St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

7 Kompetanse og nettverk

Figur 7.1 Akershus musikkråds første musikkbinge løftes
 på plass ved Romerike folkehøgskole i 2002.

Figur 7.1 Akershus musikkråds første musikkbinge løftes på plass ved Romerike folkehøgskole i 2002.

Kilde: Jon G. Olsen, Akershus musikkråd

7.1 Modeller for kompetansenettverk/sentra for rytmisk musikk

7.1.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår, jf. kapittel 6.4.7. Mer helhetlig modell for regionale kompetansesentra:

«Utvalget mener at dersom staten også skal gi tilskudd til regionale kompetansesentre, ev. opprette en driftsordning for dette, må det først utvikles en enhetlig finansieringsmodell for slike sentra.

Kompetansesentrene bør på lik linje med tilskuddsordningene være sjangerbreie. Begrepet bør innbefatte – i tråd med innspillet fra Samstemt! – både regionale kompetansesentre for rytmisk musikk, de fem regionale jazzsentrene og sentre for folkemusikk. Regionale kompetansesentre bør vokse fram nedenfra og ikke opprettes der det ikke et grunnlag for denne typen sentra. Det er derfor ikke sikkert at alle regionale kompetansesentre må være like sterke innenfor hver sjanger i og med at det vil være ulike sjangere innenfor det rytmiske feltet som utøves i ulike geografiske områder. Selve infrastrukturtiltaket regionale kompetansesentre bør imidlertid være enhetlig på landsbasis. Det bør ikke finnes flere regionale kompetansesentre i hver region som konkurrerer med hverandre, eller nødvendigvis et regionalt kompetansesenter i hver region. Der det er hensiktsmessig bør kompetansesentrene samhandle med de allerede eksisterende 18 fylkesmusikkrådene.

Utvalget mener derfor at departementet må komme fram til en mer enhetlig finansieringsmodell for regionale kompetansesentre før det eventuelt opprettes en permanent støtteordning for slike sentra. På samme måte som for knutepunktinstitusjonene må det være en forutsetning for statlig støtte at kompetansesenteret også mottar regional og lokal støtte. En slik finansieringsmodell bidrar til å sikre at behovet for et kompetansesenter kommer nedenfra og fra lokalt hold. En slik statlig støtteordning kan legges til en sentral aktør som Norsk kulturråd eller KKD. Støtten vil ha karakter av å gå til grunnstøtte eller drift og bør slik sett vurderes lagt til post 74 eller til en egen post på KKDs budsjett slik som for knutepunktinstitusjonene» (s. 52 i utvalgets delutredning).

7.1.2 Høringsuttalelser

Samstemt!

«Samstemt! ønsker å presisere følgende ang regionale kompetansesentre og fylkesmusikkrådene: Samstemt! ser en klar rollefordeling mellom regionale kompetansentre og fylkesmusikkråd – som beveger seg langs samme akse som i fordelingen av «raskt og nært midler»: Fylkesmusikkrådene reprensenterer det brede og frivillige musikkliv lokalt, fra munnspill, klassisk musikk, kor og orkester. De regionale kompetansensentrene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk jobber for hele næringskjeden innenfor musikk, med fokus på både frivillige, profesjonalitet og ikke minst kultur og næring.»

Norsk jazzforum:

«Den videre finansieringen av de regionale jazzsentrene må skje parallelt med at en etablerer regionale kompetansenettverk. I Bodø er det allerede etablert et slikt nettverk som er ment å dekke hele Nord-Norge. Liknende etableringer er allerede i gang mange steder. I Bergen for eksempel har organisasjonene Vestnorsk jazzsenter, Bergen Jazzforum, Nattjazz, BRAK, AKKS, Avgarde og Hole in the sky gått sammen om et regionalt kompetansenettverk med utspring i kulturhuset USF Verftet. Disse kompetansenettverkene er tenkt som en paraply over organisasjonene innenfor rytmisk musikk, hvor det i økende grad fokuseres på den operative delen av arbeidet. Kompetansenettverkene skal gjennom økt kontakt og møteplasser, bidra til økt kommunikasjon, samt utnyttelse av kompetanse på tvers av sjangere. Dette arbeidet er helt i tråd med Samstemt! sine tanker rundt regionale kompetansenettverk og bør kunne danne mønster for andre regioner.»

Riksscenen:

«…Riksscenen også må tas med i betraktning som kompetent nasjonal aktør i forhold til utvikling av regionale kompetansesentra – da særlig i forhold til nasjonal og internasjonal folkemusikk, joik og folkedans. Både i forhold til utbygging av støttesystemer og infrastruktur tilknyttet turnenettverk og regionale sentra ser Riksscenen det som viktig at det finnes frem til gode, rasjonelle og sjangertilpassede ordninger.»

Norsk Viseforum:

«Vi har behov for en turnestøtteordning i størrelsesorden 1 million for å kunne legge til rette for utøvere og for å kunne gi et bedre tilbud til viseklubbene og visescenene. På denne måten kan vi legge til rette for bedre arbeidsvilkår for våre utøvere og komme i gang med en bedre utvikling av kunstarten viser. Dette ønsker vi å kanalisere gjennom å opprette et eget senter for viser i Nordnorge og ett som omfatter Østlandet. Disse to regionale sentrene ønsker vi å få opprettet så snart som mulig. Deretter vil vi arbeide for Midtnorge og Vest/Sørlandet. Vi har lange tradisjoner og mange artister som mangler et apparat som kan legge til rette for så vel tradisjonsbæring og nyskaping. Disse to sentra skal være formidlingsinstitusjoner og kompetansesenter med 50 % administrasjonsressurs i tillegg til å forvalte turnestøtte, stipend og kursaktiviteter.»

