Regionale utviklingstrekk 2023

Rapporten Regionale utviklingstrekk gir en oversikt over samfunnsutviklingstrekk på tema som er viktige for det overordnede målet for distrikts- og regionalpolitikken.

Les dokumentet

Rapporten belyser følgende hovedtemaer:

  • Demografi og befolkningsutvikling
  • Økonomisk utvikling
  • Kompetanse og tilgang på arbeidskraft
  • Boliger, tjenester og det gode liv
  • Areal, klima og energi

Hensikten med rapporten er å ha oppdatert, tilrettelagt og lett tilgjengelig informasjon om utviklingstrekk på de utvalgte temaene, og rapporten analyserer utviklingen over tid i ulike deler av landet. Rapporten gir en oversikt over den regionale utviklingen både etter en regional administrativ inndeling – fylkene, og etter en funksjonell inndeling – sentralitet.

Analysene er i hovedsak basert på offentlig tilgjengelig statistikk og er presentert både med omtale og grafiske fremstillinger i figurer og kart.

Regionale utviklingstrekk utkom for første gang i 2007.

Figurer og tabeller fra rapporten:

Figurer

Figur 2.1 Befolkningstetthet i Europa 2020. Antall personer i celler på 1 km²

Figur 2.2 Andel av befolkningen bosatt i tettsteder i nordiske land 1900-2022. Prosent..xlsx

Figur 2.3 Kommuner etter sentralitet

Figur 2.4 Befolkning per 1.1.2023 etter fylke og sentralitet..xlsx

Figur 2.5 Bo- og arbeidsmarkedsregioner med byer og tettsteder. 2022.

Figur 3.1 Økning i folketall i Norge 1900 2022. Tall i antall personer og årlig vekst i prosent..xlsx

Figur 3.2 Endring i folketall i landsdeler i EU-land og Norge (1.1. 2017-1.1.2022). Prosent..xlsx

Figur 3.3 Årlig befolkningsendring etter sentralitet 2000-2022. Prosent.xlsx

Figur 3.4 Befolkningsendring i kommuner (1.1.2018 1.1.2023). Prosent.

Figur 3.5 Folketall, etter sentralitet. Faktiske tall 2000 og 2023, framskrivinger 2050 (SSBs hovedalternativ MMMM). Antall personer..xlsx

Figur 3.6 Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent (1.1.2018 1.1.2023). Tall årlig vekst per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.7 Befolkningsutvikling etter sentralitet og vekstkomponent (1.1.2022 1.1.2023). Tall årlig vekst per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.8 Befolkningsutvikling etter fylke og vekstkomponent (1.1.2018 1.1.2023). Tall årlig vekst per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.9 Nettoinnvandring etter sentralitet 2000-2022. Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.10 Bosatte flyktninger etter sentralitet. Antall 1000 innbyggere..xlsx

Figur 3.11 Netto innenlands flytting etter sentralitet 2000-2022. Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.12 Innenlands inn- og utflytting til og fra Oslo per kvartal under og etter koronapandemien.xlsx

Figur 3.13 Betydningen av de ulike demografiske komponentene for sentralisering av befolkningen..xlsx

Figur 3.14 Netto innenlands flytting blant innvandrere etter sentralitet 2010-2022. Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.15 Netto innenlands flytting blant øvrig befolkning etter sentralitet 2010-2022. Tall per 100 middelfolkemengde.xlsx

Figur 3.16 Netto innenlands flytting etter sentralitet og alder (ettårsgrupper) (2018 2022). Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.17 Fødselsoverskudd etter sentralitet 2000-2022. Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 3.18 Relativ aldersfordeling for sentrale (sentralitet 1, 2 og 3) og lite sentrale (sentralitet 4, 5 og 6) kommuner 2023. Prosent..xlsx

Figur 3.19 Aldersfordeling i 2023 og i 2050, for A) sentrale kommuner, og B) distriktskommuner. Faktiske tall for 2023, og SSBs framskrivinger (MMMM) for 2050. Antall personer..xlsx

Figur 3.20 Kjønnskvotient etter sentralitet 2000-2023. Antall kvinner per 100 menn (15-49 år)..xlsx

Figur 3.21 Kjønnskvotient for innvandrere, etter sentralitet 2020-2023. Antall kvinner per 100 menn (15-49 år)..xlsx

Figur 3.22 Kjønnskvotient for øvrig befolkning, etter sentralitet. 2020-2023. Antall kvinner per 100 menn (15-49 år)..xlsx

Figur 3.23 Andel innvandrere etter sentralitet. 2003, 2013 og 2023. Prosent..xlsx

Figur 3.24 Andel innvandrere i kommuner. 2023. Prosent.

