2 De økonomiske utsiktene

2.1 Hovedtrekk ved norsk økonomi

2.1.1 Den aktuelle konjunktursituasjonen

Norsk økonomi er nå inne i det sjette året i en sterk og bredt basert konjunkturoppgang. Oppgangen i 1997 var i første rekke knyttet til høye investeringer i fastlandsøkonomien og i oljevirksomheten, i tillegg til stor etterspørsel fra husholdningene. Ifølge reviderte nasjonalregnskapstall, som ble lagt fram i slutten av april, var BNP-veksten for Fastlands-Norge 4,1 pst. i 1996 og 3,8 pst. i 1997. Oppgangen i fjor ble dermed betydelig sterkere enn anslått i Tilleggsproposisjonen, hovedsakelig som følge av høyere investeringer i Fastlands-Norge enn tidligere anslått.

I Tilleggsproposisjonen ble det lagt til grunn at høykonjunkturen i norsk økonomi ville fortsette i 1998, selv om det ble anslått at veksttakten ville avta noe. Flere forhold trekker nå i retning av at en slik konjunkturavmatning er mindre sannsynlig på kort sikt. Ny informasjon de siste månedene indikerer at den sterke veksten i etterspørselen fortsetter i inneværende år og at veksten kan bli sterkere enn tidligere antatt. Blant annet tyder en meget sterk vekst i sysselsettingen i 1. kvartal og høy skatteinngang til det offentlige på høy aktivitet i norsk økonomi.

Det private forbruket har vært blant de viktigste drivkreftene bak den sterke konjunkturoppgangen de siste årene. Ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall økte det private forbruket med 3 pst. fra 1996 til 1997. Mot slutten av fjoråret avtok veksttakten, og utviklingen i vareforbruket har vært overraskende svak også de første månedene i år. På den annen side er husholdningenes finansielle posisjon svært sterk, og fortsatt vekst i boligprisene bidrar til ytterligere vekst i boligformuen. Kredittveksten har tiltatt ytterligere de første månedene i år. Ved utgangen av 1. kvartal var 12-månedersveksten i publikums bruttogjeld 10,5 pst. Sammen med lave renter og fortsatt høy inntektsvekst kan det tilsi at forbruksveksten vil holde seg høy framover. Også en betydelig oppgang i den tradisjonelle importen hittil i år tyder på at det er en sterk vekst i innenlandsk etterspørsel.

I 1997 ble det igangsatt om lag 21 300 boliger, som var knapt 14 pst. flere enn i 1996. Igangsettingen av nye boliger har tatt seg klart opp igjen de siste månedene etter en svak utvikling rundt årsskiftet, og ordrereservene av boligbygg var ved utgangen av 1997 de høyeste på sju år.

Til tross for moderat markedsvekst hos våre tradisjonelle handelspartnere, har det de siste årene vært sterk vekst i eksporten av tradisjonelle varer. Dette må bl.a. ses i sammenheng med at norske bedrifter har greid å vinne innpass på nye markeder i Sørøst-Asia og Øst-Europa de siste årene. Til tross for den økonomiske krisen i de sørøstasiatiske landene, har særlig eksporten av verkstedprodukter og fisk hittil i år utviklet seg sterkere enn tidligere lagt til grunn. Veksten har i hovedsak kommet i våre tradisjonelle markeder og i nye markeder som bl.a. Russland. Også industriproduksjonen ligger på et høyt nivå. Ordrebeholdningen i industrien var drøyt 23 pst. høyere ved utgangen av 1997 enn året før.

Eksportprisene på tradisjonelle varer økte med 0,5 pst. i 1997. Den svake veksten skyldes bl.a. prisnedgang på viktige eksportvarer som oppdrettsfisk og treforedlingsprodukter, samt svak vekst i eksportprisene på metaller. Råvareprisene har utviklet seg relativt svakt hittil i år, bl.a. som følge av krisen i Asia, jf. avsnitt 2.2 og boks 2.3. Spotprisen på aluminium, som utgjør om lag halvparten av norsk metalleksport, har falt med mer enn 20 pst. siden midten august i fjor. Prisen på fersk oppdrettslaks har derimot tatt seg opp igjen de siste månedene.

Oppgangen i økonomien har resultert i betydelig press i arbeidsmarkedet, jf. avsnitt 2.1.2. Dette har bidratt til tiltakende lønnsvekst. Lønnsoppgjørene hittil i år indikerer at tarifftilleggene i gjennomsnitt for alle grupper vil bli klart større enn hittil på 1990-tallet. De gjenstående oppgjørene og de lokale forhandlingene vil også påvirke den samlede lønnsveksten. For å dempe lønnspresset i norsk økonomi har Regjeringen i denne meldingen foreslått at næringslivet skal avsette et beløp som svarer til 2 pst. av lønnsutgiftene på en ikke-rentebærende konto.

Kilde: Kilde: OECD, Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

I LO/NHO-området innebærer lønnstilleggene i det anbefalte meklingsforslaget i Verkstedsoverens-komsten sammen med lønnsoverhenget inn i 1998 en årslønnsvekst på knapt 3½ pst. før lokale tillegg er regnet inn. Dette resultatet ser ut til å bli retningsgivende for industrisektoren. I 1997 bidro lønnsglidningen med 1,5 prosentpoeng til årslønnsveksten. Resultatet av lønnsforhandlingene for byggfagene, som medførte vesentlig større tillegg enn i industrien, indikerer at lønnsveksten for arbeidere i LO/NHO-området kan bli høyere enn i industrien. Resultatene fra forhandlinger i varehandelen kan tyde på en årslønnsvekst for denne gruppen på rundt 4¾ pst. i 1998 før lønnsglidning gjennom året regnes inn. Avtalen for hotell- og restaurantarbeidere, som er et tariffområde uten lokale forhandlinger, indikerer en lønnsvekst for fastlønte på rundt 6½ pst. i 1998.

En nærmere omtale av lønnsoppgjørene er gitt i avsnitt 3.6 om inntektspolitikken.

Korrigert for avgiftsendringer og utviklingen i elektrisitets- og bensinprisene tiltok veksten i konsumprisenemoderat gjennom 1997. I første kvartal 1998 var prisene 2,1 pst. høyere enn i samme kvartal året før. Prisstigningen, målt fra samme måned i fjor, har tatt seg noe opp de siste to månedene som følge av fjorårets fall i elektrisitetspriser og variasjoner i sesongmønsteret for klesprisene. I april var konsumprisveksten 2,5 pst. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslo en konsumprisvekst på 2½ pst. fra 1997 til 1998 i sin januarrapport. Prisutviklingen hittil i år er i tråd med dette anslaget. Årets lønnsoppgjør ser ut til å resultere i en sterkere årslønnsvekst enn tidligere lagt til grunn. Sammen med enkelte avgiftsøkninger fra 1. juli i år, som anslagsvis øker prisveksten i år med 0,1 prosentpoeng, kan dette bidra til en viss økning i prisstigningen framover.

2.1.2 Nærmere om arbeidsmarkedet

Den sterke veksten i norsk økonomi har ført til en markert bedring i arbeidsmarkedet. Sysselsettingen økte med 184 000 personer eller 9 pst. fra 1993 til 1997 og arbeidsledigheten avtok med 45 000 personer.

