kan løses av enkeltaktører alene. Behovene ligger på tvers av ansvar og oppgaver som dagens myndigheter løser.
I dette kapittelet presenteres de viktigste behovene. Oppgavene i mandatet var utgangspunkt for behovskartleggingen. En grundigere gjennomgang av denne ligger i Vedlegg 2. Et bredt utvalg aktører har vært kontaktet, for å få bedre forståelse av bakenforliggende problemer og grunnlag for en satsing. Forutsetninger for utredningen er at et framtidig senter ikke skal dublere dagens aktører. Utredningen har fokusert på behov som ikke er dekket.
Et framtidig senter bør ha oppgaver mot både oljevern og marin plastforsøpling Det er likevel forskjell i muligheter og problemstillinger mellom de to temaene. Tiltak og forebyggende arbeid mot marin plastforsøpling er mindre utviklet enn tilsvarende mot oljeforurensning. Løsningene for å bekjempe marin plastforsøpling i Norge har i stor grad vært fragmenterte initiativer og frivillig innsats, mens det på oljevernsiden er etablert profesjonelle beredskapsorganisasjoner både i offentlig og privat regi. Mandatet er også breiere mot marin plastforsøpling, med utvikling av både kunnskapsgrunnlag og tiltak. Det er derfor et tydeligere og større handlingsrom for et senter her.
De viktigste behovene lagt til grunn for videre mål og konseptutvikling er:
- systematisering og tilgjengeliggjøring av teoretisk og praktisk kunnskap for begge tema
- ny tilnærming til marin plastforsøpling: mer fokus på kildene
- systematisere og styrke håndteringen av marint plastavfall
- fullskala testing av utstyr, teknologi og metoder, med breiere tilnærming mot de havbaserte næringene enn bare oljevern/marin plast
I tillegg ble det tydelig gjennom behovskartleggingen at et senter bør:
- ha en breiere tilnærming og være mer tverrfaglig enn eksisterende aktører
- være fleksibelt nok til å ha oppgaver med ulike geografiske nedslagsfelt, også i en internasjonal kontekst
- være i forkant av utviklingen, med tilstrekkelig faglig tyngde og legitimitet
5.1 Fra åtte oppgaver til tre hovedtema
De åtte konkrete oppgavene i mandatet ble vurdert i første halvår og omtalt i midtveisrapporten. Vurderingene er oppsummert i tabellen nedenfor. I denne utredningen er det ikke gjort forsøk på å kvantifisere behovene. Det er lagt størst vekt på behov som gjentas og kommer fram fra mange ulike kilder og aktører.
Oppsummering av vurderinger i midtveisrapporten
Oppgaver i mandatet | Vurdering i midtveisrapporten |
|---|---|
Etablere en testlokalitet i sjø i tilknytning til senteret som legger forholdene til rette for opplæring i bruk av oljevernutstyr og håndtering av oljesøl/ forurensning | På grunn av miljøkrav er det ikke mulig å tilby særlig merverdi ut over det som allerede dekkes gjennom olje på vann-forsøkene og generell bruk av sjøområder til testing samt opplæringsaktivitet i regi Kystverket/Norsk oljevernforening for operatørselskap (NOFO)/Norges Brannskole (NBSK)/Kystvakten |
Øvingsområde for bruk av oljevernutstyr | Dette vil i stor grad dublere eksisterende aktører. Rene øvingsområder dekkes opp av Kystverket, NBSK, interkommunale utvalg for akutt forurensning (IUA) og private aktører |
Uttesting i forbindelse med typegodkjenning/ sertifisering av oljevernutstyr | Sertifiseringsordninger mangler, og må på plass først. Dette er industriens ansvar. Det finnes aktører og systemer som arbeider med sertifiseringer. Fasiliteter for praktisk gjennomføring av kan eventuelt på sikt komme innenfor rammene for senteret. |
Testlokalitet for utvikling av oljevernutstyr og utvikling av metoder for opprenskning Bør også kunne utnyttes til forskningsfasilitet innen strandrenseteknikk for olje og alternativ fjerning av petroleum (f.eks. dispergering eller brenning) | Sekretariatet ser videre på dette som to ulike deler: FoU lokalitet for strandrensing konkret, og testfasiliteter for utvikling av utstyr/metoder innen havnæringene generelt. FoU-lokalitet for strandrensing kobles til kunnskapsdelen av et senter. |
Etablere kunnskap innen HMS i kulde og mørke for deltakere i aksjoner mot akuttforurensning | Kunnskapen finnes i stor grad, men i ulike sektorer og ikke alltid like tilgjengelig eller tilpasset oljevernberedskapen. Et senter med fokus på helse, miljø og sikkerhet (HMS) i beredskap/arktisk er under oppbygging ved Universitetssenteret på Svalbard (UNIS). Deling av kunnskap tas med videre som del av punkt om kunnskapssenter. |
Legge til rette miljøinformasjon i konkrete aksjoner mot akutt forurensning | Dette vil i stor grad være dublering av oppgaver. Kystverket sitter på beredskapssystem og kartløsninger. Miljødirektoratet har ansvar for tilrettelegging av miljødata og arbeider med å utvikle ny løsning for dette. Aktører som rådgivende gruppe og fylkesmannen (FM) har ansvar under aksjoner. Det private har tilsvarende avtaler med konsulenter. Oppdatert og tilrettelagt informasjon er imidlertid en utfordring. Arbeid som kan støtte/supplere på dette området tas med videre som del av punkt om kunnskapssenter. |
Etablere et aktivt dokumentasjons- og kunnskapsformidlingssenter om miljø og oljevernberedskap. | Finnes ikke i Norge eller for Arktis. Det finnes kunnskap og dokumentasjon, men ikke samlet og med fokus på formidling. |
Kunnskapssenter og tiltaksbase mot marin plastforsøpling i nord | Finnes ikke i Norge eller for Arktis. Det finnes kunnskap og dokumentasjon, men ikke samlet og med fokus på formidling. |
herunder utvikling og uttesting av metoder for opprydning i kystsone og hav, | Fragmenterte initiativ fra ulike miljøer i dag. Et senter kan ta en rolle som koordinator/pådriver, og sørge for at kunnskap og metoder utvikles og tas i bruk. |
og transportbidrag til opprydning i vanskelig tilgjengelige områder i regionen | Helhetlig løsning mangler i dag. Et senter kan utvikle ordninger, men forvaltning av midler/tilskudd bør gjøres gjennom etablerte myndigheter/avfallsaktører. Tilskuddsordning for marin plastforsøpling og frivillig rydding finnes (Miljødirektoratet). |
Nasjonalt senter mot marin plastforsøpling fra fiskeri- og oppdrettsnæringen, herunder forebygging, opprydning og returordninger, kurs og seminarer, kunnskapsutvikling og operasjonelle bidrag i felt | Noen av oppgavene er delvis ivaretatt av Fiskeridirektoratet og Norges Fiskarlag. Punktet sees videre i en større sammenheng med kunnskapssenter/tiltaksbase. |
Etablering av en mottaksstasjon for utrangerte fiskebåter, oppdrettsutstyr | Det finnes et klart regelverk, og selve avfallshåndteringen er kommersiell aktivitet. Men det er i praksis ikke optimalt løst per i dag. Fra 2017 kommer også panteordning på fritidsbåter. |
Uttesting/utvikling av lenseteknologi for å rydde søppel i kystsonen og på havet. | Det tas fragmenterte initiativ på ulike nivåer og gjøres FoU-arbeid i bedrifter. Ses videre i sammenheng med punktet om testfasiliteter. |