Stavanger Rock (STAR):

STAR foreslår kriterier som kan brukes som like krav til et regionalt kompetansesenter:

  • «lokalt /regionalt klare å koordinere arbeidsoppgaver sjangrer imellom; både sjangerovergripende og sjangerspesifikke.

  • sikre at de allerede eksisterende gode nettverkene mellom kompetansesentraene vedlikeholdes og videreutvikles

  • sørge for at forholdet til de nasjonale organisasjonene er så tett som mulig, og at kompetanse og nettverk derfra forutsettes at blir formidlet og distribuert så godt som mulig, at man f.eks. lager årlige oppdateringsmøter.

  • stille seg bak Samstemt 5 visjonspunkter; om talentutvikling, om forbedret musikkdistribusjon, om å spre levende musikk til alle, om å øke kompetanse og å utnytte næringspotensialet i musikkbransjen.

  • innretter fremtidig organisering / justere seg mot å kunne fordele raske og nære midler til alle ledd i verdikjeden, og sjangerspesifikke midler etter samordning med nasjonale sjangerorganisasjoner

  • operere som regionale kontaktpunkt for Music Export Norway

  • orientere sitt sjangerspesifikke arbeid i forhold til relevante knutepunktsinstitusjoner

  • være lyttepost mot og ressurs for forsknings- og utviklingsmiljøer på regionale universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner som fokuserer kulturnæringer

  • at man samarbeider seg til fylkesmusikkrådene der det er naturlig

  • at man samarbeider med Norgesnett-scenene der det er naturlig

  • at man støtter opp om og bidrar til kvalitetssikring av storby-kommunenes egne initiativer i forhold til det rytmiske feltet

  • at man bidrar med nettverk og kompetanse i forhold til utvikling av større øvingsfelleskap i regionene

  • lokalt klare å avtale fordeling av midler, sikre samordning hvis fellestilsagn

  • det ikke er en menneskerett å få statsstøtte; mulig kriterium; hatt kommunalt støtte 100 % stilling i ett år for å gjøre krav på en andel av statlig rammetildeling til regionen, basert på initiativ kommer nedenfra med medlemsmasse fra miljøet.»

Videre heter det:

«1) at miljøene selv må avklare hva som er de naturlige operative regionale og 2) at man tar hensyn til historiske prosesser fram til nå»

BRAK/Vestnorsk jazzsenter:

«På bakgrunn av arbeidet i Løken-utvalet slike det kjem fram i delinnstillinga «For full musikk» ønskjer dei rytmiske miljøa i Vestlandsregionen å spela inn ein samarbeidsmodell som gjer at det allereie velfungerande samarbeidet mellom organisasjonane kan videreutviklast.

I dag kan arbeidsområda illustrerast som vist under. Dette er eit noko forenkla bilete, men illustrerer ulikskapen m.o.t. fokus og spesialisering.

Tverrsjangerlege oppgåver:

  • Service/rådgjevning/hjelp til å manøvrera i musikkbransjen

  • Kompetanseheving (kurs/seminar)

  • Bindeledd mellom ulike bransjeaktørar og mellom bransje, styresmakter, akedemia og næringsliv.

  • Støttespelar og talerøyr for bransjen som heilskap

  • Synleggjering av musikkregionen som heilskap

  • Etablera scenar, øvingslokale og anna infrastruktur

  • Iverksetting av andre prosjekt/tiltak for å videreutvikla bransjen og komplettera verdikjeden i regionen.

Sjangerspesifikke oppgåver

  • Pleia regionalt, nasjonalt og internasjonalt nettverk innen sjanger

  • Sjangerspesifikke formidlingsprosjekt (turnear, konsertar og festivalar)

  • Sjangerspesifikke kompetansehevingsprosjekt (t.d. kurs/føredrag med musikalsk innhald)

  • Synleggjering av aktørar innen sjanger i relevante kanalar

  • Drift av regionale scenar innan sjanger

  • Fordeling av støtte innan sjanger

Mål for samarbeidsmodellen

Å skapa meirverdi gjennom å gjera nettverksdeltakarane sine sterke sider tilgjengelege for andre medlemmer i nettverket.

Gjennom grunnleggjande respekt for eigenart hjå nettverksdeltakarane å skapa eit mangfaldig kompetansemessig kraftsentrum for byen og regionen.

Å utvikla og tilretteleggja arenaen USF Verftet slik at denne kan fungera optimalt for å nå måla til nettverket.

Verkeområde - funksjonar

Ein samarbeidsstruktur som skal fungera maksimalt føreset instansar som dekkjer dei sjangerspesifikke behova gjennom spesialkompetanse samstundes som den skal opna for auka kontakt og samhandling for å dekkja fellesbehova på beste vis.

Derfor skal nettverket fungera som eit distribuert nettverk. Det er eit mål at alle delene av nettverket skal kunna ha kontakt og utvikla samarbeid.

Arbeidet i nettverket skal byggja på det hensiktsmessige og ha minst mogeleg byråkratiske barrierar.

Samordning og synergiar skal utviklast gjennom samråd og konsultasjonar der ei arbeidsgruppe med roterande deltaking legg til rette og førebur samråda.

Aktivitetar

Bransjeutvikling vil vera eit nøkkelomgrep for fellesaktivitetane i nettverket. Gjennom kurs, seminar, prosjekt og informasjonsopplegg vil ein fokusera på kompetanseutvikling og spreiing på ei rad område:

Artist: Artist-in-residence/eksport.