I fjor økte sysselsettingen i gjennomsnitt med hele 62 000 personer. Dette er den sterkeste veksten siden 1986. Oppgangen var særlig stor innen bygge- og anleggsvirksomhet, forretningsmessig tjenesteyting og varehandel. Sysselsettingen innen industri og kommunal tjenesteyting har også fortsatt å øke. Fra 1996 til 1997 økte antall sysselsatte personer med 8 000 i industrien og med 13 000 i kommunal tjenesteyting.

Sysselsettingsveksten har fortsatt i år, med en oppgang på hele 64 000 personer fra 1. kvartal i fjor til i år ifølge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) fra Statistisk sentralbyrå. Dette er vesentlig mer enn tidligere lagt til grunn. Samtidig har tilgangen av ledige stillinger økt enda noe mer de siste månedene enn gjennom fjoråret. Dette tyder på fortsatt meget stor etterspørsel etter arbeidskraft. Høyere skatteinngang hittil i år enn i fjor på samme tid trekker i samme retning. Anslått sysselsettingsvekst er oppjustert med nesten 20 000 personer sammenliknet med Tilleggsproposisjonen, til i overkant av 50 000 i 1998. I 1999 anslås det foreløpig en økning på 30 000 personer.

Arbeidsstyrkenhar vokst betydelig de siste årene. Siden 1993 har veksten vært langt sterkere enn det rene demografiske endringer skulle tilsi. I 1997 kom yrkesfrekvensene opp i rekordhøye 72,5 pst., mot 71,2 pst. i 1996. Tall fra AKU for 1. kvartal 1998 tyder på at veksten i yrkesfrekvensene fortsetter. Potensialet for ytterligere økt yrkesdeltaking er mindre nå enn tidligere i oppgangskonjunkturen. En indikasjon på dette er at det i fjor var en kraftig reduksjon i antallet personer utenfor arbeidsstyrken som søkte arbeid. For menn i aldersgruppen 25-64 år ligger yrkesfrekvensene historisk på et svært høyt nivå. Tall fra arbeidskraftsundersøkelsen viser også at det har vært en svært liten vekst i yrkesdeltakelsen for denne aldersgruppen i løpet av det siste året. Yrkesfrekvensene er imidlertid fortsatt lavere enn i 1987/88 for ungdom. Den trendmessige økningen i yrkesdeltakelsen for kvinner vil trolig fortsette.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå, Arbeidsdirektoratet og Finansdepartementet.

Arbeidsledigheten avtok i økende tempo gjennom fjoråret. Den sterke nedgangen har fortsatt, og i 1. kvartal var sesongjustert 3,3 pst. av arbeidsstyrken arbeidsledige ifølge AKU, mot 4,1 pst. som gjennomsnitt for 1997. Hittil i oppgangskonjunkturen har bedriftenes etterspørsel for en stor del blitt dekket av personer utenfor arbeidsstyrken. Det stadig strammere arbeidsmarkedet kan imidlertid føre til at bedriftene nå i større grad vil etterspørre arbeidsledige. Den tiltakende nedgangen i langtidsledigheten det siste halve året kan være et tegn på det. Det er lagt til grunn at ledigheten faller noe mer i 1998 enn i 1997. Det anslås at AKU-ledigheten vil bli 3¼ pst. som gjennomsnitt i 1998. Til sammenlikning var anslaget i Tilleggsproposisjonen 3¾pst. av arbeidsstyrken. Neste år legges det til grunn en gjennomsnittlig ledighet på 2¾pst. Antall registrerte helt ledige fortsetter også å falle sterkt. Den 13. mai var det registrert knappe 53 000 helt ledige personer, og hittil i år er det 21 600 færre helt ledige personer enn for ett år siden. Arbeidsledigheten har avtatt markert i alle fylkene det siste året, jfr. fig. 2.2C. I 5 fylker er den registrerte ledigheten nå under 2 pst. av arbeidsstyrken og bare ett fylke har høyere ledighet enn 3 pst.

Den langvarige perioden med sterk arbeidskraftetterspørsel har ført til økende mangel på kvalifisert arbeidskraft. Forholdet mellom antall registrerte arbeidsledige og antall registrerte ubesatte stillinger er nå nede på nær samme nivå som i 1987, da presset i arbeidsmarkedet var meget sterkt. Beholdningen av ledige stillinger har økt langt kraftigere enn tilgangen det siste året. Dette illustrerer problemene med å skaffe arbeidskraft i ulike sektorer. Arbeidsmarkedet er blitt markert strammere i alle deler av landet og innenfor en rekke yrker. De anbefalte forslagene til lønnsavtaler som foreligger så langt i årets inntektsoppgjør, tyder på en høyere lønnsvekst enn tidligere lagt til grunn. Dette er en ytterligere indikasjon på at pressproblemene på arbeidsmarkedet har forsterket seg.

Størst problemer med å skaffe arbeidskraft ser det fortsatt ut til å være innen industri, bygge- og anleggsvirksomhet, helse- og sosialtjenester og innen IT-arbeid. I industrien er antallet ubesatte stillinger nesten doblet fra i fjor til i år. Ifølge Statistisk sentralbyrås konjunkturbarometer svarer om lag 10 pst. av bedriftene at mangelen på arbeidskraft begrenser produksjonen. Til en viss grad har mangelen på arbeidskraft innen helsesektoren og bygge- og anleggsbransjen blitt motvirket av økt tilgang på arbeidskraft fra andre land, hovedsakelig fra våre naboland. Blant annet økte nettoinnflyttingen til Norge fra knappe 6 000 personer i 1996 til nesten 11 000 i 1997. Nordiske statsborgere utgjorde om lag halvparten av nettoinnflyttingen i fjor. Det er også satt i gang omfattende rekruttering av helsepersonell og ingeniører fra EØS-land på kontinentet.

2.1.3 Utsiktene for 1998 og 1999

Tabell 2.1 oppsummerer de økonomiske utsiktene for 1998 og 1999. Anslagene for 1999 er bl.a. basert på en teknisk framskrivning av statsbudsjettet for neste år. De økonomiske utsiktene for 1999 vil bli gjennomgått nærmere i Nasjonalbudsjettet i forbindelse med utformingen av det økonomiske opplegget for 1999. Det presenteres også mellomlangsiktige beregninger av mer teknisk karakter for årene 2000-2002. Anslagene for inneværende og neste år bygger bl.a. på følgende vurderinger:

• Det private forbruket anslås å øke med 4 pst. fra 1997 til 1998, mens det til neste år er lagt til grunn en vekst på knapt 3½ pst. Anslaget i 1998 er oppjustert med ¾ prosentpoeng i forhold til Tilleggsproposisjonen. Oppjusteringen har sammenheng med økte disponible realinntekter i 1998. Etter en vekst på 3,5 pst. i fjor legges det nå til grunn en vekst i husholdningenes disponible realinntekter på 4 pst. i 1998. Den sterkere inntektsveksten skyldes i hovedsak høyere lønnsvekst og sysselsetting, samt lavere skatte- og avgiftsnivå enn lagt til grunn i Tilleggsproposisjonen. Anslagene innebærer at husholdningenes sparerate går opp i år, mens den avtar noe neste år. Til tross for nedgangen i spareraten ventes konsumveksten i 1999 å blir mer avdempet enn i 1998 som følge av lavere vekst i husholdningenes inntekter.

