St.meld. nr. 21 (2007-2008)

Samspill— Et løft for rytmisk musikk

Til innholdsfortegnelse

6 Framtidige støtteordninger

Figur 6.1 Perkusjonsgruppa Sisu.

Figur 6.1 Perkusjonsgruppa Sisu.

Kilde: Morten Eckersberg

6.1 Innledning

I dette kapitlet redegjøres det for forslagene fra Løkenutvalget når det gjelder statlige tilskuddsordninger for rytmisk musikk og fordelingsmekanismer for slike ordninger, høringsuttalelsene til departementet fra berørte parter og for departementets vurderinger og forslag. Meldingen drøfter hovedinnretningen for ny tilskuddsstruktur for rytmisk musikk. Det legges stor vekt på å skape dynamiske ordninger med rom for fortløpende tildeling. Departementet vil komme tilbake til detaljering og endelig utforming. Berørte miljøer vil bli trukket inn i dette arbeidet.

Delutredningen om det rytmiske musikkområdet inngår i Løkenutvalgets større utredning som også omfatter andre deler av kunstfeltet, og som har frist 1. juni 2008.

Utvalget peker på at forslagene i delutredningen

«… kan legge føringer også for andre deler av musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet vurdere helheten og konsekvensene i denne omgang, men må komme tilbake til dette i sin endelige utredning» (s. 45 i utvalgets delutredning).

Utvalget har også funnet det nødvendig å komme tilbake til en vurdering av forhold i mandatet som verdier og prinsipper for statlige tilskuddsordninger, ansvars- og arbeidsdeling mellom tilskuddsforvaltere, arbeidsorganisering og arbeidsformer og gjengangere blant aktører (s. 5 i utvalgets delutredning).

Departementet har vurdert de enkelte forslagene også på bakgrunn av disse generelle forbeholdene som utvalget tar, og vil når det synes hensiktsmessig, avvente utvalgets endelig rapport før oppfølging av utvalgets delutredning utformes endelig. En rekke av forslagene har også budsjettmessige konsekvenser, og det er naturlig å utforme disse nærmere i budsjettmessig sammenheng.

6.2 Færre og større sjangeruavhengige ordninger

6.2.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår å opprette tre sjangeruavhengige støtteordninger for det rytmiske musikkfeltet. Forslaget lyder slik:

«... Utvalget har derfor måttet konsentrere seg om å finne en innretning på støtteordningene på feltet som er hensiktmessig for det rytmiske musikkkområdet. Utvalget går på denne bakgrunn inn for å slå sammen et antall eksisterende støtteordninger i tre sentrale sjangeruavhengige støtteordninger: Fonogramordningen, arrangørordningen og musikerordningen. Utvalget ser at tre slike brede, sjangeruavhengige støtteordninger for rytmisk musikk, kan legge føringer også for andre deler av musikk- og kulturfeltet. Utvalget har imidlertid ikke kunnet vurdere helheten og konsekvensene i denne omgang, men må komme tilbake til dette i sin endelige utredning.

Utvalget nøyer seg derfor i denne omgang med å foreslå at det opprettes tre nye sentrale støtteordninger. Ordningene får i hovedsak sine tilskuddsmidler fra det som er 55-poster og som skal gå til nyskapende og tidsavgrensede prosjekter. Noen nåværende ordninger av mindre og mellomstor størrelse som ikke hører inn under post 55, er også foreslått samordnet her. Tilskudd som går til grunnstøtte til utøvere og arrangører på det rytmiske feltet vil utvalget komme tilbake til som del av drøftingen i sin endelige utredning» (s. 45 i utvalgets delutredning).

6.2.2 Høringsuttalelser

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til utvalgets delutredning av februar 2008, jf. vedlegg.

Samstemt, 4. mars 2008:

«Nye STORE tilskuddsordninger for musikkkområdet

Organisatoriske strukturer:

Kategori 1 A: Nye «sakte & grundig»-ordninger via nye Norsk kulturråd

Hovedprinsippet i Løkenutvalgets forslag er at de store tilskuddsbeløpene skal gå via nye Norsk kulturråd på en overordnet og grundig måte. Med fagutvalg som har sjangerkyndige medlemmer og en administrasjon som arbeider effektivt og målrettet.

Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordninger via nye Norsk musikkråd

Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye Norsk musikkråd for mottak av de raske og nære midlene.

Samstemt! støtter et slikt forslag om en «hovedpostkasse» for fordeling av tilskuddsmidler for «nært & raskt»-området. Sjangerorganisasjonene står for fordelingen etter Mvo-prinsippet. Det er kunnskapen om den enkelte sjanger som skal sikre nærheten og den nødvendige spisskompetansen i dette arbeidet. I tråd med hvordan det i dag fungerer på Frifondområdet.»

Samstemt!, 21. februar 2008:

«… støtter konklusjonene i Løkenutvalgets rapport «For full musikk! – om tilskuddsordningene for det rytmiske musikkområdet.». Forslagene er i tråd med Samstemt! sine egne tanker om framtidas tilskuddsordninger til rytmisk musikk.»

NorgesNettet støtter også forslaget og ser «… behov for å sammenstille ulike ordninger som i dag overlapper hverandre.»

Norsk Rockforbund støtter også forslaget, men presiserer viktigheten av at «… sammenslåing av støtteordninger ikke gjøres for å «spare penger», men for å få mer musikk ut av hver krone.»

Tradtak (Landslaget for Spelemenn, Noregs Ungdomslag, Norsk Folkemusikk- og danselag, Rådet for folkemusikk og folkedans) mener forslaget om tre ordninger for det rytmiske feltet»… famnar i liten grad om danseformer knytt til den rytmiske musikken. Folkedansen høyrer nært saman med folkemusikken og har i praksis falle inn under det rytmiske musikkfeltet, utan eigentleg å kome til syne der. Ordningane dekkar likevel i liten grad dei tyngste behova på dansefeltet, spesielt for folkedansen. Det bør difor vurderast prinsipielt om dei tre sjangerovergripande ordningane skal vera opne mot danseformer som knyter seg til det såkalla rytmiske feltet. Dersom det ikkje blir eksplisitt sagt, vil dansen lett bli stengt ute.»

Norsk Viseforum:

«… ser positivt på utvalgets konklusjoner om tre brede sjangeruavhengige støtteordninger. Før dagens ordninger omorganiseres mener vi at det bør legges føringer som sikrer at den delen av kulturen som vi arbeider under igjen kan komme i betraktning ved tildelinger, og kan gis handlingsrom for å legge til rette for tradering, nyskaping og formidling av norsk visesang.»

Øyafestivalen:

«… støtter Løkenutvalgets konklusjon om å etablere færre og større støtteordninger for å forenkle arbeidet både for søkere og bevilgende instanser. Det vil være veldig viktig å sørge for at det utpekes kompetente medlemmer fra aktuelle sjangere, og vi tenker selvfølgelig spesielt på rocksjangeren. Oppdaterte folk som jobber tett på miljøet må inn, gjerne noen fra rockfestivalene eller andre arrangører.»

Vestnorsk jazzsenter:

«Ei så underfinansiert kunstform som jazz har i liten grad institusjonar eller stabile administrative strukturar. Institusjonane innan jazzen avgrensar seg til dei større festivalane, dei regionale jazzsentra og den nasjonale jazzscenen. Desse institusjonane er kjenneteikna av særs høgt aktivitetsnivå og kostnadseffektiv drift. VNJS har forventningar til at institusjonane på jazzområdet skal få større ansvar og fridom. Dette inneber m.a. ressurstilgangen må aukast monaleg.

Problemet er ikkje at det er for mange støtteordningar, men at det er for lite pengar. Som Norsk jazzforum peikar på er deira støtteordningar svært kostnadseffektivt administrert. Dette gjeld i særleg grad dei to største ordningane – ad hoc- og klubbstøtten …»

6.2.3 Departementets vurdering

De ulike tilskuddsordningene har vokst fram over tid og har fanget opp skiftende behov. I dag framstår denne tilskuddstrukturen på mange måter som mindre hensiktsmessig, og det er en viktig oppgave å utvikle en struktur som ivaretar dagens behov og utfordringer.

Utvalgets forslag om tre sjangeruavhengige ordninger, for fonogram, arrangører og musikere for det rytmiske musikkfeltet, får bred tilslutning fra berørte aktører innenfor dette feltet.

Departementet støtter tanken om en ny struktur med færre og større tilskuddsordninger for profesjonell virksomhet som skal fordeles på bakgrunn av kunstfaglig skjønn og i armlengdes avstand til departementet. Et begrenset antall større og sjangeruavhengige ordninger kan gi en mer konsentrert og målrettet innsats for det rytmiske feltet. For brukerne vil en slik struktur være enklere å orientere seg i. Departementet mener likevel at det bør være en egen ordning for utstyr.

Departementet går på denne bakgrunn inn for en ny struktur med fire hovedinnretninger; fonogram-, arrangør-, musiker- og utstyrsordning.

De ulike ordningene blir nærmere omtalt ­nedenfor.

I utformingen av ordningene vil det bli lagt vekt på enkelte overordnede trekk:

  • Ordningene innrettes slik at de kan fange opp nye initiativer, og slik at fordelingen av midler mellom ulike formål innenfor den enkelte ordning blir dynamisk og kan møte endringene i sektorens behov.

  • Politiske føringer og særskilte prioriteringer må også kunne håndteres innenfor et justert system.

  • Norsk kulturråd vil fortsatt få en sentral posisjon i forvaltning og fordeling av tilskuddsmidlene. Fordelingen av tilskudd fra ny ordning for utstyr vil bli lagt til et eget organ.