Jus (opphavs – og kontraktsrett etc.)

Turnear og arenautvikling.

Øvingslokale.

Arrangør:

Teknikk, PR, økonomi, tryggleik osv.

Turnear og arenautvikling.

Næringsaktørene (t.d. plateselskap, booking, management, publishing, distribusjon osv):

Bedriftskompetanse

Jus

Markedskompetanse

Nettverksbygging

Kompetansesenteret skal også kunna fungera som fagleg rådgjevar og samtalepartnar for kommunale kulturskular, musikklinjer på vidaregåande skular og fylka og kommunane sine aktivitetar vedrørande «den kulturelle skulesekken» og «den kulturelle spaserstokken».

Kristiansand Rock City:

«…Først og fremst mener vi at initiativ som er en del av ABM-/opplevelsesessenter prosessen ikke bør blandes inn her, slik det til dels gjøres i Løken-utvalgets rapport. De regionale kompetansesentrene (sentrene etter BRAK modellen) har ingen felles agenda, arbeidsområder eller målsetninger med ABM-sentrenene.

Dernest mener vi at allerede eksisterende, velfungerende regionale kompetansesentre bør innvilges statlig støtte fra 2009, forutsatt at de kan vise til en solid miljømessig og økonomisk lokal forankring. De regionale kompetansesentrene med sin nåværende organisasjonsform fungerer serdeles bra og spiller en nøkkelrolle i den pågående utviklingen av musikklivet i regionene. Statlig støtte direkte til de regionale kompetansesentrene vil sikre at denne positive utviklingen opprettholdes og styrkes.

Vi konstaterer at Løken-utvalget skriver at begrepet kompetansesenter bør inneholde «både regionale kompetansesentre for rytmisk musikk, de fem regionale jazzsentrene og sentre for folkemusikk». Vi er skeptiske til en løsning som innebærer at de ulike sentrene blir tvunget til å opprette og inngå i nye kunstige sammenslutninger for å motta midler, uten at det ligger et reelt miljømessig behov/ønske til grunn. Vi frykter slike strukturer vil medføre fokus på omorganisering, organisasjon og administrasjon fremfor dagens fokus på musikkbransje og musikkmiljø. (…) Vi vil i denne sammenheng understreke at:

  • de regionale kompetansesentrene (BRAK-modellen) er tverrsjangerlige og dermed også arbeider for aktører innen jazz og folkemusikk

  • å støtte regionale kompetansesentre og samtidig støtte jazz- og folkemusikksentrene ikke er å støtte parallelle strukturer da sentrene har svært ulikt fokus: Tvert i mot er dette snakk om ulike kompetanseorganisasjoner som utfyller hverandre, både sjangermessig og virksomhetsmessig…»

7.1.3 Departementets vurdering

Over Kultur- og kirkedepartementets budsjett gis det for 2008 tilskudd til drift av regionale jazzsenter i Oslo, Arendal, Bergen, Trondheim og Bodø. Videre gis det tilskudd til et kompetansesenter for rock i Bergen (BRAK). Departementet er kjent med at tilsvarende tiltak for rockområdet er i virksomhet i Kristiansand, Tromsø, Stavanger og Drammen.

Departementet deler utvalgets vurdering av at regionale kompetansesentre bør vokse fram nedenfra og at sentrene kan ha ulik vekting av sjangre innenfor en felles struktur. Samarbeid ut over det rytmiske musikkfeltet kan være ønskelig, ikke minst med tanke på å kunne tilby et støtteapparat for utøvere i etableringsfasen uavhengig av musikkuttrykk. Departementet slutter seg til Løkenutvalgets innstilling der det heter: ».. Det bør ikke finnes flere regionale kompetansesentre i hver region som konkurrerer med hverandre, eller nødvendigvis et regionalt kompetansesenter i hver region.» Det forutsettes at de regionale kompetansesentrene samhandler med andre aktører innenfor det rytmiske musikkfeltet i regionen og med fylkesmusikkrådene på områder der dette er naturlig.

Departementet vil støtte drift av eksisterende kompetansesenter for rytmisk musikk. Tilskuddet til de regionale jazzsentrene vil bli viderført. Det forutsettes at jazzsentrene inngår i en helhetlig regional struktur for det rytmiske feltet som helhet.

Formålet er å bidra til et landsdekkende og kostnadseffektivt nettverk av kompetansesenter på det rytmiske området. Den kompetansen som finnes i den enkelte region må styrkes, samordnes og stilles til rådighet for de ulike regionale aktørene og på det rytmiske feltet. Det statlige tilskuddet til kompetansesenter skal nyttes til kompetanseutviklende tiltak.

I Namsos skal Rock City være et ressurssenter for profesjonell musikk. Ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005 – 2006) sluttet Stortinget seg til at Trøndelagsalternativet ble lagt til grunn for utviklingen av det nasjonale opplevelsessenteret for pop- og rockhistorie. I dette alternativet inngår også Rock City Namsos, som vil bli sikret driftsmidler til sitt ressurssenter.

Departementet anser 60/40-fordeling av tilskuddet som en mulig modell for offentlig støtte til slike framtidige regionale sentra for rytmisk musikk. Støtten vil være driftstøtte.

For å utvikle realiserbare modeller vil departementet gå inn for at det stilles til rådighet midler til videre utvikling av kompetansesenter for rytmisk musikk basert på allerede eksisterende sentra innen jazz, rock og folkemusikk. Ved tildeling av midler vil departementet legge vekt på følgende kriterier:

  • Senteret må være etablert og kunne vise til drift innenfor ett av områdene jazz, rock eller folkemusikk.

