St.meld. nr. 24 (1997-98)

Norges deltakelse i Europarådet i 1997

Til innholdsfortegnelse

2 Slutterklæring og handlingsplan fra Europarådets andre toppmøte i Strasbourg 10. - 11. oktober 1997

Slutterklæring

Vi, stats- og regjeringssjefene i medlemsstatene i Europarådet, som møter i Strasbourg den 10. og 11. oktober 1997 til vår organisasjons andre toppmøte,

som er overbevist om at de vidtrekkende endringene i Europa og de store utfordringene som våre samfunn står overfor, krever intensivert samarbeid mellom alle europeiske demokratier,

som er oppmuntret av den betydelige utvidelse av vår organisasjon som har dannet grunnlag for et større område med demokratisk sikkerhet på vårt kontinent,

som har gjennomgått utviklingen etter vårt første toppmøte i Wien i 1993, samt gjennomføringen av våre vedtak om opprettelse av én europeisk menneskerettighetsdomstol, beskyttelse av nasjonale minoriteter og bekjemping av rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse,

som hilser velkommen de resultater Europarådet har oppnådd når det gjelder å forberede kandidatland for medlemskap og å sikre full integrering av disse i den større europeiske familie, og som understreker bidragene fra Parlamentarikerforsamlingen og Kongressen for lokale og regionale myndigheter til støtte for en demokratisk utvikling i medlemsstatene,

  • bekrefter høytidelig at vi bekjenner oss til Europarådets grunnleggende prinsipper - det pluralistiske demokrati, respekt for menneskerettighetene og prinsippene for rettsstaten - og våre regjeringers forpliktelse til å oppfylle fullt ut de krav og plikter som følger av medlemskapet i vår organisasjon,

  • understreker Europarådets grunnleggende standardsettende rolle med hensyn til menneskerettigheter og dets bidrag til utviklingen av folkeretten gjennom europeiske konvensjoner, og bekrefter at vi er fast bestemt på å sikre fullstendig gjennomføring av disse standardene og konvensjonene, særlig ved å styrke samarbeidsprogrammene for å befeste demokratiet i Europa,

  • stadfester vårt mål om å oppnå større enhet mellom våre medlemsstater med sikte på å skape et friere, mer tolerant og rettferdig europeisk samfunn grunnet på felles verdier, for eksempel ytrings- og informasjonsfrihet, kulturelt mangfold og alle menneskers likeverdighet,

  • vedtar i samsvar med dette å gi ny framdrift til de av Europarådets aktiviteter som tar sikte på å støtte medlemsstatene i deres innsats for å møte endringer i samfunnet på terskelen av et nytt hundreår,

  • gir vår fulle støtte til Europarådet med sikte på å intensivere dets bidrag til samhørighet, stabilitet og sikkerhet i Europa, og hilser velkommen utviklingen av dets samarbeid med andre europeiske og transatlantiske organisasjoner, særlig Den europeiske union og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa,

og erklærer på dette grunnlag følgende:

som er overbevist om at både fremming av menneskerettigheter og styrking av det pluralistiske demokrati bidrar til stabilitet i Europa:

  • vedtar å styrke vernet av menneskerettighetene ved å sikre at våre organer er i stand til å effektivt forsvare rettighetene til enkeltpersoner i hele Europa.

  • krever universell avskaffelse av dødsstraff og insisterer i mellomtiden på at eksisterende moratorier om henrettelser i Europa skal videreføres,

  • er fast bestemt på å styrke midlene for å forhindre og bekjempe tortur og umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff,

  • krever økt innsats i bekjempingen av rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse,

  • understreker viktigheten av en mer balansert representasjon av menn og kvinner i alle deler av samfunnet, også det politiske liv, og krever fortsatt framgang med sikte på å oppnå faktisk like muligheter for kvinner og menn,

  • er fast bestemt på å øke samarbeidet om beskyttelse av alle personer som tilhører nasjonale minoriteter,

  • erkjenner den grunnleggende rolle som lokaldemokratiets organer spiller for å bevare stabiliteten i Europa,

