3 Produksjon og forbruk av trevirke og skogindustriprodukter
Både befolkningsveksten og den økende urbaniseringen har hatt og vil fortsatt ha en sterk innvirkning på verdens skoger. Liberalisering av verdenshandelen, globalisering av økonomien og den generelle økonomiske veksten har stor betydning også for skogsektoren. Det er sterk konkurranse om arealer til ulike formål. I tiden som kommer vil bl a presset i retning av bedre infrastruktur og mer effektiv matproduksjon mest sannsynlig lede til at store skogarealer tas i bruk til andre formål, spesielt i verdensdeler som Afrika og Latin-Amerika. Samtidig som verdens skogareal reduseres, er etterspørselen etter trevirke til energiformål og industriell foredling økende. Tall fra FAO (Food and Agriculture Organisation) indikerer f eks at det globale forbruket av trevirke økte med 36 % i perioden 1970 –1994.
Boks 3.3 Noen fakta om verdens skoger
Verdens skogareal er totalt på ca 3,4 mrd ha. Dette tilsvarer omtrent 27 % av det samlede landarealet. I tillegg kommer 1,7 mrd ha klassifisert som annen skogkledd mark, noe som samlet gir 5,1 mrd ha med skog og skogkledd mark. Ca 40 % av skogarealet ligger i industriland, som til sammen har bare 20 % av verdens befolkning. Avskoging er fortsatt et betydelig problem, hovedsakelig i utviklingsland. Mellom 1990 og 1995 ble arealet med naturskog i utviklingslandene redusert med ca 15 mill ha pr år. Sett i forhold til perioden 1980 til 1990, er takten i avskogingen redusert noe.
Det totale stående volumet er i størrelsesorden 383 mrd m3 , tilsvarende en samlet biomasse på 440 mrd tonn. Verdens forbruk av trevirke i 1993 var ca 3,4 mrd m3 . Om lag halvparten av verdens forbruk av trevirke går til brensel, som er så å si den eneste energikilden for 2/5 av verdens befolkning. Nær 90 % av veden produseres og forbrukes i utviklingsland, og etterspørselen etter ved til brensel øker med 1,2 % pr år. Industrilandene på sin side står for 70 % av verdens produksjon og forbruk av industrielle skogprodukter.
Den største utfordringen i global sammenheng er å få bukt med avskogingen, som i et historisk perspektiv har vært omfattende både i nord og i sør. I nord har avskogingen særlig vært knyttet til utvikling av jordbruket og til industrialiseringen. Grovt sett er trolig av den opprinnelige skogen forsvunnet fra Nord-Amerika, Europa og nordlige deler av Asia på denne måten. Avskogingen i de fleste regioner i nord er nå snudd til økning både i skogareal og stående volum, mens avskogingen fortsetter i utviklingslandene. Årlig forsvinner skog på et areal i størrelsesorden halvparten av Norges fastlandsareal. Drivkreftene bak er hovedsakelig befolkningsveksten og den økonomiske utviklingen, men en rekke faktorer virker inn og gjør det vanskelig å klarlegge de underliggende mekanismene. I det internasjonale arbeidet med skogspørsmål er det også lagt vekt på den forringelse flere skogområder har gjennomgått. I enkelte områder er skogarealet opprettholdt, men kvaliteten på skogen er av ulike årsaker redusert. Kunnskapen om omfanget av dette problemet er ofte dårligere enn kunnskapen om avskogingen.
Utviklingen truer i mange områder mulighetene for at skogene fortsatt skal kunne fylle viktige økonomiske, økologiske og sosiale funksjoner. Skogene gir en mengde produkter ved siden av trevirke; vilt, fisk, frukt, legemidler m m. De renser og regulerer vassdragene og er viktige for vannhusholdningen i jordsmonnet. De regulerer også klimaet lokalt og globalt, beskytter mot erosjon og annen ødeleggelse av jordsmonnet og resirkulerer næringsstoffer. Ikke minst er de levested for en stor del av jordas samlede biologiske mangfold. Trolig finnes 50 – 80 % av jordas biologiske mangfold i skog.
