Sammendrag

Folkeretten stiller krav til både forvaltningen av rovdyr og til beskyttelse av reindrift som grunnlag for samisk kulturutøvelse. Tolkningsreglene i folkeretten innebærer at en så langt mulig skal harmonisere forpliktelsene i ulike konvensjoner, for å unngå motstrid. Utvalget mener at rovviltforvaltningen kan innrettes på en slik måte at den verken kommer i konflikt med miljøkonvensjonene eller de folkerettslige urfolksforpliktelsene.

Rovviltforvaltningen har generelt et lovgrunnlag som avspeiler de folkerettslige forpliktelsene, spesielt Bernkonvensjonen om vern av ville europeiske planter og dyr og deres naturlige leveområder, på en tilfredsstillende måte. Men beskyttelsen av de samiske rettighetene i rovdyrforvaltningen er ikke like klart lovfestet. Utvalget foreslår at urfolksforpliktelsene i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 27 gis et mer fremtredende uttrykk i naturmangfoldloven.

I enkelte reinbeiteområder er tapene til rovdyr så omfattende at de gir grunn til å spørre om artikkel 27 er krenket og at rovdyrforvaltningen i disse områdene kan representere et folkerettsbrudd. Utvalget mener at dette ikke innebærer at de nasjonale bestandsmålene må oppgis. Men fordelingen av bestandsmålene for gaupe og jerv mellom de ulike regionene bør revurderes slik at de områdene som er mest utsatt for lokale reintap i større grad vernes mot rovdyr og at en større del av bestandsmålene overføres til andre regioner. Dette bør kombineres med begrensninger i overlappende reinbeite- og rovdyrområder, slik at det blir et klarere skille mellom områder hvor reindriften skal ha fortrinnsrett og områder hvor rovdyr i større grad skal vernes. Reduksjon av bestandsmålene i de regionene hvor reindriften er mest utsatt for rovdyrtap vil tillate mer effektiv felling av rovdyr, særlig i kalvings- og oppvekstområder for rein. Forvaltningen av kongeørn bør også gjennomgås. Utvalget vil understreke behovet for å sikre at FN-konvensjonens artikkel 27 respekteres i de mest rovdyrutsatte områdene, når omfordelingen av de regionale bestandsmålene skal vurderes.

Naturmangfoldloven § 17 fastsetter etter endringen i 2025 at nødverge kan foretas «når det må anses påkrevd på grunn av et pågående angrep på tamrein … eller fordi det er overveiende sannsynlig at slikt angrep er nær forestående». Utvalget mener at disse kravene ikke fullt ut samsvarer med betingelsene i Bernkonvensjonen artikkel 9. Konvensjonsbestemmelsen bør tolkes som et krav om at det må foretas en sammensatt vurdering hvor både faregraden og det potensielle skadeomfanget omfattes. Det bør også anses å være en mer omfattende rett til nødverge i områder hvor reindriften er særlig sårbar.

Konsultasjonsplikten med samiske interesser og deres rett etter ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater til å delta i beslutningsprosesser i saker som angår dem, er regulert i konvensjonens artikler 6, 7 og 15. Sametinget vil være det representative organet når det gjelder lovgivning og andre tiltak som har betydning for samer i Norge som helhet, eller for en betydelig andel av norske samer. For beslutninger på nasjonalt nivå vil Norske Reindriftsamers Landsforbund (NRL) være en aktuell konsultasjonspart. For beslutninger som treffes som ledd i rovviltforvaltningen på regionalt nivå vil det også være aktuelt å konsultere med representanter for de lokalt berørte reindriftsutøverne ved deres distriktsstyrer, og eventuelt også med det lokale siidastyret og med representanter for svenske samebyer med beiterettigheter i Norge.

Det er en forutsetning for gjennomføringen av reelle konsultasjoner at de antatte faktiske konsekvensene av relevante reguleringer og beslutninger og deres betydning for overholdelse av de folkerettslige forpliktelsene avklares. Dette gjelder både betydningen av bevaringsforpliktelsene etter Bernkonvensjonen og plikten til lokal beskyttelse av samiske rettigheter etter FN-konvensjonen artikkel 27, og forholdet mellom disse forpliktelsene. Slik avklaring kan kreve gjennomføring av konsekvensanalyser. Utvalget anbefaler at disse kravene tas inn i lovgivningen om konsultasjonsplikten.