Utvalgte hurtiglenker

    Rapporter og planer

    Regionale utviklingstrekk 2023

    Til innholdsfortegnelse
    Forrige kapittel

    9 Referanser og litteratur

    • Ahrend, Rudiger, Manuel Bétin, Maria Paula Caldas, Boris Cournède, Marcos Diaz Ramirez, Pierre-Alain Pionnier, Daniel Sanchez-Serra, Paolo Veneri and Volker Ziemannmed (2022), Changes in the geography housing demand after the onset of COVID-19: First results from large metropolitan areas in 13 OECD countries, OECD Economics Department Working Papers, No. 1713, OECD Publishing, Paris, https://doi.org/10.1787/9a99131f-en.
    • Arbeláez Vélez, Ana Maria and Andrius Plepys (2021). Car Sharing as a Strategy to Address GHG Emissions in the Transport System: Evaluation of Effects of Car Sharing in Amsterdam. Sustainability 2021, 13, 2418. Sustainability | Free Full-Text | Car Sharing as a Strategy to Address GHG Emissions in the Transport System: Evaluation of Effects of Car Sharing in Amsterdam (mdpi.com)
    • Arnesen, H.S., Ekren, S. & Perlic B. (2022). Dokumentasjon av skolebidragsindikatorer for grunnskolen. Indikatorer beregnet for Utdanningsdirektoratet 2022. (Notater 2022/10). Statistisk sentralbyrå.
    • Benedictow, Andreas, Marthe Norberg-Schulz, Marte Frisell, Emil Cappelen Bjøru, Mathias Iversen (2023). Norsk økonomi – boligmarkedet. Rapport 9-2023 Samfunnsøkonomisk analyse AS. Norsk økonomi Vol. 17, nr.1 – 2023.
    • Benedictow, Andreas, Marte Frisell, Bjørn Gran, Mathias Iversen og Endre Jo Reite (2022). Utredning om tomteprisfastsettelse og sammenhenger mellom priser og kostnader i boligbygging. Rapport 34-2022. Samfunnsøkonomisk analyse AS.
    • Bjøru, Gleinsvik, Gunstad, Norberg-Schulz, Reite og Røtnes (2022). Kartlegging av tilgang og pris på boligfinansiering i distriktene. Rapport 2-2022. Samfunnsøkonomisk analyse AS.
    • Bergesen Dalen, Håvard, Madeleine Schlyter Oppøyen og Sara Grimstad (2022). Levekårsundersøkelsen 2022. Dokumentasjonsnotat 2022/36. Statistisk sentralbyrå.
    • Bernstein, Asaf and Daan Struyven (2022). Housing Lock: Dutch Evidence on Impact of Negative Home Equity on Household Mobility. Americal Economic Journal Policy. 2022, 13(3): 1-32.
    • Bhuller, M. & Eika, L. (2020). Nedgang i sysselsettingen fra 2000–2017 – kan endringer i befolkningssammensetningen forklare alt? (Søkelys på arbeidslivet 01-02/2020 (Volum 37)). Universitetsforlaget.
    • Bloch, Vilni Verner Holst (2018). Geografisk analyse av nyboligbygging i Norge – Igangsettingstillatelser etter mål for sentralitet og konsentrasjon. Rapporter 2018/32. Statistisk sentralbyrå.
    • Bø, E. E. & Revold, M. K. (2019). Scenarioanalyser av tilgjengelighet i den norske boligmassen. (Rapporter 2019/8). Statistisk sentralbyrå.
    • Bøeng, Ann Christin (2022) Varmepumper reduserer utgiftene til strømavhengige nordmenn. SSB analyse 2022/8.
    • Cappelen, Å., Dapi, B., Gjefsen, H. M. & Stølen, N. M. (2020). Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2040. (Rapporter 2020/41). Statistisk sentralbyrå.
    • DFØ (2022) Å bo i Norge. Innbyggerundersøkelsen 2021. (27. november 2022).
    • Eurostat (2022). Eurostat regional yearbook, 2022 edition (Rapport).
    • Eurostat (2023a). EU population shows a strong increase in 2022. (11.juli 2023).
