St.meld. nr. 24 (1997-98)

Norges deltakelse i Europarådet i 1997

Til innholdsfortegnelse

2 Det politiske samarbeidet

Det politiske samarbeidet i Europarådet foregår i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter. Ministerkomitéen er Europarådets vedtaksorgan. Komitéen møtes to ganger i året og består av medlemslandenes utenriksministre. Formannskapet i Ministerkomitéen går på omgang mellom medlemslandene hvert halvår, med formannskapsskifter i mai og november. Mellom møtene i Ministerkomitéen overtar Komitéen av faste representanter, som består av medlemslandenes ambassadører ved Europarådet, vedtaksmyndigheten fra Ministerkomitéen. Det er opprettet i alt 19 underliggende rapportør- og arbeidsgrupper, som forbereder saker som skal behandles i Komitéen av faste representanter.

USA og Canada har i kraft av sin observatørstatus i Europarådet rett til å delta i alle rapportør- og arbeidsgrupper under Komitéen av faste representanter. Japan har rett til å delta som observatør i fire rapportørgrupper. USA og Canada er, fordi de er sterkt integrert i europeiske sikkerhetsstrukturer (NATO og OSSE), blitt innvilget full observatørstatus i Europarådet.

En del av arbeidet i Ministerkomitéen og Komitéen av faste representanter går ut på å behandle anbefalinger og andre forslag fra Parlamentarikerforsamlingen. Forsamlingen består av parlamentarikere fra alle de 40 medlemslandene, og ledes av den tyske kristeligdemokraten Leni Fischer. Etter invitasjon fra stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl besøkte Fischer Oslo og Karasjok 24. - 26. februar 1997. Fischer hadde da samtaler med blant annet daværende statsminister Thorbjørn Jagland, daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal og daværende sametingspresident Ole Henrik Magga.

Europarådets sekretariat består av rundt 1200 personer og ledes av Daniel Tarschys fra Sverige.

Finland hadde formannskapet i Ministerkomitéen frem til mai 1997, da Frankrike overtok. Tyskland overtok formannskapet fra Frankrike i november 1997.

Ministerkomitéens to møter i 1997 fant sted i Strasbourg 5. - 6. mai (100. sesjon) og 5. - 6. november (101. sesjon). På møtet i vårsesjonen var Norges delegasjon ledet av statssekretær Siri Bjerke. Statssekretær Åslaug Haga ledet den norske delegasjonen på møtet i høstsesjonen.

Hovedtemaet på den 100. sesjonen var forberedelse av Europarådets andre toppmøte, som ble avholdt i Strasbourg 10. - 11. oktober. Statssekretær Bjerke gjorde rede for Norges prioriteringer i arbeidet med å utforme handlingsplanen og slutterklæringen fra toppmøtet. Statssekretær Bjerke tok i tillegg opp betydningen av det arbeidet som var blitt gjort av Europarådet i forbindelse med krisen i Albania.

Den 101. sesjonen var viet oppfølging av toppmøtet. Som et ledd i oppfølgingen vedtok Ministerkomitéen en tilleggsprotokoll om forbud mot kloning av mennesker til Konvensjonen om menneskerettigheter og biomedisin. Det ble også vedtatt retningslinjer for medlemslandenes lovgivning i kampen mot korrupsjon. Ministerkomitéen besluttet å opprette en « komité av vise personer» som skal komme med forslag til strukturendringer og forbedring av beslutningsprosessen i Europarådet. Behovet for strukturendringer henger sammen med den sterke økningen i antall medlemmer i Europarådet. De siste ti årene har Europarådet innlemmet 19 nye medlemsland. Komitéens rapport vil foreligge i november 1998.