  • For å styrke forutsigbarhet med hensyn til drift og aktivitet skal dagens praksis i Norsk kulturråd med mulighet for tilsagn om tilskudd for flere år videreføres.

  • Statlig tilskudd til samme formål skal som hovedregel bevilges fra én kilde, og virksomheter som mottar årlig tilskudd av et visst omfang, skal ikke søke tilskudd fra andre statlig finansierte ordninger.

  • Tilskudd til frivillig aktivitet gjennom Frifond tildeles som i dag av organisasjonene på feltet. Fordeling av tilskudd fra Frifond musikk skal videreføres i Norsk musikkråd.

  • Tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner samles i Norsk musikkråd. Statlige midler til Norsk musikkråd skal nyttes til videre utvikling av det frivillige musikklivet.

Organisasjonene for folkemusikk og folkedans mener folkedansen hører nært sammen med folkemusikken, og foreslår at de nye sjangerovergripende ordningene for rytmisk musikk også må være åpne for folkedansen. Departementet vil foreta en endelig avklaring av spørsmålet om fordeling av tilskudd til folkedans i samråd med sjangerorganisasjonene. Midler som organisasjonene for folkemusikk og folkedans selv fordeler, skal inngå i denne vurderingen.

Overgangen mellom amatører og profesjonelle er glidende. Mellom de to ytterpunktene amatør og profesjonell befinner det seg et vekstlag med grenseflater mot det profesjonelle feltet. Denne virksomheten representerer et tilfang av arrangører og utøvere som må utnyttes og videreutvikles. Det må finnes rom for slik virksomhet også innenfor en ny tilskuddsstruktur.

For å bidra til forenkling og mulighet for bedre innsyn for brukerne vil departementet opprette en felles internettportal for tilskudd fra ulike kilder som blant annet Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. En slik fellesløsning kan gi mulighet for å samordne søknadsbehandlingen slik at søknader i størst mulig grad blir adressert til det fondet, og behandlet under den avsetningen der de mest naturlig hører hjemme. En slik fellesløsning vil også kunne gi søkeren større innsyn i saksbehandlingen. Departementet vil også arbeide videre med en nærmere samordning av forvaltningen av de tre instansenes ordninger, jf. pkt. 6.3.4 nedenfor.

Løkenutvalget peker på at forslaget til ny struktur for det rytmiske musikkfeltet kan gi føringer for det øvrige musikk- og kulturfeltet. Utvalget vil derfor komme tilbake til dette i sin endelige rapport.

6.3 Tilskudd til musikkinnkjøp, innspilling og produksjon

6.3.1 Løkenutvalgets forslag

Utvalget går inn for en «Fonogramordningen/Produksjonsordningen» hvor disse støtteordningene inngår:

«Innkjøpsordningen for nye norske fonogrammerFonograminnspilling Norsk kulturråd

Utvalget har også vurdert om fonogramstøtteordningene i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere bør inngå i eller samordnes med denne nye fonogramordningen, slik bl.a. Samstemt! foreslår. Utvalget har på nåværende tidspunkt ikke oversikt over hvilke konsekvenser dette vil medføre for de nevnte fondene, og må derfor komme tilbake til en vurdering av ovennevnte fond og deres støtteordninger i sin endelige innstilling. Utvalget vil imidlertid ikke unnlate å nevne at sett fra det rytmiske feltet kan en slik samordning fortone seg hensiktsmessig»( s. 45 i utvalgets delutredning).

6.3.2 Høringsuttalelser

Høringsuttalelser

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg.

Samstemt!-organisasjonene:

«FONO og Samstemt! ønsker å utdype noen forslag vi har kommet med i et eget dokument til Løkenutvalget (vedlagt), med bakgrunn i denne konsensus fra konferansen.

En samordning/makeskifte av FFUK og FFLBs midler

Fond for lyd og bilde endret høsten 2006 sine rutiner ved å slå sammen to fagutvalg som begge hadde tildelinger til ny norsk fonogramproduksjon som formål: «Fonogram kunstnere» og «Fonogram produsenter». Dette var en prøveordning, men blir trolig permanent, ettersom erfaringene med dette grepet er svært gode:

  • Bevilgningsbeløpene har økt, i tråd med intensjonen for endringen. Dette gir mulighet for økning av kvalitet i produksjonen, og er også i tråd med ønskene til Løkenutvalget for slike «langsiktige og grundige» ordninger

  • Innvilgede søknader er blitt færre, som et resultat av punktet over, og bare en mindre økning av bevilgningene. Hvis resultatet likevel er «færre, men bedre» plater, er resultatet positivt

  • Administrasjonskostnadene er redusert med bortimot 50 %

Dette grepet i FFLB er helt i tråd med flere av målsettingene for en bedre norsk fonogramproduksjon: Mer effektive og treffsikre tilskuddsordninger og «mer kultur for pengene» – ved mindre administrasjonskostnader.»

6.3.3 Departementets vurdering

Løkenutvalget mener det er hensiktsmessig med en fonogramordning som samordner dagens innkjøpsordning for fonogram under Norsk kulturråd og den støtte til produksjon som i dag gis fra ulike statlige fond.

Departementet mener tilskudd til innkjøp og støtte til innspilling og produksjon av musikk er så vidt forskjellige både med hensyn til formål, krav til vurdering og fordeling av tilskudd, at det er hensiktsmessig å opprettholde selvstendige saksbehandlingsopplegg for støtte til innspilling og produksjon.

Dagens innkjøpsordning for fonogram omfatter hele musikkfeltet. Det er for 2008 avsatt 13,4 mill. kroner til innkjøp av nye norske fonogram under kap. 323 Musikkformål, post 55 Norsk kulturfond. Dagens innkjøpsordning for fonogram er i sin innretning å sammenligne med de selektive innkjøpsordningene for litteraturområdet. I denne forbindelse vises det til forslag fra Samstemt! om en innkjøpsordning for musikk tilsvarende innkjøpsordningen for litteratur.

Litteraturfeltet har fem innkjøpsordninger, hvorav ordningene for norsk skjønnlitteratur for voksne og for barn/unge er automatiske ordninger, mens ordningene for sakprosa for voksne, sakprosa barn/unge og ordningen for oversatt skjønnlitteratur er selektive. For de automatiske ordningene vil innkjøpet gjelde de titler som forlagene melder på ordningen, og innkjøpte titler blir automatisk sendt til mottakerne som i hovedsak er folkebibliotekene. Innkjøpte titler blir gitt en kvalitetsvurdering i etterhånd, og erfaringstall viser at for om lag 15 – 20 pst. av titlene blir innkjøpet annullert («nullet»), som betyr at forlagene likevel ikke får utbetalt sin del av innkjøpsbeløpet. Forfatterens del av innkjøpsbeløpet blir imidlertid opprettholdt og bøkene blir distribuert til bibliotekene. Forholdet mellom innkjøp og «nulling» i ordningen er ca. 80/20.

De selektive innkjøpsordningene for litteratur er basert på en forhåndsvurdering tilsvarende dagens innkjøpsordning for fonogram. Innkjøpsandelen ligger her på mellom 20 og 50 pst. Litteraturordningen omfatter bare norskspråklige utgivelser. Det er både sjanger- og kvalitetsmessige kriterier som legges til grunn for vurderingen av hvilke bøker som kan kjøpes inn.

Departementet mener dagens innkjøpsordning for fonogram bør videreføres som selvstendig og selektiv ordning og omfatte fonogrammer innen alle musikksjangre og som en ordning for musikkfeltet som helhet. Det er behov for å styrke ordningen for å øke innkjøpsprosenten så vel som antallet eksemplarer som kjøpes inn. Ordningen skal også omfatte innkjøp og distribusjon av digitalisert musikk. Departementet vil vurdere dette i budsjettsammenheng.

Distribusjon av digitalisert musikk, herunder prosjekter som Låtlån/Phonofile, vil også bli vurdert i en egen melding til Stortinget om digitalisering. Departementet vil i den sammenheng også omtale MIC Norsk musikkinformasjon samt arkivene innen jazz, viser og folkedans.

Innkjøpsordningen for fonogram har en innretning tilsvarende innkjøpsordningene på litteraturområdet, og bør hete Innkjøpsordningen for musikk. Ordningen skal forvaltes av Norsk kulturråd. Departementet vil styrke og utvide ordningen.

Når det gjelder statlig støtte til produksjon av fonogram gis dette i dag fra Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Utvalget peker på en mulig samordning mellom avsetningene under Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere.

Avsetningen til innspilling/produksjon i 2007 går fram av tabell 6.1.

Tabell 6.1 Tilskudd til innspilling og produksjon av fonogram 2007 (i 1000 kroner).

Fond for lyd og bilde – produksjon rytmisk musikk 4 521
Fond for utøvende kunstnere – produksjon rytmisk musikk 5 985
Norsk kulturråd – innspillinger musikk generelt 3 860
Totalt 2007 14 366

Kilde: Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere, Norsk kulturråd.

De tre fondene har noe ulik begrunnelse og formål.

Norsk kulturråd har som hovedmål å stimulere det profesjonelle kunstlivet, styrke kulturvernet og gjøre kunst- og kulturverdier tilgjengelige for så mange som mulig. Kulturrådet forvalter Norsk kulturfond. Norsk kulturråds virksomhet og bruken av Norsk kulturfond er regulert ved særskilte forskrifter. Kulturrådets tilskudd til fonogramproduksjon er i hovedsak rettet inn mot fonogramprosjekter som i et kulturhistorisk perspektiv vil være viktige som dokumentasjon av norsk komposisjonsmusikk eller utøvertradisjoner i Norge, samt tilskudd til innspillingsprosjekter for barn og unge.