Bærekraftig skogforvaltning er en forutsetning for å sikre fremtidig forsyning av trevirke og treprodukter, og å ta vare på skogenes mangfoldige økologiske og sosiale ytelser. En slik bruk av skogen må ta hensyn til at den skal forvaltes som et økosystem, og at den skal kunne yte et bredt spekter av goder og tjenester til dagens og fremtidens generasjoner. De siste årene er det gjort store fremskritt når det gjelder å forstå skogenes kompleksitet, og i forhold til en internasjonal enighet om hva bærekraftig skogforvaltning innebærer. En rekke regionale prosesser, både i Europa, Nord- og Sør-Amerika og Afrika har bidratt til dette.
3.1 Prognoser for tilgang og etterspørsel etter industrivirke og skogprodukter
Boks 3.4 Analyser over tilbud og etterspørsel viser at
det ikke er sannsynlig at det blir mangel på industrivirke globalt
det foreløpig heller ikke er sannsynlig at den gjennomsnittlige realprisen på industrivirke på verdensmarkedene vil øke vesentlig
netto skogtilvekst i Europa fortsatt vil ligge godt over avvirkningskvantumet, og rundt 2 000 vil netto stående skogvolum øke med ca 200 mill m3 pr år
etterspørselen etter trelast i Europa vil øke, men forholdsvis svakt
etterspørselen etter trebaserte plater og papir i Europa vil øke forholdsvis sterkt.
Et sentralt spørsmål er om tilbudet av industrivirke er stort nok til å møte den beregnede fremtidige etterspørselen. Siden 1990 er det utarbeidet en rekke prognoser over den globale etterspørselen etter tømmer og skogindustriprodukter.
Som et bidrag til det mellomstatlige skogpanelets arbeid, jf Kap 4.1, gjennomførte det europeiske skogforskningsinstituttet EFI (European Forest Institute) på oppdrag fra Norge scenariebetraktninger om fremtidig tilgjengelige arealer og avvirkning for ulike eierkategorier. Denne analysen, og flere liknende analyser, viser at det er sannsynlig at tilbudet av industrivirke kan økes slik at det dekker en høy etterspørsel etter virke på verdensbasis. To mekanismer er sentrale her. For det første at eventuelle økte virkespriser medfører nedgang i etterspørselen (skogprodukter blir erstattet med andre produkter), og for det andre at forventninger om eventuelle økte virkespriser vil gi økte investeringer i skogplantasjer med kort omløpstid og høy virkesproduksjon. Hovedkonklusjonen er at det, forutsatt en aktiv forvaltning av verdens skoger, er lite sannsynlig at det blir mangel på industrivirke på lang sikt globalt sett, og det er lite sannsynlig at den gjennomsnittlige realprisen på industrivirke vil øke vesentlig. Det er også mulig at virkesprisen vil gå ned i forhold til i dag. De kortvarige svingningene i virkespris vil sannsynligvis fortsette.
Boks 3.5 Faktorer som påvirker tilbud og etterspørsel
Det er stor usikkerhet knyttet til fremtidig tilbud og etterspørsel etter industrivirke og skogindustriprodukter. De viktigste faktorene som påvirker tilbud av og etterspørsel etter industrivirke på lang sikt er befolkningsvekst, inntektsøkning, prisutviklingen på skogprodukter i forhold til andre varer og tjenester, teknologisk utvikling og institusjonelle og politiske forhold. Disse faktorene påvirker hverandre med ulik styrke over tid, og bør vurderes samlet.
Foruten økonomisk vekst tillegges teknologisk utvikling og institusjonelle og politiske forhold størst betydning. Med institusjonelle og politiske forhold menes eiendomsstruktur, markedsform og organisering, virkemiddelbruk i skogsektoren, politiske virkemidler i andre sektorer (spesielt innen energi-, jordbruks-, industri- og miljøsektorene) og internasjonale forhold, spesielt eventuell sertifisering av skog og virkningene av bestemmelser gitt av Verdens handelsorganisasjon WTO (World Trade Organisation).
