St.meld. nr. 32 (2003-2004)

Om samarbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i 2003

Til innholdsfortegnelse

4 Beslutning om handlingsplan for å bedre situasjonen for roma og sinti i OSSE-området

Ministerrådet,

som forplikter seg til å respektere menneskerettighetene og grunnleggende friheter for alle, uten negativ forskjellsbehandling av noe slag, slik som rase, hudfarge, kjønn, språk, religion eller tro, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, formue, fødsel eller status for øvrig,

som støtter vedtakelse og gjennomføring av et omfattende lovverk mot diskriminering for å fremme like vilkår for alle,

som er oppmerksom på at roma og sinti står overfor særlige vanskeligheter, og at det er behov for å treffe effektive tiltak med sikte på å fjerne all diskriminering av disse gruppene og gi dem like vilkår, i tråd med OSSEs forpliktelser,

som er klar over at en viss framgang allerede er oppnådd gjennom lovverk og handlingsplaner på nasjonalt plan, og at deltakerstatene har gjort en stor innsats i den forbindelse,

som samtidig er klar over at det fortsatt kreves resolutt handling for at situasjonen for roma og sinti skal bli bedre i hele OSSE-området,

som merker seg det rike kulturelle, språklige og historiske mangfoldet blant roma og sinti innenfor OSSEs område, og de mange ulike nasjonale strukturer og tradisjoner i OSSE-området,

som merker seg resultatene av nyere dato fra viktige statlige og ikke-statlige konferanser og initiativer om rom- og sintispørsmål i Europa, blant annet lanseringen av et tiår for integrering av roma og mulig opprettelse av et europeisk forum for roma og reisende,

som er overbevist om at roma og sinti i stadig større grad må få eiendomsrett til den politikk som omhandler dem,

beslutter å gi sin tilslutning til Handlingsplan for å bedre situasjonen for roma og sinti i OSSE-området, som Det faste råd vedtok i sin beslutning nr. 566 av 27. november 2003, og som følger som vedlegg til denne beslutning.

D4.1 Handlingsplan for å bedre situasjonen for roma og sinti i OSSE-området

I. Virkeområde og mål

1. Handlingsplanen har som formål å styrke det arbeidet som gjøres i deltakerstatene og i de berørte institusjonene og strukturene i OSSE med sikte på å sikre roma og sinti fullverdig og likeverdig deltakelse i våre samfunn, og avskaffe diskrimineringen av dem.

2. Handlingsplanen bygger på menneskerettighetsbestemmelser i folkeretten og i regional rett, på forpliktelser inngått innenfor rammen av OSSE og på eksempler på beste praksis fra land i Europa der slik praksis forekommer, og tar sikte på å fremme slik praksis også andre steder. De særlige tiltak som er nedfelt i handlingsplanen med sikte på å bedre situasjonen for roma og sinti, bygger på Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering 1.

3. Både deltakerstatene og OSSEs institusjoner oppfordres til å gjennomføre handlingsplanen. Rom- og sintisamfunnene i deltakerstatene oppfordres til å gjøre bruk av handlingsplanen og bidra aktivt til at dens bestemmelser blir gjennomført.

II. Generell kontekst: for roma, med roma

4. All nasjonal politikk eller gjennomføringsstrategi bør: 1) forholde seg til reelle problemer, behov og prioriteringer i rom- og sintisamfunnene; 2) være helhetlig; 3) gi en balansert og langsiktig tilnærming der menneskerettigheter og sosialpolitikk ses i sammenheng; 4) sørge for at roma får størst mulig eiendomsrett til den politikk som berører dem. Samtidig må all nasjonal politikk eller gjennomføringsstrategi tilpasses de særlige behov som gjør seg gjeldende for roma og sinti i de ulike deltakerstatene. Gjennomføringsstrategier må også innbefatte mekanismer som sikrer at nasjonal politikk blir gjennomført på lokalt plan.

5. Det bør være et ledende prinsipp for deltakerstatenes og de berørte OSSE-institusjonenes arbeid at rom- og sintisamfunnene må delta aktivt i all utarbeiding og gjennomføring av politikk og gjennomføringsstrategi. Det er viktig at roma og sinti sikres reell medbestemmelse i alle beslutninger som berører dem. Roma og sinti må samarbeide med lokale, nasjonale og internasjonale myndigheter om å utforme disse strategiene. På samme måte må rom-samfunnene bli likeverdige partnere og ta sin del av ansvaret for å bedre sin situasjon.