• Anslagene for igangsettingen av nye boliger er oppjustert sammenliknet med Tilleggsproposisjonen. Igangsettingen anslås nå til 23 500 boliger i år og 24 500 boliger neste år, mens boliginvesteringene kan øke med om lag 10 pst. i år og knapt 13 pst. neste år. Kapasitetsproblemer innenfor bygg- og anleggssektoren kan imidlertid bidra til å forsinke igangsettingen av boliger i år og til neste år. I annet halvår i fjor tok prisene på nye boliger seg klart opp, noe som isolert sett bidro til å øke lønnsomheten innenfor boligbygg.

• Investeringene i bedriftene i fastlandsøkonomien anslås å øke med ytterligere vel 5 pst. i år etter flere år med sterk vekst. Ferdigstillelsen av den nye hovedflyplassen på Gardermoen vil bidra til å trekke investeringene noe ned i år, men dette blir mer enn motvirket av en økning i andre investeringer, særlig innen elektrisitetsforsyningen og deler av industrien. Den siste investeringstellingen fra Statistisk sentralbyrå antyder en markert vekst i år innen oljeraffinerings- og treforedlingsindustrien, samt innen deler av verkstedindustrien. For byggebransjen vil Regjeringens forslag om en midlertidig økt avgift på bygninger og anlegg bidra til å dempe den høye aktiviteten i 1998 og 1999. For neste år anslås det alt i alt en nedgang på knappe 6½ pst. fra det høye investeringsnivået i fastlandsbedriftene. Det er særlig avslutningen av utbyggingen på Gardermoen som trekker ned, men det er også lagt til grunn at industriinvesteringene vil falle svakt til neste år.

• Anslaget for veksten i petroleumsinvesteringene fra 1997 til 1998 er oppjustert fra 1,3 pst. i Tilleggsproposisjonen til 13,5 pst. i denne meldingen. Dersom Regjeringen ikke hadde besluttet å forskyve investeringene kunne veksten ha blitt om lag 20 pst. Veksten i oljeinvesteringene er anslått å bidra til en økning i den samlede etterspørselsimpulsen rettet mot fastlandsøkonomien på om lag ¾ prosentpoeng i 1998. Blant annet som følge av Regjeringens beslutning om å forskyve oljeinvesteringene anslås de å falle med 22 pst. neste år, mot knappe 13 pst. før forskyvningene, jf. boks 2.4.

• Eksporten av tradisjonelle varer har tatt seg markert opp igjen i 1. kvartal i år, etter en noe svak utvikling mot slutten av fjoråret, og anslaget for inneværende år er oppjustert sammenliknet med Tilleggsproposisjonen. Volumveksten for den tradisjonelle vareeksporten anslås nå til 7¼ pst. i inneværende år og 5½ pst. neste år. Eksportprisene for tradisjonelle varer anslås å øke med 1¼ pst. i 1998 og med vel ½ pst. i 1999.

• Samlet offentlig etterspørsel anslås å øke med vel 1½ pst. i 1998 og i underkant av 1 pst. i 1999, jf. omtalen av budsjettpolitikken i avsnitt 3.1.

Alt i alt anslås BNP for Fastlands-Norge å øke med 3,5 pst. i 1998, som er 0,5 prosentpoeng høyere enn anslaget i Tilleggsproposisjonen. Samtidig er presset i norsk økonomi nå så høyt at importveksten er markert oppjustert. Importen av tradisjonelle varer anslås å øke med hele 8½ pst. fra 1997 til 1998. Oppjusteringen av veksten i etterspørselen kan i hovedsak tilskrives høyere vekst i husholdningenes etterspørsel som følge av sterkere inntektsvekst, samt en sterkere vekst i eksporten og petroleumsinvesteringene. BNP for Fastlands-Norge anslås å øke med vel 2 pst. til neste år.

Gjennomsnittlig årslønnsvekstfra 1996 til 1997 ble av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene anslått til om lag 4,3 pst. korrigert for at lønnsstatistikken for varehandel i 1997 ble utvidet til å omfatte flere grupper. Reallønnsveksten i fjor kan dermed anslås til om lag 1,7 pst. I arbeidet med denne meldingen er det lagt til grunn en gjennomsnittlig lønnsvekst fra 1997 til 1998 på 5 pst. for alle grupper under ett. Sammen med en forutsatt prisvekst på vel 2½ pst., innebærer dette en gjennomsnittlig reallønnsvekst fra 1997 til 1998 på nesten 2½ pst.

Overskuddet på driftsbalansen overfor utlandet var 56,8 mrd. kroner i 1997. For inneværende år anslås overskuddet til nesten 28 mrd. kroner. Nedgangen i overskuddet fra 1997 til 1998 skyldes i første rekke lavere eksport av råolje og gass. Oljevirksomheten ventes imidlertid å bidra til et større driftsbalanseoverskudd i årene framover.

Ved utgangen av 1997 var Norges nettofordringer overfor utlandet vel 78 mrd. kroner. Likevel har Norge fortsatt forholdsvis store underskudd på rente- og stønadsbalansen, bl.a. som følge av betydelige overføringer til utlandet, herunder bistandshjelpen. Det har også vist seg at avkastningen på norske investeringer i utlandet er lavere enn på utenlandske plasseringer i Norge. Det forventes at underskuddene på rente- og stønadsbalansen vil bli lavere i årene framover.

2.1.4 Mellomlangsiktige framskrivinger

I tabell 2.1 presenteres det også mellomlangsiktige framskrivinger av mer teknisk karakter for årene 2000-2002. Framskrivingene bygger på at den økonomiske politikken blir rettet inn mot å stabilisere den økonomiske utviklingen i fastlandsøkonomien og at lønnsoppgjørene kan bidra til mer moderate oppgjør i årene framover. De bygger på følgende forutsetninger:

• En BNP-vekst hos våre viktigste handelspartnere på i gjennomsnitt 2½ pst. pr. år og en moderat økning i konsumprisene på om lag 2¼ pst. pr. år.

• En vekst i lønnskostnadene i norsk industri som om lag på linje med gjennomsnittet for våre viktigste handelspartnere.

• En vekst i husholdningenes disponible realinntekter på knappe 2½ pst. pr. år. Med om lag uendret nivå på spareraten vil dette kunne gi en tilsvarende vekst i det private forbruket.

• En moderat vekst i boliginvesteringene. Framskrivinger av antall husholdninger tilsier en nedgang i byggingen av boliger. Økt standard og størrelse på de nye boligene, samt økte rehabiliteringsinvesteringer, vil likevel bidra til en viss vekst i boliginvesteringene.

• En vekst i industriinvesteringene som er klart lavere enn i de siste årene, noe som bl.a skyldes utfasingen av enkelte store investeringsprosjekter. Investeringsnivået antas fortsatt å være høyt.

• Oljeinvesteringene antas å ligge på et relativt stabilt nivå i 2000 og 2001 etter et kraftig fall fra 1998 til 1999, jf. figur 2.5 i boks 2.4. Etterspørselsimpulsene mot Fastlands-Norge i 2000 og 2001 blir dermed også moderate. For 2002 er det lagt til grunn at oljeinvesteringene faller relativt sterkt. Anslagene på oljeinvesteringene så langt fram i tid er nødvendigvis svært usikre. Nedgangen i oljeinvesteringene motvirkes et stykke på vei av en forutsatt omstilling til eksport for leverandørnæringene.

