St.meld. nr. 32 (2000-2001)

Evaluering av faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Til innholdsfortegnelse

6 Brev av 28. desember 2000 fra Norges Frikirkeråd

Merknader til evalueringsrapportene vedr. faget Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering

Norges Frikirkeråd (NFR) har pga. den korte høringsfristen og bemanningssituasjonen og arbeidet med andre store saker, ikke hatt kapasitet til å gjennomgå evalueringsrapportene med den ønskede grundighet. Nedenstående kommentarer er skrevet av NFR's generalsekretær. Det tas derfor forbehold om at en grundigere organisasjonsmessig behandling av evt. endringsforslag i stortingsmeldingen om KRL-faget vil kunne resultere i enkelte endrede i synspunkter fra NFR

NFR sluttet seg til ideen med å opprette et felles religions- og livssynsfag i grunnskolen. I NFR's medlemssamfunn er det en utbredt oppfatning at trosopplæring er et ansvar for foreldre og menighet/kirke. Skolens ansvar i denne sammenheng vil det muligens være ulike oppfatninger av. Men med bakgrunn i formålsparagrafen vil det være viktig at skolen ikke aktivt bidrar til å skape utrygghet i forhold til det trosinnhold elevene får formidlet i hjem og menighet.

Vi var kritiske til valg av navn på faget etter som distinksjonen mellom kunnskap og orientering i utgangspunktet signaliserer en diskriminering. Slik forslag til fagplan i sin tid forelå var det etter NFR's formening vanskelig å forsvare et begrenset fritak. Vi anbefalte at den endelige utformingen av faget måtte skje i nær dialog med tros- og livssynssamfunnene slik at behovet for fritak ble minimalisert. Vi pekte bl.a. på det prinsipielt problematiske forholdet mellom KRL-faget og grunnskolens kristne formålsparagraf.

Det er etter NFR's oppfatning gjort et godt arbeid fra de miljøene som har utarbeidet evalueringsrapportene. Etter en gjennomgang av rapportene vil NFR bemerke følgende:

  • Det er ting som kan tyde på at faget oppleves mer problematisk for foreldre og lærer jo yngre elevene er. Videre ser det ut til at de minste barna har vansker med å skille de ulike religioner fra hverandre. Det er etter NFR's oppfatning et signal om at det pedagogiske opplegget må vurderes på nytt ikke minst når det gjelder omfanget av stoffet elevene skal gjennomgå.

  • Ifølge evalueringsrapportene er det ting som tyder på at foreldre med et aktivt og bevisst forhold til eget livssyn opplever utrygghet i forhold til KRL-faget. NFR mener at den identitetsbygging faget initierer ikke kan overlates til et fellesfag i skolen. På den andre side forutsetter den dialog faget legger opp til en trygghet og identitet skolen ikke kan skape. I beste fall kan det fungere slik for majoriteten. NFR vil derfor henvise til NOU 2000:26 «...til et åpent liv i tro og tillit». Trossamfunnene utenfor Den norske kirke har som følge av KRL-fagets begrensede fritaksrett mistet støtte til egen trosopplæring. Det er nødvendig å se trosopplæringen i trossamfunnene og skolens kunnskapsformidling og dialog i sammenheng. Trosopplæringen blir dermed ikke bare et foreldre/trossamfunnsanliggende, men noe storsamfunnet har interesse av fordi det er etablerer en komponent som er nødvendig for at KRL-faget skal fungere. Det er viktig at tros- og livssynssamfunn høres i den videre prosessen med evaluering av KRL-faget. NFR ser mange grunner for et felles fag som tar hensyn til norsk virkelighet med majoritetsreligion, og religions- og livssynsminoriteter.

  • Det ser ut at foreldre tilhørende majoritetstrossamfunnet Dnk gjennomgående er mer tilfredse med faget enn foreldre med minioritetsbakgrunn. Det i seg selv er et faktum som peker på behov for endringer i fagets innretning og profil. Det er snarere minoritetens opplevelse av faget som bør være retningsgivende for det videre arbeid med å utvikle KRL-faget som et obligatorisk fellesfag.

  • Fritaksproblematikken har så langt NFR har brakt i erfaring ikke representert noe problem for medlemmer av NFR's medlemssamfunn. De erfaringer foreldre med ikke-kristen bakgrunn har gjort, uroer oss imidlertid. Slik det ser ut er det minoritetene som har kommet svakest ut ved at informasjonen om fritaksrett og -prosedyrer har vært av varierende kvalitet. Et fag som utelukkende skal formidle kunnskap og informasjon trenger i utgangspunktet ikke å ha fritaksrett. KRL-faget er blitt til i et skjæringspunkt mellom majoritens behov, foreldres rettigheter og barnas rettigheter. Det kan se ut som om man har forsøkt å forene interesser som ikke er forenlige i ett og samme fag. Den uro faget har skapt er i seg selv et uttrykk for dette. Fritaksproblematikken bør løses ved at faget utvikles i dialog med tros- og livssynssamfunnene slik at behovet for fritak elimineres.

  • I henhold til forutsetningene for KRL-faget skal fremstillingene av de ulike tros- og livssynssamfunnene skje etter de samme pedagogiske prinsipper. Fremstillingene skal bygge på trossamfunnenes egenforståelse. Av evalueringsrapportene fremkommer at mange foreldre og barn med minoritetsbakgrunn selv ikke kjenner seg igjen i måten deres tradisjon framstilles på av læreren eller i lærebøker. At lærernes kompetanse må heves er selvsagt. Det er imidlertid ikke gjort i en håndvending. Et annet moment er at etter at faget er innført har Stortinget, mot tros- og livssynssamfunnenes klare råd, vedtatt å oppheve godkjenningsordningen for lærebøker i faget. Etter NFR's oppfatning er en slik beslutning i strid med forutsetningene for faget. Både frikirkene og de andre tros- og livssynssamfunnene har i mange år slitt med lærebokfremstillinger av varierende kvalitet. Det er en svært negativ opplevelse for en elev med minoritetsbakgrunn å oppleve fremstillinger med fordomsfremmende feil i lærebøker. Når dette mer eller mindre overlates til kommersielt styrte forlag, frykter vi at minoritetene vil bli ytterligere skadelidende. Vi ber derfor departementet vurdere å ta denne problematikken opp på nytt i forbindelse med stortingsmeldingen om faget.

Etter NFR's oppfatning bør ikke problemene KRL-faget i sin nåværende form skaper løses ved innføring av en generell fritaksett. Det vil rive forutsetningene bort under faget. Løsningen bør etter NFR's oppfatning søkes etter to linjer:

  1. Styrking av opplæring i regi av trossamfunnene. Jf. NOU 2000:26 «...til et åpent liv i tro og tillit».

  2. Utvikle KRL-faget i dialog med tros- og livssynssamfunnene slik at behovet for fritak elimineres. Fagets navn bør også endres.

NFR imøteser stortingsmeldingen om KRL-faget og har forventninger om at departementet vil ta den nødvendige tid til dialog med tros- og livssynssamfunnene i denne prosessen.

Norges Frikirkeråd

Dag Nygård Generalsekretær

Til forsiden