  • Senteret må dokumentere behov og målgrupper for tilbudet.

  • Forpliktende regional økonomisk medvirkning tilsvarende 40 pst. av samlet offentlig tilskudd.

  • Egeninntekter.

  • Formålet med virksomheten skal rette seg mot det profesjonelle musikkfeltet/og overgangen til dette feltet.

  • Konkrete samarbeidsavtaler med eventuelle andre regionale aktører med tanke på å kunne tilby kompetanseutviklende tiltak tilpasset hele det rytmiske feltet i regionen.

  • En omforent modell for administrativ forankring og samhandling mellom de regionale aktørene.

  • Tilbudet skal inneholde tiltak innenfor bransjerelatert virksomhet som management, managervirksomhet, promotion, lov og avtaleverk, arrangørkompetanse.

  • Samarbeid på tvers av og ut over det rytmiske musikkfeltet vil bli vektlagt.

7.2 Internasjonalisering

7.2.1 Utvalgets forslag

Når det gjelder tiltak for å fremme norsk musikk i utlandet foreslår Løkenutvalget, jf. delrapportens punkt 6.4.6 Internasjonalisering og bransjestimulering:

«For å nå fram internasjonalt er det nødvendig med kompetanse og langsiktig innsats, i tillegg til at det er meget ressurskrevende. Det offentliges bruk av midler er begrenset når det gjelder tilrettelegging for internasjonal utveksling og eksport. Den offentlige finansierte infrastrukturen er spredt og gjennomgående dårlig koordinert. I tillegg mangler det koordinering mellom bransjeaktører og interesseorganisasjoner. Utvalget mener det er behov for en samordning av eksisterende tilskuddsordninger på feltet (jfr. pkt 6.4.2) og en styrking av den statlige innsatsen.

Trenden innenfor de fleste markeder i dag går i retning av å bli stadig mer internasjonal, – et trekk som gjelder ikke minst innenfor musikk- og platebransjen. Utvalget er av den oppfatning at norsk musikkbransje står svakt i internasjonal sammenheng og at internasjonal satsing innenfor musikkfeltet er lite utviklet i Norge. For å kunne møte den internasjonale konkurransen burde bransjen derfor samordnes bedre. Utvalget vil i denne sammenheng vise til St.meld. nr. 22 (2004 – 2005) Kultur og næring og til den handlingsplanen (med samme overskrift) som ble utarbeidet på bakgrunn av meldingen. Utvalget støtter konklusjonen i meldingen om at arbeidet med å fremme interessen for norsk musikk i utlandet bør styrkes. Dersom tilskuddene til det rytmiske feltet styrkes, mener utvalget at man på sikt bør øke reise- og prosjektstøtten innenfor den store musikerordningen for å styrke norsk musikk i utlandet.

Music Export Norway A/S (MEN) ble opprettet i 2000 og er et selskap som blant annet skal legge til rette for internasjonale eksportfremstøt, bistå med å tilrettelegge forholdene for eksport av norske innspillinger, sikre norsk deltakelse på internasjonale messer mv. Utvalget viser til at i den nevnte handlingsplanen ble det signalisert styrket samarbeid med Music Export Norway A/S og at arbeidet for å styrke interessen for norsk musikk i utlandet på kommersiell basis bør videreføres.

I denne sammenheng vil utvalget påpeke at en bedre samordning av Musikkinformasjonssenteret (MIC) og MEN vil kunne bidra til en styrking av den internasjonale satsingen på norsk musikk. Utvalget mener derfor at Regjeringens handlingsplan for kultur og næring må følges opp og at ansvars- og arbeidsdelingen mellom MIC og MEN bør samordnes bedre med basis i planen.

I tillegg til tilskudd over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til internasjonalisering bevilger Utenriksdepartementet blant annet tilskudd til reisestøtte som forvaltes av MIC. Utvalget mener at UDs tilskudd til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på feltet for å bidra til en helhetlig norsk politikk for fremme av norsk musikk i utlandet.

Utvalget mener videre at det er ønskelig å legge til rette for et nordisk samarbeid på feltet både for å utvikle Norden som marked og for å samarbeide om en felles nordisk innsats i land utenfor Norden.

Som et ledd i å styrke norske aktører internasjonalt ville et mulig tiltak være at det offentlige bidrar med såkalte bransjestimulerende tiltak. I Norge i dag er det stort sett bare de multinasjonale selskapene som har investeringskapital, fag- og forretningskompetanse og markedsføringsressurser. De norske småselskapene genererer først og fremst produksjon og lite salg. Dagens ordninger som innkjøpsordningen for fonogrammer, ulike produksjonsstøtteordninger for fonogrammer og prosjektstøtte fra Innovasjon Norge stimulerer systematisk småselskapsstrukturer og produksjon, men ikke distribusjon, eksport og salg.

Utvalget ser at det er behov for en sterkere bransje i Norge. Utvalget ser at det kan stilles spørsmål ved hvorvidt det er en offentlig oppgave å sørge for dette, selv om en sterkere bransje også på sikt vil kunne generere inntekter til den norske stat. Dersom støtten til det rytmiske feltet skal styrkes, mener utvalget at det ville være naturlig å se på om det er visse bransjestimulerende tiltak som det offentlige bør bygge opp.

Utvalget mener at spørsmål om internasjonalisering, kultur og næring er viktige og vil komme tilbake til dette i utvalgets sluttrapport» (s. 50 i utvalgets delutredning).

