St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

4 Statlig finansiering

Figur 4.1 Lillyjets.

Figur 4.1 Lillyjets.

Kilde: Hugo Bergsaker / Scanpix

4.1 Innledning

Det statlige virkemiddelapparatet som kommer det rytmiske området til gode, er sammensatt og omfatter sjangerspesifikke og sjangeruavhengige institusjoner, tiltak og tilskuddsordninger. Norsk kulturråd forvalter i hovedsak støtteordninger til det frie feltet og er således den viktigste kilden for statlig tilskudd til det rytmiske musikkfeltet.

Samlet bidrar disse til produksjon og formidling av rytmisk musikk av høy kvalitet over hele landet. I dette kapitlet gis en oversikt over produsenter og arrangører av rytmisk musikktilbud og totalt omfang av statlig tilskudd til dette formålet.

4.2 Økonomisk omfang – femårsperspektiv

Tabell 4.1 viser statlig tilskudd til rytmisk musikk i perioden 2004 – 2008. Tilskuddet til Hell Bluesfestival bortfalt fra 2008 som følge av konkurs.

Tabell 4.1 Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får statlig tilskudd i 2008 (i 1000 kroner)

Alle beløp i 1000 kr          
Tiltak/ordning 2004 2005 2006 2007 2008
Musikkverkstedsordningen, sjangeroverskridende tiltak 4 180 4 250 6 600 7 858 10 732
Music Export Norway       1 500 2 000
           
Populærmusikk          
Musikkverkstedsordningen 2 401 2 799 2 720 3 404 2 534
Tilskuddsordning for musikkfestivaler 3 825 4 415 5 380 6 275 6 212
Tilskuddsordning for musikkensembler 100 225 400 425 0
TARP-ordningen 4 545 4 666 6 700 7 700 9 031
Tilskudd til bestillingsverk 0 0 40 50  
Tilskudd musikk andre formål 650 475 275 25  
Innkjøpsordningen for fonogram 3 380 2 646 3 570 5 112  
Norgesnettet 5 859 5 935 6 935 7 166 7 509
Norsk Rockforbund 2 121 2 150 3 200 3 316 3 480
AKKS 912 924 965 1 000 1 000
Hell Bluesfestival 527 534 547 568 0
Blueshuset Notodden 1 025 1 038 1 238 1 285 1 340
Knutepunkter blues og rock       3 000  
Notodden Blues Festival         1 565
Øyafestivalen         1 565
Klubbstøtte       1 000 1 043
Prosjektstøtte Rockheim/Namsos     1 500 3 057 6 000
Investering Rockheim 35 000
BRAK – Bergen Rock Aktører       500 700
Rytmisk Musikkforum 95 95 97 100 100
Norsk Country Musikk Forbund 140 142 145 150 150
Norsk visearkiv 1 218 1 190 1 214 1 360 1 418
Norsk viseforum 559 566 578 599 628
  27 357 27 800 35 504 46 092 79 275
Jazz          
Musikkverkstedsordningen 1 853 1 476 1 521 1 266 1 451
Tilskuddsordning for musikkfestivaler 6 100 6 600 7 300 8 100 8 700
Tilskuddsordning for musikkensembler 2 125 3 025 4 350 4 525 4 950
Tilskudd til bestillingsverk 653 1 061 768 1 109  
Tilskudd musikk andre formål 1 000 985 100 420  
Innkjøpsordning for fonogram 2 275 1 890 1 750 2 088  
Molde Int. Jazz Festival 2 827 4 137 4 219 4 379 4 567
Norsk Jazzarkiv 770 752 767 896 935
Vestnorsk jazzsenter 1 478 1 678 1 720 2 085 2 175
Midtnorsk jazzsenter 1 478 1 497 1 534 1 592 1 660
Østnorsk jazzsenter 2 005 2 031 2 082 2 161 2 254
Sørnorsk jazzsenter 528 535 548 569 593
Nordnorsk jazzsenter 1 506 1 539 1 570 1 771 1 827
Norsk jazzforum 7 675 9 345 13 502 15 016 9 234
Nasjonal jazzscene         6 425
Norsk jazzforum (NKR) 2 235 2 265 2 315 2 399 2 518
Trondheim Jazzorkester       1 000 1 043
Jazzcamp for kvinnelige instrumentalister         50
  34 508 38 816 44 046 49 376 48 382
Tradisjonsmusikk/verdensmusikk          
Musikkverkstedsordningen 2 146 1 975 1 760 2 226 2 237
Tilskuddsordning for musikkfestivaler 3 175 1 850 2 375 3 050 3 550
Tilskuddsordning for musikkensembler 1 340 825 1 375 1 500 1 450
Tilskudd til bestillingsverk 273 205 197 540  
Tilskudd til musikk andre formål 965 1 120 1 830 1 910  
Innkjøpsordningen for fonogram 845 1 260 1 680 1 008  
Tilskudd til fonograminnspillinger 462 530 623 735  
Førde Internasjonale Folkemusikkfestival 2 000 2 039 2 616 3 228
Stiftelsen Horisont/Mela 410 415 915 1 200 3 000
Rådet for folkemusikk og folkedans 5 378 5 490 6 000 6 228 7 146
Riksscene for folkemusikk og folkedans     1 500 1 557 2 557
Norges Folkemusikk- og Danselag 1 595 1 616 1 656 1 719 1 793
Landslaget for Spelemenn 1 770 1 794 1 860 1 927 2 030
Samspill 527 534 547 568 592
Cosmopolite 898 910 933 968 1 500
Ole Bull Akademiet 2 535 2 568 2 632 2 732 2 849
Noregs Ungdomslag – folkedanssatsing 300 304 312 324 338
Norsk kvedarforum       40 40
Tilskudd til samiske musikkformål 884 950 1 400 1 550 1 900
Samiske musikkfestivaler 1 360 1 520 1 680 1 730 1 806
  24 863 25 866 31 314 34 128 36 016
Totalt rytmisk musikk pr. år 90 908 96 732 117 464 138 954 176 405

Kilde: Årlige budsjettproposisjoner, Norsk kulturråd, Norsk musikkråd, Sametinget

I tillegg kommer Frifondsmidler til musikk som fordeles av Norsk musikkråd. Midlene bevilges over kap. 315 Frivillighetsformål, post 72 Frivillig virksomhet, samt overskudd fra Norsk Tipping, jf. tabell 4.2.

Tabell 4.2 viser tilskudd fra Frifond til det rytmiske musikkfeltet fordelt etter sjanger. Norsk musikkråd fordeler midlene fra Frifond til organisasjoner og lokale lag som ikke er medlem av noen landsomfattende organisasjon (i hovedsak band) på det rytmiske musikkfeltet.

Tabell 4.2 Tilskudd til Frifond til rytmisk musikk 2004 – 2007

Alle beløp i 1000 kroner
Fordelt etter sjanger 2004 2005 2006 2007
Populærmusikk 4 010 5 055 2 894 4 905
Jazz 462 505 443 458
Tradisjonsmusikk/verdensmusikk 434 496 418 437
Sum 4 906 6 056 3 755 5 800

Kilde: Norsk musikkråd

4.2.1 Oppsummering

Totalt ble det for 2008 bevilget vel 176 mill. kroner til det rytmiske musikkområdet. I tillegg kommer tilskudd fra Frifondsordningen og midler fra andre avsetninger i Norsk kulturråd som ikke er fordelt for 2008, men som også kommer det rytmiske feltet til gode.

I 2005 var avsetningen til rytmisk musikk om lag 97 mill. kroner. I løpet av perioden 2005 til 2008 har således bevilgningene til det rytmiske musikkkområdet i nominelle tall økt med om lag 80 mill. kroner dvs. 82 pst.