• Det er beregningsteknisk lagt til grunn at offentlig etterspørsel utvikler seg slik at den underliggende realveksten i både statens og kommunesektorens utgifter blir 1 pst. pr. år og skatte- og avgiftsnivået holdes uendret.

Den gjennomsnittlige BNP-veksten i fastlands-økonomien anslås til 1¾ pst. pr. år for årene 2000-2002. Avdempingen av veksttakten har bl.a. sammenheng med en klart lavere sysselsettingsvekst enn de siste årene. Beregningene gir en årlig sysselsettingsvekst på om lag ½ pst. pr. år i perioden 2000-2002.

Overskuddet på driftsregnskapet overfor utlandet anslås å øke også i årene etter 1999, både som følge av økte eksportinntekter fra petroleumssektoren og reduserte underskudd på rente- og stønadsbalansen. Med de forutsetningene som er lagt til grunn i denne meldingen antas det at Norge ved slutten av perioden kan ha bygd opp nettofordringer overfor utlandet på nær 50 pst. av BNP.

2.1.5 Nærmere om usikkerheten i den makroøkonomiske utviklingen

Anslagene i denne meldingen er basert på den informasjon Finansdepartementet nå har om de økonomiske utsiktene. Anslag for den makroøkonomiske utviklingen i årene framover vil være svært usikre.

Erfaringen fra oppgangen midt på 1980-tallet var at usikkerheten i statistikken bidro til at en i betydelig grad undervurderte styrken i veksten, særlig for det private forbruket. Siden da er metodene for å lage denne statistikken blitt bedret. En kan imidlertid ikke utelukke at det private forbruket også i denne konjunkturoppgangen øker noe sterkere enn den løpende statistikken tyder på. Blant annet tyder tall for innbetalt merverdiavgift og omsetningsstatistikken på at dette kan være tilfellet i 1997. For 1998 er det så langt i år meget sterk vekst i importen av tradisjonelle varer, mens den foreløpige indeksen for detaljomsetningen viser relativt beskjeden oppgang. Flere store kjøpesentre rapporterer også om sterk vekst i omsetningen. På denne bakgrunn har en til tross for den svake utviklingen i indeksen for detaljomsetning oppjustert anslaget for veksten i det private forbruket til 4 pst. i 1998.

Usikkerheten knyttet til atferden til de økonomiske aktørene har blant annet sammenheng med det tiltakende presset i norsk økonomi. De foreløpige resultatene fra inntektsoppgjørene tyder på at lønnsveksten i inneværende år vil bli vesentlig høyere enn hittil i oppgangskonjunkturen som startet i 1993.

Anslagene i denne meldingen er basert på at lønnsveksten i Norge og hos våre handelspartnere etter hvert igjen blir på linje, slik at den kostnadsmessige konkurranseevnen opprettholdes. Konjunktursituasjonen i Norge og hos våre handelspartnere er for tiden svært ulik, med pressproblemer etter en langvarig oppgang i Norge, mens mange av våre handelspartnere har betydelig ledig kapasitet. Lønnsveksten hos handelspartnerne anslås derfor svært lav i år og neste år, før den gradvis tar seg opp til 4-4½ pst. I Norge er situasjonen den motsatte, med en lønnsvekst i inneværende år som er klart høyere enn hva som kan opprettholdes på lang sikt. I boks 2.2 drøftes sammenhengen mellom stramheten i arbeidsmarkedet og utsiktene for lønnsutviklingen framover. Beregningene i boksen er basert på det makroøkonomiske modellapparatet Finansdepartementet rår over, og beregningene illustrerer at det er betydelig risiko for at lønnsveksten i årene framover kan bli vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere. På kort sikt er den største faren ved at lønnsveksten nå tar seg opp at dette øker risikoen for et «bobleforløp» for norsk økonomi av samme type som vi opplevde på 1980-tallet:

• De høye lønnstilleggene i inneværende år vil bidra til en økning i husholdningenes inntekter og en sterkere vekst i privat forbruk og samlet etterspørsel enn tidligere lagt til grunn. I tillegg kan lønnstilleggene utløse forventninger om fortsatt sterk inntektsvekst og bidra til tiltakende vekst i det private forbruket finansiert ved redusert sparing og økte låneopptak. En forverring av husholdningenes formuessituasjon vil i denne fasen ikke komme så klart til syne fordi den sterke veksten i etterspørselen vil gi en kraftig oppgang i boligprisene og dermed i markedsverdien av husholdningenes boligformue. Dessuten har husholdnings-sektoren i flere år hatt en betydelig finansiell sparing slik at den nå er i en situasjon med nettofordringer som svarer til om lag 50 pst. av årlige inntekter.

• Økt skatteinngang for kommunene og økte salgsinntekter for bedriftene kan også for disse sektorene gi utslag i en overdreven optimisme som leder til en klart sterkere vekst i deres etterspørsel i tiden framover enn i framskrivingene. Muligheten for en slik utvikling understøttes av at foretakssektorens finansielle stilling nå er forholdsvis god.

• En slik vekst i etterspørselen kommer i en situasjon hvor knappheten på arbeidskraft allerede er meget sterk. Ytterligere økt etterspørsel kan derfor lede til en utvikling med høyere lønnsvekst enn forutsatt framover.

Konsekvensene for konkurranseutsatt virksomhet kan bli meget alvorlige dersom lønnsveksten over flere år blir liggende på et klart høyere nivå i Norge enn hos våre handelspartnere. De høye tilleggene ved årets lønnsoppgjør og muligheten for fortsatt sterk og tiltakende lønnsvekst de nærmeste årene vil svekke lønnsomheten ved virksomhet plassert i Norge sammenliknet med virksomhet plassert i områder hvor lønnsveksten blir mer moderat. Næringslivet er blitt mer internasjonalisert og har i større grad produksjon i flere land. Med utsikter til fortsatt høy og tiltakende innenlandsk kostnadsvekst, vil næringslivet i større grad lokalisere virksomhet utenfor Norge.

Usikkerheten i internasjonal økonomi og oljeprisen er størst når det gjelder den videre utviklingen i Asia og hvorvidt OPEC-landene og andre oljeprodusenter klarer å holde igjen oljeproduksjonen slik at oljeprisen ikke går ytterligere ned. Det sterke fallet i oljeprisen siden i fjor høst understreker usikkerheten knyttet til utviklingen i oljeinntektene i årene framover. Selv om det er betydelige overskudd i utenriksøkonomien og på statsbudsjettet, er norsk økonomi svært sårbar for fall i oljeprisen. Gjennomsnittlig oljepris i 1997 var 137 kroner pr. fat, mens den faktiske oljeprisen 13. mai i år lå på 109 kroner. Anslagene i denne meldingen er basert på at oljeprisen tar seg noe opp i tiden framover. Krisen i Asia må antas å ha bidratt noe til oljeprisfallet og til at andre råvarepriser har vist et betydelig fall.

I tabell 2.4 sammenliknes Finansdepartementets og andre institusjoners anslag for utviklingen i norsk økonomi. Som det framgår av tabellen, er det stor grad av overensstemmelse mellom de ulike institusjonenes anslag for den økonomiske utviklingen i inneværende år.