7.2.2 Høringsuttalelser

Music Export Norway(MEN)peker på behov for følgende tiltak:

1. Kunnskap, kompetanse og nettverksbygging»Profesjonalitet er avgjørende for å få gjennomslag på den internasjonale musikkarenaen. MEN mener at skolering av norske aktører bør prioriteres, gjennom tilførsel av kunnskap og kompetanse, samt bygging av gode nettverk.(…) MEN foreslår at det utvikles en plan for kompetanseutvikling av aktører i næringen. MEN har lenge ønsket å utvikle en slik plan, og ser også muligheter for å forestå gjennomføringen

2. Tilrettelegging for godt og effektivt samarbeid i musikkbransjen

MEN er av den klare oppfatning at artister og opphavsmenn får best uttelling for sine internasjonale ambisjoner og satsinger gjennom godt og effektivt samarbeid mellom de ulike bransjeaktørene (…) sier seg enig med Løken-utvalget i at oppgavefordelingen med hensyn til eksportarbeid bør tydeliggjøres. Tildelingen av midlene til MEN og MIC bør gjennomgås for å få en mest mulig effektiv utnyttelse av midlene og for å sikre at den strategiske og operative spisskompetansen på musikkeksportfeltet videreutvikles, også i et langsiktig perspektiv.

3. Felles koordinert satsing på sentrale internasjonale arenaer og bransjearrangementer

I løpet av de siste sju årene har bransjen opptrådt samlet på noen av verdens viktigste arenaer for presentasjon av musikk (…)Tilgjengelighet av norsk musikk gjennom digitale salgskanaler internasjonalt er styrket de siste årene. Dette gir fordeler, men også utfordringer når det gjelder markedsføring, og norsk musikk trenger fortsatt styrket markedsføring for å få oppmerksomhet. Dette kan man oppnå ved økte bidrag til showcaser, lanseringsturneer og supportturneer. Midler til andre markedsførings- og informasjonstiltak må også styrkes.

MEN mener at det bør være en målsetting å kanalisere midler til eksporttiltak for musikk på samme nivå som litteratur (Norla), om lag 10 millioner per år.»

MIC Norsk musikkinformasjon

«Bedre samordning av nasjonal og internasjonal informasjon og promotering.Den musikken som publiseres på noter/tekster og på fonogrammer (cd-er, videoer og musikkfiler) av aktørene i norsk musikkliv, er avhengig av aktiv og målrettet informasjon og promotering. Det samme gjelder utøvermiljøenes tilgang til konsertarenaene og -markedene. Den teknologiske utviklingen gjør at det nå er enkelt og relativt billig å produsere og distribuere både noter og fonogrammer.(…) I Norge, som i de fleste andre land, er det av kulturpolitiske grunner bygget opp en infrastruktur for å ta seg av dette. Music Export Norway og MIC mottar driftsmidler fra KKD for å løse sjangerbrede oppgaver rettet mot nasjonal (MIC) og internasjonal kulturutveksling og eksport. I tillegg gis det statlige midler til sjangerorganisasjonene som benyttes til å drive tilsvarende informasjons- og promoteringsarbeid innenfor sine områder (for eksempel i Norsk jazzforum, Norsk folkemusikkformidling m.fl.). Selv om det er etablert en arbeidsdeling og et fra-sak-til-sak-samarbeid mellom disse institusjonene og organisasjonene, er det åpenbart for oss som er til stede på de norske og utenlandske arenaene, at det er behov for å samordne ressursinnsatsen bedre (…) Både stortingsmeldingen om kultur og næring og Løkenutvalgets utredning har anbefalt at en bør se på en samordning mellom MEN og MIC. MIC har ved flere anledninger foreslått samlokalisering, sammenslåing og/eller andre former for samordning av de to virksomhetene.»

Vestnorsk jazzsenter:

«…VNJS – arbeidet med norsk jazz i utlandet – Gjennom sju års arbeid på dette feltet, har ein røynt at denne satsinga har gjeve norsk jazz drahjelp på den internasjonale arenaen i langt større omfang enn først trudd. Gjennom utgreiinga «Norsk jazz i utlandet – med blikk på levande musikk» (Mossefinn/ Torske 2007) har ein fått dokumentert gjennomslaget for dei versemdsområda VNJS har engasjert seg i når det gjeld norsk jazz i utlandet. (…)Likevel er det viktig å peika på at ein av dei mest eintydige konklusjonane ein kan dra av granskingsarbeidet som ligg bak denne utgreiinga er trongen for ein instans som kan dokumentera og analysera dei løpande utviklingstrekka. I dag finst det ikkje tilgjengelege data om noko så enkelt og basalt – kor mange konsertar gjer norske musikarar i utlandet pr. år. Langt mindre har ein kunnskap om økonomien i desse konsertane eller kor dei fordeler seg geografisk.. .Kunnskap på dette området er viktig for å harmonisera målsetjing og verkemiddelbruk i den sentrale og regionale kulturpolitikken. Slik kunnskap vil også vera viktig for VNJS i sitt løpande arbeid på feltet slik at dette kan gjerast så kostnadseffektivt rom råd. Minst like viktig er det at denne kunnskapen er kontinuerleg oppdatert slik at musikarar, management, agentar og andre aktørar kan bruka datagrunnlaget i sitt arbeid for å skapa kontakt, avtalar om spelejobbar osv. Samstundes må denne informasjonen også vera tilgjengeleg for internasjonale konsert- og festivalarrangørar. (…) Fleire jazzorganisasjonar på kontinentet arbeider internasjonalt gjennom fleirårige samarbeids- og prosjektavtalar som sikrar utveksling. Desse avtalane er både bi- og multilaterale. Særleg den franske festivalorganisajonen AFIJMA og Dutch jazz Connection er føregangsorganisasjonar. Det vil vera eit relevant svar på dei kulturpolitiske måla norske styresmakter har formulert på feltet å etablera ei finansieringsordning som kan ta vare på og utvikla denne typen bilaterale avtalar…»

7.2.3 Departementets vurdering

Norske musikere, band og ensembler har en omfattende og internasjonal konsert- og turnévirksomhet. Virksomheten stimuleres av støtteordninger som Turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk, ad hoc-midler fra sjanger­organisasjoner, Utenriksdepartementets reisestøtte og formidling av norsk musikk og norske musikere som ledd i den internasjonale norgesprofileringen.