  • vedtar å fortsatt gi aktiv støtte til demokratisk utvikling i alle medlemsstatene og å øke vår innsats for å fremme et område med felles rettslige standarder i hele Europa,

som erkjenner at sosial samhørighet er et av det større Europas fremste behov og burde etterstrebes som et grunnleggende supplement til fremming av menneskerettigheter og verdighet:

  • vedtar å fremme og utnytte fullt ut de instrumenter som er en referanse og et middel til handling for stater og for de sosiale aktører, særlig Den europeiske sosialpaktpå det rettslige område og Det sosiale utviklingsfond på det økonomiske område,

  • er enige om å gjennomgå vår lovgivning på det sosiale område med sikte på å bekjempe alle former for utelukkelse og å sikre bedre beskyttelse av de svakeste i samfunnet,

  • understreker viktigheten av en felles og balansert tilnærming, grunnet på mellomfolkelig solidaritet, til spørsmål som gjelder flyktninger og asylsøkere, og minner i denne forbindelse om hjemstatens plikt til å ta tilbake disse personer inn på sitt territorium, i samsvar med folkeretten,

  • minner om beskyttelsen som ofre for konflikter har krav på, og viktigheten av respekten for humanitær folkerett og kunnskapen om dens regler på nasjonalt plan, særlig i de væpnede styrker og politiet,

  • er fast bestemt på å beskytte rettighetene til vandrearbeidere med lovlig opphold og å lette deres integrering i samfunnet der de bor,

som deler borgernes bekymring for den nye dimensjon av trusler mot deres sikkerhet og farene som disse truslene utgjør for demokratiet:

  • fordømmer på nytt sterkt terrorisme og er fast bestemt på å benytte fullt ut det eksisterende apparat for å bekjempe alle dens utslag og samtidig sikre respekt for loven og menneskerettighetene,

  • vedtar å søke felles svar på utfordringene som veksten i korrupsjon, organisert kriminalitet og narkotikahandel i hele Europa medfører,

  • vedtar å intensivere vårt samarbeid for å styrke rettsvernet for barn,

  • er fast bestemt på å bekjempe vold mot kvinner og alle former for seksuell utnytting av kvinner,

  • støtter det arbeid som Europarådet og lokale, regionale og nasjonale myndigheter gjør for å forbedre livskvaliteten i svakt utviklede områder: byområder og industrialiserte områder,

som er klar over de utdanningsmessige og kulturelle aspekter ved utfordringene som Europa vil stå overfor i framtiden, og over den grunnleggende rolle som kultur og utdanning spiller når det gjelder å styrke den gjensidige forståelse og tillit mellom våre folk:

  • uttrykker vårt ønske om å utvikle utdanning i demokratisk borgerskap grunnet på borgernes rettigheter og plikter, og de unges medbestemmelse i samfunnet,

  • bekrefter viktigheten vi tillegger vernet av vår europeiske kultur- og naturarv og fremming av bevissthet om denne arven,

  • vedtar å søke felles svar på utviklingen av de nye informasjonsteknologiene, grunnet på Europarådets standarder og verdier, samtidig som man sikrer en forsvarlig balanse mellom rett til informasjon og respekt for privatlivet,

  • erkjenner idrettensrolle når det gjelder å fremme sosial integrering, særlig blant unge,

  • oppfordrer til forståelse mellom borgerne i nord og sør, særlig gjennom opplysning og utdanning i samfunnskunnskap for unge, og initiativ med sikte på å fremme gjensidig respekt og solidaritet mellom folk.

Med tanke på behovet for å omdefinere våre prioriteringer og å tilpasse vår organisasjons funksjoner til den nye europeiske sammenheng, har vi utarbeidet en handlingsplan. Dette dokument, som er vedlagt denne erklæring, søker å definere hovedoppgavene for Europarådet i de kommende år, særlig i tiden fram til Europarådets femtiårsjubileum.

Handlingsplan

Stats- og regjeringssjefene, som møter i Strasbourg den 10. og 11. oktober 1997, har skissert en handlingsplan for å styrke den demokratiske stabilitet i medlemsstatene, og har således definert fire hovedområder der det er rom for umiddelbare framskritt og praktiske tiltak, og dessuten et femte område med hensyn til strukturelle reformer.