Fond for lyd og bilde er opprettet for å gi rimelig godtgjørelse til rettighetshavere for den lovlige kopiering til privat bruk som skjer fra videogrammer og fonogrammer, og for å fremme produksjon og formidling av innspillinger i lyd og/eller bilde. Midlene til fondet blir bevilget over statsbudsjettet, jf. kap. 320 Allmenne kulturformål, post 51 Fond for lyd og bilde. I 2007 gikk om 6,6 mill. kroner av fondets avsetning til fonogramproduksjon, hvorav ca. 4,5 mill. kroner eller 68 pst. til det rytmiske musikkfeltet.

Fond for utøvende kunstnere er en vederlagsordning regulert i lov om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner mv. Utvalgets forslag vil kreve lovendring. I 2007 gikk 10 mill. kroner av fondets avsetning til fonogramproduksjon, hvorav tilnærmet 6 mill. kroner eller 60 pst. til det rytmiske musikkfeltet. Departementet mener at det er naturlig å se avsetningene til fonogramproduksjon i Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere i sammenheng.

Departementet mener det ut fra et brukerperspektiv er behov for bedre samordning av søkerprosessene for tilskudd til innspilling/produksjon, og viser til tidligere omtale av en felles søkerportal for slik støtte forankret i Norsk kulturråd. Departementet går videre inn for administrativ integrering for de tre fondsavsetningene Norsk kulturfond, Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. Støtte til innspillinger og produksjon skal i hovedsak vurderes under Fond for lyd og bilde og Fond for utøvende kunstnere. De innspillingsformål Norsk kulturråd har gitt tilskudd til, vil bli videreført. Det vil bli arbeidet videre med en nærmere samordning av fondene, samtidig som man ivaretar de grunnleggende prinsippene bak de ulike fondene.

Det ble i Ot.prp. nr 46 (2004 – 2005) Om endringer i åndsverksloven varslet at departementet vil vurdere nødvendige endringer i Forskrift for fond for lyd og bilde for å inkludere rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst. Et utkast til ny forskrift for Fond for lyd og bilde, som inkluderer rettighetshavere til tekst, fotografi og billedkunst, ble sendt på høring høsten 2007, jf. departementets uttalelse om dette i St.prp. nr 1 (2007 – 2008). Høringsfristen var 15. januar 2008.

I høringsutkastet vedrørende ny forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde har departementet foreslått å inkludere rettighetshavere til tekst, foto og billedkunst i fondet. Høringsinstansene er også bedt om å uttale seg om hvorvidt det såkalte vederlagshensynet, dvs. i hvilken grad den enkelte søker rent faktisk er utsatt for lovlig kopiering til privat bruk, bør tas ut av tildelingskriteriene. Blant andre GramArt har uttalt seg mot dette. Departementet har på bakgrunn av en nærmere vurdering kommet til at vederlagshensynet bør videreføres som ett av tildelingskriteriene i ny forskrift om tilskudd fra Fond for lyd og bilde.

6.4 Tilskuddsordning for arrangører

6.4.1 Utvalgets forslag

Utvalget foreslår en arrangørordning som omfatter tilskudd til festivaler, arrangører og til utstyr.

«Arrangørordning hvor disse ordningene inngår:

TARP

Norsk Rockforbunds klubbstøtte

Norsk jazzforums klubbstøtte

Den norske folkemusikkscena

Formidlingsstøtten i Rff

Bestillingsverksordningen

Andre Musikktiltak – prosjektstøtte

Norgesnettet

Musikkverkstedsordningen

Utvalget foreslår å opprette en egen arrangørordning, hvor alle elementene i ordningen er ment å styrke arrangørene og derigjennom utøverne. Det foreslås å samle en del mindre ordninger som forvaltes av de ulike interesse-organisasjonene i dag. Disse ordningene danner i fellesskap en spillested-støtteordning innenfor arrangørordningen og er ment å styrke satsingen på helårsarrangørene.

Innenfor arrangørordningen foreslås også innlemmet Norgesnettet og Musikkverkstedsordningen som sørger for at godt utstyr står tilgjengelig for helårsarrangører og utøvere. Utvalget mener at de to sistnevnte ordningene skal samordnes innenfor arrangørordningen. I arrangørordningen foreslås også innlemmet festivalstøtten. Arrangørordningen får dermed tre hovedelementer; festivaler, arrangører og utstyr. Utvalget har ikke innlemmet tilskudd fra Fond for utøvende kunstnere i ordningen fordi utvalget på det nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke konsekvenser dette vil få for fondet som helhet» (s. 45 i utvalgets delutredning).

6.4.2 Høringsuttalelser

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg.

Samstemt!, 21. februar:

Norgesnettetviser til utredningen «Spillestedstøtten – en rytmepolitisk støtteordning i takt med tiden» og støtter forslaget om tre hovedområder innenfor Arrangørordningen, festivaler, arrangører og utstyr. Norgesnettet mener den nye støtteordningen for helårsarrangører og spillesteder må være på nivå med Festivalstøtteordningen. Vi viser også til erfaringene gjort med den danske spillestedslovgivningen, som vi omtaler i utredningen «Spillestedstøtten». Innenfor støtteordninger til teknisk utstyr viser vi både til vårt vedlegg, som forklarer Norgesnettets regnskapsrutiner og økonomiforvaltning, og til Samstemts tidligere innspill. Det er fortsatt et overordnet mål å ivareta de tekniske fasilitetene på spillesteder over hele landet. Faren ved å nedprioritere dette feltet ser man klart i Danmark, og det er viktig at departementet tar lærdom av feilene som ble begått ved nedleggelsen av den danske utstyrsordningen. Gjennom Norgesnettet skaper man sikkerhet og stabilitet for arrangørene gjennom at de tekniske fasilitetene holdes på et høyt nivå til en overkommelig pris. Når det gjelder samordning av utstyrsordningene i Norgesnettet og Musikkverkstedordningen viser vi til tidligere innspill, og dialogen mellom organisasjonene er i gang. Vi vil likevel påpeke at det for oss er naturlig at en fremtidig samorganisering av disse ordningene skjer i en ny enhet/organisasjon. Og at fokuset må være på å videreføre begge ordningenes intensjoner og virkemidler.»

Norsk Rockforbund:

De uttaler «… at en slik arrangørordning bør romme midler til både infrastruktur (utstyr, spillested, scene) og til programmering. Nivået bør ligge på størrelse med festivalstøtteordningen, altså ca. 30 millioner kroner. Norsk Rockforbund registrerer også med glede at artist-organisasjonene i sine innspill til Løken-utvalget, trekker frem behovet for en «helårlig klubb- og konsertstøtteordningen». Videre heter det at: «Konsertarrangørene på sin side er en salig mix av profesjonalitet, dugnad og frivillighet, uerfarne studentsteder, små klubber, dårlig publikumsgrunnlag i distriktene og høye transportkostnader. Likevel ligger all økonomisk risiko hos konsertarrangøren – enten de er profesjonelle eller frivillig drevet. (…) Norsk Rockforbund og våre medlemmer har de siste årene opplevd at bandhonorarene for store og mellomstore band har økt med opptil to til tre ganger det prisnivået som ble operert med bare for noen få år tilbake. (…) Behovet for en stor arrangørstøtteordning, samt en økning i «raskt og nært-midlene», altså Klubbstøtteordningen, er derfor mer nødvendig enn noen gang.»

6.4.3 Departementets vurdering

I 2008 gis det tilskudd til arrangører fra en rekke ordninger: tilskuddsordningen for musikkfestivaler, tilskuddsordningen for turné- og arrangørstøtte for rock og populærmusikk under Norsk kulturråd, og fra Norsk Rockforbund, Norsk jazzforum og Rådet for folkemusikk og folkedans/Den norske folkemusikkscena.

Tilskuddsordningen for musikkfestivaler i Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Totalt er det avsatt 28,2 mill. kroner til dette formålet for 2008. Av dette er om lag 18,5 mill. kroner fordelt til 56 festivaler innen sjangrene jazz, rock/pop, folkemusikk og verdensmusikk.

Departementet går inn for en ny felles tilskuddsordning for arrangører innenfor det rytmiske musikkfeltet som skal omfatte både festivaler, klubber og andre arrangører. Ordningen blir lagt under Norsk kulturråd. Det vil bli nærmere vurdert om hovedfordelingen mellom festivaler og andre arrangører skal foretas i statsbudsjettet.

Tabell 6.2 Tilskudd til festivaler og arrangører i 2007.

Avsetning:   i 1000 kroner
Festivalstøtten – andel til festivaler med rytmisk musikk Kap. 323, post 55 17 425
Andel av TARP (festivaler/arrangører) 2007 Kap. 323, post 55 3 000
Norsk Rockforbund – forsøk med klubbstøtte Kap. 320, post 74 1 043
Norsk jazzforum (klubb- og arrangørstøtte) Kap. 323, post 78 4 035
Rådet for folkemusikk og folkedans /Den norske folkemusikkscena Kap. 323, post 78 750
Totalt 26 253

Den nye tilskuddsordningen for arrangører skal ha som formål å sikre drift og programmering for arrangører, klubber, scener og festivaler innenfor det rytmiske feltet. Ordningen skal baseres på de midlene som i dag fordeles til slike formål gjennom Norsk kulturråd og på midler som sjangerorganisasjonene hittil har viderefordelt til klubber og scener, jf. tabell 6.3 som viser det aktuelle omfanget av slike midler.