I St.meld. nr 22 (2005 – 2005) Kultur og næring pekes det på viktigheten av å styrke internasjonaliseringsarbeidet og samtidig se til at bredden i norsk musikk er tilgjengelig og synlig på hjemmemarkedet. For promoteringsarbeidet internasjonalt heter det at det er «…grunn for til å vurdere tilhøvet mellom Music Export Norway og Norsk Musikkinformasjons verksemd på dette feltet, med sikte på å finne fram til best mogelege framtidige ordningar.»

Løkenutvalget mener at Utenriksdepartementets tilskudd til internasjonalisering bør samordnes med de andre ordningene på feltet, for å bidra til en helhetlig norsk politikk for fremme av norsk musikk i utlandet.

Departementet slutter seg til at det er ønskelig med en fornyet og samordnet innsats for å stimulere interessen for norsk musikk i utlandet gjennom en prioritering av midler til kompetanse- og nettverksbygging, stimulering av samarbeid innenfor bransjen og ved samordnet statlig innsats.

Kultur- og kirkedepartementet vil i samarbeid med Utenriksdepartementet som sentral aktør vurdere muligheter for å samordne ulike tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, blant annet hvordan utenlandsprofileringen av norsk musikk kan samordnes, basert på blant annet utenlandsvirksomhet i Rikskonsertene, MIC Norsk musikkinformasjon, Music Export Norway, Utenriksdepartementet og elementer av tilskudd som i dag forvaltes av Norsk kulturråd. Målet er å samordne og styrke den internasjonale satsingen på musikkkområdet basert på kompetanse og ordninger som finnes i ulike virksomheter på nasjonalt og regionalt nivå.

  • Hovedformålet er å sikre en høyt kompetent, strategisk og resursmessig effektiv infrastruktur som kan styrke den kulturelle utvekslingen og den næringsmessige omsetningen av musikk fra opphavsmenn/kvinner, utøvermiljøer, institusjoner og bransjeaktører i Norge innenfor et internasjonalisert musikkfelt preget av endringer. Hovedoppgavene til en slik organisasjon bør være:

  • Promotering av musikk fra Norge nasjonalt og internasjonalt gjennom tilrettelegging for både næringsmessig eksport og internasjonal kulturutveksling. Det er vesentlig at alle deler av virksomheten inkluderer og omfatter alle sjangre. Finansieringen bør skje ved hjelp av statlige tilskudd med bidrag fra musikkbransjen og egeninntekter.

  • Informasjon og kunnskapsformidling om norsk musikk internasjonalt.

Departementet viser til litteraturområdet med NORLA som en mulig modell. Det forutsettes en organisatorisk prosess som sikrer berørte parter reell innflytelse over en framtidig modell, som kan videreutvikle et best mulig støtteapparat for eksport av norsk musikk i nordisk så vel som i internasjonal sammenheng.

Det er også ønskelig å legge til rette for et styrket nordisk samarbeid, både for å utvikle Norden som marked og for å samarbeide om en felles nordisk innsats i land utenfor Norden. Både MIC Norsk musikkinformasjon og Music Export Norway deltar i nordisk samarbeid. The New Union er et nordisk forum for svensk og norsk musikkbransje der målet er at musikkbransjen i de to landene skal møtes for å knytte kontakter med tanke på å utvikle samarbeidsmuligheter til beste for begge land. Departementet ser svært positivt på et slikt samarbeid.

Sverige har etablert en årlig musikkeksportpris for usedvanlig innsats for svensk musikkeksport. Departementet vil vurdere en tilsvarende pris innen norsk musikkeksport.

Tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet er kulturpolitisk begrunnet. Styrket innsats og økt målretting vil imidlertid også øke næringspotensialet innenfor det rytmiske musikkfeltet. Tilsvarende vil styrking av innkjøp av norsk musikk, nye ordninger for arrangører og musikere og en bedre koordinering av den statlige satsingen styrke sjangrenes næringspotensial.

Når det gjelder MIC Norsk musikkinformasjon, vil gjennomgangen også omfatte de andre virksomhetsområdene som blir finansiert med tilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet. Formålet er å vurdere hvilke oppgaver MIC bør utføre med statlige midler. Departementet vil komme tilbake til dette.

7.3 Landsomfattende musikkorganisasjoner

Tilskuddet til de landsomfattende organisasjonene på musikkområdet forvaltes av Norsk kulturråd, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. For 2008 er det bevilget 18,1 mill. kroner til dette formålet. Formålet med tilskuddet er å sikre organisasjonenes drift.

Midlene er for 2008 fordelt til 28 organisasjoner innenfor de tre hovedgruppene utøverorganisasjoner, arrangørorganisasjoner og pedagogiske organisasjoner, jfr. tabell 7.1. På det rytmiske musikkfeltet omfatter utøverorganisasjonene Landslaget for Spelemenn, Norsk kvedarforbund og Norsk Country Musikk Forbund, arrangørorganisasjonene Norsk Rockforbund, Norsk Jazzforum og Norsk Viseforum og de pedagogiske organisasjonene AKKS Norge og Rytmisk musikkforum.