Tabell 4.1 viser at tilskudd til tiltak innen sjangeren tradisjonsmusikk/verdensmusikk har økt med 39 pst., tilskudd til jazzformål har økt med 25 pst., mens tilskudd til tiltak innen populærmusikk er tredoblet i perioden 2005 til 2008.

Fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler for 2008 går 6,2 mill. kroner til populærmusikkfeltet, 8,7 mill. kroner til jazzfeltet og 3,6 mill. kroner til festivaler innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk. Totalt er det fordelt 28,2 mill. kroner fra tilskuddsordningen for musikkfestivaler for 2008. Det vil si at tilskudd til musikkfestivaler på det rytmiske feltet utgjør 65 pst. av den totale avsetningen.

I 2008 går det fra tilskuddsordningen for musikkensembler 5 mill. kroner til jazzensembler og 1,5 mill. kroner til ensembler innen tradisjonsmusikk/verdensmusikk. Tildeling av tilskudd til musikkensembler er samordnet med tilskuddsordningen Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk (TARP), og en rekke grupper og ensembler på dette feltet får tilskudd fra TARP-ordningen. TARP-ordningen har hatt en økning på 4,4 mill. kroner, dvs. en fordobling i perioden 2005 til 2008.

4.3 Norsk kulturråd

4.3.1 Innledning

Norsk kulturråd ble opprettet i 1965 og har som hovedoppgave å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond, er et rådgivende organ for staten i kulturspørsmål og tar initiativ til forsøks- og utredningsvirksomhet på kulturområdet der det trengs en ekstra innsats.

Stortinget bevilger hvert år en sum til Kulturfondet. I 2008 er fondet på 340 millioner kroner. Kulturrådet fordeler midlene i Kulturfondet dels på grunnlag av de rundt fem tusen søknadene som kommer inn hvert år, og dels på områder der rådet selv finner at det trengs en særskilt innsats. Rådet fordeler fondets midler ut fra faglig og kunstnerisk skjønn i samsvar med fondets formål. Et viktig grunnlag for rådets forvaltning av Kulturfondet er de generelle kulturpolitiske prioriteringer som regjeringen og Stortinget fastsetter. Innenfor disse rammene avgjør Norsk kulturråd til enhver tid hvordan bruken av fondets midler skal prioriteres. Kulturrådet er i tillegg delegert forvaltningsansvaret for en del faste kulturtiltak fra Kultur- og kirkedepartementet.

Kulturrådet arbeider med følgende fagområder: litteratur og tidsskrift, billedkunst og kunsthåndverk, musikk, scenekunst, kulturvern, kulturbygg og barne- og ungdomskultur. I tillegg har Kulturrådet en egen Forsknings- og utviklingsavdeling og er nasjonalt kontaktpunkt for EUs kulturprogram.

Kulturrådet består av 13 medlemmer, der ni oppnevnes av regjeringen – to etter forslag fra Kommunenes Sentralforbund – og fire velges av Stortinget. Åtte faglige utvalg, andre utvalg for særskilte formål og ankenemnder oppnevnes av Rådet.

4.3.1.1 Overordnete mål

Norsk kulturråd skal arbeide for å styrke mangfoldet av samtidens kunst- og kulturuttrykk og gjøre kulturtradisjon og kulturvern tilgjengelig for flest mulig. Dette innebærer å gjøre bredden av profesjonell kunst og kultur mer synlig i en offentlighet preget av kulturindustriens prioriteringer. Vilkårene må bedres for kunstnerisk produksjon og formidling i forhold til et stadig mer sammensatt publikum på nye visningsarenaer og møteplasser. Kvalitet, profesjonalitet og mangfold skal være sentrale verdier i rådets arbeid.

Følgende mål er overordnet i perioden:

  • utvikle kunstens rolle og rom i offentligheten

  • styrke produksjon, formidling og dokumentasjon av vår tids profesjonelle kunst- og kulturuttrykk

  • heve kvaliteten på kunst og kultur for og blant barn og unge

Kulturrådet vektlegger forståelsen av at kunstnere har ulike forutsetninger for å lykkes i ulike systemer. Videreutvikling av kunstarenaene for musikk vil være en sentral oppgave for Kulturrådet de neste årene gjennom å:

  • støtte ny produksjon, fortolkningskunst og virksomhet av høy kvalitet

  • bidra til omfang og kvalitet på formidling gjennom tilskudd til prosjekter og virksomhet som er faglig forankret og øker tilgjengelighet for et større publikum

  • bidra til utvikling av tverrfaglig og flerkulturell virksomhet, samt produksjon og formidling til barn og unge

  • bidra til å dokumentere og tilgjengeliggjøre musikkarven i Norge

Direktøren for Norsk kulturråd tilsettes av Kultur- og kirkedepartementet. Siden 2000 har administrasjonen også vært sekretariat for Fond for lyd og bilde og Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere.

4.3.2 Norsk kulturfonds støtteordninger

4.3.2.1 Innledning

Norsk kulturråd forvalter fem store tilskuddsordninger av betydning for det rytmiske musikkfeltet:

  • Tilskuddsordningen for musikkensembler

  • Innkjøpsordningen for fonogram

  • Tilskudd til musikkfestivaler

  • Turné- og arrangørstøtte for rock- og populærmusikk (TARP)

  • Tilskudd til bestillingsverk

I tillegg kan Norsk kulturråd bevilge tilskudd til enkeltprosjekter og til innspillinger. Alle disse ordningene er åpne for søkere fra alle sjangrer, med unntak av TARP som er forbeholdt rock- og populærmusikkfeltet.

Norsk kulturråd har oppnevnt ett utvalg for musikk. I tillegg er det oppnevnt et eget utvalg for Innkjøpsordningen for fonogram, Festivalstøtten og TARP. Utvalgene er delegert vedtaksmyndighet, slik at de fleste sakene kan vedtas i utvalgene etter tilråding fra administrasjonen. Forslag om tilskudd over kr 200 000 samt tverrfaglige og prinsipielle saker skal legges fram for vedtak i Rådet.

4.3.2.2 Tilskuddsordningen for musikkensembler

Tilskuddsordningen for musikkensembler har som formål å styrke musikkensemblers mulighet til å skape og formidle musikkproduksjoner på høyt nivå og å styrke deres kunstneriske identitet og utviklingsmuligheter. Hovedmålgruppen er frie, etablerte og profesjonelle musikkensembler innen alle sjangre. I søknadsbehandlingen legges det vekt på ensemblets kunstneriske utvikling, kontinuitet, størrelse og virksomhetsnivå, og at det har ulike måter å skape og utøve musikk på. Hensikten med ordningen er å fange opp den aktiviteten og de kvalitetene som finnes i ensemblefeltet og som fremkommer av søkermassen. Kulturrådet har som policy å gi større tilskudd til færre ensembler. Ordningen er sjangermessig åpen for hele musikkfeltet, men har normalt få søkere fra pop/rock-feltet.

I tilskuddsordningen vurderes kunstnerisk verdi og utvikling ut fra hver enkelt sjangers egne premisser. Det legges derfor noe ulik vekt på ulike kvaliteter i de forskjellige sjangrene. For tradisjons- og verdensmusikkfeltet prioriteres å gi utviklingsmuligheter for tradisjonsfornyelse og utforskning av feltets nye uttrykksretninger, hybridisering o.l. – i den såkalte muntlige tradisjonen, mens det i jazz- og improvisasjonsfeltet er utviklingen av materiale og uttrykk i utøvende samspillprosesser som særlig prioriteres. I 2007 ble det gitt ensemblestøtte til både jazz og tradisjonsmusikk, men ikke til pop/rock. Ensembler innen pop/rock har fått tilskudd fra Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk.