Tabell 6.3 Tilskudd til Norgesnettet og musikkverksteder 2007.

  (i 1000 kroner)
Norgesnettet 7 166
Ikke-personlige instrumenter, MVO 1 445
Opplæring instrument/teknisk mv., MVO 2 829
Øvingslokaler/bygningsmessig tilrettelegging, MVO 5 206
Sanganlegg/teknisk utstyr, MVO 2 385
Framføringsutstyr, MVO 2 592
Totalt 21 623

Gjennom arrangørstøtten vil de helårige konsertstedene og klubbene få mer forutsigbare økonomiske rammer og et grunnlag for utvikling av konserttilbudet. Departementet anser dette som et særskilt innsatsområde. Det vises også til tidligere omtale av behovet for økonomisk forutsigbarhet og muligheten for å gi tilsagn for flere år. Departementet mener dette også bør komme helårsarrangørene til gode.

I tråd med Løkenutvalgets forslag vil departementet legge til rette for at det innenfor arrangørstøtten også blir rom for fortløpende tildeling av tilskudd. Sjangerorganisasjonene skal trekkes med i den fortløpende fordelingen til klubber og scener på en hensiktsmessig måte.

Drift av de regionale jazzsentrene finansieres med tilskudd fra statlig og regionalt hold. Det forutsettes at det statlige tilskuddet til de regionale jazzsentrene i sin helhet blir nyttet til kompetanseutvikling og drift. Tilskuddet til konsertklubben Blå, som i dag gis gjennom Østnorsk Jazzsenter, vil bli videreført.

6.5 Tilskuddsordning for utstyr

Innenfor dagens tilskuddsystem gis det tilskudd til utstyr gjennom Norgesnettet og fra tilskuddsordningen for musikkverksteder.

Løkenutvalget foreslår at tilskuddsordningen for arrangører også skal omfatte tilskudd til utstyr med innlemming av Norgesnettet og tilskuddsordningen for musikkverksteder. For høringsuttalelser vises det til punkt 6.4.2 der Norgesnettet uttaler generell støtte til forslagene til strukturendring.

Tilskuddet til Norgesnettet forvaltes av Norsk kulturråd. Tilskuddet utbetales til Norgesnettet som fordeler tilskudd til kjøp og vedlikehold av profesjonelt teknisk utstyr til de 26 scenene for rytmisk musikk, som er medlemmer av nettverket. Tilskuddet til Norgesnettet utgjorde i 2007 7,2 mill. kroner.

Tilskudd til musikkverksteder innen jazz, pop/rock, folkemusikk og verdensmusikk forvaltes av Norsk kulturråd, men tilskuddsmidlene utbetales til Norsk musikkråd som administrerer og fordeler midlene i ordningen gjennom fire sjangerutvalg, som er representativt sammensatt. Fra musikkverkstedordningen gis støtte blant annet til utstyr til øvings- og fremføringslokaler, avgrenset opplæring/kortere kurs, bygningsmessig tilretteleggelse, opptaksutstyr og ikke-personlige instrumenter. Musikkverkstedsordningen utgjorde i 2007 16,5 mill. kroner, hvorav 14,6 mill. kroner ble fordelt til følgende formål///som vist i tabell 6.3///:

Fra tilskuddsordningen for musikkverksteder gis det i dag også tilskudd til andre formål enn øvelokaler og teknisk utstyr. Tilskudd til disse formålene må sees i sammenheng med Norsk musikkråds fordeling av tilskudd fra Frifond. Avsetningen til tilskuddsordningen for musikkverksteder for 2008 er økt til 19 mill. kroner.

Gode tekniske vilkår er svært viktig for framføring av rytmisk musikk. Departemenet går derfor inn for en egen utstyrsordning. Departementet går inn for å slå sammen tilskuddet i Norgesnettet og Musikkverkstedsordningen i en stor ordning for øvingslokaler og utstyr til både scener og øvingslokaler for rytmisk musikk, forvaltet av Norsk kulturråd. Den endelige utforming av tilskuddsordningen vil bli utformet i et samarbeid med berørte parter. Departementet legger stor vekt på at eksisterende kompetanse for innkjøp og forvaltning av utstyr til scener og øvingslokaler blir ivaretatt og videreført, og kommer feltet til gode. Norgesnettet og Norsk musikkråd, som arbeider med fordelingen av midlene i Musikkverkstedsordningen, har en slik viktig kompetanse. Krav til lokal og eventuell regional egenandel for statlig tilskudd til utstyr og til øvingslokaler vil bli vurdert.

6.6 Tilskuddsordning for musikere

6.6.1 Utvalgets forslag

Løkenutvalget foreslår en tilskuddsordning for musikere. Av utvalgets delrapport framgår følgende om ordningen:

«Musikerordningen hvor disse støtteordningene inngår:

Ensemblestøtten

Norsk musikkinformasjons reisestøtte

Norsk jazzforums Ad hoc-støtte

TARP (musikerdelen)

Bestillingsverksordningen

Andre Musikktiltak – prosjektstøtte

Utvalget foreslår å opprette en stor musikerordning til erstatning for flere mindre støtteordninger rettet mot musikerne på det rytmiske feltet i dag. Forslaget medfører en mer fokusert og samlet tilskuddsordning hvor utøverne vil kunne søke prosjektmidler. Utvalget har ikke innlemmet tilskudd fra Fond for lyd og bilde, Fond for utøvende kunstnere og Statens kunstnerstipend i ordningen fordi utvalget på det nåværende tidspunkt ikke har tilstrekkelig informasjon om hvilke konsekvenser dette vil få for helheten. Statens kunstnerstipend er også holdt utenfor fordi dette dreier seg om overføringer kunstnere mottar for å kunne arbeide som kunstnere. Støtten avhenger ikke av at kunstneren gjennomfører et på forhånd avtalt prosjekt.

Støtteordninger som innbefatter store beløp, krever skjevfordeling og kvalifiserte skjønnsmessige vurderinger må omfattes av en grundig saksbehandling. Slike støtteordninger må behandles på armlengdes avstand både fra dem som vedtar tilskuddsrammer og fra dem som mottar tilskuddsmidlene. Utvalget mener derfor at de tre store ordningene som er omtalt ovenfor bør forvaltes av en sentral statlig aktør som Kulturrådet i armlengdes avstand fra departementet og interesseorganisasjonene. En slik samling av støtteordninger bør også på sikt bidra til mindre administrasjon og til at en større andel av midlene kommer utøveren til gode» (s. 46 i utvalgets delutredning).

6.6.2 Høringsuttalelser

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til utvalgets delutredning, februar 2008, jf. vedlegg.

GramArt:

«1) Støtte må gis til de utøverne som har faktisk aktivitet og med et næringspotensiale – støttemidlene må brukes for å skape mer aktivitet . (…) GramArts bekymring har bakgrunn i to konkrete forhold:

  • Tilbakemeldinger fra våre medlemmer Fra GramArts medlemmer som er såkalt «profesjonelle» (det vil si at de klarer å leve av det de driver med) og mange artister innenfor populærmusikksjangeren, får vi ofte tilbakemelding om at støtteordningene i dag ikke er til for dem. Selv om de søker på ordningene som finnes i dag (ofte gjennom plateselskap, manager etc), opplever de gang på gang at kulturhensyn veier tyngre enn at artistene kan vise til konkret aktivitet og faktiske resultater. Det kan virke som det hersker en feil virkelighetsoppfatning i støtteordningenes tildelingskriterier og styresammensetning om at de profesjonelle artistene og populærartistene i Norge i dag tjener seg rike, og derfor ikke behøver støttemidler.

  • Forskriftsendringer i Fond For Lyd & Bilde Som Løken-utvalget og departementet er kjent med, skal Fond for Lyd og Bilde kollektivt kompensere den private kopieringen som skjer med hjemmel i åndsverkslovens § 12. At artistene som blir mest privatkopiert også skal få mest støtte er det såkalte «vederlagshensynet» nedfelt i Fondets vedtekters § 7. Forskriftene til Fondet er nå foreslått endret. Vi er klar over at Løkenutvalget ikke har vurdert fonogramstøtteordningene under FFLB eller tilskuddene fra FFLB enda, men GramArt ser det likevel som svært bekymringsfullt når Fondets styre selv foreslår at kulturhensynet skal heves som det sentrale kriteriet til forsakelse for vederlagshensynet. (…)

2) Alle musikksjangre må likestilles – det må ikke forekomme noen sjangersjåvinisme, det vil si klassisk, jazz, rock, country, hiphop, metal, blues og pop – musikk må likestilles Viktigheten av dette har allerede departementet fremhevet under Kulturløftets pkt 6, «større likeverdighet mellom sjangrene».

GramArts medlemmer har i flere sammenhenger gitt tilbakemelding på at de føler seg sjangerdiskriminert. Vi mener at dette har først og fremst med representasjon og gjøre. I utvalgene må det finnes bred kompetanse, først og fremst om alle sjangre, men også med kjennskap/ kunnskap om deler av musikkmiljøet, også på forskjellige nivå og geografi. I dag er ikke kompetansen på populærmusikk god nok i flere utvalg, noe som har resultert i at populærmusikken (pop, rock, country, hiphop, elektronika etc.) ofte taper i kampen om støttekronene. (…)

3) Utøveren i sentrum GramArt vil likevel fremheve viktigheten av at også utøvernes støttespillere, det vil si hele apparatet rundt utøveren, styrkes. Dette fordi artisten er helt avhengig av støttespillere for å kunne leve av musikken og å skape et næringsgrunnlag. Disse aktørene kan være en manager, arrangør, plateselskap, booking mm. Ordningene må derfor bidra til å tilrettelegge på alle felt – og styrke alle ledd i artistens næringskjede. Uten et godt støtteapparat er det ikke lett for en artist å lykkes. ...»