Statssekretær Haga understreket på møtet viktigheten av en effektiv oppfølging av handlingsplanen og slutterklæringen fra toppmøtet. Hun la vekt på behovet for å videreutvikle samarbeidet mellom Europarådet, EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE), for å sikre best mulig utnyttelse av begrensede ressurser og unngå unødvendig dobbeltarbeid. Statssekretær Haga påpekte videre behovet for å styrke Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme. I denne forbindelse foreslo hun å opprette en dialog mellom Ministerkomitéen og Parlamentarikerforsamlingen om de to organenes ulike systemer for overvåking av medlemslandenes forpliktelser. Hun understreket også betydningen av at arbeidet i overvåkingsmekanismen ble fulgt opp av praktiske bistandstiltak i medlemslandene. Statssekretær Haga tok også opp spørsmålet om oppfølging av de viktigste norske forslagene til toppmøtet; spørsmålet om en europeisk flyktningekonvensjon, utvekslingsordningen for skoleelever samt Europarådets program for barn. Når det gjaldt programmet for barn ga statssekretær Haga på møtet tilsagn om et frivillig bidrag fra Norge på NOK 1 million.

2.1 Europarådets andre toppmøte

Europarådets andre toppmøte fant sted i Strasbourg 10. - 11. oktober 1997, under ledelse av Frankrikes president Jacques Chirac. Toppmøtet bragte sammen stats- og regjeringssjefer fra de 40 medlemslandene og fire av søkerlandene. Dessuten deltok representanter fra Vatikanstaten og observatørlandene. I tillegg møtte representanter fra andre internasjonale organisasjoner, blant annet EU-kommisjonens president Jacques Santer og OSSEs formann, utenriksminister Niels Helveg Petersen (Danmark).

Norges delegasjon var ledet av daværende statsminister Thorbjørn Jagland og daværende utenriksminister Bjørn Tore Godal. I sitt innlegg på toppmøtet fokuserte Jagland blant annet på behovet for at den nye domstolen, som skal være i funksjon fra 1. november 1998, får tilstrekkelige ressurser. Han uttrykte støtte til det finske forslaget om å opprette en egen kommissær for menneskerettigheter i Europarådet. Jagland tok også opp behovet for å videreutvikle Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme samt viktigheten av å styrke samarbeidet med andre internasjonale organisasjoner, som EU og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). I tillegg omtalte Jagland det norske forslaget om å opprette en europeisk utvekslingsordning for skoleelever, spørsmålet om en europeisk konvensjon for flyktninger og asylsøkere samt arbeidet for å styrke barns rettigheter. I tilknytning til forslaget om å opprette en utvekslingsordning for skoleelever ga Jagland tilsagn om et frivillig bidrag fra Norge på FRF 5 millioner fordelt over en periode på fem år, med det første bidraget i 1997.

2.1.1 Slutterklæringen og handlingsplanen

Toppmøtet ledet frem til en politisk slutterklæring og en handlingsplan med 19 tiltak innenfor fem områder for å styrke den demokratiske stabiliteten i medlemslandene. Handlingsplanen gjengis nedenfor i stikkords form:

I. Demokrati og menneskerettigheter

  1. Etablering av den nye Menneskerettighetsdomstolen

  2. Forslaget om å opprette en kommissær for menneskerettigheter

  3. Videreutvikling av overvåkingsmekanismen, kombinert med praktisk bistand fra Europarådet

  4. Forbud mot kloning av mennesker

  5. Bekjemping av rasisme, fremmedfrykt, antisemittisme og intoleranse

  6. Beskyttelse av nasjonale minoriteter

II. Sosial samhørighet

  1. Styrking av sosiale rettigheter

  2. Ny strategi for sosial samhørighet

  3. Et program for barn

  4. Styrking av Det sosiale utviklingsfondet

III. Borgernes sikkerhet

  1. Bekjemping av terrorisme

  2. Bekjemping av korrupsjon og organisert kriminalitet

  3. Forebygging av narkotikamisbruk

  4. Beskyttelse av barn

IV. Demokratiske verdier og kulturelt mangfold

  1. Utdanning i demokratisk borgerskap, herunder en europeisk utvekslingsordning for skoleelever

  2. Utvikling av den europeiske arv

  3. Ny informasjonsteknologi

V. Struktur og arbeidsmåter

  1. Strukturell reform av Europarådet

  2. Gjennomføring av handlingsplanen

Norge spilte en aktiv rolle i forberedelsene av toppmøtet, og fikk blant annet gjennomslag for at følgende saker skulle innlemmes i handlingsplanen: videreutvikling av Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme og styrking av praktisk bistand til medlemslandene samt opprettelsen av en europeisk utvekslingsordning for skoleelever. Sammen med Sverige engasjerte Norge seg også aktivt for å få igangsatt et program i Europarådet for barn. I tillegg fikk man fra norsk side gjennomslag for at slutterklæringen skulle inkludere omtale av behovet for å styrke samarbeidet med EU og OSSE, samt viktigheten av en felles og balansert tilnærming til spørsmål knyttet til flyktninger og asylsøkere.