Ved utarbeidingen av de makroøkonomiske anslagene i denne meldingen har Finansdepartementet brukt Statistisk sentralbyrås makroøkonomiske modell MODAG. Sammenliknet med et fullt ut modellbestemt forløp er det imidlertid innarbeidet justeringer for å ta hensyn til tilleggsinformasjon om den økonomiske utviklingen så langt i 1998 og vurderinger knyttet til de økonomiske utsiktene på mellomlang sikt som ikke fanges opp av modellen. De viktigste justeringene er knyttet til lønnsveksten, jf. boks 2.2, og til veksten i eksport av varer og tjenester. Justeringene av eksporten er dels knyttet til at modellen ikke har kunnet forklare de siste årenes vekst i markedsandeler for blant annet verkstedprodukter, og dels knyttet til omstillingsmuligheter i leverandørnæringene til oljesektoren ved en nedgang i oljeinvesteringene. Videre er det lagt til grunn en noe sterkere vekst i privat forbruk enn i et forløp der modellens forklaringssammenhenger legges til grunn. Den anslåtte utviklingen i privat forbruk innebærer likevel en økning i husholdningenes netto finansformue målt som andel av disponibel inntekt fram mot 2002.

2.2 Internasjonal økonomi

Den økonomiske veksten internasjonalt ventes å bli svakere i 1998 og 1999 enn lagt til grunn i Tilleggsproposisjonen. Dette må ses i sammenheng med den økonomiske krisen i Asia, som ble langt alvorligere enn antatt i fjor høst. De økonomiske virkningene for Nord-Amerika og Europa ventes riktignok å bli nokså små ved at virkningene via utenrikshandelen trolig vil bli moderate. I tillegg ventes indirekte virkninger av krisen å bidra til høyere innenlandsk etterspørsel enn tidligere lagt til grunn. Utsiktene for den japanske økonomien er imidlertid betydelig svekket. Krisen i Asia og virkningene for industrilandene er nærmere omtalt i boks 2.3. Samlet sett ventes BNP-vekstenfor industrilandene å bli ¼ prosentpoeng lavere både i 1998 og 1999 enn lagt til grunn i Tilleggsproposisjonen. For Norges handelspartnere i gjennomsnitt, der europeiske land utgjør en større andel, er anslagene for BNP-veksten i 1998 og 1999 uendret sammenliknet med Tilleggsproposisjonen.

¹) Differansen mellom prosentandelen som har svart «bedre» og «dårligere» på spørsmål om landets og egen økonomi. EU utenom Sverige, Østerrike og Luxembourg.

Kilde: Kilde: OECD, Statistisk sentralbyrå, Norsk Gallup Instiutt, EU-kommisjonen og Finansdepartementet.

Anslagene for arbeidsledigheten i industrilandene er bare svakt oppjustert. Dette må ses i sammenheng med at den svakere økonomiske utviklingen i Japan ventes å gi en nokså moderat økning i ledigheten - målt etter vestlig standard - som følge av det japanske arbeidsmarkedets virkemåte. Ledigheten i USA ventes å holde seg lav de nærmeste årene, og anslagene er lite endret siden Tilleggsproposisjonen. I Europa legges det til grunn at arbeidsledigheten vil falle noe raskere enn tidligere antatt. Særlig ventes en mer positiv utvikling i de nordiske landene å bidra til dette.

Prisstigningen hos Norges handelspartnere anslås lavere enn i Tilleggsproposisjonen og ventes i 1998 å holde seg på samme nivå som de siste par årene, dvs. 1¾ pst. I 1999 ventes konsumprisene å øke med om lag 2 pst. Hovedårsakene til den lavere prisstigningen i 1998 er at prisen på olje og andre råvarer har falt, samtidig som krisen i Asia ventes å føre til billigere import. I tillegg bidrar moderate lønnstillegg og høy produktivitetsvekst i industrien til lav kostnadsvekst hos mange av våre handelspartnere.

Det er flere usikkerhetsfaktorer som kan gi en svakere økonomisk utvikling enn lagt til grunn. Særlig kan utviklingen i Japan bli langt svakere enn ventet. Myndighetene la nylig fram en stimuleringspakke av betydelig størrelse for å øke det innenlandske aktivitetsnivået, men virkningen av denne er usikker. Samtidig peker alle økonomiske indikatorer i retning av særdeles svak utvikling i privat sektor framover. Hvis den innenlandske etterspørselen utvikler seg like svakt som hittil i år og Japan må basere seg på økt eksport, kan virkningene for landene i vesten bli større enn anslått. Økende ubalanser i handelen mellom de store landene kan også føre til en annen utvikling mellom hovedvalutaene, i første rekke en svakere dollar, samtidig som spenningene i det handelspolitiske forholdet kan forsterkes ytterligere. På den annen side kan også BNP-veksten bli høyere enn anslått for inneværende år, særlig i USA der en ennå ikke har sett klare tegn til den avmatningen av BNP-veksten som ventes. Dersom BNP-veksten i USA skulle bli vesentlig høyere enn lagt til grunn i år, kan tilstramminger i den økonomiske politikken for å unngå at inflasjonen tiltar føre til sterkere fall i den økonomiske aktiviteten i 1999 enn anslått.

Den økonomiske politikken i industrilandene har den senere tiden vært preget av stram finanspolitikk kombinert med nøytral eller ekspansiv innretting av pengepolitikken. Det ventes at finanspolitikken i Europa og USA vil bli nokså nøytral i årene framover. På den annen side er Japan utsatt for et betydelig internasjonalt press for å stimulere økonomien ved hjelp av finanspolitiske tiltak. Myndighetene har vært tilbakeholdne på bakgrunn av store pensjonsforpliktelser i årene framover og et behov for konsolidering av offentlige finanser. Likevel la de nylig fram en finanspolitisk stimuleringspakke for å sette fart i økonomien. I størrelse tilsvarer stimuleringspakken om lag 3 pst. av BNP, og den består i hovedsak av økte offentlige investeringer og skattelettelser for husholdningene. Virkningen for den økonomiske utviklingen er usikker og vil bl.a. avhenge av husholdningenes spareatferd.

For industrilandene sett under ett ventes en svak innstramming i pengepolitikken i årene framover og dermed høyere pengemarkedsrenter. Det ventes at den europeiske sentralbanken vil gjennomføre visse innstramminger når den får ansvaret for den felles europeiske pengepolitikken i 1999. Dette må ses i sammenheng med behovet for å skape tillit til den nye valutaen og med at den økonomiske veksten ventelig vil ta seg ytterligere opp. I USA og Japan ventes ingen pengepolitiske endringer av betydning de nærmeste par årene.