I 2007 ble 18,6 mill. kroner fordelt på 109 ensembler. Antall søkere var 163 i 2007. For 2008 er det avsatt 15,2 mill. kroner til tilskuddsordningen for musikkensembler. Tilskuddsordningen for musikkensembler fikk en realøkning med 1,5 mill. kroner i 2008 ved at tilskudd til fire ensembler ble overført fra tilskuddsordningen for musikkensembler og gitt som faste tilskudd over kap. 323 Musikkformål, post 78 Ymse faste tiltak fra 2008.

4.3.2.3 Innkjøpsordningen for fonogram

Hovedmålgruppen for innkjøpsordning for norske fonogram er norske utøvere og komponister i alle sjangre. Innkjøpsordningen innebærer at det årlig kjøpes inn et utvalg av årets fonogramutgivelser. Disse sendes ut til biblioteker, utdanningsinstitusjoner, kulturskoler og lignende i Norge, som har nytte av fonogrammene i sin virksomhet og som kan gjøre musikken tilgjengelig for et bredere publikum. I tillegg går en andel av de innkjøpte fonogrammene til promotering og formidling av norsk musikk i utlandet. Formålet med innkjøpsordningen er å øke kjennskapen til og spredningen av norske fonogrammer, og å stimulere til et mangfoldig og kreativt musikkproduksjonsmiljø. Et vesentlig krav i ordningen har vært at utgiveren av fonogrammet må være norsk. Da flere interessante CD-utgivelser med norsk musikk utgis av andre lands plateselskaper, har man de senere årene også inkludert utgivelser av norsk musikk innspilt på utenlandske selskaper. Fonogrammene kjøpes inn i 580 eksemplarer, hvorav 442 gis til mottakere i Norge og resten (138) fordeles utenlands.

I 1985 hadde ordningen en ramme på 2 mill. kroner, der 1,7 mill. kroner ble brukt til å kjøpe inn 56 utgivelser i 550 eksemplarer. I 2007 var rammebevilgningen 11,9 mill. kroner, der vel 10,5 mill. kroner finansierte innkjøp av 157 utgivelser i 462 eller 582 eksemplarer. Antall eksemplarer varierer siden ikke alle norskspråklige utgivelser blir distribuert til alle utenlandske mottakere. Fonogrammene som kjøpes inn har noe ulik pris, avhengig av fonogrammets produksjonskostnader, men gjennomsnittlig ligger kostnadene for hvert innkjøp i dag rundt 75 000 kroner. Antall søkere var 620 i 2007.

Det er de rytmiske sjangrene som dominerer innkjøpsordningen. 114 av 157, det vil si ca. 73 pst. av innkjøpene, tilhører kategoriene jazz/ improvisasjonsmusikk, populærmusikk eller tradisjons- og folkemusikk. De fleste søknadene kommer også fra disse sjangrene.

For 2008 er det avsatt 13,4 mill. kroner til innkjøpsordningen for nye, norske fonogrammer.

4.3.2.4 Tilskuddsordningen for musikkfestivaler

Formålet med tilskuddet til musikkfestivaler er å sørge for at det finnes et mangfold av festivaler innen alle sjangre over hele landet, og å bidra til at musikkfestivaler på et høyt kunstnerisk og profesjonelt nivå kan opprettholdes og utvikles. Ordningen har også som mål å gjøre musikk av høy kvalitet tilgjengelig for flest mulig, å stimulere til kunstnerisk fornyelse og utvikling ved å ta vare på, formidle og videreutvikle musikktradisjoner i Norge, å fremme bruken av samtidsmusikk og musikk for barn og unge, samt å stimulere til nyskaping innenfor formidling. Hovedmålgruppen er festivaler innen alle musikksjangre.

Ordningen gir bare tilskudd til musikkfestivaler av minst to dagers varighet, og som arrangeres årlig eller annethvert år. Kulturrådet prioriterer festivaler som har offentlige konserter som sitt primære virkeområde, og som har et styre som er ansvarlig for drift og en organisasjon som sikrer kontinuitet. Ordningen har vokst i omfang fra 72 søknader, 41 bevilgninger og en budsjettramme på 21,6 mill. kroner i 2001, til 145 søknader, 79 bevilgninger og 27,7 mill. kroner til fordeling i 2008. I tillegg har en rekke større festivaler som tidligere mottok støtte innenfor rammene av denne ordningen, blitt overført til andre poster i statsbudsjettet, slik at den reelle økningen i festivalstøtten er større enn disse tallene tilsier.

Tabell 4.3 viser den sjangermessige fordeling av festivalstøtten i 2007 og 2008. Jf. også tabell 4.1 Tiltak og ordninger innen rytmisk musikk som får statlig tilskudd i 2008.

Tabell 4.3 Festivalstøtte fordelt på sjanger 2007 og 2008

  2007 2008
Tradisjonsmusikk/ folkemusikk 3 mill. kroner 3,5 mill. kroner
Jazz 8,3 mill. kroner 8,7 mill. kroner
Populærmusikk 5,9 mill. kroner 6,2 mill. kroner

Kilde: Norsk kulturråd

4.3.2.5 Bestillingsverk

Norsk kulturråd gir tilskudd til utvikling av nytt musikkrepertoar gjennom ordningen for bestillingsverk. Hovedmålgruppen er komponister innen alle sjangre. Den overordnede målsettingen er å støtte den skapende delen av norsk musikkliv ved å stimulere til mangfold og nyskapende virksomhet, og å legge til rette for repertoarutvikling for et bredt og variert spekter av musikkinstitusjoner, organisasjoner, ensembler og utøvere, samt scener og formidlingsarenaer i norsk musikkliv. I vurderingen av søknadene legges det vekt på kvalitet, kompleksitet, verkets potensial for gjenbruk, samt at komposisjonen framføres og gjøres tilgjengelig for flest mulig. Utøvere og ensembler som har mye nyskrevet musikk på repertoaret, og som ønsker å utvikle sin kunstneriske profil og kvalitet, prioriteres.

Tilskudd til bestillingsverk er hovedsakelig tenkt som en fullfinansieringsordning og tar utgangspunkt i Norsk Komponistforenings anbefalte minstesatser for bestilling av musikkverk. Disse er beregnet på komposisjonsmusikk innenfor en klassisk tradisjon der musikken er gjennomkomponert og utskrevet i fullt partitur med tilhørende enkeltstemmer. Satsene er derfor ikke direkte overførbare til andre sjangrer, noe som også gjenspeiles i bevilgningene som gis.

Bestillingsverkordningen har i lang tid nærmest vært forbeholdt den klassiske musikktradisjonen/ kunstmusikken, men den økende profesjonaliseringen som har skjedd – spesielt innenfor jazz og tradisjonsmusikk – har gjort at det er vokst frem en rekke festivaler og arrangører også i andre sjangrer/blandingssjangre med behov for støtte til bestillingsverk.

I 1997 var den totale bevilgningsrammen til bestillingsverk i underkant av 1 mill. kroner. I 2000 ble hele ordningen lagt til Kulturrådet. Det totale tilskuddet økte da til 2,1 mill. kroner, og har også økt i de påfølgende årene. I 2007 ble det i statsbudsjettet lagt inn 1 mill. kroner i øremerkede midler til bestillingsverk, noe som innebar at det ble bevilget totalt 7 mill. kroner fordelt på 111 prosjekter. Det var 273 søkere i 2007.

4.3.2.6 Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk

Hovedmålgruppene for Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk (TARP) er utøvere, grupper, managere, plateselskap og spillestedarrangører innen de populærmusikalske sjangrene. Ordningen har som formål å rekruttere nye aktører og å bidra til stabilitet og kvalitet i de rytmiske sjangrene. Både utøvere, grupper, managere, arrangører og plateselskaper kan søke om tilskudd til turneer og til mindre festivaler som faller utenfor festivalstøtten. Ordningen har tre typer tildelinger: 1) Innenlandsturné, 2) Utenlandsturné, og 3) Arrangørtilskudd (for festivaler og konsertarrangører).