6. Ved utforming og gjennomføring av all politikk og alle programmer må det tas hensyn til rom- og sintikvinnenes spesielle situasjon. Der det finnes konsultasjonsordninger og andre ordninger som kan lette roma og sintis medvirkning i utformingen av politikken, må kvinnene kunne delta på like fot med menn. Spørsmål som berører rom-kvinnene, må på en systematisk måte integreres i all relevant politikk utformet med tanke på hele befolkningen.

III. Kamp mot rasisme og diskriminering

For å kunne fjerne fordommene mot roma og sinti, og utforme og gjennomføre en politikk som effektivt bekjemper diskriminering og rasistisk motivert vold, anbefales følgende tiltak:

Lovverk og rettshåndheving

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

7. Å vurdere å ratifisere de relevante internasjonale traktater så snart som mulig, dersom de ikke allerede har gjort det, blant annet Internasjonal konvensjon om avskaffelse av alle former for rasediskriminering.

8. Å vedta og gjennomføre et effektivt lovverk mot diskriminering for å bekjempe rasediskriminering og etnisk diskriminering på alle områder, herunder adgang til å få bolig, statsborgerskap og oppholdstillatelse, utdanning, arbeid, helsetjenester og sosiale tjenester. Å trekke representanter for roma og sinti inn i arbeidet med utforming, gjennomføring og evaluering.

9. Lovverket mot diskriminering må sikre:

  • forbud mot både direkte og indirekte rasediskriminering,

  • ileggelse av sanksjoner mot diskriminerende handlinger eller diskriminerende praksis, som er virkningsfulle, står i forhold til overtredelsen og virker avskrekkende,

  • ileggelse av strengere straffer for rasistisk motivert kriminalitet begått både av privatpersoner og av offentlige tjenestemenn,

  • lik tilgang til effektive opprettende tiltak (rettslige eller administrative prosedyrer, mekling eller forlik).

10. Det må sikres at alle typer diskriminerende handlinger forbys i nasjonal lovgivning, og at alle tilfeller av antatt diskriminering blir undersøkt på en grundig og upartisk måte.

11. Å opprette, når det er hensiktsmessig, spesialiserte institusjoner som kan påse at denne lovgivning blir gjennomført, samt interne overvåkningsmekanismer som jevnlig og med åpenhet rapporterer om framgangen i forbindelse med gjennomføringen. Å oppmuntre til at representanter for roma og sinti deltar i disse organene, som bør gjøre sitt arbeid offentlig tilgjengelig.

12. Om nødvendig å utvikle helhetlige nasjonale strategier eller handlingsplaner for å bedre situasjonen for roma og sinti, med konkrete tiltak mot diskriminering på alle områder.

13. Å foreta en jevnlig vurdering, spesielt på lokalt plan, av resultatene av disse strategier og trekke rom- og sintisamfunnene inn i evalueringsprosessen.

14. Å bestrebe seg på, ved å oppmuntre til genuin dialog eller gjennom konsultasjoner eller på annen hensiktsmessig måte, å bedre forholdet mellom roma og sinti og andre innbyggere, med sikte på å fremme toleranse og overvinne fordommer og negative stereotypier på begge sider.

15. Å dokumentere, på en måte som er forenlig med nasjonale og internasjonale standarder for datavern, alle typer og alle relevante tilfeller av diskriminering med sikte på å kunne vurdere situasjonen bedre og ivareta roma og sintis behov.

16. Å sørge for en resolutt og effektiv etterforskning av voldshandlinger mot roma og sinti, særlig når det er rimelig grunn til å tro at handlingene var rasistisk motivert, og straffeforfølge de ansvarlige i samsvar med nasjonal lovgivning og i tråd med relevante menneskerettighetsstandarder.

17. Å sørge for at den som har utført en diskriminerende eller voldelig handling, ikke får gå ustraffet, blant annet ved at politiet raskt og effektivt iverksetter tiltak med sikte på etterforskning og straff.

18. Å lette roma og sintis tilgang til rettsvesenet gjennom tiltak som rettshjelp og informasjon på romani.

19. Ved alle tiltak og programmer å ta hensyn til situasjonen for rom- og sintikvinnene, som ofte blir diskriminert på grunnlag av både etnisk opprinnelse og kjønn.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

20. ODIHR, eventuelt også andre institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal på anmodning bistå deltakerstatene med å utarbeide et lovverk mot diskriminering, og med å opprette organer til bekjempelse av diskriminering.

21. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal, innenfor sitt mandat, fortsatt holde seg underrettet om utarbeidelsen av lovverk mot diskriminering, og skal om nødvendig gi deltakerstatene råd og bistand i denne forbindelse.