Når det gjelder forslaget om en utvekslingsordning var bakgrunnen et ønske om at skoleelever fra hovedsakelig Russland og Sentral- og Øst-Europa skulle få tilgang til en tilsvarende utvekslingsordning som ungdom fra Vest-Europa har nytt godt av i USA i etterkrigstiden (f.eks. gjennom American Field Service). Dette vil kunne skape økt gjensidig forståelse på tvers av landegrensene og dermed bidra til økt toleranse og stabilitet. Programmet vil være åpent for skoleungdom fra alle medlemsland. Norge overførte i 1997 de første FRF 2 millioner av det frivillige bidraget på FRF 5 millioner til utvekslingsordningen.

Under forberedelsene til toppmøtet undersøkte man fra norsk side mulighetene for å få støtte for et forslag om å utarbeide en europeisk konvensjon for beskyttelse av og rettigheter for flyktninger og asylsøkere. Det lyktes ikke å få inn dette som et eget punkt i handlingsplanen. Norge fikk imidlertid støtte for at slutterklæringen omtalte viktigheten av en felles og balansert tilnærming til spørsmål knyttet til flyktninger og asylsøkere. Denne formuleringen danner et grunnlag for å arbeide videre med spørsmålet om en europeisk konvensjon på dette området.

Norge har også støttet aktivt opp om det svenske forslaget om å utarbeide et program for å styrke barns rettigheter. Sverige og Norge innledet etter toppmøtet et samarbeid for å utarbeide et forslag til program. I dette arbeidet tar man sikte på at programmet skal omfatte både styrking av barns interesser i vid forstand, og beskyttelse av barn mot overgrep. Man vil blant annet gå inn for at programmet skal bidra til å øke barns deltakelse i og innflytelse over de spørsmål som berører dem.

2.1.2 Oppfølging av toppmøtet

I samsvar med vedtaket på Ministerkomitéens 101. møte ble det på møtet i Komitéen av faste representanter 12. - 13. november opprettet en egen arbeidsgruppe, under fransk ledelse, med ansvar for å koordinere oppfølgingen av handlingsplanen og slutterklæringen fra toppmøtet. Komitéen skal arbeide frem mot organisasjonens 50-årsjubileum i mai 1999.

I tråd med vedtaket på Ministerkomitéens 101. møte ble det 23. desember opprettet en «komité av vise personer» som vil komme med forslag til endringer av Europarådets strukturer og styrking av beslutningsprosessene, slik at organisasjonen kan stå best mulig rustet til å løse de nye oppgaver og utfordringer organisasjonen vil stå overfor i årene fremover. Behovet for å foreta strukturendringer henger sammen med den sterke økningen av medlemstallet i Europarådet de senere år. Siden 1988 har 19 nye land blitt innlemmet i organisasjonen.

Komitéen av vise personer har følgende sammensetning: Portugals tidligere president og statsminister Mario Soares (formann), ombudspersonen for menneskerettigheter i Bosnia-Hercegovina, Gret Haller (Sveits), utenriksminister Tarja Halonen (Finland), utenriksminister Laszlo Kovacs (Ungarn) og ambassadør Vladimir Schustov (Russland). Komitéen skal knytte til seg følgende personer: formannen i Parlamentarikerforsamlingen, formannen i Venezia-kommisjonen, en representant for EU-formannskapet, en representant for OSSE-formannskapet, og en representant for vertslandet Frankrikes myndigheter.

Komitéen vil avlegge en foreløpig rapport til Ministerkomitéens møte i mai 1998. Den endelige rapporten vil være ferdig til Ministerkomitéens møte i november samme år. Reformarbeidet vil deretter bli ført videre i Komitéen av faste representanter, med sikte på at beslutninger kan treffes på Ministerkomitéens møte i Budapest i mai 1999, i anledning av Europarådets 50-årsjubileum.