I fordelingen av midler til innenlandsturneer vektlegges utøvernes kunstneriske kvaliteter og personlige uttrykk. Det tas også hensyn til om artisten står foran et kommersielt gjennombrudd eller har behov for støtte til å befeste sin posisjon og å videreføre sitt markedspotensial. Det legges dessuten vekt på behovet for å støtte opp om regionale artister, og det gis støtte til landsdelsturneer så vel som til norgesturneer.

I fordelingen av midler til utenlandsturneer vektlegges hvorvidt utøveren allerede har markert seg internasjonalt eller har opparbeidet et nettverk som kan bidra positivt til gjennomføringen av turneen. Det vurderes også om støtten anses som viktig for at artisten skal kunne befeste sin posisjon i markedet. Artister som allerede er internasjonalt etablert, men som ønsker å utvide karrieren mot nye geografiske områder, prioriteres også.

Støtte til arrangører og festivaler fordeles med henblikk på kunstnerisk kvalitet og geografiske hensyn, og arrangører som ivaretar det lokale musikklivet og som samtidig presenterer artister på et høyt nivå, prioriteres. Det tas også hensyn til sjangerspredning og behovet for å støtte arrangører som bidrar til at rock- og populærmusikk har gode scener spredt over hele landet.

Søkerne på arrangørfeltet er konsertforeninger, etablerte og uetablerte spillestedsklubber og studentforeninger, og det søkes primært støtte til ukentlige eller månedlige konserter/serier med band og artister innenfor rock, pop, blues, metal, house, viserock og lignende. I vurderingen av arrangørsøknadene legges det vekt på programmering, og søkere med et godt gjennomarbeidet program og et realistisk ambisjonsnivå, prioriteres.

Tilskuddet til arrangører og festivaler utgjør 36,5 pst. av TARPs totale bevilgning i 2007.

For 2007 hadde Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk en tildelingsramme på 7,7 mill kroner. Totalt søknadsbeløp var ca. 24 mill. kroner fordelt på 423 søknader. For 2008 er det avsatt 9 mill. kroner til Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk.

4.3.2.7 Andre tilskuddsordninger

Prosjektstøtte

Norsk kulturråd gir også tilskudd til en rekke spesielle tiltak og prosjekter på musikkområdet som har tilknytning til Kulturrådets øvrige arbeids- og satsingsområder. Det legges vekt på å bidra til nyskapende prosjekter og forsøksordninger i musikkfeltet, samt å verne og tilgjengeliggjøre musikkhistorien i Norge gjennom å støtte ulike dokumentasjons- og formidlingsprosjekter. I 2007 ble det bevilget 3,1 mill. kroner i prosjekttilskudd hvorav 535 000 kroner til rytmisk musikk.

Fonogramstøtte

Formålet med tilskudd til fonogramproduksjon er først og fremst å bidra til å sikre tilgjengeligheten av utgivelser av komposisjonsmusikk, og til innspillinger og «historiske opptak» som kan dokumentere utøvertradisjoner i Norge, herunder norsk folkemusikk. Fonogramstøtteordningen begrenser seg i hovedsak til tre bestemte områder: 1) klassikerstøtte (innspillinger av nyere komponerte musikkverk eller andre verk som det av kulturhistoriske grunner er viktig å dokumentere), 2) innspillingsprosjekter for barn og unge, og 3) innspillinger som dokumenterer utøvertradisjoner i Norge.

Innenfor det rytmiske feltet er det i hovedsak tradisjonsmusikken som mottar innspillingstøtte. Tradisjonsmusikk innenfor det flerkulturelle feltet faller også innenfor denne avgrensningen.

I 2007 ble det gitt støtte til 15 innspillingsprosjekter med tradisjonsmusikk over en samlet tildeling på 560 000 kroner. Det gis også noe støtte til jazz/- pop-/ rock-/ vise- dokumentasjonsutgivelser, men det er få søknader i denne kategorien.

Mangfoldstiltak

I 2007 ble om lag 2,1 mill. kroner fordelt til 27 prosjekter med en mangfoldsdimensjon. Tilskudd ble gitt til konserter, festivaler, turneer og innspillinger, og sjangermessig fordelte tiltakene seg til populærmusikk/rytmisk musikk, verdensmusikk/internasjonal populærmusikk, eller rytmisk tradisjonsmusikk/folkemusikk. I Mangfoldsåret 2008 er ytterligere 3 mill. kroner avsatt til dette formålet.

4.4 Statens stipend og garantiinntekter for kunstnere

Bevilgningen til kunstnerstipend og garantiinntekter over kap. 321 Kunstnerformål, postene 73 Kunstnerstipend og 74 Garantiinntekt for 2008 er til sammen tilnærmet på 193 mill. kroner. Kunstnerstipendene og garantiinntektene deles ut av Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere (utvalget) etter innstilling fra 23 komiteer oppnevnt av kunstnerorganisasjonene og 1 komité oppnevnt av utvalget selv. Utvalget består av fem personer, hvorav tre personer inkludert lederen oppnevnes av staten og to personer oppnevnes av kunstnerorganisasjonene.

Ordningen omfatter følgende fem stipendtyper til enkeltkunstnere:

  1. Arbeidsstipend (fra 1 til 5 år)

  2. Arbeidsstipend til yngre/nyetablerte kunstnere (fra 1 til 3 år)

  3. Diversestipend

  4. Stipend til eldre fortjente kunstnere

  5. Garantiinntekt

Et arbeidsstipend er for 2008 på 176 000 kroner per år og garantiinntekten tilsvarer ltr. 1 i statens regulativ. Stipend til eldre fortjente kunstnere er på 20 000 kroner årlig og diversestipendene varierer i størrelse etter formål med søknaden.

Formålet med kunstnerstipendene er å gi skapende og utøvende kunstnere mulighet til å være kunstnerisk aktive og å gi unge kunstnere hjelp til å komme i gang med sin kunstneriske karriere. Ved behandlingen av stipendsøknadene skal det kun legges vekt på kunstnerisk aktivitet og kvalitet, og det skal ikke tas hensyn til søkerens inntekt, medlemskap i kunstnerorganisasjoner, kjønn eller religiøs eller politisk oppfatning. I 2008 har utvalget tildelt totalt 195 ledige arbeidsstipend og arbeidsstipend for yngre /nyetablerte kunstnere av i alt 388 slike stipend. Det ble tildelt 32 ledige garantiinntekter av i alt 507 garantiinntekter, og 20 ledige stipend til eldre fortjente kunstnere av i alt 281. I tillegg er det fordelt vel 13,2 mill. kroner til diversestipend.

Fordelingen av midler til de ulike kunstnergrupper/komiteer besluttes av departementet etter samråd med utvalget og kunstnerorganisasjonene. Hoveddelen av de statlige stipendene går til billedkunst og litteratur. Kun fire av de 24 komiteene som innstiller til utvalget omhandler musikkkområdet: a) musikere/sangere/dirigenter, b) komponister, c) populærkomponister, og d) folkekunstnere. For 2008 utgjør dette til sammen 64 arbeidsstipend/arbeidsstipend for yngre/nyetablerte kunstnere, 33 garantiinntekter og 2,3 mill. kroner i diversestipend.

For musikkfeltet er fordelingen for 2008 slik:

  1. Musikere/sangere/dirigenter (alle sjangrer): 20 arbeidsstipend, 11 arbeidsstipend for yngre, 1,5 mill fra diversestipend, og i alt 20 garantiinntekter.