Vestnorsk jazzsenter:

«…VNJS ser det som særs viktig i eit kunstnarleg jamstellingsperspektiv at støtteordninga for store ensemble i Noreg blir kraftig styrka. Det er også trong for eit mindre prosjekt-ensemble med skiftande besetning og kunstnarleg leiing som kan gje kunstnarlege utfordringar til nokre av dei mange kreative frilansmusikarane i regionen. …».

6.6.3 Departementets vurdering

Departementet slutter seg til Løkenutvalgets forslag om å opprette én stor musikerordning. Ordningen skal innrettes mot profesjonelle utøvere og vil bli lagt til Norsk kulturråd. Formålet er å sikre at utøvere innenfor de rytmiske sjangrene skal få bedre og mer forutsigbare rammer.

Tabell 6.4 Tilskudd fra Norsk kulturfond til musikere på det rytmiske musikkkområdet 2007.

    i 1000 kroner
Andel av ensemblestøtten kap. 323, post 55 6 450
TARP – turnévirk­somhet inn- og utland kap. 323, post 55 5 315
Bestillingsverk kap. 323, post 55 1 699
Totalt 13 464

Departementet går inn for en musikerordning som i utgangspunktet er basert på avsetningen til turnévirksomhet innenfor Turné- og arrangørstøtten for rock og populærmusikk. Musikerordningen er en viktig satsing for departementet, og departementet vil styrke ordningen. Formålet med ordningen skal være å legge til rette for turnévirksomhet og konsertproduksjon. Tilskuddsordningen vil omfatte alle sjangrene innenfor det rytmiske musikkfeltet. Ordningen skal styrke rammevilkårene for musikere og særlig for utøvere innen pop og rock.

I påvente av en samordning av ulike statlige tilskudd for å fremme norsk musikk i utlandet, vil det også bli gitt tilskudd til utenlandsturneer for musikere innenfor pop/rock fra den nye musikerordningen, jf. også kap. 7.2. Internasjonalisering.Med etablering av en egen tilskuddsordning for musikere, er det naturlig å vurdere om deler av midlene som Rikskonsertene i dag disponerer til ulik konsertvirksomhet også kan inngå i en ny musikerordning.

Musikerordningen vil bli innrettet slik at den ivaretar sektorens behov for fortløpende søknadsbehandling og tildeling av midler. Det vil innenfor ordningen også bli lagt vekt på tiltak som kan styrke talentutviklingen på pop- og rockområdet. Slike tiltak er et supplement til talentutviklingen som sjangerorganisasjonene for jazz og folkemusikk driver.

Tilskuddsordningen for musikkensembler under Norsk kulturråd omfatter hele musikkfeltet. Ordningen vil i påvente av Løkenutvalgets endelige rapport bli videreført som i dag også for tilskudd til det rytmiske feltet.

Innenfor den eksisterende tilskuddsordningen for musikkensembler er det blant annet et krav at et ensemble må ha minimum to medlemmer for å kunne søke tilskudd. Fra folkemusikkfeltet har det vært pekt på at utøvere innen folkemusikk faller utenfor på grunn av ordningens avgrensing mot solister. Departementet legger til grunn at en ny ordning bedre tilpasses sjangrenes ulike behov.

6.7 Om innretting av tilskuddsordninger og saksbehandling

6.7.1 Kriterier for utforming av tilskuddsordninger

6.7.1.1 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag er:

«Tilskuddsordningene har tre hovedtyper kriterier, jf pkt. 3.3.1:

Inngangskriterier

Tildelingskriterier

Utmålingskriterier

For å redusere administrasjon, frigjøre ressurser til kunstnerisk virksomhet og legge til rette for innsyn vil utvalget se på om det vil være hensiktsmessig å øke bruken av objektive inngangskriterier. Slike kriterier innebærer at alle som oppfyller enkelte objektive kriterier vil få sin søknad behandlet. Disse kriteriene må være utformet slik at de ikke favoriserer en sjanger framfor en annen. Dette gir større forutsigbarhet for søkerne og en enklere behandlingsprosess for forvalterne, som også kan redusere koordineringskostnadene seg imellom.

Ulempen kan være at man uforvarende stenger ute søknader som ut fra selve formålet med ordningen burde vært behandlet (og ev. innfridd).

Når det gjelder tildelingskriteriene, vil disse typisk være skjønnsbaserte. I den grad tildelingskriteriene kan gjøres objektive, kan de integreres med inngangskriteriene og tildelingen kan automatiseres. Dette synes imidlertid lite aktuelt for de aller fleste ordninger. Det er et faglig skjønn som vil måtte være utslagsgivende for å tildele støtte eller ikke. I den forbindelse vil prinsippet om armlengdes avstand være vesentlig.

Når det gjelder utmålingskriteriene, kan også disse forsøkes gjort mer objektive. Det vil bl.a. kunne innebære at søkere som tilfredsstiller objektive inngangskriterier og som når opp ut fra en faglig skjønnsvurdering, også vil få dekket samme andel av kostnadene ved sine prosjekter, ev. differensiert ut fra ulike grader av inntjeningsmuligheter» (s. 37 i utvalgets delutredning).

Videre heter det i utvalgets forslag under kapittel 6.3.3. Søkerkostnader:

«En bekymring er at det er for mange søkere som konkurrerer om for begrensede midler i for mange ordninger. Søkeprosesser er normalt arbeidskrevende, og å skrive søknader er i seg selv ikke-produktiv anvendelse av knappe ressurser. De ressursene som medgår til å søke har en alternativ anvendelse. Den beste alternative anvendelsen av ressursene gir et uttrykk for kostnadene ved søkeaktivitet. I den alternative anvendelsen brukes normalt ressursene til produktive formål (verdiskaping) (…) Etter utvalgets skjønn bør en rekke nåværende ordninger slås sammen. Om ikke andre tiltak innføres samtidig, kan dette sannsynligvis lede til en økning i samlet søkeaktivitet. En sammenslåing bør derfor ledsages av komplementære tiltak som er egnet til å begrense søkeaktiviteten og derved de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til slik aktivitet. Utvalget mener følgende hovedtiltak kan være aktuelle:

  • 1) Inngangskriteriene i nye sammenslåtte ordninger bør bygge på en langt klarere avgrensning enn i dag, slik at treffsikkerheten økes og slik at kretsen av søknadsberettigede reduseres.

  • 2) For en del større ordninger bør det vurderes innført krav om at tildeling forutsetter annen finansiering/ressursinnsats (sponsing, privat og kommunalt bidrag, egeninnsats mv). Den forutsatte andelen kan differensieres etter søknadsgruppenes økonomiske situasjon.

  • 3) Søknads- og rapporteringsrutiner og -prosesser bør så langt mulig forenkles (særlig ved at det tilrettelegges for elektronisk søknad og søknadsbehandling).

  • 4) En bør vurdere – for gitte bevilgningsrammer – om det er formålstjenlig å redusere antall søkerunder (for eksempel ved å gi flerårsstøtte) innenfor enkelte ordninger for å få tildelinger av noen størrelse» (s. 40 og 43 i utvalgets delutredning.)

6.7.1.2 Høringsuttalelse

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelse til Løkenutvalgets delutredning, februar 2008, jf. vedlegg.

Øyafestivalen:

Øyafestivalen «…er enige i at det bør være veldig tydelige inngangskriterier i de ulike støtteordningene. Når det gjelder innsyn i vurderingskriterier etc, beskrevet i pkt 6.1, er vi usikre på om dette er hensiktsmessig ift målsetningen om å spare administrasjonskostnader totalt sett.

Når det gjelder inngangskriterier / prinsipper rundt støtte mener Øyafestivalen at man må gå bort fra tankegangen om at aktører som driver godt økonomisk ikke skal motta støtte, slik eksempelvis Norsk kulturråds Festivalstøtteordning har fungert. I sammenheng med målsetninger for kulturstøtte tror vi det vil være svært lurt å bidra med prosjektbasert støtte (ikke ren driftsstøtte) til videreutvikling av dyktige arrangementer og aktører.»

6.7.1.3 Departementets vurdering

Utvalget tar til orde for å innføre objektive eller klarere inngangskriterier i de nye sammenslåtte ordningene, å vurdere å innføre forutsetninger om annen finansiering/ressursinnsats, forenkling av søknads- og rapporteringsrutiner og reduksjon av antallet søknader ved for eksempel å innføre støtte for flere år.

Departementet slutter seg til at det er ønskelig å forenkle arbeidet med søknader og rapportering både for søkerne og søknadsbehandlerne. Departementet vil derfor ta initiativ til en felles søknadsbase for tilskuddsordninger til kunst- og kulturformål. Det vil være et viktig tiltak for å sikre at søkerne har lik tilgang på informasjon om tilskuddsmulighetene som finnes, rett søkeinstans og de krav som stilles til søknaden. Det vises til omtale under kap. 6.2.3.

Det er også i dag etablert objektive inngangskriterier for enkelte ordninger. For tilskuddsordningen for musikkfestivaler under Norsk kulturfond er det satt krav om at musikkfestivalen arrangeres årlig eller annethvert år med minst to dagers varighet, og at den mottar offentlig tilskudd fra egen region. Tilsvarende er det i St.meld. nr. 10 (2007 – 2008) Knutepunkt lagt opp til objektive kriterier for tilskudd for knutepunktfestivaler ved at det kreves at festivalen blir arrangert hvert år, at den har klar stedsforankring og at det er regional medvirkning.