2.2 Kandidater for medlemskap

Fra norsk side har man gått inn for at Europarådet skal være åpent for alle europeiske land som tilfredsstiller kravene til standarder når det gjelder overholdelse av menneskerettighetene, demokrati og rettsstatsprinsippet. Det ble ikke tatt opp nye medlemmer i 1997.

Armenia søkte om medlemskap i Europarådet 7. mars 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Armenia fikk gjestestatus i forsamlingen 22. januar 1996.

Azerbajdzjan søkte om medlemskap 13. juli 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Azerbajdzjan fikk gjestestatus i forsamlingen 28. juni 1996.

Georgia søkte om medlemskap 14. juli 1996. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen. Georgia fikk gjestestatus i forsamlingen 28. mai 1996.

Bosnia-Hercegovina søkte om medlemskap i Europarådet 10. april 1995. Søknaden er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen.

Hviterussland søkte om medlemskap i Europarådet 12. mars 1993. Som følge av situasjonen i landet besluttet Parlamentarikerforsamlingen 13. januar 1997 å suspendere landets gjestestatus, og dermed behandlingen av medlemskapssøknaden.

Som eneste europeiske land (foruten Monaco og Vatikanstaten) hadde Den føderale republikken Jugoslavia i 1997 ennå ikke søkt om medlemskap i Europarådet.

2.3 Overvåkingsmekanismen

Ministerkomitéen har etablert en egen mekanisme for å overvåke at medlemslandene overholder sine forpliktelser når det gjelder demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet. Dette kommer i tillegg til den kontroll som finner sted med basis i Europarådets ulike konvensjoner, som f.eks. Den europeiske menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske sosialpakt. Dessuten har Parlamentarikerforsamlingen opprettet en egen overvåkingsmekanisme.

Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme innebærer at Europarådets generalsekretær jevnlig utarbeider rapporter om medlemslandene om utvalgte tema som vedrører demokrati, menneskerettigheter eller rettsstaten. På grunnlag av disse holdes hvert år lukkede møter, der alle medlemslandene deltar i en åpen og kritisk dialog om eventuelle brudd på medlemskapsforpliktelsene. Fordi denne prosessen er fortrolig og ikke-diskriminerende oppnår man en konstruktiv og åpen tilnærming til de ulike lands brudd på konvensjoner de har forpliktet seg til å overholde som medlem av Europarådet.

Første fase av gjennomføringen av mekanismen (1996/1997) har omfattet to temaer: ytringsfrihet og demokratiske institusjoner, herunder valg. Temaet demokratiske institusjoner ble gjennomgått 27. - 28. februar. På området ytringsfrihet ble det i 1997 avholdt to oppfølgingsseminarer, i henholdsvis Budapest og Strasbourg, med deltakelse av uavhengige eksperter fra medlemslandene. Rapporten fra de uavhengige ekspertene ble diskutert i Komitéen av faste representanter 20. - 21. november. På det samme møte ble det også foretatt en oppfølgende gjennomgang av temaet demokratiske institusjoner.

På møtet i Komitéen av faste representanter 17. - 18. april ble det besluttet at temaene rettsapparatets virkemåte og lokalt selvstyre vil bli behandlet i overvåkingsmekanismen i 1998.

Overvåkingsmekanismen kan sies å ha kommet godt i gang, selv om det vil ta tid å videreutvikle den til et effektivt kontrollredskap. Norge har vært pådriver i dette arbeidet. I tråd med norsk ønske ble det på møtet i Komitéen av faste representanter 26. - 27. november besluttet at overvåkingsmekanismen skal knyttes nærmere til programmene for praktisk bistand, med sikte på å hjelpe medlemslandene til å løse de problemer som avdekkes gjennom overvåkingsmekanismen. På grunnlag av et forslag fra statssekretær Haga på Ministerkomitéens møte 6. november om å styrke dialogen mellom Parlamentarikerforsamlingen og Ministerkomitéen på dette området, ble det på møtet 26. - 27. november besluttet å vie møtet i den blandede komité (Joint Committee) i januar 1998 til drøftelse av de to overvåkingsmekanismene. Fordi begge mekanismene er fortrolige vil ikke forholdene i medlemslandene bli drøftet, men spørsmål av mer prosessuell og metodologisk karakter.