Tabell 7.1 Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner 2008 i kroner.

Organisasjon Tilskudd 2008
Landslaget for Spelemenn 2 030 000
Norsk kvedarforbund 40 000
Norsk Rockforbund 3 480 000
Norsk Viseforum 628 000
Norsk jazzforum 2 518 000
Rytmisk musikkforum 100 000
AKKS Norge 1 000 000
Norsk Country Musikk Forbund 150 000

Kilde: Norsk kulturråd

Det vises til omtale av disse organisasjonene under kapittel 2.10.10 Sentrale organisasjoner.

I tillegg er det for 2008 gitt prosjektstøtte til Norsk munnharpeforbund med kr 40 000.

Departementet er kjent med at Norsk Folkemusikk- og Danselag og Landslaget for Spelemenn har gått sammen om å vurdere hvordan organisasjonene på kort sikt kan samarbeide mer og på lengre sikt kan skape en helhetlig struktur for hele folkemusikkfeltet.

Departementet ser positivt på dette initiativet og mener det bør bidra til en styrking av feltet. Tilskudd til sammenslåingsprosessen i organisasjonene Norsk Folkemusikk- og Danselag og til Landslaget for Spelemenn vil bli vurdert allerede i inneværende år.

De landsomfattende musikkorganisasjonene er viktige for å sikre et levende musikkliv nasjonalt og lokalt. Departementet vil peke på at det er nødvendig med et bredt samarbeid om faglige og administrative oppgaver. For å bidra til det vil departementet samle statstilskuddet til landsomfattende musikkorganisasjoner til fordeling av Norsk musikkråd. Norsk musikkråd må lage en god fordelingsordning, for eksempel gjennom et fordelingsutvalg. Tilskudd skal fordeles uavhengig av medlemskap i Norsk musikkråd. Departementet legger opp til en styrking av de landsomfattende musikkorganisasjonene.

7.4 Knutepunkt og nettverk

Molde International Jazz Festival, Notodden Blues Festival og Førde Internasjonale Folkemusikkfestival har status som knutepunkt. Verdensmusikken og det flerkulturelle feltet dekkes med knutepunktstatus for Førde Internasjonale Folkemusikkfestival og Stiftelsen Horisont/Mela. Øyafestivalen har fått tilbud om knutepunktoppdrag på rockområdet.

Det er blant annet gjort rede for kriterier som festivaler med status som knutepunkt skal oppfylle, og et nytt opplegg for vurdering av oppnådde resultater i St. meld. nr. 10 (2007–2008) Knutepunkt. Festivaler med knutepunktstatus skal ha en ledende kunstnerisk posisjon, men er også pålagt et oppdrag ut over egen virksomhet. Festivalene skal bidra aktivt til videreutvikling innenfor egen sjanger og har et særlig ansvar for koordinering og samarbeid mellom festivaler for å bidra til økt profesjonalisering innenfor alle deler av driften. Det kan eksempelvis dreie seg om å samarbeide med bransjeorganisasjoner, ta ansvar for opplæringstiltak eller delta i faglige nettverk nasjonalt eller internasjonalt.

Departementet har mottatt flere henvendelser om knutepunktstatus, og departementet vil vurdere dette som ledd i det alminnelige budsjettarbeidet.

by:Larm er en viktig arena for arrangører og talenter innen pop/rock. Arrangementet er både en festival og et viktig møtested der norske musikere kan treffe representanter for norsk og utenlandsk musikkbransje. by:Larm har vært arrangert på et nytt sted hvert år, noe som har bidratt til kompetanseutvikling over hele landet. Kompetanseutvikling er et viktig innslag i by:Larm, og departementet vil inngå et samarbeid med by:Larm, særlig med sikte å videreføre og styrke talentutvikling.

Storåsfestivalen har over tid bygd opp en institusjon som er blitt langt større enn en festivalhelg, og en solid organisasjon som tar del i langt mer enn eget virke. Festivalen er unik og skaper og deler kompetanse innenfor arrangørvirksomhet og stedsutvikling i hele Trøndelag. I tillegg til å være en rockfestival er festivalen også å anse som et bygdeutviklingsprosjekt og en næringsutvikler. Festivalen driver i skjæringspunktet mellom kultur, næring og stedsutvikling. Departementet vil legge til rette for at erfaringene fra Storås kan komme andre lignende festivaler til gode.

Norsk nettverk for Teknologi, Akustikk og Musikk (NOTAM) ble etablert i 1993 og skal etter vedtektene være en dynamisk premissleverandør for bruk av moderne teknologi i norsk musikkliv, i komposisjon, produksjon, pedagogisk virksomhet og formidling av lyd og musikk. NOTAM skal stimulere til forskning og utvikling, samt øke oppmerksomheten om fagområdet gjennom å tilrettelegge og viderebringe kunnskap og informasjon, nasjonalt og internasjonalt. NOTAM tilbyr utstyr og kompetanse til komponister og andre kunstnere, har ca 400 brukere og er det eneste sentret av sitt slag i Norge.

NOTAM som mottar fast årlig statstilskudd som for 2008 er fastsatt til 2,7 mill. kroner, har søkt om økt tilskudd for å kunne videreutvikle NOTAM til et nasjonalt senter for musikkteknologi. NOTAM har bedt Kulturrådet om en uavhengig evaluering som grunn for videre drift og utvikling.