  2. Komponister (primært til kunstmusikk, men også til noen jazzkomponister): 9 arbeidsstipend, 4 arbeidsstipend for yngre, 383 000 kroner fra diversestipend, og i alt 12 garantiinntekter.

  3. Populærkomponister: 10 arbeidsstipend, 4 arbeidsstipend for yngre, 611 000 kroner fra diversestipend og i alt 1 garantiinntekt.

  4. Folkekunstnere (også andre enn musikere): 4 arbeidsstipend, 2 arbeidsstipend for yngre, 204 000 kroner fra diversestipend og ingen garantiinntekter.

Det registreres i utgangspunktet ikke for sjanger i noen av stipendkategoriene, og det er derfor vanskelig å gi en presis oversikt over antall tildelinger i de ulike sjangrene. De fire nevnte komiteene innstiller i større eller mindre grad midler til rytmisk musikk. Erfaringsmessig gis det noe færre tildelinger til rytmisk musikk i kategori b, komponister, men det er nærliggende å tro at både kategori c og d nesten utelukkende gis til de rytmiske sjangrene. Jf. også omtale under kapittel 3.2. Utøvernes økonomi.

I tillegg til den statlige stipend- og garantiinntektsordningen ble det i 2002 innført en ordning med stipend basert på gjennomført kunstutdanning, et stipend som gis til nyutdannede kunstnere fortrinnsvis innenfor billedkunst, kunsthåndverk, komposisjon, vokalutøvelse med mer. Innenfor musikkfeltet er det kun diplomutdannelsen innenfor kunstretningene vokal/orkesterledelse/komposisjon ved Norges Musikkhøgskole, samt operautdannelsen ved Kunsthøgskolen i Oslo, som faller inn under ordningen. Ved disse studiene går det svært få utøvere og vanligvis er ingen av dem fra de rytmiske sjangrene.

4.5 Fond for lyd og bilde

Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rimelig godtgjørelse til norske rettighetshavere for den lovlige kopieringen til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Bevilgningen til Fond for lyd og bilde for 2008 er på vel 26 mill. kroner. Fondsmidlene benyttes i all hovedsak til tilskudd til prosjekter etter søknad fra de målgrupper som fondet er rettet mot; opphavsrettshavere, utøvende kunstnere og produsenter, og tilskuddene fordeles etter tilråding fra fagutvalg innenfor forskjellige sektorer. Totalt antall søknader til fondet i 2007 var 3 061.

Fondet har et styre på sju personer. Styreleder oppnevnes på fritt grunnlag av departementet, og de andre styremedlemmene oppnevnes etter forslag fra rettighetshaverorganisasjonene. De ulike fagutvalgene oppnevnes av styret, også etter forslag fra rettighetshaverorganisasjonene. Styret fatter sine vedtak om tilskudd på bakgrunn av innstillingene fra fagutvalgene, med unntak for 13,4 pst. av den årlige bevilgningen som er avsatt til fri disposisjon for styret.

Midlene til de ulike fagutvalgene er fordelt slik: a) fonogramproduksjon 28,5 pst. b) scene 13,5 pst. (dans, teater, musikkteater), c) musikk 18 pst. (turné, konsert, komponering), d) tekst 8 pst. og e) film/video 32 pst. 

De rytmiske musikksjangrene dekkes hovedsakelig gjennom kategori a) fonogramproduksjon og kategori c) musikk. I kategorien fonogramproduksjon (alle sjangrer) ble 6, 6 mill. kroner fordelt på 119 prosjekter i 2007. I kategorien musikk (alle sjangrer) ble om lag 4,2 mill. kroner fordelt på 132 prosjekter. En vesentlig del av tildelingene fra disse kategoriene går erfaringsmessig til rytmiske sjangre.

Avsetningen til styrets frie disposisjon brukes bl.a. til prosjekttilskudd og tiltak som ikke hører naturlig inn under noe fagutvalg. I 2007 ble om lag  73 pst. (kr 2 605 500) av styrets avsetning (kr 3 572 500) brukt til å styrke formidlingen av prosjekter som faller innenfor fondets virkeområde gjennom tilskudd til markedsføring av fonogrammer og kortfilm/dokumentarfilm og tilskudd til gjenopptakelse og spredning av sceneforestillinger.

4.6 Fond for utøvende kunstnere

Ved lov nr. 4/1956 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv. ble det lagt avgift på ervervsmessig bruk av lydopptak. Avgiftsmidlene gikk til Fond for utøvende kunstnere. Som følge av senere innførte individuelle vederlagsordninger får fondet i dag kun inntekter fra avgift på offentlig fremføring som ikke er vederlagspliktig etter åndsverkloven. Gramo krever inn både vederlag og avgift, og viderefordeler avgiften til fondet. I 2007 ble det fordelt ca. 30,5 mill. kroner fra fondet.

Fondets styre består av sju medlemmer oppnevnt av departementet, herunder styreleder og nestleder. Styrets leder oppnevnes på fritt grunnlag. Som øvrige styremedlemmer oppnevnes fem medlemmer som representerer de utøvende kunstnere og ett medlem som representerer produsentsiden.

Fondsloven definerer «utøvende kunstnere» som «musikere, sangere, skuespillere, dansere, sceneinstruktører, dirigenter og andre som gjennom sin kunst framfører åndsverk». Skapende kunstnere som komponister, forfattere, koreografer o.a. kan ikke søke personlig støtte eller stipend i Fondet. Støtten beregnes med utgangspunkt i søknad fra utøver, fra arrangør, produsent eller andre. Fondet har sju ulike støtteordninger: a) Innspilling av fonogram, b) Prosjektstøtte, c) Reisestøtte, d) Kurs-/ seminarvirksomhet, e) Stipend for videreutdanning, f) Orkester-/korpsstipend, og g) Stønad. Prosjektstøtten fra fondet gis som underskuddsgaranti. Ordningen kan dermed fungere motiverende i forhold til kunstnerisk interessante, men økonomisk risikofylte, prosjekt.

Fond for utøvende kunstnere har utarbeidet en sjangerfordelingsoversikt over søknader og tildelinger i de ulike stipendkategoriene de siste fem årene (2003 – 2007), jf. figur 4.2. I denne perioden er det totalt kommet inn 4 281 søknader i kategorien musikk, alle sjangre iberegnet. I musikkategorien er det i denne perioden søkt om i alt 168,9 mill. kroner og tildelt 24,5 mill. kroner. De siste fem årene er jazzfeltet blitt tildelt vel 4,6 mill. kroner fra fondets musikkmidler, rock har mottatt 2,7 mill. kroner, norsk folkemusikk/samisk musikk 1,9 mill. kroner, pop 1,6 mill. kroner, verdensmusikk 1,1 mill. kroner, metal 0,7 mill. kroner, elektronika 0,5 mill. kroner, blues 0,2 mill. kroner, hiphop /rap 0,1 mill. kroner, mens blandede sjangrer har mottatt 3,6 mill kroner.

Figur 4.2 Totalt utdelte midler fra Fond for utøvende kunstnere
 i perioden 2003 – 2007 (i mill. kroner).

Figur 4.2 Totalt utdelte midler fra Fond for utøvende kunstnere i perioden 2003 – 2007 (i mill. kroner).

Innenfor fonogramstøtten er det totalt tildelt nesten 34,3 mill. kroner i perioden 2003 – 2007. Totalt har det kommet inn 4 351 søknader om støtte til innspillinger. I sjangeren jazz har det blitt bevilget 5,6 mill. kroner. Pop har mottatt 4,7 mill. kroner, rock 3,8 mill kroner, folkemusikk 1,9 mill. kroner, elektronika 1,3 mill. kroner, verdensmusikk 1,0 mill. kroner, hiphop/rap 0,8 mill kroner, metal 0,8 mill. kroner og blues 0,5 mill. kroner, mens blandingskategorien har fått 1 mill. kroner.

