1 Innledning
1.1 Utvalgets mandat
Klima- og miljødepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet oppnevnte 19. desember 2024 ekspertutvalget for å vurdere om de folkerettslige forpliktelsene Norge er underlagt overfor reindriften gjør at det er behov for eller grunnlag for endringer i rovviltforvaltningen.1 Mandatet for utvalget viser til at Norge har forpliktelser til å beskytte rovvilt etter Bernkonvensjonen om bevaring av ville europeiske planter og dyr, mens samisk reindrift har et vern i FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater.
Opprettelsen av ekspertutvalget er en oppfølging av regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi, lagt fram i desember 2023.2 Denne tiltakspakken er ment å legge til rette for bedre ivaretakelse av reindriften ved planlegging og utbygging av energi. Det erkjennes at rovvilt i reinbeiteområdene kan forsterke utfordringen ved arealinngrep. Mandatet og sammensetningen av utvalget har fått tilslutning av Sametinget og Norske Reindriftsamers Landsforbund.
Det ble ved opprettelsen av utvalget uttalt:
«Tilstedeværelse av rovvilt påvirker reindriften, eksempelvis i form av tap av tamrein til rovvilt. Antall tamrein som erstattes som tapt til rovvilt har variert noe over år, men ligger i nærheten av 20 000 dyr årlig. Gaupe og jerv har tradisjonelt vært største tapsårsak blant rovviltartene, men de senere årene erstattes tilsvarende andel dyr som tapt til kongeørn. Tapet av tamrein til ulv og bjørn er lite.»
Om innholdet i utredningen heter det:
«Utvalget bes […] innledningsvis redegjøre for gjeldende rett knyttet til de relevante delene av henholdsvis Bernkonvensjonen og de folkerettslige forpliktelsene overfor reindriften. En slik redegjørelse kan med fordel bygge på eksisterende fremstillinger, der slike foreligger, i tillegg til øvrige relevante rettskilder. Dersom det anses nødvendig for å gjennomføre utredningen, kan det foretas grundigere vurderinger av de aspekter ved de respektive forpliktelsene som i mindre grad er behandlet tidligere.
…
Etter redegjørelsen for gjeldende rett, bes det om at det foretas en vurdering av forholdet mellom de respektive folkerettslige forpliktelsene, og at det deretter foretas en vurdering av hvorvidt Norges folkerettslige forpliktelser nødvendiggjør eller gir rom for endringer i det gjeldende nasjonale regelverket om forvaltningen av rovvilt.»
Medlemmene av ekspertutvalget har vært professor emeritus Geir Ulfstein, Universitetet i Oslo (leder), Jon Gauslaa, leder av Finnmarkskommisjonen og professor Christina Voigt, Universitetet i Oslo.
1.2 Problemstillinger behandlet av utvalget
Den offentlige debatten har i stor grad dreiet seg om forholdet mellom bevaring av ulv og på den andre siden beskyttelse av sauehold. Men rovdyrtrusselen mot reindrift reiser til dels andre problemstillinger og involverer de folkerettslige reglene som skal beskytte samisk kulturutøvelse og deltakelse i rovdyrforvaltningen. Tapene av rein til rovvilt må også ses i sammenheng med andre utfordringer, først og fremst tilpasning av reindriften til beitegrunnlaget, arealinngrep som veier, hyttebygging og energiinstallasjoner, og klimaendringene.
Utvalget går inn på omfanget av tapene av rein til rovvilt og konsekvensene for reindriften; innholdet i forpliktelsene i de konvensjonene som beskytter reindrift og i konvensjonene som beskytter rovvilt, og forholdet mellom disse to gruppene av konvensjoner; hvorvidt de norske reguleringene er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene; og om de norske reguleringene bør endres innenfor de folkerettslige rammene. Vi går også inn på Grunnlovens bestemmelser § 112 om retten til miljø og § 108 om retten til samisk kultur hvor dette er relevant.I samsvar med mandatet, går utvalget ikke inn på ikke-samisk reindrift, og heller ikke trusler fra rovvilt mot annet samisk landbruk, som sauehold.
1.3 Utvalgets arbeid, inkludert møter med eksterne
Utvalget begynte sitt arbeid med et seminar 21. mars 2025 i Oslo med deltakelse av relevante departementer, direktorater, statsforvaltere, rovviltnemnder, Sametinget og Norske Reindriftssamers Landsforbund, flere miljøorganisasjoner, Rovdata, Norsk Institutt for naturforskning (NINA) og Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Et åpent møte ble arrangert i Alta 9. september 2025 med bred deltakelse, blant annet fra Sametinget og Samerådet, reinbeitenæringen, statsforvalterne, Finnmark Bondelag, Lierne kommune og miljøorganisasjonene. Utvalget har også hatt møter med Klima- og miljødepartementet, Kommunal- og distriktsdepartementet og Miljødirektoratet, Landbruks- og matdepartementet og Landbruksdirektoratet, Statens Naturoppsyn og Mattilsynet. Utvalget har mottatt flere nyttige muntlige og skriftlige innspill. Utvalget har hatt 18 interne møter.
1.4 Oversikt over framstillingen
Utredningen gir først en oversikt over tap av rein til rovvilt i kapittel 2. Deretter drøftes de folkerettslige forpliktelsene. Det gis først en oversikt over de folkerettslige forpliktelser som beskytter reindriften i kapittel 3 og deretter forpliktelsene som beskytter rovvilt i kapittel 4. I begge sammenhenger utdypes de spesielle problemstillingene som oppstår i beskyttelsen av samisk reindrift mot rovdyr. Deretter drøftes det om den norske forvaltningen er i samsvar med de folkerettslige forpliktelsene i kapittel 5. Endelig vurderes det i kapittel 6 om den norske forvaltningen av rovvilt bør endres i lys av de folkerettslige forpliktelsene.