St.meld. nr. 32 (2000-2001)

Evaluering av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Til innholdsfortegnelse

5 Brev av 20. desember 2000 fra Den norske kirke v/Kirkerådet

Kirkerådet har følgende merknader til evalueringsrapportene av KRL-faget

Kirkerådet ønsker primært å kommentere den grunnleggende tenkningen ved faget og den forståelse som ligger til grunn for evalueringsrapportene av faget.

Kirkerådet beklager den korte tidsfristen for tilbakemelding, og ber departementet om en samtale relatert til flere av punktene under.

Sammenhengen mellom KRL-faget og trosopplæring

I Lov om grunnskolen av 1969 ble det slått fast at kristendomsundervisningen ikke kan kalles kirkens dåpsundervisning, og at kirken selv har ansvar for å gi dåpsundervisning i kirkelig forstand. Samtidig begrunnes kristendomsfaget blant annet i ønsket om å støtte foreldrene i å virkeliggjøre de oppdragelsesintensjonene de har uttrykt gjennom å bringe barna sine til dåpen. Dette utdypes og videreføres i Mønsterplanen av 1987 og Læreplanen av 1997.

Til tross for at KRL-faget er skolens fag, og ikke kirkens eller trossamfunnenes fag, ønsker Kirkerådet å understreke den nære sammenhengen mellom KRL-faget og den trosopplæring som skjer i regi av tros- og livssynssamfunnene. Undervisningen i KRL-faget og trosopplæringen i det enkelte tros- og livssynssamfunn kan gjensidig berike hverandre, til tross for ulike måter å tilnærme seg det innholdsmessige i religionen eller livssynet på. Trosopplæring vil kunne gi barnet en trosidentitet og et trosgrunnlag i møte med andre mennesker, mens KRL-faget både vil hjelpe barnet til å møte sin egen religion og tradisjon, og til å møte andre religioner og livssyn innenfor rammen av et fellesskap.

Kirkerådet ser derfor at det er viktig med en styrking av KRL-faget som et fellesfag, samtidig som barn og unge får rett til opplæring i egen tro. Kirkerådet vil i den forbindelse vise til NOU 2000:26 « . . .til et åpent liv i tro og tillit», der en lovfestet rett til dåpsopplæring anbefales. Samtidig anbefales det at «andre tros- og livssynsamfunn må få de samme ytre rammer for tros- og livssynsundervisningen av barn og unge som Den norske kirke.» Kirkerådet deler disse anbefalingene.

Fagforståelsen i rapportene

Kirkerådet ser at den fagforståelsen som ligger til grunn i evalueringene av faget kan åpne for drøfting i ulike retninger. Både rapporten fra NLA og i særlig grad rapporten fra Diaforsk/HiV legger til grunn en fagforståelse som helt tydelig får konsekvenser for rapportresultatene. Slik vil det gjerne være uansett hvilken fagforståelse man velger å orientere seg ut fra, men det gjør også at man må sette spørsmålstegn ved om den mest saksvarende fagforståelsen er lagt til grunn i det enkelte tilfelle. Ut fra KRL-fagets intensjoner og egenart vil Kirkerådet stille seg kritisk til om den mest saksvarende fagforståelsen er lagt til grunn i de fremlagte evalueringsrapportene.

Kirkerådet ønsker å gå inn i en samtale med departementet om den grunnleggende fagforståelsen i evalueringsrapportene. Kirkerådet ser det som fordelaktig om andre tros- og livssyn også deltar i denne samtalen.

I evalueringsrapportene er det særlig tolkningen av begrepet kulturarvKirkerådet reagerer på. I tråd med fagets intensjoner er begrepet kulturarv ikke ensidig å forstå som kristne og humanistiske tradisjoner, slik rapportene fremstiller det. Dette begrepet innebærer også møtet med nye religioner, livssyn og tradisjoner. Begrepet kulturarv er å forstå dynamisk, som noe som er i bevegelse og utvikling. Det blir derfor ukorrekt når begrepet anvendes statisk, som noe stillestående.

KRL-faget - et pedagogisk prosjekt

Kirkerådet mener at KRL-faget etter sine intensjoner er å forstå som et pedagogisk prosjekt, og ikke et livssynsprosjekt. Faget handler ikke om undervisning til en bestemt tro eller livssyn, men om å finne pedagogiske metoder som kan bidra til at elevene på en best mulig måte får den kunnskap og den livskompetanse som faget forutsetter. Mange vil nok hevde at faget gir føringer i retning av tro og livssyn. Dette vil i mange tilfeller henge sammen med den vinklingen av faget som den enkelte lærer velger å gi. Kirkerådet ser derfor at man i stedet for å endre på forutsetningene for faget, gir lærere den kompetanse og trygghet i tolkningen og praktiseringen av faget som er nødvendig for å unngå den trospåvirkning som mange foreldre mener skjer i undervisningen av faget.

Kirkerådet anmoder departementet om å føre samtaler med tros- og livssynssamfunnene for en drøfting av KRL-faget som et pedagogisk prosjekt for integrerende sosialisering.

Fritak og foreldrerett

Kirkerådet ser at Diaforsk/HiV i sin evaluerinsrapport anbefaler fullt fritak, og at forskerne ved NLA går inn for en viss utvidelse av ordningen med delvis fritak. Kirkerådet frykter at full fritaksrett vil velte faget ved at intensjonene og forutsetningene for faget undergraves. Kirkerådet ser det derfor som mest hensiktsmessig at fritaket begrenses, som i dag, og at skolen i sterkere grad stilles ansvarlig for å tilrettelegge for differensiert undervisning. Kirkerådet vil imidlertid gå inn for at delvis fritak skal være foreldrebestemt. Dersom det delvise fritaket utvikler seg i retning av fullt fritak, vil en særlig kunne arbeide i forhold til motivasjonen for å delta i faget. Vi viser her til det som allerede er nevnt i rapporten fra NLA.

Kirkerådet erkjenner for øvrig at det blant livssynsminoritetene og i deler av Den norske kirke har vært betydelig uro i forhold til KRL-faget. Det er i denne situasjonen viktig at departementet i sitt arbeid med stortingsmeldingen lytter til disse ulike grupper og erkjenner nødvendigheten av å ta hensyn til deres synspunkter. Vi ønsker ikke med dette å gi uttrykk for at noen av partene skal kunne diktere løsninger i forhold til KRL-faget, men vi erkjenner at mindretallet i livssynsspørsmål må ha en tydelig røst.

Evaluering av Reform 97

Kirkerådet anbefaler at man ser evalueringen av KRL-faget i relasjon til evalueringen av hele Reform 97. Da vil man kunne danne seg et bedre helhetsinntrykk av de erfaringer som er gjort i forhold til det metodiske, og det generelle inntrykket fra lærere, elever og foreldre med tanke på selve gjennomføringen av reformen. Kirkerådet ber også om at man supplerer KRL-evalueringene med det arbeidet som er lagt frem i NOU«en om «Opplæring i et flerkulturelt Norge», og viser til evalueringen som pågår om reformen.

Kirkerådet

Gerd Karin Røsæg, ass.direktør

Gunn Heidi Dybdahl, rådgiver for kirkelig undervisning

Til forsiden