Den økonomiske utviklingen i USA var svært god i 1997. BNP økte med nesten 4 pst. fra året før samtidig som både arbeidsledigheten og inflasjonen falt til de laveste nivåene på meget lang tid. Anslagene for BNP-veksten i 1998 og 1999 er lite endret sammenliknet med Tilleggsproposisjonen. Det ventes en avmatning av veksten de nærmeste årene, blant annet som følge av at amerikanske dollar har styrket seg kraftig siden våren 1995. Målt mot et gjennomsnitt av handelspartnernes valutaer er dollaren nå på sitt sterkeste nivå siden slutten av 1980-tallet. I tillegg ventes det at krisen i Asia vil bidra noe til å dempe aktiviteten i amerikansk økonomi. Arbeidsledigheten anslås å holde seg svært lav i årene framover selv om den senere tids kraftige sysselsettingsvekst trolig vil avta som følge av lavere produksjonsvekst. Til tross for presstendenser i arbeidsmarkedet og noe tiltakende lønnsvekst, anslås prisstigningen i 1998 lavere enn i Tilleggsproposisjonen. Bakgrunnen er i første rekke fallet i råvareprisene og lavere importpriser som følge av Asia-krisen. I tillegg har investeringer i industrien bidratt til at lønnskostnadene pr. produsert enhet har falt.

I Japan var den økonomiske utviklingen i 1997 meget svak, og situasjonen har svekket seg ytterligere hittil i år. I tillegg til virkningene av den finansielle krisen i Asia har kraftige finanspolitiske innstramminger, inklusive skatteøkninger, bidratt til meget svak utvikling i husholdningenes forbruk det siste året. Samtidig har banksektorens problemer med misligholdte lån svekket kredittilgangen for mindre japanske bedrifter. Anslagene for BNP-veksten er kraftig nedjustert siden Tilleggsproposisjonen, og det ventes nå nullvekst i 1998. Innenlandsk forbruk og investeringer ventes å falle, mens utenrikshandelen fortsatt vil bidra positivt ved at økte handelsoverskudd med vestlige land motvirker fallet i eksporten til resten av Asia. I 1999 ventes BNP å øke svakt som følge av et oppsving i det private forbruket. Anslagene for arbeidsledigheten er justert opp, men ledigheten er, målt etter vestlig standard, lav sett i forhold til den meget svake økonomiske utviklingen. Dette har sammenheng med den spesielle strukturen i det japanske arbeidsmarkedet, med større innslag av livslange ansettelseskontrakter, fleksibel arbeidstid og nominell lønnsfleksibilitet enn i de fleste vestlige land. Likevel tyder utviklingen så langt på at arbeidsledigheten i Japan i 1998 vil bli den høyeste som noen gang er registrert. Anslagene for inflasjonen er nedjustert siden Tilleggsproposisjonen, og det ventes tilnærmet stabile priser i inneværende år når det korrigeres for virkningen av avgiftsøkninger i 1997.

Den økonomiske veksten i Tyskland i fjor var i stor grad eksportdrevet, mens investeringene og husholdningenes forbruk utviklet seg svakt. I tillegg bidro betydelig konsolidering av offentlige budsjetter til å dempe den innenlandske aktiviteten. Som til Tilleggsproposisjonen ventes BNP-veksten å øke markert i 1998 og ytterligere litt i 1999 som følge av et oppsving i innenlandsk etterspørsel. Blant forholdene som taler for en slik utvikling, er høyere vekst i husholdningenes disponible inntekt, en viss bedring i situasjonen i arbeidsmarkedet og høy kapasitetsutnytting i bedriftene. Det ventes en avdemping av den sterke eksportveksten, bl.a. på bakgrunn av problemene i Japan og andre asiatiske land. Imidlertid har den effektive kursen på tyske mark svekket seg betydelig de siste årene. Sammen med svært lav kostnadsvekst i industrien tilsier dette at tyske bedrifter kan vinne markedsandeler slik at eksportveksten holder seg forholdsvis høy også i årene framover. Den høye arbeidsledigheten ventes ikke å avta særlig før i 1999. Situasjonen i arbeidsmarkedet synes imidlertid å ha stabilisert seg, og det ventes en økning i sysselsettingen i år for første gang siden 1991. Særlig i de østlige delstatene er reduksjon i ledigheten trolig avhengig av et oppsving i innenlandsk etterspørsel siden en stor del av sysselsettingen er i næringer som i hovedsak produserer for hjemmemarkedet. Anslagene for prisstigningen i 1998 og 1999 er lavere enn i Tilleggsproposisjonen som følge av lavere råvarepriser og lavere lønnsvekst.

I det øvrige Kontinental-Europa ventes også noe høyere og mer balansert BNP-vekst i årene framover. Økt sysselsetting den senere tiden, særlig i Frankrike, vil bidra til en viss nedgang i arbeidsledigheten i år og neste år. Anslagene for inflasjonen er nedjustert sammenliknet med Tilleggsproposisjonen. Dette må ses i sammenheng med lavere importpriser som følge av fallet i internasjonale råvarepriser og krisen i Asia.

I Storbritannia bidro sterk vekst i det private forbruket til at BNP økte med godt over 3 pst. i fjor. På grunn av faren for overoppheting av økonomien har de korte rentene økt kraftig, og britiske pund har styrket seg med over 20 pst. mot handelspartnernes valutaer siden midten av 1996. Dette har ført til svakere produksjonsutvikling i den konkurranse-utsatte delen av næringslivet. Det ventes at høyere renter og lavere inntektsvekst i husholdningene skal bidra til å redusere veksten i det private forbruket i år. Det anslås en betydelig reduksjon i BNP-veksten i år, til noe under 2 pst., som er markert lavere enn i Tilleggsproposisjonen. Arbeidsledigheten ventes fortsatt å falle noe i årene framover, men mindre enn tidligere lagt til grunn. Gjennom den kraftige innstrammingen i pengepolitikken antas det at sentralbanken vil lykkes med å holde inflasjonen nær midtpunktet i målkorridoren på 2,5 pst. i årene framover.

Den økonomiske veksten i Norden ble noe sterkere i 1997 enn tidligere lagt til grunn. Veksten i Finland var særlig sterk, med en økning i BNP på nesten 6 pst., men også i Sverige synes veksten å ha tatt seg opp i den senere tiden. Utsiktene for de nordiske landene sett under ett vurderes nå noe bedre enn tidligere anslått. Blant annet er anslagene for arbeidsledigheten de nærmeste par årene justert betydelig ned sammenliknet med Tilleggsproposisjonen. Særlig i Sverige har ledigheten falt betydelig den senere tiden. Inflasjonen ventes å holde seg lav i alle de tre landene, selv om lønnsveksten kan ta seg noe opp i Danmark som følge av et forholdsvis stramt arbeidsmarked.

2.3 Finans- og valutamarkedene

De internasjonale valuta- og finansmarkedene har det siste året vært preget av den finansielle krisen i Asia, der valuta- og aksjekursene i de mest berørte landene falt kraftig i siste halvdel av 1997.

Krisen bidro også til korreksjoner i aksjemarkedene i USA og Europa i slutten av oktober 1997, samt en viss ustabilitet de påfølgende månedene. I 1997 sett under ett steg imidlertid kursene meget sterkt, og denne utviklingen har fortsatt i inneværende år. Aksjeverdiene i USA og Europa er nå svært høye historisk sett. IMF og andre institusjoner har pekt på muligheten for at det kan skje nye korreksjoner, særlig hvis presset i den amerikanske økonomien tiltar ytterligere og fører til pengepolitiske tilstramminger. I Japan har børsverdiene utviklet seg svakt siden sommeren 1997, noe som kan tilskrives den generelt svake utviklingen i japansk økonomi. Lavere aksjekurser gjør at flere av de japanske bankene må redusere sine utlån for å oppfylle myndighetenes kapitalkrav, og bidrar på den måten til svekket kredittilgang for japanske foretak.