I. Demokrati og menneskerettigheter

1. Én menneskerettighetsdomstol: stats- og regjeringssjefene hilser velkommen ratifikasjonen av protokoll nr. 11 til Den europeiske konvensjon om menneskerettighetene av alle konvensjonsparter, som gjør at den nye ene menneskerettighetsdomstolen kan opprettes, og pålegger Ministerkomitéen å ta de nødvendige steg for å opprette denne den 1. november 1998.

2. Menneskerettighetskommissær: stats- og regjeringssjefene hilser velkommen forslaget om å opprette et menneskerettighetskommissærembete for å fremme respekten for menneskerettighetene i medlemsstatene og pålegger Ministerkomitéen å undersøke ordninger for gjennomføringen av denne samtidig som kompetansen til den ene domstolen respekteres.

3. Etterleving av medlemsstatenes forpliktelser: stats- og regjeringssjefene vedtar å sikre at de forpliktelser medlemsstatene har påtatt seg, faktisk etterleves, på grunnlag av en fortrolig, konstruktiv, ikke-diskriminerende dialog i Ministerkomitéen, samtidig som det tas hensyn til Parlamentarikerforsamlingens overvåkingsprosedyrer; de gjentar at de er fast bestemt på å samarbeide for å løse de problemer medlemsstatene står overfor, og mener at denne overvåkingsprosessen må følges opp med praktisk bistand fra Europarådet der dette er påkrevd.

4. Forbud mot kloning av mennesker: stats- og regjeringssjefene vil sørge for å forby all bruk av kloningsteknikker som tar sikte på å skape genetisk identiske mennesker, og pålegger derfor Ministerkomitéen å vedta en tilleggsprotokoll til Oviedo-konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin så snart som mulig.

5. Bekjemping av rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse: stats- og regjeringssjefene hilser velkommen de initiativene Europarådet har tatt på dette område siden Wien-toppmøtet, og vedtar derfor å intensivere aktivitetene til Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse, samtidig som de understreker viktigheten av et nært samarbeid med Den europeiske union.

6. Beskyttelse av nasjonale minoriteter: stats- og regjeringssjefene, som tar hensyn til den nært forestående ikrafttredelsen av rammekonvensjonen for beskyttelse av nasjonale minoriteter, vedtar å supplere Europarådets standardsettende resultater på dette område gjennom praktiske tiltak, for eksempel tillitsskapende tiltak og økt samarbeid med deltakelse fra både regjeringer og det sivile samfunn.

II. Sosial samhørighet

1. Fremming av sosiale rettigheter: stats- og regjeringssjefene vil sørge for å fremme sosiale standarder som fastsatt i Sosialpakten og i andre av Europarådets instrumenter, og krever størst mulig etterleving av disse instrumenter; de vedtar å forbedre utvekslingen av gode rutiner og opplysninger mellom medlemsstatene og å intensivere sitt samarbeid på dette område.

2. Ny strategi for sosial samhørighet: stats- og regjeringssjefene pålegger Ministerkomitéen å definere en sosial strategi for å møte utfordringene i samfunnet, og å gjennomføre hensiktsmessige strukturelle reformer i Europarådet, blant annet opprettelse av en spesialenhet for å overvåke, sammenligne og håndtere spørsmål som er forbundet med sosial samhørighet.

3. Program for barn: stats- og regjeringssjefene oppmuntrer til vedtak av et program for å fremme barns interesser, sammen med aktuelle internasjonale og ikke-statlige organisasjoner.

4. Det sosiale utviklingsfond: stats- og regjeringssjefene vedtar å styrke aktivitetene til Det sosiale utviklingsfond, inviterer det til å delta aktivt i Europarådets aksjon for sosial samhørighet og henstiller til det å øke innsatsen på det sosiale område og når det gjelder å skape nye arbeidsplasser.

III. Borgernes sikkerhet

1. Bekjemping av terrorisme: stats- og regjeringssjefene krever at det vedtas ytterligere tiltak for å forhindre terrorisme og for å styrke det mellomfolkelige samarbeid for å bekjempe terrorisme, i samsvar med de aktuelle bestemmelser i folkeretten, herunder internasjonale standarder for menneskerettigheter, og i samsvar med rekommandasjonene som ble vedtatt på ministerkonferansen om terrorisme som ble avholdt i Paris den 30. juli 1996; de merker seg med interesse at det snart vil bli avholdt en parlamentarikerkonferanse som skal studere fenomenet terrorisme i demokratiske samfunn.