2.4 Samarbeidet med EU

Retningslinjene for samarbeidet mellom Europarådet og EU er trukket opp gjennom en brevveksling av november 1996 mellom Generalsekretæren i Europarådet og presidenten i EU-kommisjonen. Samarbeidet innebærer at Kommisjonen deltar (uten stemmerett) på møter i Komitéen av faste representanter og på arbeids- og rapportørgruppemøter. Europarådets sekretariat deltar på sin side på en rekke møter på ekspertplan i Kommisjonen.

I løpet av 1997 ble arbeidsgruppen under Komitéen av faste representanter for forbindelsene med EU gjort om til en permanent rapportørgruppe. Rapportørgruppen ledes av Norges ambassadør ved Europarådet. Viktige konsultasjoner mellom de to organisasjonene foregår ved de såkalte firepartsmøtene som finner sted to ganger årlig. Fra Europarådet møter Generalsekretæren og formannen i Ministerkomitéen. Fra EU møter formannen i Rådet og presidenten i Kommisjonen. Norges ambassadør ved Europarådet deltar i egenskap av formann for rapportørgruppen i Ministerkomitéens delegasjon til firepartsmøtene. Det ble i 1997 avholdt firepartsmøter i Luxembourg 28. april og i Brussel 15. september.

På de to firepartsmøtene var det enighet om at de to organisasjoner hadde utviklet nyttige kontakter i forbindelse med de kriser man hadde hatt i de senere årene, særlig i Bosnia-Hercegovina, Albania og Hviterussland. Man var også enige om å videreutvikle det omfattende samarbeidet mellom de to organisasjoner når det gjelder bistand for å styrke den demokratiske utvikling i landene i Sentral- og Øst-Europa. Fra EUs side la man særlig vekt på nytten av Europarådets spesielle kompetanse i arbeidet for å utvikle rettssystemene i kandidatlandene for en EU-utvidelse. Man pekte også på viktigheten av det pågående arbeidet for å fremforhandle en samarbeidsavtale mellom Europarådet og EU-kommisjonen om EU-landenes overvåkingssenter for rasisme og fremmedfrykt, som i juni 1997 ble vedtatt opprettet i Wien.

Fra norsk side anses det som viktig at det ikke oppstår unødvendig konkurranse mellom det nye senteret og Europarådets ekspertkomité for bekjempelse av rasisme og fremmedfrykt (ECRI), som ble opprettet etter et initiativ fra tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland på toppmøtet i Wien i 1993. Som formann for rapportørgruppen var Norges ambassadør ved Europarådet aktivt engasjert i arbeidet for å komme frem til en samarbeidsavtale mellom EU-kommisjonen og Europarådet på dette området.

2.5 Samarbeidet med OSSE

Europarådet og Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) har utviklet et samarbeid for å fremme demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet i Europa. Hovedvekten av dette samarbeidet har i 1997 vært knyttet til gjenreisning og demokratisk konsolidering i Albania og Bosnia-Hercegovina. Koordinering har vært avgjørende for å unngå unødvendig dobbeltarbeid og for å sikre full utnyttelse av de to organisasjonenes respektive fortrinn. Europarådets kontor i Tirana flyttet i oktober 1997 inn i de samme lokalene som benyttes av OSSE, med sikte på ytterligere å bedre den stedlige koordineringen av bistandsarbeidet i Albania. I tillegg har de to organisasjoner et nært samarbeid når det gjelder Hviterussland, og representanter fra Europarådet har ved flere anledninger deltatt i delegasjoner fra OSSE som har besøkt dette landet.

I tråd med tradisjonen for årlige samrådsmøter, såkalte 2+2-møter, ble det 4. februar avholdt et møte i Oslo mellom formannskapet og generalsekretærene i de to organisasjoner. Videre ble det holdt et trepartsmøte mellom Europarådet, OSSE og FN i Genève 24. januar. Etter et norsk initiativ ble det også 10. mars avholdt et ekspertmøte i Strasbourg mellom Europarådet og OSSE om de to organisasjonenes overvåkingsmekanismer. Formannen i OSSE, Danmarks utenriksminister Niels Helveg Petersen, holdt i tråd med etablert praksis et innlegg i Europarådets parlamentarikerforsamling 25. juni. I tillegg har det gjennom hele året vært jevnlig kontakt mellom representanter for de to organisasjoners sekretariater.