Krisen i Asia har bidratt til lavere råvare- og importpriser i industrilandene. Dette har ført til lavere inflasjonsforventninger og reduserte obligasjons-renter, jf. figur 2.4D. De lavere lange rentene bidrar til å motvirke de negative virkningene på veksten i de vestlige industrilandene av den svakere økonomiske utviklingen i Asia og andre deler av verden. Også i Norge har det vært et visst fall i de langsiktige rentene.

Som det framgår av figur 2.4C, har de kortsiktige rentene vært relativt stabile i lang tid i USA og Japan. Dette avspeiler at innretningen av pengepolitikken i disse landene har vært uendret. For USA er det grunn til å anta at pengepolitikken ville ha vært strammet til uten Asia-krisen. Etter at Bundesbank økte den viktigste signalrenten, reporenten, i oktober 1997, har de kortsiktige rentene i Tyskland og andre kjerneland i ERM-samarbeidet lagt seg på et noe høyere nivå. Det har imidlertid vært en fallende tendens i de EU-landene som fra før har hatt høyest rente. I anslagene i denne meldingen har en lagt til grunn at de tyske rentene vil øke noe fra dagens nivå i løpet av inneværende år slik at gjennomsnittet for året blir 3,7 pst. Det er videre antatt at 3-måneders eurorente neste år gjennomsnittlig vil ligge på 4 pst. En slik rente innebærer en viss økning i rentene i dagens kjerneland i ERM og et visst fall i rentene i de tradisjonelle høyinflasjonsvalutaene som vil inngå i eurosonen. De høyere rentene for euro i 1999 i forhold til dagens tyske pengemarkedsrente må ses i sammenheng med den generelle bedringen av konjunkturene og det forhold at en del «euroland» som er kommet langt i konjunktursykelen, har behov for høyere renter for å holde inflasjonen under kontroll.

¹) Månedstall. Deflatert med konsumprisindeksen.

²) 10 års statsobligasjoner.

Kilde: Kilde: OECD, Norges Bank og Bloomberg.

I valutamarkedene har den generelle styrkingen av amerikanske dollar i forhold til de øvrige hovedvalutaene, japanske yen og tyske mark, fortsatt. Som det framgår av figur 2.4A, er den reelle effektive yen-kursen nå om lag tilbake på nivået fra 1992 etter at den på det meste har vært 40 pst. over. Dollarkursen har hatt en motsatt utvikling, men med mindre svingninger. Kursutviklingen mellom hovedvalutaene avspeiler både renteforskjellene og konjunkturmessige forskjeller i den økonomiske situasjonen mellom landene. Det økende amerikanske handelsunderskuddet kan også bidra til at dollaren svekkes. Forholdene i det europeiske valutamarkedet har vært relativt stabile det siste året. Det kan ikke utelukkes at Den europeiske sentralbanken (ESB) vil legge mindre vekt på utviklingen i eurokursen ved utformingen av pengepolitikken enn tilfellet har vært med Bundesbank, fordi euro-sonen som helhet vil bli en langt mer lukket økonomi enn dagens Tyskland. Dette kan i så fall bidra til større kursbevegelser mellom hovedvalutaene i verden. Virkningene av innføringen av euro er nærmere omtalt i kap. 5.

Kronekursen, målt mot ECU-indeksen, har svekket seg fra vel 101 ved årsskiftet til 103,3 13. mai. Til sammenlikning var gjennomsnittet for kronekursen 100,3 i 1997 og 102,5 i 1996. Kronekursen er generelt følsom overfor endringer i oljeprisen, og svekkelsen siden årsskiftet skyldes antakelig i hovedsak den lave oljeprisen. Hittil i år har Norge Bank netto kjøpt valuta for 20 mrd. kroner. Oppbyggingen av petroleumsfondet vil isolert sett bidra til at Norges Bank må kjøpe valuta i et omfang som over tid motsvarer nettoavsetningen i fondet. Ifølge anslaget i denne meldingen vil avsetningen i petroleumsfondet i 1998 utgjøre om lag 47 mrd. kroner.

Pengemarkedsrentene har økt fra knapt 4 pst. ved årsskiftet til knapt 4,5 pst. 13. mai. Det må ses i sammenheng med svekkelsen av den norske kronen og hevingen av de administrerte rentene i Norges Bank 19. mars med ¼ prosentpoeng. Rentedifferansen mot tyske pengemarkedsrenter har, som følge av den norsk renteøkningen, steget fra 0,1 prosentpoeng til 0,6 prosentpoeng siden årsskiftet. De implisitte renteforventningene, slik de framgår av avkastningskurven i pengemarkedet, indikerer at markedsaktørene venter ytterligere oppgang i de norske pengemarkedsrentene i månedene framover.

Gjennomsnittlig rente på banklån var ved utgangen av 4. kvartal i fjor 6,0 pst. Utlånsrentene ble i løpet av fjoråret redusert med i alt 0,7 prosentpoeng, og kom dermed ned på det laveste nivået for den perioden Norges Bank har data for siden 1975.

12-månedersveksten i publikums innenlandske bruttogjeld (justert for valutakursendringer) var 10,5 pst. ved utgangen av mars. Bankene økte i samme periode sine utlån med 17,4 pst. Sammen med bankene står kredittforetakene og finansieringsselskapene for den sterkeste veksten, mens forsikringsselskapene har redusert sine utlån.

2.4 Nærmere om petroleumsvirksomheten

Flere analyser av tilbuds- og etterspørselsforhold framover i 1998 tyder på at det, til tross for de vedtatte produksjonsbegrensningene i OPEC-landene og enkelte andre produsentland, fortsatt vil være et tilbudsoverskudd av råolje gjennom store deler av 1998. Gjennomsnittlig oljepris har hittil i år vært 105 kroner pr. fat. Onsdag 13. mai ble Brent Blend notert til 14,7 USD, svarende til 109 kroner pr. fat. På bakgrunn av det sterke prisfallet på råolje hittil i år, samt en vurdering av utsiktene framover, har en valgt å nedjustere anslaget for gjennomsnittlig oljepris i 1998 til 110 kroner pr. fat, jf. tabell 2.7. I Tilleggsproposisjonen for 1998 var anslaget for oljeprisen i 1998 125 kroner pr. fat.

Det er svært usikkert hvordan etterspørselen og tilbudet av råolje vil utvikle seg i 1999. Dersom oljeprisen holder seg på et lavt nivå gjennom hele 1998, kan det tenkes at OPEC-landene vil fortsette å begrense produksjonen inn i 1999. Dersom oljeprisen stiger utover i 1998, er det mer sannsynlig at OPEC vil øke produksjonen i forhold til de vedtatte produksjonsbegrensningene. For 1999 er det derfor bare lagt til grunn en moderat økning i oljeprisen til 115 kroner pr. fat. Fra 2000 til rundt 2010 er det lagt til grunn en oljepris på 120 1998-kroner. Deretter er det beregningsteknisk forutsatt et fall i oljeprisen på 20 1998-kroner som følge av Kyoto-avtalen.