Fondet deler også ut priser til utøvere.

4.7 Sametinget – tilskudd til musikkformål

Statstilskudd bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 53 Samiske kulturformål og forvaltes av Sametinget. Formålet med tilskuddsordningen for musikk er å øke antallet tiltak innen samiske musikkuttrykk. Målgruppen for tilskuddsordningen er utgivere av samisk musikk, musikkutøvere og andre aktører som arbeider med samisk musikk. Innkomne søknader vurderes ut fra to hovedkriterier: Antall (tidligere) utgivelser av samisk musikk og antall gjennomførte samiske musikktiltak.

Tildelingsrammen for 2007 var 1,55 mill. kroner fordelt på 10 tildelinger. Samlet søknadssum var på ca. 6 mill. kroner fordelt på 35 søkere. For 2008 er avsetningen 1,9 mill. kroner.

Sametinget gir også tilskudd til musikkfestivaler. Formålet med tilskuddsordningen er å opprettholde og utvikle aktiviteten i eksisterende samiske festivaler som omfattes av det årlige budsjettvedtaket. Målgruppen er etablerte samiske festivaler. Tildelingsrammen for 2007 var 1,73 mill. kroner. Festivaler som fikk tilskudd i 2007 var Riddu Riu, Musikkfestivalen i Kautokeino, Markomeannu og Påskefestivalen i Karasjok. For 2008 er avsetningen 1,8 mill. kroner.

Bevilgningen til samiske kulturformål har blitt vesentlig styrket de senere år. Tiltak for samisk kultur vil også bli omtalt i en egen melding om samepolitikken.

4.8 Utenriksdepartementet

4.8.1 Innledning

Hovedmålsettingen med Utenriksdepartementets utenrikskulturelle arbeid er å skape arenaer og møteplasser som tilrettelegger for dialog, utveksling og samarbeid med andre land. Arbeidet skal ha en verdi for norsk utenriks- og utviklingspolitikk ved at det støtter opp under definerte, norske interesser, og for norsk kulturliv ved å bidra til en bredere internasjonal kontaktflate og til å bringe kulturelle impulser tilbake til det norske samfunn.

Dette skjer blant annet gjennom stimulering av interesse for norsk musikk gjennom utenriksstasjonenes arbeid, og nettverksbygging overfor internasjonale musikkanmeldere, festivalarrangører og andre aktører. Årlig inviteres et hundretalls utenlandske musikkjournalister og festivalarrangører til ulike musikkmønstringer og -festivaler i Norge. Dette leder til et økende antall oppdrag for profesjonelle norske utøvere i utlandet på kommersiell basis.

Utenriksdepartementet har to søkbare støtteordninger for musikk – reisestøtteordningen for profesjonelle norske musikkutøveres opptredener i utlandet, og støtteordning for utvikling av musikkprosjekter med profesjonelle musikere i land i sør. MIC Norsk musikkinformasjon forvalter disse støtteordningene på vegne av Utenriksdepartementet. MIC Norsk Musikkinformasjon mottar totalt 100 000 kroner i administrasjonsgodtgjørelse for å forvalte midler fra ordningene, noe som utgjør 4,5 pst. av den totale budsjettrammen. 

Begge ordningene omfatter alle musikksjangre, og det legges vekt på sjangerbredde i tildelingene. Midlene fordeles gjennom et fagutvalg hvor alle musikksjangrene er representert.

4.8.2 Reisestøtteordning for profesjonelle norske musikeres offentlige konserter i utlandet

Formålet er å yte støtte til reise- og oppholdskostnader i forbindelse med profesjonelle, norske musikeres offentlige konserter i utlandet. Hovedmålgruppe er profesjonelle frilans- musikere og band/ensembler. Tildelingsrammen var i 2007 på 1,6 mill kroner. Dette er økt til 2 mill. kroner fra 2008. Samlet søknadssum var på ca. 11,7 mill. kroner for alle sjangre i 2007.

Denne ordningen finansieres over programområde 02 Utenriksforvaltning, kap 115 Kultur-, norgesfremme- og informasjonsformål.

4.8.3 Støtteordning for musikksamarbeid med land i sør.

Hovedmålgruppe er profesjonelle aktører i kulturlivet i Norge som samarbeider om utvikling av musikkprosjekter med profesjonelle musikere i land i sør. Tildelingsrammen for 2007 var 500 000 kroner. Dette er økt til 700 000 kroner fra 2008. Samlet søknadssum var på ca. 3,0 mill. kroner. For perioden 2002 – 2007 er om lag 77 pst. av midlene bevilget til rytmisk musikk.

Denne ordningen finansieres over programområde 03 Internasjonal bistand, kap. 160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling.

4.9 Midler som fordeles av sjangerorganisasjonene

4.9.1 Jazz

Norsk jazzforum

Norsk jazzforum fordeler tilskudd i hovedsak innenfor rammene av fire ordninger:

Ad hoc-tilskudd:

Hovedmålgruppe er musikere, arrangører og storband som er medlemmer i Norsk jazzforum. Støtte gis som toppfinansiering av prosjekter, noe som innebærer at tilskuddene sjelden utgjør mer enn 10 – 20 pst. av prosjektenes totale budsjett. I 2007 ble det avsatt 2,1 mill. kroner til formålet. Samlet søknadssum var på om lag 6 mill. kroner. Antallet søkere var 382. Midlene ble fordelt til 250 prosjekter i 2007.

Klubbstøtte:

Medlemsklubber gis tilskudd i form av et generelt driftsstøttebeløp som deles ut hvert halvår på bakgrunn av en aktivitetsrapport. I 2007 var antallet medlemsklubber totalt 69, hvorav 65 mottok tilskudd med totalt 1 935 000 kroner.

Stipend:

Hovedmålgruppe er enkeltmusikere og band som er medlem i Norsk jazzforum.

Hvert år deler Norsk jazzforum ut mellom 15 og 25 stipender i størrelsesorden 10 000 – 15 000 kroner til enkeltmusikere og til band. Stipendenes formål er å bidra til at profesjonelle jazzmusikere får frihet til å fordype seg i sin kunst, enten via øving eller videreutdanning. Tildelingsrammen for 2007 var på 235 000 kroner. Antall søkere til ordningen var 185 og antall tildelinger 19.

Frifond:

Hovedmålgruppe er unge jazzmusikere 13 – 26 år som er medlem av Norsk jazzforum.

Norsk jazzforum fordeler også en viss andel av Frifondmidler fra Norsk musikkråd. Tildelingsramme for 2007 var 329 000 kroner. Det ble til sammen gitt 46 tilskudd.

I tillegg til de fire hovedstøtteordningene er formidlingsavdelingen i Norsk jazzforum også ansvarlig for noen turnéproduksjoner og enkeltprosjekter, både alene og i samarbeid med andre produksjonsmiljøer. Norsk jazzforum har også inngått et nærmere samarbeid med Rikskonsertene og produksjonsmiljøer i Norden om konserter i Norge og i utlandet.

De regionale jazzsentrene

Fire regionale jazzsentre: Vestnorsk, Midtnorsk, Østnorsk og Sørnorsk jazzsenter mottar statstilskudd over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. I tillegg kommer Nordnorsk jazzsenter som er en del av Landsdelmusikerordningen for Nord-Norge, kap. 323 Musikkformål, post 74 Landsdelsmusikere i Nord-Norge. Alle de fem jazzsentrene gir tilskudd til ulike prosjekter.

Vestnorsk jazzsenter:

Vestnorsk jazzsenter tildeler også midler i form av driftsstøtte til klubber i regionen, til ad hoc – prosjekter og til musikerinitierte prosjekter. Tilskudd til lokale arrangører utgjorde 1,9 mill. kroner i 2007 og tilskudd til musikere 960 000 kroner.