Norge har som medlem i OSSE-troikaen i 1998 med påfølgende formannskap i 1999 mulighet for å styrke koordineringen mellom OSSE og Europarådet og samtidig et særskilt ansvar for at dette skjer på en måte som i størst mulig grad begrenser unødig dobbeltarbeid og sikrer en effektiv utnyttelse av de disponible ressurser.

2.6 Bosnia-Hercegovina

Komitéen av faste representanter vedtok ved årsskiftet 1996-97 en handlingsplan for Europarådets arbeid i Bosnia-Hercegovina. Handlingsplanen har omfattet rundt 60 prosjekter, fordelt over fire hovedområder: menneskerettigheter, gjenoppbygging av rettsstaten, lokalt selvstyre samt utdanning, kultur og sport. Handlingsplanen har lagt stor vekt på gjennomføringen av de sivile sidene av Dayton-avtalen, og har hatt som målsetning å bistå landet i arbeidet for å tilfredsstille kravene til medlemskap i Europarådet. Europarådets bidrag til finansieringen av handlingsplanen var på FRF 8 436 000.

I perioden 6. - 9. februar besøkte formannen for Komitéen av faste representanter og formannen for Rapportørgruppen for Sentral- og Øst-Europa Sarajevo og Mostar. Hensikten med besøket var å gi uttrykk for Europarådets interesse for utviklingen i Bosnia-Hercegovina samt å bekrefte organisasjonens vilje til å bistå i arbeidet for å tilfredsstille kravene til medlemskap og gjennomføringen av Dayton-avtalen.

Søknaden om medlemskap er til behandling i Parlamentarikerforsamlingen, som har identifisert et antall områder hvor det må skje fremgang i Bosnia-Hercegovina, dersom medlemskap skal være aktuelt.

Observatører fra Parlamentarikerforsamlingen og Kommunalkongressen har, sammen med OSSE, bistått landet i forberedelsene til og gjennomføringen av lokalvalgene som ble avholdt 13. - 14. september.

Bosnia-Hercegovinas utenriksminister Jadranko Prlic hadde i mai et møte med Komitéen av faste representanter om Europarådets rolle i gjennomføringen av Dayton-avtalen og utviklingen i landet generelt. I egenskap av søkerland deltok Bosnia-Hercegovina ved president Alija Izetbegovic som observatør på Europarådets andre toppmøte 10. - 11. oktober.

Komitéen av faste representanter valgte på møtet 9. - 11. september ny president og ett nytt medlem av Menneskerettighetskammeret i Bosnia-Hercegovina, etter at presidenten, dansken professor Peter Germer, hadde trukket seg fra stillingen med virkning fra 1. juli. Som ny president ble valgt Michele Picard, Frankrike og som nytt medlem Andrew William Grotrian, Storbritannia.

2.7 Albania

Albania gjennomgikk våren 1997 sin mest alvorlige krise siden landet i 1991 holdt sine første frie valg etter kommunisttiden. Europarådets generalsekretær Daniel Tarschys oversendte 5. mars et memorandum til den albanske regjering hvor han blant annet minnet om de forpliktelser Albania var underlagt i henhold til Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Generalsekretæren understreket samtidig at Europarådet var rede til å bistå landet i arbeidet for å gjenreise demokratiet, respekten for menneskerettighetene og rettsstaten i Albania.

Europarådets parlamentarikerforsamling sendte i perioden 6. - 7. mars en delegasjon til Albania, hvor man i møter med representanter for ulike deler av det politiske liv uttrykte bekymring for menneskerettighetssituasjonen i landet. Parlamentarikerne understreket etter besøket betydningen av dialog mellom de politiske partier for å løse den politiske krisen. Parlamentarikerforsamlingen pekte også på nødvendigheten av at det ble utarbeidet en ny grunnlov og en ny valgordning. På Parlamentarikerforsamlingens sesjon 21. - 25. april ble det vedtatt en resolusjon som oppfordret Ministerkomitéen til å gi høyeste prioritet til overvåking av utviklingen i Albania og sørge for tilstrekkelige ressurser til Europarådets samarbeidsprogram med Albania.