2. Bekjemping av korrupsjon og organisert kriminalitet: for å fremme samarbeidet mellom medlemsstatene om bekjemping av korrupsjon, herunder korrupsjon i forbindelse med organisert kriminalitet og hvitvasking av penger, pålegger stats- og regjeringssjefene Ministerkomitéen

  • å vedta, før utgangen av året, retningsgivende prinsipper som skal anvendes i utviklingen av nasjonal lovgivning og praksis,

  • å sikre rask fullføring av internasjonale rettslige instrumenter i henhold til Europarådets handlingsprogram mot korrupsjon,

  • å opprette uten opphold en hensiktsmessig og effektiv mekanisme for å overvåke etterleving av de retningsgivende prinsipper og gjennomføring av ovennevnte internasjonale rettslige instrumenter.

De henstiller til alle stater å ratifisere konvensjonen om hvitvasking, ransaking, beslag og inndragning av utbytte fra kriminell virksomhet.

3. Forebygging av narkotikamisbruk: stats- og regjeringssjefene vedtar å styrke samarbeidet, gjennom Pompidou-gruppen, med sikte på å løse problemene forbundet med bruk av og handel med ulovlige narkotika; de merker seg med anerkjennelse gruppens nye arbeidsprogram og hilser særlig velkommen aktivitetene for å forhindre narkotikamisbruk blant unge og å lette tilbakeføringen av narkotikere og narkotikabrukere til samfunnet.

4. Beskyttelse av barn: stats- og regjeringssjefene vedtar å gjennomgå nasjonal lovgivning med sikte på å sikre felles standarder for beskyttelse av barn som blir eller står i fare for å bli umenneskelig behandlet; de er enige om å utvide samarbeidet, i Europarådet, med sikte på å forhindre alle former for utnytting av barn, herunder produksjon, salg, markedsføring og besittelse av pornografisk materiale som dreier seg om barn.

IV. Demokratiske verdier og kulturelt mangfold

1. Utdanning i demokratisk borgerskap: stats- og regjeringssjefene vedtar å lansere et tiltak for utdanning i demokratisk borgerskap med sikte på å fremme borgernes bevissthet om sine rettigheter og plikter i et demokratisk samfunn, gjennom aktivering av eksisterende nettverk, og som skal omfatte et nytt utvekslingsprogram for ungdom.

2. Utvikling av den europeiske arv: stats- og regjeringssjefene vedtar å lansere en kampanje i 1999 om temaet «Europa, en felles arv», med respekt for kulturelt mangfold, grunnet på eksisterende eller potensielle partnerskap mellom regjering, utdannings- og kulturinstitusjoner, og næringslivet.

3. Nye informasjonsteknologier: stats- og regjeringssjefene vedtar å utvikle en europeisk politikk for bruk av de nye informasjonsteknologiene, med sikte på å sikre respekt for menneskerettighetene og kulturelt mangfold, å fremme ytrings- og informasjonsfrihet, og å maksimere mulighetene som ligger i disse teknologiene for utdanning og kultur; de anmoder Europarådet om å søke passende partnerskapsordninger i så henseende.

V. Strukturer og arbeidsmetoder

1. Strukturell reform: stats- og regjeringssjefene, som ser fram mot femtiårsjubileet for Europarådet i 1999, pålegger Ministerkomitéen å gjennomføre de strukturelle reformer som er nødvendige for å tilpasse organisasjonen til sine nye oppgaver og den utvidede medlemskretsen og å forbedre organisasjonens beslutningsprosess.

2. Gjennomføring av handlingsplanen: stats- og regjeringssjefene pålegger Ministerkomitéen å ta hensiktsmessige steg for å sikre at denne handlingsplanen gjennomføres raskt av de ulike organene i Europarådet, i samarbeid med europeiske og andre mellomfolkelige organisasjoner.

Til forsiden