Midtnorsk jazzsenter:

Midtnorsk jazzsenter gir tilskudd til musikere og arrangører i Trondheim og de tre midtnorske fylkene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Tilskudd til lokale arrangører utgjorde 1,2 mill. kroner i 2007 og ble fordelt mellom hovedscenen i Trondheim, tilskudd til regionale jazzklubber og diverse prosjekttilskudd. Tilskudd til musikere på 1,7 mill. kroner ble fordelt på Trondheim jazzorkester, Trondheim voices og Midtnorsk Ungdomsstorband.

Østnorsk jazzsenter:

Østnorsk jazzsenter fordelte i 2007 1 216 000 kroner i arrangørstøtte til 31 jazzarrangører på Østlandet (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark), hvorav 553 000 kroner til Konsertforeningen Blå i Oslo. I tillegg har Østnorsk jazzsenter i 2007 fordelt 298 000 kroner i arrangørstøtte.

Sørnorsk jazzsenter:

Sørnorsk jazzsenter gir tilskudd til musikere og arrangører i Aust- og Vest-Agder. Det kan søkes støtte ut fra fire kategorier: 1) ad hoc-støtte, 2) klubb- og konsertstøtte for jazzklubber, 3) tilskudd til jazzfestivaler, og 4) tilskudd til pedagogiske tiltak. I 2007 ble det bevilget 18 000 kroner i Ad hoc-støtte til musikere, 163 000 kroner til jazzklubbene og 40 000 kroner til jazzfestivaler. I tillegg ble det gitt tilskudd til Rytmisk sommerskole.

Nordnorsk jazzsenter:

Det gis støtte til lokale arrangører og musikere i fylkene Nordland, Troms og Finmark. Nordnorsk jazzsenter fordeler tilskudd innenfor to kategorier: 1) Ad hoc-tilskudd til ulike turneer og prosjekter som kan søkes av musikere og band, og 2) Prosjektstøtte, som er ment å skulle subsidiere arrangører som setter i gang «nye og spennende prosjekter». I 2007 utgjorde Ad hoc-støtten 134 000 kroner og prosjektstøtten 63 000 kroner. I tillegg til dette kommer driftstøtte til hoved- og fylkescener, samt honorartilskudd til musikere på 631 000 kroner til turnévirksomhet.

4.9.2 Folkemusikk

Landslaget for spelemenn

Landlaget for Spelemenn fordeler tilskudd fra tre ordninger:

Norsk folkemusikkfond:

Landslaget for Spelemenn, i samarbeid med NRK, administrerer og finansierer Norsk folkemusikkfond. Bidraget fra LfS innebærer at det avsettes 15 kroner til fondet av kontingenten fra alle voksne medlemmer, mens NRK bidrar ved årlig å gi en sum tilsvarende reprisehonoraret til utøvere som ikke lenger er i live og som ikke har etterlatte som skal godskrives et slikt honorar. Hovedmålgruppen er enkeltpersoner, grupper og spill-/danselag som tilegner seg/viderefører særlig verdifulle folkemusikktradisjoner. Det ble overført 70 605 kroner fra Landslaget til fondet for 2007. Fondsmidlene blir fordelt av et eget styre til ulike tiltak etter søknad.

Frifond:

Målgruppen er medlemslag der minimum 1/3 av medlemmene er under 26 år, eller lag som setter i gang tiltak der deltagerne er under 26 år. Det ble i 2007 fordelt 412 293 kroner. Tilskuddet gis som generell driftsstøtte, eller som tilskudd til lokale aktiviteter eller prosjekter.

Andre midler:

Hovedmålgruppe er medlemslag som ønsker å gjennomføre særskilte opplæringstiltak. Det ble i 2007 fordelt 56 000 kroner. Formålet er å styrke rekrutteringen til folkemusikk og dans.

Rådet for folkemusikk og folkedans

Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler tiltaksmidler/arbeidsstipend og formidlingsstøtte.

Tiltaksmidler/Arbeidsstipend:

Hovedmålgruppe er ulike aktører/utøvere i folkemusikk/folkedansfeltet. Tildelingsrammen for 2007 var 725 000 kroner. Samlet søknadssum var 4,1 mill. kroner.

Tiltaksmidler fordeles primært til feltarbeid, opplæring, lydfesting, publisering og lignende. Arbeidsstipend er en utvidelse av tiltaksmidlene og fordeles som lønn til aktører/utøvere. Arbeidsstipendene sees som en forlengelse av tiltaksmidlene.

Formidlingsstøtte:

Hovedmålgruppe er utøvere innen folkemusikk og folkedans. Tildelingsrammen for 2007 var 500 000 kroner. Gjennom formidlingsstøtten gis støtte til turneer, konserter, forestillinger, programutvikling, innstudering og lignende innenfor folkemusikkfeltet. Normalt er stipendbeløpene i denne kategorien 10 000 – 20 000 kroner. Antall søknader totalt var 78, og det totale søknadsbeløpet var 1,7 mill. kroner.

4.9.3 Pop og rock

Norsk Rockforbund

Norsk Rockforbund fordeler midler til klubbstøtte og Frifondmidler fra Norsk musikkråd, midler til opplæringstiltak og interne midler gjennom en traineeordning.

Klubbstøtteordningen:

Hovedmålgruppe er klubber, spillesteder og arrangører over hele landet, innenfor rock og beslektede musikkformer. Klubbstøtten er en forsøksordning etablert i 2007. Tildelingsrammen for 2007 var 1 mill. kroner. I 2008 er det avsatt 1 043 000 kroner over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd.

Tilskuddet fordeles med bakgrunn i klubbenes program/profil og deres oppnådde resultater de siste årene. Hensikten med ordningen er tilskudd til uetablerte og nyskapende uttrykk, artister og sjangre. Tilskudd kan gis til klubber uavhengig av medlemskap i Norsk Rockforbund, og hver klubb kan maksimalt motta 50 000 kroner pr. år. 57 klubber mottok støtte for 2007.

Frifond:

Norsk Rockforbund fordeler Frifondsmidler fra Norsk musikkråd blant annet til konsertprosjekter og opplæringstiltak. Hovedmålgruppe er alle frivillige medlemmer i Norsk Rockforbund som kan dokumentere at 1/3 av medlemmene i organisasjonen er under 26 år. Tildelingsrammen for 2007 var 1 183 837 kroner. Norsk Rockforbund mottok 102 søknader og 94 prosjekter fikk tilskudd.

Midlene ble brukt til følgende prosjekter: Den største delen har gått til gjennomføring av konsertserier/festivaler, ungdoms/rusfrie konserter, kompetanseheving av frivillige, markedsføring og samarbeidsprosjekt.

Andre ordninger:

Norsk Rockforbund mottar statlig tilskudd til opplæringstiltak med 1 mill. kroner over kap. 320 Allmenne kulturfomål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd – tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner. Norsk Rockforbund fordeler også tilskudd gjennom en «trainéeordning» som skal stimulere til at medlemmer besøker andre festivaler/arrangører og dermed drar nytte av andre medlemmers erfaringer. Traineeordningen har hatt en total ramme på ca. 20 000 kroner de seneste årene.

Norgesnettet

Norgesnettet er en utleieordning for profesjonelt sceneutstyr til rytmisk musikk. I dag har Norgesnettet 25 tilknyttede kommersielle og/eller profesjonelle spillesteder. Hovedmålet med opprettelsen av et spillestednettverk var å ruste opp scener over hele landet med profesjonelt lyd- og lysutstyr, med den overordnede hensikten å redusere turnékostnadene for band, grupper og artister. Norgesnettet har ingen søknadsfrist, men behandler søknader gjennom hele året.