I nært samarbeid med blant annet OSSE, som har hatt det koordinerende ansvar, og EU, har Europarådet bidratt i arbeidet for å gjenreise den demokratiske stabiliteten i Albania. Europarådets innsats har konsentrert seg om områder der organisasjonen har særlig kompetanse, i første rekke bistand til utvikling av lovgivning, blant annet en ny grunnlov, og styrking av rettsapparatet for øvrig. I 1997 brukte Europarådet totalt FRF 2 670 000 på forskjellige samarbeidstiltak i Albania.

En delegasjon fra Europarådets sekretariat besøkte landet 27. - 29. august for å vurdere fremdriften og nytten av bistandsarbeidet. Erfaringen fra besøket er at albanske myndigheter tillegger bistandsprosjektene fra Europarådet stor vekt, og at prosjektene fyller viktige behov i arbeidet for å gjenreise landet etter krisen.

Parlamentarikerforsamlingen deltok med en delegasjon på 30 personer som observatører under valgene i Albania som ble avholdt 29. juni, i samarbeid med OSSE.

I samarbeid med EU-kommisjonen og amerikanske myndigheter har Europarådet stått sentralt i opprettelsen av en skole for dommere, som ble innviet i Tirana 9. oktober. Skolen er utstyrt med et omfattende bibliotek med juridisk litteratur og annen dokumentasjon, blant annet med en betydelig samling av tekster på menneskerettighetsområdet.

En delegasjon fra Parlamentarikerforsamlingen besøkte Albania i perioden 19. - 21. november. Delegasjonen konkluderte etter besøket med at forholdet mellom de politiske partiene var basert på konfrontasjon, og etterlyste en større vilje til forsoning og politisk samarbeid om gjenreisingen. Parlamentarikerne understreket blant annet behovet for at landets nye grunnlov ble utarbeidet på basis av en bred politisk konsensus.

Arbeidet for å stabilisere demokratiet og rettsstaten i Albania stiller store krav til koordinering og samarbeid mellom Europarådet og de øvrige internasjonale organisasjoner som er engasjert i landet, i første rekke OSSE. For ytterligere å styrke kontakten med OSSE ble Europarådets kontor Tirana i oktober flyttet til de samme lokaler som benyttes av OSSE.

2.8 Hviterussland

Som følge av den politiske utviklingen i Hviterussland, hvor blant annet landets lovlig valgte nasjonalforsamling var blitt avsatt, besluttet Parlamentarikerforsamlingen 13. januar å suspendere landets gjestestatus i forsamlingen og dermed behandlingen av medlemskapssøknaden.

Europarådets generalsekretær, Daniel Tarschys, uttrykte 16. januar stor bekymring over utviklingen i Hviterussland. Generalsekretæren oppfordret landets myndigheter til å ta de nødvendige skritt for å respektere og gjennomføre prinsippene om parlamentarisk demokrati, rettsstatsprinsippet og menneskerettighetene. Han understreket at Europarådet var innstilt på å fortsette arbeidet for å berede grunnen for at Hviterussland kunne bli medlem av organisasjonen, men at en forutsetning for fremgang i dette arbeidet var samarbeid fra myndighetenes side.

Europarådet har blant annet vært representert i flere delegasjoner fra EU og OSSE som har besøkt Hviterussland i 1997. Representanter fra Europarådet har deltatt i en arbeidsgruppe for utarbeidelse av forslag til endringer i landets grunnlov fra 1994. Gruppen ble opprettet i januar og har bestått av representanter for regjeringen, den avsatte nasjonalforsamlingen samt Europarådet og EU. Gruppen suspenderte sitt arbeid i august, som følge av uenighet med representantene for myndighetene om den videre fremdriften.

Parlamentarikerforsamlingens president Leni Fischer uttalte 27. november at myndighetenes stengning av avisen «Svaboda» fjernet den politiske opposisjonens siste plattform i Hviterussland. Hun uttalte at beslutningen var en åpen utfordring til det internasjonale samfunn og viste forakt for demokratiet, menneskerettighetene og rettsstatens prinsipper.