3.2 Forventet utvikling av tilbud og etterspørsel i Europa
I alle europeiske land bortsett fra Albania og Hellas er avvirkningen i dag til dels betydelig mindre enn nettotilveksten. ECE (Economic Commission for Europe) publiserte i 1996 ETTS V (European Timber Trends Study V) som bare omhandler Europa. ETTS V gir separate etterspørselsprognoser for trelast, trebaserte plater og papir. En hovedkonklusjon i studiene er at netto skogtilvekst i Europa fortsatt vil ligge godt over avvirkningskvantumet, og rundt 2000 vil netto stående skogvolum øke med ca 200 mill m3 pr år. Etterspørselen etter trelast vil øke, men forholdsvis svakt. Etterspørselen etter trebaserte plater og papir vil øke forholdsvis sterkt.
Boks 3.6 Handelen med trevirke – økt konkurranse og miljøspørsmål
Handel med skog- og treprodukter er en betydelig drivkraft i forvaltningen av verdens skoger. Sterk etterspørsel i verdensmarkedet kan føre til at verdens skoger vil bli påvirket og utnyttet hardere enn produksjonsgrunnlaget og tilveksten tilsier. Markedene for skogprodukter er frie, og preges nå av langt sterkere konkurranse enn tidligere. Selv om enkelte internasjonale handelsavtaler har direkte eller indirekte betydning for omsetning av råstoff og foredlede produkter, er det i liten grad formet etiske retningslinjer for handel, eller regler og avtaler som støtter opp under en bærekraftig produksjon og utnytting av skogressursene. Det hviler derfor et stort ansvar på aktørene i markedene.
Handel med skogprodukter er omfattende og representerer ca 3 % av den samlede verdien av varehandelen i verden. Handel innenfor regioner som Europa, Nord-Amerika og Asia- og Stillehavsregionen dominerer, og utgjør verdimessig 2/3 av handelen med skogprodukter. Eksport fra Nord-Amerika til Asia- og Stillehavsregionen står for den største handelen mellom regioner. Industrielt rundvirke har alltid vært et internasjonalt handelsprodukt, men denne handelen er beskjeden og står ifølge FAO for bare 6 –8 % av årlig produksjon. Handel med foredlede produkter er viktigst. I 1993 ble anslagsvis 25 % av de foredlede produktene omsatt i internasjonale markeder, mot 12–17 % omkring 1960. Produkter av papir og papp står for ca. 44 % av verdien av verdenshandelen med skogprodukter, trelast for 21 % og trebaserte plater for 13 %.
Omfanget av handelen har økt jevnt i volum og verdi for alle land og for alle skogprodukter. I tillegg er handelsgrensene visket ut, og forskjellene i prisen på skogprodukter mellom land og regioner er redusert. Land som tidligere opererte i regionale markeder tilbyr i økende grad råstoff til industriell produksjon og foredling på verdensmarkedet. Den teknologiske utviklingen har dessuten gitt grunnlag for en bredere anvendelse av ulike virkeskvaliteter, og produktspekteret er blitt mer omfattende. Det foregår også en utstrakt fusjonsvirksomhet som medfører etablering av store og konkurransedyktige globale industrienheter. Samlet innebærer disse utviklingstrekkene betydelig sterkere konkurranse.
Markedene preges i dag av større oppmerksomhet omkring produksjonsmetoder og miljørelaterte problemstillinger. Betydelig båndlegging av arealer bl a ut fra miljøhensyn i enkelte land gir seg utslag i markedet, endrer til dels omsetningsmønsteret og påvirker prisene. Ytterligere båndlegging og avvirkningsreduksjoner i de vestlige deler av USA og Canada vil f eks kunne påvirke den globale markedssituasjonen og sannsynligvis medføre høyere realpriser. Økte priser kan samtidig utløse høyere tilgang på tømmer fra andre regioner. Samlet sett er det grunn til å anta at markedet for skogprodukter vil bli mer dynamisk. Dette gir seg bl a utslag i prissvingningene, som de siste årene er blitt mer ekstreme og kortvarige, spesielt for treforedlingsprodukter.