Utstyr som ikke lenger holder den tekniske standarden som forventes på spillestedene i nettverket, blir i stor utstrekning forsøkt gjenbrukt gjennom andre aktører, blant annet gjennom Musikkverkstedsordningen som fordeles av Norsk Musikkråd.

I 2007 utgjorde statstilskuddet 7,2 mill. kroner under kap. 320 allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. For 2008 er tilskuddet 7,5 mill. kroner. Leieinntektene for 2007 var 2,4 mill. kroner.

4.10 Tilskuddsordninger for vekstlag, amatørvirksomhet og voksenopplæring

4.10.1 Musikkverkstedsordningen

Musikkverkstedsordningen er en tilskuddsordning for aktiviteter innenfor sjangrene jazz, rock, folkemusikk og verdensmusikk. Formålet med ordningen er å støtte virksomheter som styrker og videreutvikler aktivitet, utøvelse og kvalitet innenfor de nevnte sjangrene. De fleste av midlene som fordeles gjennom Musikkverkstedsordningen gis til utstyr i øvings- og fremføringslokaler, til opplæring og kortere kurs, til bygningsmessig tilrettelegging og til ikke-personlige instrumenter. I søknadsbehandlingen tas det hensyn til søkernes kjønn, alder, tidligere tildelinger og til geografisk lokalisering. Et flertall av søkerne går igjen fra år til år, og særlig er dette tilfellet for jazz- og folkemusikksjangrene.

Hovedmålgruppen er ikke-kommersielle og ikke-profesjonelle aktiviteter/miljøer innenfor rytmisk musikk, med minst 10 – 15 deltagere.

Musikkverkstedsordningen har de senere årene fått en betydelig økt økonomisk ramme, noe som i stor grad skyldes øremerkede midler til bygging og utbedring av øvingslokaler. Midler gis også til bygging av «Musikkbingen» (tidligere «Det plutselige øvelokalet»), en øveromsmodell på 25 m2 i en mobil dobbelcontainer. Det faglige ansvaret for MVO har styringsgruppen på fire personer, én for hver av sjangrene som ordningen omfatter (jazz, rock, folkemusikk og verdensmusikk). Styringsgruppen oppnevnes av styret i Norsk musikkråd for to år av gangen.

Tilskuddet bevilges fra Kultur- og kirkedepartementets budsjett over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Midlene utbetales som et rundsumtilskudd til Norsk musikkråd som fordeler midlene i tråd med formålet for midlene.

Tilskudd fordeles av sjangerutvalg for henholdvis norsk og samisk folkemusikk, jazz, rock og verdensmusikk samt et utvalg for samarbeidstiltak.

I 2007 ble det bevilget 16,5 mill. kroner til Musikkverkstedsordningen. Kostnader til administrasjon dekkes innenfor bevilgningen. Det ble fordelt 14,8 mill. kroner til aktivitet. Samlet søknadssum var 43 mill. kroner.

I 2008 er det bevilget vel 19 mill. kroner til dette formålet, hvorav 17 mill. kroner ble fordelt.

4.10.2 Frifond

Hovedmålgruppe er organisasjoner som er medlemmer av Norsk Musikkråd.

Norsk musikkråds andel av Frifondmidlene for 2007 utgjorde 38,4 mill kroner, som fordeles mellom 15 av deres medlemsorganisasjoner. Dette tilskuddet er summen av to ulike bevilgningskilder; Stortingets bevilgning på 6,5 mill kroner og overskuddet fra Norsk Tipping stipulert til kr 31,9 mill for 2007.

Kriterier for tildeling av tilskudd fra Frifond musikk er at tiltaket må: 1) være demokratisk oppbygd, 2) ha et allmennyttig siktemål, 3) ha kulturaktivitet som del av sin virksomhet, 4) arbeide for og med barn og unge under 26 år, 5) arbeide i lokalmiljøet/aktiviteten det søkes støtte til må foregå lokalt, 6) ha minimum 1/3 av medlemmene under 26 år. Det var totalt nærmere 2200 søkere til Frifond musikk i 2007. Interesseorganisasjonene har anledning til å ta ut en viss andel av tildelingsbeløpet til administrasjon. De samlede gjennomsnittlige administrasjonskostnadene for Frifond i 2007 var i overkant av 5 pst.

4.10.3 Musikkens studieforbunds voksenopplæringsmidler

Musikkens studieforbund får tilskudd til opplæring fra Kunnskapsdepartementets budsjett over kap 254 Tilskudd til Voksenopplæring, post 70 Tilskudd til studieforbund. Studieforbundet bestemmer selv hvor mye av tilskuddet som skal gå til opplæring og hvor mye som skal gå til administrasjon. Resten fordeles som tilskudd til opplæringsvirksomheten i medlemsorganisasjonene, deres lag og til kurs i regi av fylkesmusikkrådene.

Tilskuddet til Musikkens Studieforbund avsetning til opplæringsvirksomhet var i 2007 var på 10,9 mill. kroner hvorav tilskuddet til de rytmiske organisasjonene Aksjon kvinne kultur nettverk (AKKS), Landslaget for Spelemenn, Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum, Norsk Viseforum og bandORG til sammen utgjorde 2,2 mill. kroner eller 20 pst.

Voksenopplæringsmidlene ble fordelt slik:

Tabell 4.4 Tilskudd til voksenopplæring 2007

  i 1000 kroner
AKKS 167
Landslaget for Spelemenn 492
Norsk Rockforbund 211
Norsk jazzforum 765
Norsk Viseforbund 31
BandOrg 540
Totalt 2206

4.11 Andre støtteordninger

Det finnes også enkelte andre statlige støtteordninger der også tiltak og utøvere av rytmisk musikk kan søke. Blant de viktigste er:

4.11.1 Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU) gir årlig tilskudd til utprøving av nye tiltak og prosjekter innenfor barne- og ungdomsarbeid i sine medlemsorganisasjoner.

Dette er en prosjektstøtteordning finansiert over Kultur- og kirkedepartementets budsjett der formålet er å styrke kulturarbeidet i de frivillige barne- og ungdomsorganisasjonene. Tilskuddet for 2008 er på 2,4 mill. kroner og bevilges over Kultur- og kirkedepartementets budsjett over kap. 320 Allmenne kulturformål, post 78 Ymse faste tiltak.

4.11.2 Festspillene i Nord-Norges

Stipend til unge, uetablerte kunstnere under 30 år:

Som et ledd i sin programutvikling deler Festspillene i Nord-Norge (FINN) hvert år ut to «stipend» á kr 130.000 til unge kunstnere, primært under 30 år, som ønsker å lage et prosjekt med tilknytning til Nord-Norge. Alle sjangre og kunstformer kan søke, men nye ideer, vinklinger og prosjekter med eksperimentelle, sjangeroverskridende og internasjonale tilsnitt blir prioritert. Prosjektet bør i tillegg være rettet mot et ungt publikum. Prosjektene tilbys premiere under FINN det påfølgende året.

Turnéstipend:

Fra 2008 fordeler Festspillene i Nord-Norge midler til frie profesjonelle grupper på bakgrunn av søknad. Turnévirksomhet i de nordlige fylkene og turneer med grupper som har tilknytning til disse områdene blir prioritert. Hver tildeling er på 90.000 kroner.

Ad hoc-tilskudd:

Ad hoc-støtten er et prosjekttilskudd som tildeles fortløpende med inntil 30.000 kroner. Ordningen er ment som toppfinansiering av prosjekter. Hvert år fordeles det inntil 330.000 kroner fra denne ordningen.

Ordningene for Turnéstipend og Ad hoc-tilskudd er overført fra Landsdelmusikerordningen i Nord-Norge fra 2008.

Til dokumentets forside