    • Eurostat (2023b). EU’s population projected to drop by 6% by 2100. (30.mars 2023).
    • Fjærli, E., Rybalka, M. & Wilhelmsen, L. (2020). Norges forskningsråds næringsrettede virksomhet. Effektmålinger over perioden 2006–2018. (Rapporter 2020/11). Statistisk sentralbyrå.
    • Folkehelseinstituttet (2022). Dødelighet i Norge under koronapandemien 2020 til høsten 2022. (Notat. Desember 2022).
    • Forskningsrådet/NIFU (2020). Indikatorrapporten 2020. (Rapport).
    • Forskningsrådet/NIFU (2022). Indikatorrapporten 2022. (Rapport).
    • Foyn, F. (2017). FoU i norsk næringsliv 1970–2014: en historisk reise. (Rapporter 2017/1). Statistisk sentralbyrå.
    • Gundersen, F., Holmen, R. B. & Hansen, W. (2019). Inndeling i BA-regioner 2020. (TØI-rapport 1713/2019). Transportøkonomisk institutt.
    • Høydahl, Even (2023). Bofaste og flyttere. En kohortanalyse av ungdomskull fra de var 15 til 35 år. (Rapporter 2023/17). Statistisk sentralbyrå.
    • IMDI (2023). Anmodning om bosetting av 38 000 flyktninger. (26. mai 2023r)
    • Juvkam, Dag og Kjetil Sørlie (2014). Gjennomtrekk i storbyene – Urbanisering på norsk. Tidsskriftet Plan, volum 46, 5. utgave.
    • Leknes, S. & Løkken, S. A. (2022). Befolkningsframskrivinger for kommunene 2022. (Rapporter 2022/30). Statistisk sentralbyrå.
    • Macic, Nejra (2023). Boligmarkedet fra mikro til makro – Forholdet mellom kjøpskapasitet og boligverdier – hva forteller mikrodata oss? Kapittel 3 i Norwegian Housing Market Watch 2023. Housing Lab, OsloMet.
    • Medby og Takle (2023). Modell for beregning av boligformue, SSB-notat 2023/8.
    • Meld. St. 14 (2020–2021). Perspektivmeldingen 2021. Finansdepartementet.
    • Meld. St. 14 (2022–2023). Utsyn over kompetansebehovet i Norge. Kunnskapsdepartementet.
    • Meld. St. 15 (2022–2023). Folkehelsemeldinga – Nasjonal strategi for utjamning av sosiale helseforskjellar. Helse- og omsorgsdepartementet.
    • Miljødirektoratet (2022). Klimagassregnskap for kommuner og fylker:Dokumentasjon av metode – versjon 6. M-989/2022.
    • Miljødirektoratet (2023). Norske utslipp og opptak av klimagasser. Miljøstatus, miljodirektoratet.no.
    • Monsrud, Marius (2020). Helse- og omsorgstjenester i nasjonalregnskapet under koronakrisen – Beregningsmetoder og resultater. SSB-notat 2020/33.
    • Myhre, J. E. (2006). Den eksplosive bytutviklingen 1830-1920. I Helle, K. F-E. Eliassen, J. E. Myhre og O. S. Stugu (Red.), Norsk byhistorie – urbanisering gjennom 1300 år. Pax forlag.
    • Nenseth, Vibeke og Ingunn Opheim Ellis (2022). Bildeling i Bergen – erfaringer og effekter. Rapport 1895/2022. Transportøkonomisk institutt.
    • Nygaard, V., Lie, I. & Karlstad, S. (2010). En analyse av små, usikre eller stagnerende boligmarkeder. (Rapport 2010:3). Norut.
    • NOU 2016: 3. Ved et vendepunkt: Fra ressursøkonomi til kunnskapsøkonomi – Produktivtetskommisjonens andre rapport. Finansdepartementet.
    • NOU 2020: 16 Levekår i byer. Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
    • NOU 2020: 15 Det handler om Norge. Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene. Kommunal- og moderniseringsdepartementet.
    • OECD (2022a). Regions and Cities at a Glance 2022.
    • OECD (2022b). Education at a Glance 2022.
    • Opinion (2023). Nøkkeltallsrapport 2022 – Nasjonal reisevaneundersøkelse. Rapport utarbeidet av Opinion AS på vegne av Statens vegvesen og RVU-gruppa.