Tabell 2.7 viser hovedtall for utviklingen i petroleumsvirksomheten. I forhold til Tilleggsproposisjonen, innebærer det nye anslaget for 1998 en nedjustering av petroleumsproduksjonen med 36 mill. standardkubikkmeter oljeekvivalenter (Sm³ o.e.) i 1998. Denne nedjusteringen skyldes bl.a. forsinket oppstart på enkelte felt og redusert produksjon på enkelte andre felt. Av hensyn til forvaltningen av petroleumsressursene, skatte og avgiftsinngangen og effekten på norsk økonomi på noe sikt har Regjeringen også besluttet å innføre produksjonsregulerende tiltak på norsk kontinentalsokkel i 1998. Det er i norsk interesse at oljeprisen er stabil på et høyere nivå enn den var da tiltakene ble foreslått. Tiltaket innebærer at produksjonen reduseres med 3 prosent i forhold til de siste produksjonsanslagene. Reguleringene ble iverksatt fra 1. mai og skal vare fram til 31. desember 1998. Tiltaket vil oppheves dersom den tilsiktede virkning ikke oppnås.

Samlet petroleumsproduksjon er ventet å nå en topp på om lag 309 mill. Sm³ o.e. i 2003. I årene etter 2003 er det ventet et fall i petroleumsproduksjonen, hovedsakelig som følge av lavere produksjon av råolje. Produksjonen av gass er anslått å øke til om lag 78 mill. Sm³ o.e. i 2006. I forhold til Tilleggsproposisjonen innebærer de nye anslagene en nedjustering av petroleumsproduksjonen i årene 1999 til og med 2001 og en oppjustering fra og med år 2003.

Oljedirektoratets anslag for samlede utvinnbare petroleumsressurser pr 31.12.97 er på 12,8 mrd. Sm³ o.e. I forhold til tilsvarende anslag pr 31.12.96 er dette en oppjustering på om lag 3 pst. Oppjusteringen kan i hovedsak tilskrives nye funn og justeringer på eksisterende felt og funn.

Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirk-somheten er summen av betalte skatter og avgifter, nettoinnbetalinger fra Statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) i petroleumsvirksomheten og betalt utbytte fra Statoil. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten i 1998 anslås nå til om lag 60 mrd. kroner, en nedgang på om lag 27 mrd. kroner i forhold til anslaget i Tilleggsproposisjonen. Nedjusteringen skyldes i første rekke lavere prisanslag på råolje, men også at investeringsanslaget er høyere og produksjonsanslaget lavere enn i Tilleggsproposisjonen. For 1999 anslås statens netto kontantstrøm til om lag 73 mrd. kroner. Økningen i statens netto kontantstrøm fra 1998 til 1999 kan i hovedsak forklares med at pris- og produksjonsanslaget for 1999 er høyere enn for 1998 og at investeringene er antatt å falle sterkt i 1999.

Virkningen i 1998 av en endring i oljeprisen på 10 kroner pr. fat i forhold til prisforutsetningen på 110 kroner, er vist i tabell 2.7. Eksportverdien av petroleumsproduksjonen er anslått å endres med 11,8 mrd. kroner og statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten med 8,4 mrd. kroner. Dette viser hvor følsomme inntektsanslagene er overfor endringer i oljeprisen.

Totalformuen i petroleumsvirksomheten, definert som nåverdien av nettokontantstrømmen i petroleumsvirksomheten, anslås på grunnlag av en realrente på 4 pst. til 2001 mrd. 1998-kroner. Statens del av formuen, definert som nåverdien av statens netto kontanstrøm fra petroleumsvirksomheten, anslås til 1814 mrd. kroner. Disse formuesanslagene gir grunnlag for en permanentinntekt, eller langsiktig årlig realavkastning, på om lag 80 mrd. 1998-kroner, hvorav statens del utgjør om lag 73 mrd. 1998-kroner.

Boks 2.4 Boks 2.4 Forskyvning av investeringer i petroleumssektoren

De sterke presstendensene en nå ser i norsk økonomi er også tydelige i petroleumssektoren, bl.a. med mangel på mange typer arbeidskraft, rekordhøye riggrater, full kapasitetsutnytting i deler av leverandørindustrien og kostnadsøkninger i flere prosjekter. Olje- og energidepartementets siste gjennomgang av selskapenes investeringsplaner viste en betydelig investeringsøkning i forhold til tidligere anslag, jf. figur 2.5. Betydelig økte petroleumsinvesteringer har bidratt til at det generelle presset i norsk økonomi har økt. Ut fra en samlet vurdering, der hensynet til den generelle situasjonen i norsk økonomi er veid opp mot hensynet til enkeltprosjekter, har Regjeringen i St prp nr 52 (1997-1998) foreslått å forskyve investeringene for alle funn under vurdering som trenger myndighetsgodkjennelse, med inntil ett år. Investeringer i felt vedtatt utbygd, rørledninger og landanlegg vil ikke omfattes av forskyvningen.

Investeringsoppstart for prosjekter godkjent i 1998 forskyves ikke lenger enn til 1. juli 1999. Videre vil ingen feltutbygginger med aktivitetsoppstart eller som godkjennes i løpet av første halvår 1999, få starte investeringene før 1. juli 1999. På denne måten oppnår en størst mulig likebehandling av prosjekter som godkjennes i 1998 og i 1999.

Utformingen av dette tiltaket vil innebære at mange av prosjektene vil ha investeringsoppstart ved halvårsskiftet neste år. Videre vil selskapene ha incentiver til å redusere gjennomføringsperioden for prosjektene ved å framskynde investeringer og produksjonsoppstart i forhold til opprinnelige planer. Dette kan gi uheldige virkninger både for enkeltprosjekter og for leverandørindustrien, ettersom mange prosjekter vil ha investeringsoppstart i samme tidsperiode. For å unngå slike virkninger vil Olje- og energidepartementet legge opp til en dialog med selskapene for å sikre en forsvarlig framdriftsplan for de enkelte prosjekter og unngå kapasitetsproblemer i leverandørindustrien

I perioden etter godkjenning av plan for utbygging og drift vil selskapene kunne inngå kontrakter, og de vil også kunne videreføre prosjektplanlegging med sikte på optimalisering av prosjektene. Selskapene vil imidlertid ikke få anledning til å starte betydelig investeringsaktivitet.

Forskyvningen av investeringene forventes i utgangspunktet å redusere investeringene med om lag 5 mrd. kroner i 1998 og 11 mrd. kroner i 1999, jf. St prp nr 52 (1997-1998). Investerings-forskyvningen kan føre til at fallet i investeringene i 1999 blir noe større enn det ellers ville ha vært jf. figur 2.5. De påfølgende årene vil forskyvningen bidra til å redusere det forventede fallet i petroleumsinvesteringene.

Kilde: Kilde: Statistisk sentralbyrå, Olje- og energidepartementet og Finansdepartementet

I St prp nr 52 (1997-98) er det redegjort for forskyvningen av investeringer på sokkelen. Boks 2.4 gir en kort gjennomgang av begrunnelsen for forskyvningene, hvordan de er gjennomført og hvilke konsekvenser dette har for den anslåtte utviklingen i oljeinvesteringene. I St prp nr 65 (1997-1998) er det gitt en nærmere omtale av kostnads- og prosjektutviklingen på Kårstø og kostnadsoverskridelsene ved utbyggingen av Balderfeltet.