6 Forholdet til OSSEs partnerland
OSSEs forhold til andre regioner går tilbake til Helsingforsavtalens kapittel om Middelhavsregionen. Her ble det stadfestet at europeisk sikkerhet er tett knyttet til sikkerhet i Middelhavsregionen som helhet. Bevisstheten om nye sikkerhetstrusler etter den kalde krigens slutt var utgangspunktet for et tilsvarende samarbeid med land i Asia. OSSEs partnerland i Asia er Japan, Sør-Korea, Thailand, Afghanistan og Mongolia; i Middelhavsregionen er det Algerie, Egypt, Israel, Jordan, Marokko og Tunis.
De palestinske selvstyremyndigheter har offisielt søkt om å bli innvilget partnerstatus i OSSE. Da det viste seg ikke å være konsensus om dette i 2005, er søknaden ikke blitt innvilget så langt. Kina tok våren 2005 underhåndskontakt med det slovenske OSSE-formannskapet om muligheten for å bli partnerland. Det har imidlertid ikke kommet noen formell søknad.
OSSEs samarbeid med partnerlandene har hittil mest bestått av partnernes deltakelse på ulike møter, herunder i OSSEs faste råd. Her står Japan i en særstilling med fast møte- og talerett. Bakgrunnen er deres betydelige finansielle bidrag til internasjonalt utviklingssamarbeid, hvor enkelte av OSSEs aktiviteter også tilgodeses. Partnerlandenes deltakelse på ulike møter er blitt noe trappet opp de siste år.
OSSEs første vesentlige engasjement i et partnerland var i Afghanistan i 2004. OSSE sendte en ekspertgruppe som fulgte presidentvalget og som kom med anbefalinger overfor afghanske myndigheter i forhold til parlaments- og provinsvalget i 2005. OSSE ga også støtte til dette valget og kom med ytterligere anbefalinger i fremtidige valgrelaterte spørsmål.
OSSE sendte også en liten ekspertgruppe til Det palestinske området i forbindelse med presidentvalget januar 2005. Gruppen kom med anbefalinger til opplæringsbehov i forkant av senere valg.
OSSEs årlige konferanse i Asia fant sted i Seoul i april og tok for seg nye sikkerhetstrusler og sikkerhetsparadigmer. På seminaret med Middelhavspartnere i Marokko i september diskuterte man migrasjon og immigrasjon og OSSEs arbeid med dette i deltakerland og partnerland.
Særlig Russland er skeptisk til at OSSE engasjerer seg utenfor deltakerland, blant annet fordi de mener at det er nok oppgaver innenfor området som OSSEs relativt begrensede midler bør benyttes til. Da Russland til slutt gikk med på engasjement i Afghanistan og Det palestinske området, var det under forutsetning av at dette ikke skulle sette presedens, og at engasjementet ble finansiert av frivillige bidrag. Norge var av de land som bidro med frivillige midler ved de to valgene.