    • Prop. 112 S (2022–2023) Kommuneproposisjon 2024. Kommunal- og distriktsdepartementet.
    • SSB (2018). Tyngre vei inn på arbeidsmarkedet for unge med lav utdanning. (18.september 2018).
    • SSB (2019a). Små forskjeller i kjøretid fra nærmeste brannstasjon til der folk bor. (18.oktober 2019).
    • SSB (2019b) Slik måler SSB ulikhet. (9. mai 2019)
    • SSB (2020). Utdanning gir større ulikhet enn innvandrerbakgrunn. (SSB analyse 2020/11). Statistisk sentralbyrå.
    • SSB (2022). Folketallet vil krympe i 40 prosent av kommunene fram mot 2050. (5.juli 2022).
    • SSB (2023a). Høgaste folkevekst sidan 2012. (21.februar 2023).
    • SSB (2023b). Ukrainerne gir endringer i flyttemønsteret. (20.mars 2023).
    • SSB (2023c). Rekordlav fruktbarhet i 2022. (7.mars 2023).
    • SSB (2023d). Krigen i Ukraina ga historisk innvandrervekst. (6.mars 2023).
    • SSB (2023e). Økonomisk utsyn over året 2022. Økonomiske analyser 1/2023.
    • SSB (2023f). Lavere andel fra distriktet tar høyere utdanning. (13.februar 2023).
    • SSB (2023g). Flere uføre med lav utdanning. (26. juni 2023).
    • SSB (2023h). Køyreavstand til skolar i fylka. (20.mars 2023).
    • SSB (2023i). Forventa levealder falt i 2022. (7.mars 2023).
    • Stakston, Ida Kristine (2022). Agglomerasjonseffekter i norske regioner – En empirisk analyse av heterogeniteter i de urbane lønnspremiene blant individer med ulik innvandringsbakgrunn. Masteroppgave i samfunnsøkonomi. Juni 2022. NTNU.
    • Storbråten, Berit (2023). Liten nedgang i utslipp av klimagasser i 2022. Statistisk sentralbyrå.
    • Strøm, Frøydis, Mads Ivar Kirkeberg og Jon Epland (2020) Monitor for sekundærflytting Sekundærflytting blant personer med flyktningbakgrunn bosatt i Norge 2007-2016. SSB Rapporter 2020/36.
    • Sørlie, K. (2012). Demografi og migrasjon. I Hanssen G. S., Klausen J. E. & Langeland, O. (Red.), Det regionale Norge 1950–2050. Abstrakt forlag.
    • Sørvoll, Jardar, Viggo Nordvik, Kristin Aarland og Hans Christian Sandlie (2018). Bolig i det aldrende samfunnet – Analyse av rammebetingelser for fremskaffelse av velegnede boliger for eldre. Rapport 12/2018. NOVA.
    • Thorsnæs, G. (2020, 21. april). Norge – bosettingsmønster. Store norske leksikon, snl.no.
    • Tømmerås, A. M. & Thomas, M. J. (2022) Nasjonale befolkningsframskrivinger 2022. (Rapporter 2022/29). Statistisk sentralbyrå.
    • Tønnessen, M. (2021). Movers from the city in the first year of Covid. Nordic Journal of Urban Studies, 1(2), 131–147. https://doi.org/10.18261/issn.2703-8866-2021-02-03
    • Tønnessen, M. (2022) Innvandreres bo- og flyttemønstre i Norge (NIBR rapport 2022:12).
    • UDI (2022). Regner med 40.000 også i 2023. (8. november 2022).
    • Utdanningsdirektoratet (2023). Færre og større skoler enn for ti år siden. (25.april 2023).
    • Wangsness, Paal Brevik, Alice Ciccone og Vibeke Nenseth (2023). To what degree can carsharing substitute car ownership? Self-reported evidence from carsharing users and the general population. Rapport 1940/2023.
    • Wilhelmsen, L. (2016). Innovasjon i norsk næringsliv 2012–2014. (Rapporter 2016/18). Statistisk sentralbyrå.
    Forrige kapittel
    Forrige kapittel
    Til forsiden
    Til toppen