Departementet anser også at objektive kriterier kan være et virkemiddel for tilskudd til visse typer formål. Slike kriterier kan eventuelt knyttes til typer av kostnader som kan inngå i beregningsgrunnlaget, fratrekk for uttak av utbytte i aksjeselskap, krav til egeninntekter og til annen offentlig støtte. Muligheten for å utvikle objektive inngangskriterier vil variere med ordningenes formål og innretting. Det er viktig at ordningene er best mulig tilpasset sektorens behov, og kriterier for tilskuddssøknader bør derfor utvikles i samråd mellom tilskuddforvalter og sektoren selv. Det må fortsatt legges til rette for nyskaping og forsøksvirksomhet, og det må sikres at avgrensing av målgruppen gjennom objektive inngangskriterier ikke har utilsiktede konsekvenser. Organisasjoner som viderefordeler statlige midler har et spesielt ansvar for å legge til rette for at også ikke-medlemmer kan søke støtte.

Departementet deler utvalgets vurdering av at det ved utmåling av statlig støtte må gis rom for skjønnsutøvelse og prioritering. Departementet avventer en bredere drøfting av disse spørsmålene i Løkenutvalgets endelige rapport som skal foreligge i juni 2008.

De forvaltningsrettslige grunnprinsippene slik de bl.a. kommer til uttrykk i forvaltningsloven, må imidlertid legges til grunn for all søknadsbehandling. Rettsikkerhetshensyn stiller klare krav til saksbehandlingen. Disse kravene går først og fremst ut på at

  • saksbehandlingen skal være forsvarlig

  • avgjørelsene må treffes av uhildete personer

  • sakene skal være godt opplyst

  • søkerne skal beskyttes mot vilkårlighet, urimelighet og usaklig forskjellesbehandling

  • partene gis innsyn i saksbehandlingen og søkerne gis adgang til å klage.

6.7.2 Bevilgningsstruktur

6.7.2.1 Utvalgets forslag

I utvalgets delutredning pkt. 6.3.1. Bevilgningsstruktur heter det:

«Innenfor hver sjanger finnes det meget små ordninger. Gjennomsnittlig beløp pr. ordning er lite (mellom 1 og 3 millioner kroner), og det er betydelig spredning i ordningenes størrelse. I gjennomsnitt over de fire årene med data har 45 prosent av ordningene innenfor rock mindre enn 1 million kroner i bevilget beløp per år. De tilsvarende tallene er 37 prosent for jazz, 44 prosent for folkemusikk og 36 prosent for rytmisk musikk.

Kontoplanen ser altså ut til å preges av et stort antall små ordninger, og inneholder også et antall meget små ordninger» (s. 38 i utvalgets delutredning).

Videre heter det i utvalgets forslag pkt. 6.3.3. Søkerkostnader at:

«Etter utvalgets skjønn bør en rekke nåværende ordninger slås sammen. Om ikke andre tiltak innføres samtidig, kan dette sannsynligvis lede til en økning i samlet søkeaktivitet. En sammenslåing bør derfor ledsages av komplementære tiltak som er egnet til å begrense søkeaktiviteten og derved de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til slik aktivitet» (s. 43 i utvalgets delutredning).

6.7.2.2 Høringsuttalelser

Nedenfor gjengis utdrag fra høringsuttalelser til utvalgets delutredning februar 2008, jf. vedlegg.

Vestnorsk jazzsenter:

«…Ein viktig grunn til at det har vakse fram stadig fleire støtteordningar, er at utviklinga på rytmisk sektor har dokumentert behov som ein har sett det kulturpolitisk viktig å stetta. Problemet er, som før sagt, at dimensjoneringa av støtteordningane ikkje står i noko rimeleg forhold til behova. Skal ein utvikla eit treffsikkert sett av stønadsordningar, må ein byggja på historiske røynsler og seriøs forsking. Vidare er det viktig å ha in mente at ei jamstelling av rytmiske feltet betingar at det einskilde kunstuttrykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde historiske føresetnader. Sist men ikkje minst er det naudsynt å erkjenna at den dynamikken som blir skapt ved ei skikkeleg kulturpolitisk satsing på rytmisk sektor, vil kreva satsing på pilotar og sikkeleg evaluering…»

6.7.2.3 Departementets vurdering

Utvalget viser til at en rekke tilskuddsordninger er små og bør slås sammen i større ordninger. Departementet er ikke uenig i dette, men vil peke på at det over Kultur- og kirkedepartementets budsjett årlig blir bevilget midler til en rekke formål, både enkelttiltak og tilskuddsordninger.

For 2008 gis det bl.a. tilskudd til mer enn 80 ulike enkelttiltak og tilskuddsordninger innenfor frivillighetsformål, allmenne kulturformål og musikkformål. Av disse 80 tilskuddene er 15 ordninger der tilskudd fordeles videre til ulike tiltak og mottakere etter søknad. De øvrige tilskuddene er enkelttilskudd til produksjon og/eller formidling av musikk eller til annet faglig utviklingsarbeid på musikkområdet, ikke ordninger for videre fordeling

Departementet deler likevel utvalgets oppfatning av at antallet tilskuddsordninger er for mange og delvis for små, og at tilskudd til samme formål ikke bør bevilges fra flere kilder. Jf. også omtale under kapittel 6.7.1. Kriterier for utforming av tilskuddsordninger.

6.7.3 Administrasjon

6.7.3.1 Utvalgets forslag

Utvalget har vurdert administrative kostnader for en del ordninger basert på opplysninger for året 2005. Gjennomgangen viser at administrasjonsutgifter regnet som prosent av de midlene som går til utøverne varierer fra 3 pst. til 62 pst.

Utvalget peker på at:

«Det er mange grunner til at administrasjonsutgifter varierer over ulike virksomheter. Blant de viktigste grunnene finner vi egenskaper ved sakene som behandles; balansen mellom rettsikkerhet og prosessuell effektivitet som den enkelte ordning har landet på, behovet for å trekke på ekspertise i skjønnsutøvelse; innslaget av kollegiale saksbehandlingsformer; hvor strikte inngangskriterier som praktiseres; virksomhetens alder (og derved grad av rutine i saksbehandlingen); måten virksomheten samhandler med særinteresser på (og kvaliteten på særinteressene); krav til kontroll og rapportering av virksomheten» (s. 39 i utvalgets delutredning).

Utvalget viser til at departementet for Frifondsmidlene har fastsatt en prosentsats på 10 pst. for administrasjon av de midlene som fordeles direkte til lokallag. Utvalget ser det på denne bakgrunn som formålstjenlig at departementet gjennomgår de ulike ordningene på feltet med sikte på tilsvarende regler for andre virksomheter.

Utvalget mener videre det er grunnlag for gjennomgang av særskilte tilskudd og ordninger der det er begrunnet tvil om dimensjoneringen av administrasjonen, og der det har vært så betydelige problemer med å framskaffe et adekvat tallmateriale at utvalget ikke har noen begrunnet oppfatning av dimensjoneringen.

6.7.3.2 Høringsuttalelser

Flere av høringsuttalelsene omhandler beregning av administrasjonskostnader i egen virksomhet, jf. vedlegg.

6.7.3.3 Departementets vurdering

Det er viktig at statlig kulturtilskudd i størst mulig grad skal gå til den kunstneriske virksomheten. Hva som er rett nivå på administrative kostnader, må sees i forhold til virksomhetenes omfang og oppgaver.

Forslaget om å fastsette administrasjonskostnad som en prosentvis andel av tilskuddet vil bli vurdert når nye ordninger etableres, og vil bli sett i sammenheng med tiltak som økt standardisering og elektronisk søknadsbehandling.

Slike retningslinjer kan vurderes for tilskudd som bevilges til mottakere som rundsumtilskudd for videre fordeling, som for eksempel ordninger som Frifond eller for midler til fortløpende fordeling og eventuelle ordninger med objektive tilmålingskriterier. Satsene må sees i forhold til ordningens størrelse. Bruk av prosentvise satser for administrasjonskostnader kan også vurderes kombinert med fastsettelse av et øvre tak for slike kostnader. Store ordninger, eller en økonomisk styrking av ordninger, tilsier ikke nødvendigvis høyere administrasjonskostnader. Det kan være mindre hensiktsmessig å fastsette prosentvise satser for administrasjon for rammetilskuddet til mindre institusjoner og tiltak generelt, fordi lønnsutgifter i slike virksomheter som regel vil omfatte faglig utviklingsarbeid og liten grad av administrasjon av ordninger.

Departementet stiller seg positiv til å foreta en gjennomgang av ulike tilskudd med tanke på forenkling og utvikling av større ordninger. Økt bruk av objektive inngangs- og utmålingskriterier vil bli nærmere vurdert.

Departementet vil vurdere muligheter for administrativ forenkling og derved reduserte administrative kostnader, blant annet ved omstrukturering av tilskuddsordninger, elektronisk søkemulighet og saksbehandling samt standardisering av de ulike ledd i søknadsbehandlingen.

Nye tilskuddsordninger må fange opp nye strømninger og utviklingstendenser. Ordningene må ha en ressurseffektiv forvaltning slik at midlene i størst mulig grad kan rettes mot kunstproduksjon og formidling.