22. På anmodning skal ODIHR gi råd om hvordan eksisterende ordninger i en deltakerstat, for eksempel en ombudsmann, en kommisjon mot diskriminering, en disiplinærnemnd for politiet og andre relevante organer, kan redusere spenningen mellom rom- og sintisamfunnene og andre samfunn.

23. ODIHRs kontaktpunkt for rom- og sintispørsmål (CPRSI) skal arbeide med å bedre relasjonene mellom deltakerstatene og frivillige rom- og sintiorganisasjoner.

24. ODIHR-CPRSI skal fungere som en sentral for formidling av informasjon om initiativ fra deltakerstatene, og skal lette utveksling av informasjon om beste praksis.

25. ODIHR-CPRSI skal, i nært samarbeid med deltakerstatene, rom- og sintisamfunnene og om mulig med andre internasjonale organisasjoner, innhente dokumentasjon som gjør det mulig å utforme en mer målrettet politikk, samtidig som vernet av personopplysninger fullt ut respekteres.

Politi

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

26. Å utforme en politikk som gir politiinstitusjonene økt bevissthet om situasjonen for roma og sinti, og som bekjemper fordommer og negative stereotypier.

27. Å utarbeide opplæringsprogrammer med sikte på å hindre unødig maktbruk og gi økt bevissthet om og respekt for menneskerettighetene.

28. Å utforme politikk som: 1) bedrer forholdet mellom rom- og sintisamfunnene og politiet, med sikte på å avverge overgrep og vold fra politiets side mot roma og sinti, og 2) øker roma og sintis tiltro til politiet.

29. Å utforme retningslinjer og prosedyrer som sikrer en effektiv reaksjon fra politiets side på rasistisk motivert vold mot roma og sinti.

30. Å vurdere, i samråd med nasjonale politistyrker, frivillige organisasjoner og representanter for rom- og sintisamfunnene, et eventuelt gap mellom internasjonale politistandarder og gjeldende nasjonal praksis.

31. Å utarbeide, når det er hensiktsmessig og i nært samarbeid med internasjonale organisasjoner og frivillige rom-organisasjoner, erklæringer om politiske retningslinjer, atferdskodekser, praktiske retningslinjer og opplæringsprogrammer.

32. Å oppmuntre roma og sinti til å ta arbeid i politiinstitusjoner, som et langsiktig middel til å fremme toleranse og mangfold.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

33. Sekretariatets strategiske enhet for politisaker og ODIHR vil bistå deltakerstatene med å utarbeide programmer og tillitsskapende tiltak - for eksempel opprettelse av et lokalt politi - for å bedre forholdet mellom roma og sinti og politiet, særlig på lokalplanet.

34. ODIHR-CPRSI og Strategisk enhet for politisaker skal, innenfor rammen av sine mandater, sette opp en oversikt over «beste praksis» i OSSE-området for utøvelse av politimyndighet overfor rom- og sintisamfunnene.

35. Høykommissæren for nasjonale minoriteter, ODIHR-CPRSI og Strategisk enhet for politisaker skal bistå deltakerstatene med å utarbeide atferdskodekser for å hindre profilering av rase og å bedre forholdet mellom de ulike folkegruppene.

Massemediene

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

36. Å iverksette informasjons- og bevisstgjøringskampanjer med sikte på å bekjempe fordommer og negative stereotypier om roma og sinti.

37. Å oppmuntre til opplæring av journalister fra roma og sinti og til å gi dem arbeid i mediene, med sikte på å lette roma og sintis tilgang til mediene og styrke ytringsfriheten.

38. Å oppmuntre mediene til å informere om positive sider ved og gi et balansert bilde av rom-livet, avstå fra stereotype karakteriseringer av roma og sinti, og unngå å skape spenning mellom de ulike etniske gruppene. Å arrangere rundebordskonferanser mellom representanter for mediene og representanter for roma og sinti for å nå disse målene.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

39. Representanten for frie medier (RFOM) bør, i samarbeid med ODIHR og med aktuelle internasjonale organisasjoner, vurdere hvordan OSSE kan bidra til opprettelsen av en europeisk radio på romani, som kan kringkaste over hele Europa. ODIHR og RFOM bør arrangere offentlige debatter, kampanjer mot diskriminering og felles opplæringsprogrammer med og for mediene.

40. RFOM bør vurdere å legge forholdene til rette for opplæringsseminarer for rom-journalister.

41. ODIHR-CPRSI og RFOM skal arrangere rundebordskonferanser med journalister om det bildet samfunnet har av roma og sinti.

42. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal fortsette sitt arbeid med å utarbeide og sende ut retningslinjer for politiske beslutningstakere om bruk av statlige kringkastingsmedier i flerkulturelle lokalsamfunn, der det blant annet oppmuntres til å gi støtte til kringkastingsselskaper for minoriteter, herunder roma og sinti, og gjøre det lettere for dem å få tilgang til mediene.

IV. Sosioøkonomiske spørsmål

Det er behov for tiltak for å sikre at roma og sinti får sosiale og økonomiske rettigheter på lik linje med andre. Tiltak på grasrotnivå, og særlig tiltak som rom-grupper selv har utarbeidet, er spesielt nødvendig for å kunne fremme integreringen av roma og sinti i det sosiale og økonomiske liv og bekjempe isolasjon og fattigdom. OSSE og dens deltakerstater må fortsette arbeidet med å lette denne integreringen.

Boliger og levekår

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

43. Å få på plass ordninger og institusjonelle prosedyrer for å avklare eiendomsrett, løse spørsmål om eierskap og regulere de juridiske vilkårene for roma og sinti som lever under lovmessig uavklarte forhold (for eksempel rom-områder der innbyggerne står uten jordrettigheter eller ikke omfattes av planene for området de bor i, familier uten lovlig opphold og hus som anses ulovlig oppført i boområder der roma og sinti rent faktisk har bodd i flere tiår).

44. Å trekke roma og sinti inn i utformingen av boligpolitikken og i planer om oppføring, rehabilitering og/eller vedlikehold av offentlige boliger beregnet på dem. Å sørge for at slike planer ikke skaper etnisk og/eller rasemessig segregering.

45. Å vurdere muligheten for å garantere for lån fra internasjonale organisasjoner og finansinstitusjoner til deltakerstater, øremerket for boliger til lavinntektshusholdninger.

46. Å fremme boligkooperativer for rom-samfunn som en mulig løsning, og gi nødvendig opplæring om administrasjon og vedlikehold.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

47. ODIHR-CPRSI og Kontoret til koordinatoren for økonomiske og miljømessige aktiviteter i OSSE (OCEEA) oppmuntres til å påta seg et større ansvar med hensyn til å skaffe informasjon om og tilgang til midler som utenlandske givere stiller til rådighet til konkrete prosjekter, særlig prosjekter igangsatt av rom- og sintigrupper, der formålet er sosial og økonomisk utvikling av rom- og sintisamfunnene.

Arbeidsledighet og økonomiske problemer

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

48. Å arbeide for at kvalifiserte personer fra roma og sinti blir sterkere representert i offentlige stillinger.

49. Å utarbeide opplæringsprogrammer med sikte på å kvalifisere underrepresenterte grupper som roma og sinti til arbeid i lokaladministrasjonen og på andre områder, og utarbeide retningslinjer der det oppfordres til å ansette personer som har fullført et slikt opplæringsprogram, i det offentlige.

50. Å revurdere virkningen av arbeidsmarkedstiltak, der oppmerksomheten rettes særlig mot opplæringskomponentene, for å sikre at tiltakene har som siktemål å gjøre roma og sinti mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet.

51. Å utarbeide politikk og programmer, ikke minst yrkesopplæring, som kan gjøre roma og sinti bedre kvalifisert og mer konkurransedyktige på arbeidsmarkedet, særlig kvinner og unge.

52. Å vedta en sosialpolitikk som gjør det mer attraktivt å søke arbeid, som en langsiktig metode til å unngå avhengighet av sosialhjelp.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

53. På anmodning fra deltakerstatene skal OCEEA, sammen med aktuelle internasjonale organisasjoner, bidra til å utforme tiltak med sikte på å overvinne hindringer og diskriminering som gjør det vanskelig for roma og sinti å ta ut hele sitt potensial på det økonomiske området.

54. På anmodning fra deltakerstatene skal ODIHR-CPRSI og OCEEA gi sin støtte til arbeidet med å utvikle roma og sintis sysselsettingsmuligheter og entreprenørskap ved å innføre opplærings- og omskoleringsprogrammer i deltakerstatene. Praksis som har vist seg å gi resultater, særlig med hensyn til utvikling av entreprenørskap og små og mellomstore bedrifter (for eksempel programmene for utvikling av ungt entreprenørskap), vil kunne tilpasses roma og sintis behov. OCEEA kunne også lette den økonomiske og sosiale integreringsprosessen ved å fungere som en katalysator for mikrokreditthjelp fra partnerskapsorganisasjoner og finansinstitusjoner, i form av små lån til å opprette småbedrifter.