Departementet vil ta initiativ til en gjennomgang av NOTAM med tanke på styrking av den faglige virksomheten og økt samordning med Bergen Senter for elektronisk kunst (BEK) og Atelier Nord innenfor ProduksjonsNettverk for Elektronisk Kunst (PNEK). 

7.5 Kunnskap om lokaler

Statlig tilskudd til musikklokaler innen rock, jazz, folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk kulturråd under Tilskudd til musikkverksteder, kap. 320 Allmenne kulturformål, post 74 Tilskudd til tiltak under Norsk kulturråd. Ordningen administreres av Norsk musikkråd.

Bevilgningene over Kultur- og kirkedepartementets budsjett til Musikkverkstedsordningen har økt fra 12 mill. kroner i 2005 til 19 mill. kroner i 2008. De siste årene har øvingslokaler for rytmisk musikk vært et særskilt innsatsområde.

Norsk musikkråd har gjennom ulike informasjonstiltak bidradd til økt bevissthet om bygningsmessige krav til øvings- og framføringslokaler for musikk. Det er videre utarbeidet en egen rapport om øvingslokaler for rytmisk musikk, «Rommet er stort og lyst og har sånn fin brusautomat utenfor» (Åse Vigdis Fostervoll, 2007). I følge rapporten finnes det lite systematisert kunnskap på feltet, og det anbefales utvikling av et kompetansemiljø i Norsk musikkråd. Det foreslås i rapporten at dette miljøet, i nært samarbeid med Kultur- og kirkedepartementet, utvikler forpliktende nasjonale kravspesifikasjoner for lokaler til musikk, der hovedfokus i første omgang rettes mot behov innen det rytmiske området. Rapporten foreslår også å sette ned en nasjonal arbeidsgruppe for å konkretisere arbeidet med etablering av gode lokaler til musikk.

Behov for bygningsteknisk kunnskap om musikklokaler må også sees i sammenheng med desentraliseringen av forvaltningen av spillemidler til kulturbygg. I Innst. S. nr. 166 (2006 – 2007) Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen om Regionale fortrinn – regional framtid, uttalte komitéflertallet:

«Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at både stat, fylkeskommuner og kommunene har et ansvar for å sikre et bredt spekter av kulturvirksomhet, slik at alle innbyggerne kan få anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. Flertallet legger vekt på at kommunene og regionene får et større ansvar for kulturutformingen gjennom de foreslåtte endringene.

Flertallet viser til at spillemidler til idrettsformål i dag fordeles av Kongen. Fylkeskommunene har myndighet til å foreta detaljfordelingen av de spillemidler som hvert år stilles til disposisjon til bygging av idrettsanlegg i kommunene. Flertallet mener regionene bør få det fulle ansvaret for å forvalte spillemidlene til kulturbygg og til lokale og regionale idrettsanlegg. Andelen av tippemidlene som går til regionene må fastsettes etter en fordelingsnøkkel. Regionene skal ha full frihet til å bestemme hvilke investeringsprosjekter som skal gjennomføres og hvor stort støttebeløp hvert enkelt prosjekt skal få. Flertallet forutsetter at anleggsmidlene fortsatt skal tildeles etter søknader fra den frivillige medlemsbaserte breddeidretten og kommunene, og at tildelingsordningene utformes i nært samarbeid med idretten.

Flertallet mener at alle midler til regionale og lokale bygg og anlegg som fordeles av Kultur- og kirkedepartementet må overføres til regionene.»

Forvaltningen av ordningen med tilskudd til kulturhus, som i mange tilfeller brukes til musikkformål, skal desentraliseres til fylkeskommunene fra 2010. I retningslinjene for forvaltning av ordningen er det understreket at fylkeskommunene må medvirke til at byggene blir hensiktsmessige ut fra formålet. Fylkeskommunene skal kvalitetssikre funksjonaliteten i planene og innhente uttalelse fra Norsk musikkråd dersom fylkeskommunen ikke har nødvendig kompetanse om musikklokaler. Også fra spillemidlene som i dag forvaltes av Kultur- og kirkedepartementet, blir det gitt tilskudd til lokaler som skal benyttes til musikkformål. Det stilles krav til søkere om å sende inn planer og beskrivelser som viser at lokalene blir funksjonelle for aktiviteten som er planlagt. Det er prosjekteiernes ansvar å avklare hva lokalene skal benyttes til, hvilke akustiske ambisjonsnivå som skal legges til grunn for aktivitetene, spesifisere krav i samsvar med ambisjonene og planlegge og bygge i samsvar med kravene. Akustiske og andre tekniske spesifikasjoner vil variere ut fra aktiviteten og ambisjonsnivået. Prosjekteiere vil derfor måtte knytte til seg akustisk ekspertise tidlig i planleggingen.

Departementet vil bidra til at tilgjengelig kompetanse i blant annet Norsk musikkråd kommer regionene til gode.

7.6 Forskning om tendenser og utvikling

Utredninger utgjør en viktig del av Norsk kulturråds virksomhet. Formålet med virksomheten er å bidra til forskningsbasert kunnskap for Norsk kulturråd og for kunst- og kulturfeltet i vid forstand. Norsk kulturråd har initiert og bidratt til utredninger også innenfor det rytmiske feltet.

Departementet ser det som viktig å følge de tendenser og utviklingstrekk som gjør seg gjeldende på det rytmiske feltet og har blant annet bidratt til kartlegging av norsk musikkeksport. Det vil bli gitt tilskudd til lignende tiltak også i framtiden.

Til dokumentets forside