Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling

Til innholdsfortegnelse

Til §§ 3 og 4. Statssekretærenes og departementsrådenes arbeids- og myndighetsområde

Stortinget sluttet seg den 1. juni 1976 til forslag fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om at statssekretærordningen måtte bli grunnlovsfestet (Grl. §14) og at statssekretærene skulle bli likestilt med statsråder med hensyn til avskjedigelse (Grl. §22), tittel og rang (Grl. §23) og valgbarhet til Stortinget (Grl. §62). Fremdeles gjenstod imidlertid en del spørsmål i forbindelse med statssekretærenes status og oppgaver i departementsarbeidet, og å trekke opp arbeidsområdet til statsrådenes personlige sekretærer.

Ved Stortingsvedtak av 18. mars 1977 sluttet stortinget seg til også de forslag som var fremsatt på disse områder, se Innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen om statssekretærstillingen m.m. og om avskjed m.m. av embetsmenn (Innst. S. nr. 216 1976-77). Stortinget fant det riktig med en nærmere avklaring mellom statssekretærenes og departementsrådenes arbeidsområde. De sluttet seg til det syn at statsrådene og statssekretærene står i en gruppe for seg utenfor de faste embets- og tjenestemenn.

Stortinget sa seg enig i at statssekretærene føres inn under Reglement for departementenes organisasjon og saksbehandling, og at dette reglement nå også gjøres gjeldende for Utenriksdepartementet.

Da statssekretærordningen ble formelt etablert ved kgl.res. av 11. juli 1947, ble det samtidig fastsatt reglement for statssekretærene. Dette reglement har hittil vært gjeldende for alle departementene med unntak av Utenriksdepartementet. For statssekretæren i dette departement er det ikke gitt noe formelt reglement, men ved hver statssekretærutnevnelse har det uttrykkelig blitt nevnt at statssekretæren er departementets høyeste embetsmann etter departementssjefen og utenriksråden. Dette er ikke i samsvar med et gjeldende reglement hvoretter statssekretærene og statsrådene statusmessig som nevnt står i en klasse for seg, utenfor de faste embets- og tjenestemenn.

Stortinget sluttet seg til komiteen som ikke fant noen grunn til å opprettholde den særordning man har i Utenriksdepartementet. Det hittil gjeldende reglement for statssekretærer ble foreslått opphevet.

I samsvar med forslagene til endringer i ovennevnte innstilling fra utenriks- og konstitusjonskomiteen er det i §3 tatt inn nye regler for statssekretærenes arbeids- og myndighetsområde og i §4 nye regler for departementsrådenes arbeids- og myndighetsområde.

Det er nå forsøkt markert et formelt skille mellom den politiske ledelse og det faste embetsverk. I reglementets §§3 og 4 har man søkt å markere statssekretærenes status og forholdet mellom statssekretæren og departementsråden. Noen skarp grense bør det imidlertid ikke være. Det er nemlig også viktig med en viss fleksibilitet i arbeidsfordelingen mellom statsråd, statssekretær og departementsråd.

§4 tar ikke sikte på å gi noen uttømmende angivelse av departementsrådens arbeids- og myndighetsområde. Det er som tidligere forutsatt den enkelte departementssjef som ut fra hensynet til forholdene i vedkommende departement kan fastsette supplerende regler for departementsrådens arbeids- og myndighetsområdet. Omfanget av de fullmakter departementssjefen finner det hensiktsmessig å overdra departementsråden, vil avhenge av departementets arbeidsordning og saksområde og også i en viss utstrekning av vedkommende departementsråds spesielle kvalifikasjoner. Dessuten vil fullmaktene avhenge av den bestemmelse departementssjefen tar når det gjelder departementets administrasjon, jfr. kommentarene til §6, pkt. 2 nedenfor.

Til forsiden