Figur 3.25 Bosettingsmønster for hele befolkningen, innvandrere og seks innvandrergrupper. 2023. Prosent..xlsx

 

 

Figur 4.1 Regionale forskjeller i brutto regionalprodukt per sysselsatt etter land og landsdel. 1000 USD i 2015-priser og justert for kjøpekraftspariteter. 2020..xlsx

Figur 4.2 Bruttoregionalprodukt per sysselsatt og innbygger etter fylker. 2020. Tall i prosent av gjennomsnittet for hele landet.xlsx

Figur 4.3 Grad av ensidig næringsstruktur målt ved Herfindahls-indeksen for privat sektor etter sentralitet, 2022..xlsx

Figur 4.4 Andel som har hjemmearbeid i alt og andel som jobber hjemmearbeid mindre enn halvparten av arbeidstiden etter arbeidssted. 2022..xlsx

Figur 4.5 Variasjon i antall lønnstakere gjennom året etter sentralitet. Kvartaler i 2022..xlsx

Figur 4.6 og 4.7 Andel ansatte etter virksomhetsstørrelse og sentralitet og fylke. 2023..xlsx

Figur 4.8 Vekst i regionalt bruttoprodukt brutt ned på produktivitetsvekst og sysselsettingsvekst (2015-2020). Tall som gjennomsnittlig årlig endring i prosent (faste priser)..xlsx

Figur 4.9 Beregnet endring i bruttoproduktet i fylker (2022-2050). Tall i prosent (faste priser)..xlsx

Figur 4.10 Endring i antall sysselsatte etter arbeidssted etter sentralitet i 1986-2022..xlsx

Figur 4.11 Andel registrerte helt ledige etter sentralitet i juli måned 2019-2023.xlsx

Figur 4.12 Endring sysselsatte etter sektor 2009-2022. Antall..xlsx

Figur 4.13 Endring i sysselsatte etter sektor og sentralitet (2017-2022). Antall..xlsx

Figur 4.14 Relativ utvikling i kommunal og fylkeskommunal sysselsetting 2008-2022..xlsx

Figur 4.15 Relativ utvikling i statlig sysselsetting 2008-2022..xlsx

Figur 4.16 Regional innovation scoreboard 2023

Figur 4.17 Næringslivets totale kostnader til FoU (egenutført og innkjøpt) per sysselsatt i 2017 og 2021. Virksomheter fordelt på fylke. Målt i faste 2015-priser, beløp i kr..xlsx

Figur 4.18 Bevilgninger til næringslivet fra Forskningsrådet og skattefradrag gjennom SkatteFUNN, per sysselsatt i privat sektor etter fylke 2022..xlsx

Figur 4.19 Andelen foretak med innovasjonsaktivitet, etter type aktivitet og fylke (2018-2020). Prosent..xlsx

 

 

Figur 6.1 Sammensetning av boligmasse, etter bygningstype og sentralitet 2023. Prosent.xlsx

Figur 6.2 Sammensetning av boliger, etter byggeår og sentralitet 2023. Prosent.xlsx

Figur 6.3 Nye fullførte boliger, etter byggeår og bygningstype i sentralitet 1 3 i perioden 2000-2022. Antall..xlsx

Figur 6.4 Nye fullførte boliger, etter byggeår og bygningstype i sentralitet 4 6 i perioden 2000-2022. Antall.xlsx

Figur 6.5 Gjennomsnittlig kvadratmeterpris for nye eneboliger etter region 2022. Pris i kroner.xlsx

Figur 6.6 Omsetningstakt, målt som gjennomsnittlig årlig andel av boligene omsatt 2020-2022, etter fylker.xlsx

Figur 6.7 Median skatteverdi av primærbolig etter fylke 2021.xlsx

Figur 6.8 Økning i median skatteverdi av primærbolig i kommunene, etter fylke 2010-2021. Prosent..xlsx

Figur 6.9 og 6.10 Andel personer som bor trangbodd etter sentralitet og fylke. 2017 og 2022. Prosentvis vekst i antall personer som bor trangbodd. 2017-2022..xlsx

Figur 6.11 Andel personer som bor trangbodd etter bydel i Oslo. 2022.

Figur 6.11 Endring i antall personer som bor trangbodd. 2017-2022

Figur 6.12 Antall tjenester som innbyggerne i hver kommune kan nå med bil innen 90 minutters kjøreavstand fra bostedet.

Figur 6.13 Utvalgt statistikk om grunnskole, etter sentralitet..xlsx

Figur 6.14 Kjøretid til nærmeste fødested, etter fylke. 2022. Minutter..xlsx

Figur 6.15 Responstid ambulanse (median), etter fylke og grisgrendte tettbygde strøk, 2022. Minutter..xlsx

Figur 6.16 Antall anmeldte lovbrudd per 1000 innbyggere, etter sentralitet. (2021-2022 toårig gjennomsnitt)..xlsx

Figur 6.17 Responstid for hasteoppdrag til politiet (80 persentil), etter politidistrikt og tettstedsstørrelse. 2022. Antall minutter..xlsx