Utvalget for statens stipend og garantiinntekter for kunstnere og Fond for lyd og bilde har i dag felles sekretariat med Norsk kulturråd. Departementet vil vurdere å legge opp til tilsvarende ordning for Fond for utøvende kunstnere. Formålet er å legge til rette for økt samhandling og samordning mellom fondsmidler med like formål. En slik ordning vil gi administrative samordningsgevinster. Samtidig må de ulike instansenes egenart ivaretas.

6.8 Fortløpende tilskuddstildeling – organisasjonenes rolle

Løkenutvalget foreslår at det settes av midler innenfor de store tilskuddsordningene som kan forvaltes av interesseorganisasjonene etter prinsippet «raskt og nært», jf. delrapporten, kapittel 6.4.3. Organisasjonene er viktige i forvaltningen av mindre ordninger:

«Utvalget ser imidlertid at det er behov for ordninger hvor utøvere og arrangører kan motta mindre tilskudd raskt. Slike midler er blant annet viktig for å kunne ivareta små, gode prosjekter som løpende oppstår, samt mer generelt for å stimulere til bredde innenfor det rytmiske feltet. Utvalget foreslår derfor at det settes av midler innenfor de tre ordningene som forvaltes etter prinsippet «raskt og nært».

For at denne formen for tilskudd skal bli vellykket og stimulere til bredde, kreves det en nærhet til de miljøene som skal være mottakere av disse tilskuddene. Utvalget mener at interesseorganisasjonene er best i stand til å forvalte ordninger som krever nærhet til aktuelle miljøer. Utvalget foreslår derfor at denne formen for støtteordning legges til interesseorganisasjonene. Utvalget mener at objektive kriterier bør stå sentralt i denne formen for ordninger, at administrasjonskostnadene må holdes innenfor stramme rammer, og at ordningene også her må være mest mulig sjangerbrede.

Utvalget vil peke på Norsk musikkråd som en mulig forvalter av midlene som behandles etter prinsippet «raskt og nært». Norsk musikkråd er en nettverksorganisasjon som omfatter de aller fleste relevante organisasjoner. Norsk musikkråd skal ikke bruke tilskuddsmidler til egen aktivitet, men formidle dem videre til de ulike interesseorganisasjonene på musikkområdet. Ulike interesseorganisasjoner har i innspillene til utvalget selv pekt på Norsk musikkråd for en slik rolle. Selve ordningen for de små og raske pengene bør etter utvalgets oppfatning forvaltes slik Norsk musikkråd forvalter Musikkverkstedsordningen i dag» (s. 47 i utvalgets delutredning).

6.8.1 Høringsuttalelser.

Samtstemt! 4. mars, jf. kapittel 7.2.1.

«Kategori 1 B: Nye «raskt og nært»-ordninger via nye Norsk musikkråd

Det etableres en «Hovedpostkasse» hos nye Norsk musikkråd for mottak av de raske og nære midlene.

Samstemt! støtter et slikt forslag om en «hovedpostkasse» for fordeling av tilskuddsmidler for «nært & raskt»-området. Sjangerorganisasjonene står for fordelingen etter MVO-prinsippet. Det er kunnskapen om den enkelte sjanger som skal sikre nærheten og den nødvendige spisskompetansen i dette arbeidet. I tråd med hvordan det i dag fungerer på Frifondområdet.»

Samstemt! 21. februar, jf. kapittel 7.2.2.:

«NMR er en paraplyorganisasjon som representerer det frivillige, brede musikklivet i Norge. Samstemt! foreslår derfor at NMR kan fordele «raskt og nært» midlene til de frivillige og mindre organisasjonene på musikkfeltet, midler som den tidligere LOK-ordningen var ment å dekke. Her er det i dag et stort og udekket behov. Samtidig ønsker Samstemt! å påpeke at organisasjonene i Samstemt! beveger seg i grenselandet frivillighet/profesjonalitet og vi ser det derfor som naturlig at «raskt og nært» midlene innenfor pop, rock, jazz og folkemusikk, blir forvaltet av Samstemt-organisasjonene og ikke NMR.

Samstemt-organisasjonene har allerede slike ordninger i dag, som Klubbstøtteordningen, Ad hoc-støtte og ordninger som Den norske folkemusikkscena formidler. Samstemt! påpeker videre at vi anser NMR for å være den beste forvalter av driftsmidlene til interesseorganisasjonene. Norsk kulturråd som forvalter av «sakte og grundig» midlene, og med kunstnerisk skjønn som grunnkriteriet, vil således skille seg ut fra NMR som representerer det frivillige/amatør-delen av norsk musikkliv. Slik sett blir skille mellom NMR og Norsk kulturråd tydelig, for å si det veldig forenklet: NMR fordeler midler til det frivillige, brede musikkliv, mens Norsk kulturråd og sjangerorganisasjonene representerer mer det kunstneriske og profesjonelle i norsk musikkliv.»

Norsk jazzforum:

«Løken-utvalget har lagt fram forslag om en tydeligere deling av de sentrale støttemidlene etter prinsippet om «sakte og grundig», og de lokale og regionale etter tankegangen «raskt og nært». Den sentrale delen av støttemidlene er i stor grad tenkt å legges til Norsk kulturråd, med den nødvendige faglig kompetanse og sakkyndighet gjennom komiteer og utvalg. Det er i Løken-utvalgets delutredning ikke tatt stilling til hvor de regionale og / eller lokale ordningene bør ligge. Det er pekt på at sjangerorganisasjonene direkte eller sjangerorganisasjonene indirekte via Norsk musikkråd er to mulige veier. Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene ser fordeler i at Norsk kulturråd tar de større ordningene, som for eksempel den nye store klubb- og arrangør-støtteordningen og den store musikerordningen. Norsk jazzforum og de regionale jazzsentrene er klare for å ta på seg nye oppgaver på støtteområdet, selv om de regionale jazzsentrene i dag fungerer mer som produsenter enn som forvaltere. Spørsmålet er om de raske og nære ordningene skal kunne legges til de regionale kompetanse-sentrene eller om det sentrale organisasjonsleddet skal defineres som «faglig nært» og fortsatt legges her. Jfr. Ad hoc-ordninger for den profesjonelle delen.»

GramArt:

«…GramArt som forvalter av midlerLøken-utvalget foreslår Norsk Musikkråd (NMR) som mulig forvalter av «korte og raske midler». GramArt støtter Samstemts inndeling av slike midler, men ønsker nok en gang å presisere at GramArt ønsker å bli vurdert som en mulig forvalter av slike midler på vegne av våre medlemmer.

NMR er en paraplyorganisasjon for det brede musikklivet. Det finnes likevel en del sterke organisasjoner som selv har mange medlemmer, og som når disse direkte. GramArt mener derfor at det vil være mest korrekt at disse organisasjonene forvalter «korte og raske midler» til sine medlemmer. Bakgrunn for dette er at NMR ikke har mulighet til å ha inngående kjennskap om disse organisasjoners medlemmer, og vil ved en eventuell forvaltning kunne skape ekstra mye administrasjon. For GramArts del betyr dette konkret at GramArt kjenner våre medlemmer langt bedre og har en helt annen nærhet til dem enn det NMR har, og derfor vil GramArt være en naturlig tildeler av slike midler…»

Vestnorsk jazzsenter:

«…FFM [For full musikk.] drøftar ikkje kor skikka sjangerorganisasjonane er til å forvalta støtteordningar ut frå historiske røynsler.

All strategisk utvikling innan jazzfeltet har sitt opphav i Norsk jazzforum og dei regionale jazzsentra, der særleg VNJS har vore i fremste rekke som premisslevrandør. Denne store og tunge sakkunnskapen blir altfor lite vektlagt i FFMs drøftingar.

Det er også ein betydeleg veikskap med FFM at den i så liten grad drøftar tilskot og tilskotsordningar langs aksen amatørmusikklivet og den profesjonelle kunsten. Hovudtyngda av det VNJS og for den del NJF arbeider med er tiltak for å formidla kunst med profesjonelle kunstnarar til eit nasjonalt og internasjonalt publikum. I den grad ein arbeider med «amatørmusikklivet» så er det blandt unge musikarar som er i ferd med å ta steget opp i dei profesjonelles rekkjer.

Mest overraskande er det at Norsk musikkråd blir tiltenkt ein rolle som postadresse for tilskot innan det rytmiske feltet. Etter at Norsk musikkorps forbund og Norsk korforbund forlet organisasjonen har Norsk musikkråd hatt som hovudoppgåve å overleva. Det fylkekommunale leddet er berre delvis inntakt, og jamt over har dei verken fagkompetanse eller oganisatorisk ryggrad til å spela den rollen dei er tiltenkt. Om forvaltninga av støtteordningar på rytmisk side inngår som ein overlevingsstrategi for Norsk musikkråd, har ein verkeleg snudd saka på hovudet.

Ein viktig grunn til at det har vakse fram stadig fleire støtteordningar, er at utviklinga på rytmisk sektor har dokumentert behov som ein har sett det kulturpolitisk viktig å stetta. Problemet er, som før sagt, at dimensjoneringa av støtteordningane ikkje står i noko rimeleg forhold til behova. Skal ein utvikla eit treffsikkert sett av stønadsordningar, må ein byggja på historiske røynsler og seriøs forsking. Vidare er det viktig å ha in mente at ei jamstelling av det rytmiske feltet betingar at det einskilde kunstuttrykket blir vurdert ut frå eigenart og særskilde historiske føresetnader. Sist men ikkje minst er det naudsynt å erkjenna at den dynamikken som blir skapt ved ei skikkeleg kulturpolitisk satsing på rytmisk sektor, vil kreva satsing på pilotar og skikkeleg evaluering. VNJS vil invitera departementet til ein dialog og ei målretta satsing på ein institusjonstype og ein verksemdsplan som har synt seg å fungera både kunstnarleg og organisatorisk nyskapande og svært kostnadseffektiv i drift.»