2.9 Kroatia

Etter at Kroatia ble medlem av Europarådet i november 1996 har ytringsfriheten og menneskerettighetssituasjonen i landet samt etterlevelsen av rettsstatsprinsippene vært gjenstand for drøftelser i Komitéen av faste representanter og Parlamentarikerforsamlingen.

Kroatias etterlevelse av medlemskapsforpliktelsene hva angår demokrati, menneskerettigheter og rettsstatsprinsippet var i løpet av året gjenstand for en løpende vurdering i Komitéen av faste representanter i lys av utviklingen i landet. Det gjorde seg spesielt gjeldende bekymringer for situasjonen vedrørende ytringsfrihet, ikke-diskriminering og organisasjonsfrihet. Komitéen av faste representanter var også opptatt av at Kroatia etterlevet bestemmelsene i Dayton-avtalen. Søkelyset på disse forhold understreker betydningen av Ministerkomitéens overvåkingsmekanisme.

2.10 Europarådets budsjett for 1997

Russland har som nytt medlem i organisasjonen fra 1996 deltatt i finansieringen av Europarådets budsjett på lik linje med de fire andre største bidragsyterne Frankrike, Italia, Storbritannia og Tyskland. Til sammen dekker disse fem land ca. 67 prosent av det ordinære budsjettet. Europarådets ordinære budsjett var i 1997 på FRF 977 925 000, en nominell økning på 11,7 prosent fra året før. Økningen skyldes, foruten inflasjonsjustering, Russlands bidrag.

Norges andel utgjorde FRF 10 430 426 eller rundt 1,1 prosent av organisasjonens ordinære budsjett. Medregnet finansieringen av pensjoner og ulike delavtaler som Norge er med i, var det norske tilskuddet i 1997 på til sammen FRF 13 176 883. I tillegg til dette kom de ordinære norske tilskuddene til Ungdomsfondet på FRF 247 691, Nord/Sør-senteret på FRF 182 701 og Fondet for kinematografisk og audiovisuelt arbeid i Europa (Eurimages) på FRF 1,5 millioner samt norske frivillige bidrag.

2.11 Norske frivillige bidrag til Europarådet i 1997

Norge har i 1997, som ledd i Europarådets samarbeidsprogram, gitt et frivillig bidrag på NOK 1 million til fengselsreformer og kriminalitetsbekjempelse i Russland og NOK 600 000 til opprettelse av dokumentasjonssentra for menneskerettigheter i Russland. Norge har også bidratt med USD 23 100 (rundt NOK 170.000) til et prosjekt for avskaffelse av dødsstraff i Litauen og NOK 400 000 til et prosjekt for språkopplæring av den russiske minoritetsbefolkning i Latvia. I tillegg har man fra norsk side gitt NOK 200 000 til et drikkevannsprosjekt i Tuzla by i Bosnia-Hercegovina, innenfor rammen av Det sosiale utviklingsfondet.

Norge ga i 1997 et bidrag på FRF 2 mill (rundt NOK 2 400 000) til den nye europeiske utvekslingsordningen for skoleelever, som ble vedtatt opprettet på Europarådets andre toppmøte, etter forslag fra Norge. Norge utbetalte, også som en oppfølging av toppmøtet, et frivillig bidrag på NOK 800 000 til Europarådets program for barn, som den første del av et totalt bidrag på NOK 1 million til programmet. I tillegg ga Norge NOK 200 000 til gjennomføring av en konferanse om de frivillige organisasjonenes rolle i arbeidet for kulturminnevern og NOK 300 000 til Det europeiske ungdomsfondet.

Innen utdanning ble det fra norsk side gitt bidrag til et etterutdanningsprogram for lærere i form av et årlig frivillig bidrag til dekking av reisestipend for en kvote europeiske lærere, tilsvarende i gjennomsnitt NOK 100 000 pr. år. Videre ga Norge NOK 100 000 til et prosjekt om reformer innen lovgivning i høyere utdanning og et delbidrag på NOK 100 000 til et felles nordisk initiativ for å støtte utdanningssamarbeidet (1995-97).

De samlede norske frivillige bidrag utbetalt til Europarådet i 1997 utgjorde således i overkant av NOK 6 millioner.

Til dokumentets forside