Figur 6.18 Kjøretid til nærmeste brannstasjon, etter fylke. 2019. Minutter..xlsx

Figur 6.19 Antall utrykninger til branner og andre utrykninger, og antall bygningsbranner, etter sentralitet. 2022. Antall per 1000 innbyggere..xlsx

Figur 6.20 Resultater i 2021-undersøkelsen for spørsmål om tilfredshet med kommunale tjenester alt i alt og noen utvalgte kommunale enkelttjenester, etter kommunestørrelse..xlsx

Figur 6.21 Tilgang til fast og mobilt bredbånd etter sentralitet og kapasitet 2022. Prosent.xlsx

Figur 6.22 Tilgang på fast bredbånd med 100Mbits nedlastingshastighet i husholdningene etter fylker i og utenfor tettsteder 2022. Prosent.xlsx

Figur 6.23 Tilgang på mobilt bredbånd med 100 Mbits nedlastingshastighet i husholdningene etter fylke og etter spredtboddhet 2022. Prosent.xlsx

Figur 6.24 Svar på utvalgte spørsmål i innbyggerundersøkelsen 2021 knyttet til fornøydhet med tilværelsen og tilhørighet etter sentralitet..xlsx

Figur 6.25 Forventet levealder for menn og kvinner, etter fylke (1990-1996 og 2015-2021). Tall i antall forventede leveår ved fødselen..xlsx

Figur 6.26 Forventet levealder for menn og kvinner, etter kommune (2007-2021). Tall i antall forventede leveår ved fødselen..xlsx

Figur 6.27 Forventet levealder etter utdanningsnivå for menn og kvinner, etter fylke (2015-2021). Tall i antall forventede leveår ved fødselen..xlsx

Figur 6.28 Andel personer med vedvarende lavinntekt etter sentralitet 2014-2016 og 2019-2021. Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 6.29 Vedvarende lavinntekt fordelt etter alder og sentralitet (2019-2021). Tall per 100 middelfolkemengde..xlsx

Figur 6.30 Gini-koeffisienten etter land i OECD-området. 2020.xlsx

Figur 6.31 Gini-koeffisienten og P90-P10 etter sentralitet. Veidd etter befolkningsstørrelse. 2011 2016 og 2021.xlsx

Figur 6.32 Gini-koeffisienten etter fylke. Veidd etter befolkningsstørrelse. 2011 2016 og 2021.xlsx

Figur 6.33 Brutto medianinntekt som avvik fra nasjonal medianinntekt etter kommune 2021. Prosent.

Figur 6.34 Andel personer over 16 år som oppgir at det er vanskelig eller svært vanskelig å få endene til å møtes m.v 2022. Prosent..xlsx

 

Figur 7.1 Bebygd areal etter sentralitet 2023. Antall kvadratkilometer.xlsx

Figur 7.2 Omdisponering av dyrket og dyrkbart areal 2005-2022 til andre formål enn landbruk etter sentralitet. Anhtall dekar i gjennomsnitt per år.xlsx

Figur 7.3 Nydyrking etter sentralitet 2005-2022. Antall dekar i gjennomsnitt per år.xlsx

Figur 7.4 Omdisponering av dyrket og dyrkbar mark og godkjent nydyrket areal etter fylker (2017-2022). Antall dekar.xlsx

Figur 7.5 Innenlandske utslipp av klimagasser, etter kilde. 1990-2022. Millioner tonn CO2-ekvivalenter.xlsx

Figur 7.6 Klimagassutslipp etter sentralitet og utslippskilde (aktivitet) 2021. Tonn CO2-ekvivalenter.xlsx

Figur 7.7 Klimagassutslipp etter fylke og utslippskilde (aktivitet) 2021. Tonn CO2-ekvivalenter.xlsx

Figur 7.8 Klimagassutslipp fra veitrafikk per innbygger etter sentralitet. 2021. Tonn CO2-ekvivalenter..xlsx

Figur 7.9 Kildenes bidrag til endring i utslipp etter sentralitet (2016-2021). Tall som gjennomsnittlig årlig endring i prosent..xlsx

Figur 7.10 Andel og antall personbiler etter drivstofftype og sentralitet. 2022..xlsx

Figur 7.11 Vekstbidrag i bilparken fordelt etter drivstoffkilde. Tall som gjennomsnittlig årlig endring i prosent. 2017 2022..xlsx

Figur 7.12 Produksjon av elektrisk kraft etter type kraft (2006-2022). Antall gigawattimer.xlsx

Figur 7.13 Produksjon av elektrisk kraft etter type og fylke 2022. Antall gigawattimer.xlsx

Figur 7.14 Nettoforbruk av elektrisk kraft etter forbruksgruppe og sentralitet 2021. Antall gigawattimer.xlsx

Figur 7.15 Nettoforbruk av elektrisk kraft etter forbruksgruppe og fylker 2021. Antall gigawattimer.xlsx

Figur 7.16 Spotpriser på strøm etter ulike prissoner fra uke 1 2021 til uke 32 2023. Antall øre.xlsx

Tabeller