6.8.2 Departementets vurdering

Tilgangen til midler som fordeles fortløpende til profesjonell virksomhet varierer mellom de rytmiske sjangrene. Pop og rock har i noen grad tilgang på slike midler gjennom Turné- og arrangørstøtten (TARP) som fordeles av Norsk kulturråd fire ganger per år som blant annet transport- og reisestøtte. Jazzfeltet har etablert egne ordninger i Norsk jazzforum og i de regionale jazzsentrene. Rådet for folkemusikk og folkedans fordeler tilskudd til formidlingstiltak m.v. til ulike aktører innen folkemusikk og folkedans. Midler til amatørfeltet fordeles av Norsk musikkråd gjennom Frifondmidlene.

Departementet slutter seg til at det vil være hensiktsmessig å legge til rette for fortløpende tildelinger til profesjonelle musikere gjennom den nye tilskuddsordningen for musikere under Norsk kulturråd, jf. kapittel 6.6 Tilskuddsordning for musikere. Det er viktig at tildelingssystemet ivaretar dette behovet.

Innenfor den nye tilskuddsstrukturen legges det opp til at alle statlige tilskuddsmidler til arrangører samles i en tilskuddsordning for arrangører under Norsk kulturråd, jf. kap. 6.4. Tilskuddsordning for arrangører. Det skal også tildeles midler fortløpende fra denne ordningen og det er viktig at tildelingssystemet ivaretar behovet for rask tildeling. Sjangerorganisasjonene vil bli trukket inn i arbeidet med den fortløpende fordelingen av arrangørmidler til scener og klubber. Sjangerorganisasjonene innenfor jazz og folkemusikk vil fortsatt kunne støtte utøvere som i dag.

Kultur- og kirkedepartementet vil sammen med Utenriksdepartementet se på muligheter for å samordne ulike ordninger til fremme av norsk musikk i utlandet. Målet er å samordne ordninger for norske musikere slik at det gir grunnlag for aktivitet både i Norge og i utlandet. Pop/rock-musikere skal inntil videre fortsatt kunne søke midler til aktivitet/turneer i utlandet innenfor midler som er hentet fra dagens TARP-ordning.

6.9 Frifond

6.9.1 Om Frifond

Frifond-ordningen ble etablert i 2000. Bakgrunnen var St.meld. nr. 27 (1996 – 97) Om statens forhold til frivillige organisasjoner og St.meld. nr. 44 (1997 – 98) Tilleggsmelding om statens forhold til frivillige organisasjoner, Styrking av aktivitet i lokale frivillige organisasjoner og Stortingets behandling av meldingene. Gjennom behandlingen av St.prp.nr. 61 (1999 – 2000) Om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 2000 ble det bevilget 20 mill. kroner til en ny tilskuddsordning for frivillige organisasjoner.

I Kultur- og kirkedepartementets brev av 15.3.2007 «Tilskudd 2007 til Frifond – statstilskudd og spillemidler» heter det:

«Formålet med tilskuddet er å bedre rammebetingelsene for frivillige organisasjoners og gruppers medlemsbaserte virke på lokalt nivå. Intensjonen er videre at tilskuddet skal nå ut til et bredt spekter av organisasjoner og grupper med ulike formål og aktivitetsgrunnlag.»

Det stilles således ikke krav om kulturaktivitet.

Fordeling av midler mellom de tre paraplyorganisasjonene

Fra og med 2006 fordeles midlene mellom de tre paraplyorganisasjonene etter forslag fra paraplyene i lys av erfaringstall fra foregående år. Paraplyene har i samarbeid kommet frem til følgende forslag til fordeling for 2008, se tabell 6.5.

Tabell 6.5 Fordeling av Frifond 2008.

  Prosent av tilskudd Tilskudd i 1000 kroner
Norsk musikkråd 26,0. 40 300
Norsk teaterråd 6,5 10 075
Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner 67,5 104 625
Sum 155 000

Kilde: Norsk musikkråd, Norsk teaterråd, Landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner

6.9.2 Utvalgets forslag

Utvalgets forslag er, jf. pkt. 6.4.5 Kulturaktivitet bør ligge til grunn for å motta tilskudd:

«En stor andel av tilskudd til kulturaktivitet blant barn og unge kommer fra spillemidlene. Spillemidlene er av Stortinget besluttet å gå til idrett og kultur etter en fastsatt fordelingsnøkkel. LNU, NMR og Norsk teaterråd er satt til å forvalte midler som skal gå til kulturaktivitet blant barn og unge. Utvalget mener det da er uheldig at midlene som er ment til å gå til kulturaktivitet fordeles til LNU, NMR og Norsk teaterråd med bakgrunn i antall lokale lag, og ikke på grunnlag av hvor det drives reelle kulturaktiviteter. Utvalget vil vise til retningslinjene for Frifond der det framgår at for å motta tilskudd må virksomheten ha kulturaktivitet som del av sin virksomhet. Utvalget er kjent med at en del av tilskuddene fra Frifondmidlene ikke går til reelle kulturformål.

Utvalget anbefaler at departementet ser på tildelingskriteriene i de tre organisasjonene som fordeler Frifondmidlene. Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd over denne ordningen. Spillemidlene som går til idrett fordeles av andre organisasjoner. Utvalget mener også at departementet bør vurdere hvordan forvaltningen av Frifondmidlene fordeles mellom de tre organisasjonene, gitt at søknadsmengden relativt sett er klart størst hos NMR og Norsk teaterråd som tildeler midler til reell kulturaktivitet.

Utvalget er kjent med Stortingets vedtak om å endre fordelingsnøkkelen fra 1.1. 2009 slik at også samfunnsnyttige og humanitære organisasjoner skal få tilgang til spillemidlene. Dette endrer imidlertid ikke utvalgets syn på Frifond som en støtteordning for barn- og unges kulturaktiviteter.

Utvalget er av den oppfatning at midler til barn og unges aktivitet er viktig uansett formål. Men midler som går til generell aktivitet blant barn og unge bør bevilges over Barne- og likestillingsdepartementets budsjett eller komme fra andre ordninger. Midler fra Frifond bør gå til kulturaktivitet slik det også understrekes i retningslinjene» (s. 49 i utvalgets delutredning).

6.9.3 Høringsuttalelser

Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner uttaler at:

«...LNU vil at Frifond skal fortsette å være en støtteordning for et stort mangfold av organisasjoner. …Løkenutvalget skriver i sin delutredning:

«Utvalget er kjent med at en del av tilskuddene fra Frifondmidlene ikke går til reelle kulturformål. (...) Utvalget mener at bare de som driver reell kulturaktivitet skal motta tilskudd over denne ordningen.» LNU er overrasket over at Løkenutvalget ønsker å frata store deler av norske barne- og ungdomsorganisasjoner disse midlene. Gjennom Frifond-ordningen deles årlig over 150 millioner kroner ut til lokal aktivitet for og med barn og unge i Norge. Det er en ubyråkratisk ordning sørger for mye aktivitet i forskjellige ungdomskulturer over hele landet. Den sørger for at alle barn og unge i Norge har de samme mulighetene til å skape egne aktiviteter og ta grep om egen hverdag, uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. For barne- og ungdomsorganisasjonene er det viktig å få anerkjennelse for verdien denne ungdomskultur har for demokratibygging, samfunnsansvar og styrkingen av lokale nettverk. LNU oppfordrer derfor Kultur- og kirkedepartementet til å bevare og styrke Frifond som en bred og inkluderende ordning som lar barn og unge utfolde kreativiteten og engasjementet sitt på de arenaene de selv ønsker. Kultur skapes der barn og unge møtes, en kultur som bør få gode vilkår og som bidrar til å skape bedre og mer levende lokalsamfunn.»

Senterungdommen, Unge Høyre, KrFU, AUF, Unge Venstre og Sosialistisk Ungdom uttaler at:

«…Frifond bygger på et bredt og inkluderende kulturbegrep, med fokus på ungdomskultur, i tråd med Stortingets intensjon med ordningen. Det foregår verdifull ungdomskultur i alle barne og ungdomsorganisasjoner og lag på lokalplan, også de partipolitiske.

Vi ønsker at Frifondordningen skal videreføres som en ordning som også omfatter de organisasjonene som ikke driver med kultur i snever forstand. Frifond er en ubyråkratisk og effektiv måte å skape lokal organisasjonsaktivitet blant barn og ungdom og er en ordning mange barn og unge har glede av. Vi vil med dette brevet si oss uenige i konklusjonen fra Løkenutvalget og oppfordrer Kultur -og Kirkedepartementet til å bevare og styrke Frifond som en bred og inkluderende ordning som lar barn og unge utfolde kreativiteten sin der de selv ønsker.»

6.9.4 Departementets vurdering

I St.prp. nr. 1 (2007 – 2008) kap. 315, post 72 Tilskudd til frivillig virksomhet heter det at foreslått bevilgning skal gå til barn og unges kulturaktivitet på lokalt nivå. I St. meld. nr. 39 (2006 – 2007) Frivillighet for alle heter det at Regjeringen vil gjennomføre en evaluering av Frifond-ordningen for å vurdere om det er behov for å målrette ordningen ytterligere. Det vil derfor ikke bli foreslått noen endring i Frifond-ordningen nå.

Til dokumentets forside