55. OCEEA kan, i nær kontakt og nært samarbeid med andre internasjonale organisasjoner slik at en unngår overlapping, bistå styresmaktene med å vurdere hvilken virkning økonomisk politikk og økonomiske prosesser har for rom- og sintisamfunnene (ved å sette opp indikatorer for resultater og vurdering av politikken).

56. ODIHR-CPRSI og OCEEA vil i sitt arbeid med å fastslå roma og sintis behov benytte seg av resultatene av forskning utført av UNDP og andre organisasjoner, med sikte på å fremme en politikk som tar hensyn til deres konkrete behov i de enkelte deltakerstatene og til behovenes omfang.

57. ODIHR-CPRSI og OCEEA skal, i samarbeid med aktuelle internasjonale organisasjoner (særlig UNDP og Verdensbanken), undersøke hvordan adgangen til vanlige opplæringsprogrammer kan bedres for roma og sinti. Det kan holdes seminarer eller rundebordsdiskusjoner tilpasset roma og sintis behov, med sikte på å gi medlemmene av disse samfunnene informasjon og opplæring om enkeltpersoners og entreprenørers økonomiske og sosiale rettigheter.

Helsetjenester

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

58. Å sikre at roma og sinti har tilgang til helsetjenester på et ikke-diskriminerende grunnlag.

59. Å gi helsepersonell økt bevissthet om roma og sintis spesielle behov.

60. Å gjøre noe med den høye forekomsten av sykdommer og feilernæring i rom-samfunnene.

61. Å oppmuntre roma og sinti til å benytte helsetjenester på et tidlig tidspunkt ved:

  1. å informere dem om at slike tjenester finnes, og fortelle dem hvordan de kan brukes,

  2. å styrke roma og sintis tillit til helsevesenet, blant annet ved: straffereaksjoner mot direkte eller indirekte diskriminering av roma og sinti, opplæring av helsearbeidere slik at de forstår visse sider ved rom-kulturen, og støtte til mellommenn som har en viktig oppgave med å bygge bru mellom rom-samfunnene og helsevesenet.

62. Å legge særlig vekt på kvinners og jenters helse, blant annet ved:

  1. å fremme og/eller utarbeide programmer som tar sikte på å gi informasjon om helsespørsmål (blant annet ernæring, spebarnsstell og vold i hjemmet),

  2. å bedre tilgangen til gynekologiske helsetjenester, særlig før, under og etter fødselen, blant annet ved hjelp av informasjon og opplæring.

63. Å legge særlig vekt på barns helse i rom- og sintisamfunnene ved å sørge for tilfredsstillende helsetjenester for barn, blant annet forebyggende tiltak som tilbud om vaksine i rom-områder.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

64. ODIHR skal, i samarbeid med andre internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner, benytte eksisterende forskningsdata til å kartlegge sosioøkonomiske, politiske og kulturelle faktorer av betydning for helsesituasjonen i bestemte rom- og sintisamfunn, og skal gi deltakerstatene råd om folkehelsetiltak som kan ivareta de kartlagte behovene.

65. ODIHR-CPRSI, eventuelt også andre institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal bistå deltakerstatene med å iverksette opplæringstiltak som kan hjelpe roma og sinti til å benytte seg fullt ut av de regulære helsetjenestene. De skal blant annet innhente, produsere og formidle aktuell informasjon om beste praksis.

66. ODIHR-CPRSI skal legge særlig vekt på å sikre at roma og sinti får tilgang til programmer som skal forebygge og/eller behandle narkotikamisbruk og narkotikaavhengighet, samt AIDS og andre, beslektede sykdommer.

V. Bedre utdanningsmuligheter

Utdanning er en forutsetning for at roma og sinti skal kunne delta i det politiske, sosiale og økonomiske liv i sine respektive hjemland, på lik linje med andre. Det må umiddelbart treffes strenge tiltak på dette feltet, særlig tiltak som kan fremme oppmøte på skolen og bekjempe analfabetisme, og både beslutningstakere og rom- og sintisamfunnene må gi dette høyeste prioritet. Utdanningspolitikken må ta sikte på å integrere roma og sinti i det vanlige skolesystemet ved å gi dem full og likeverdig tilgang på alle nivåer i systemet, men uten å glemme de kulturelle forskjellene.

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

67. Å sørge for at nasjonalt lovverk har bestemmelser som forbyr rasemessig segregering og diskriminering i opplæring og utdanning, samt effektive sanksjoner mot brudd på disse bestemmelsene.

68. Å rådføre seg med representanter for roma og sinti under utformingen av utdanningspolitikk som berører dem.

69. Å gå aktivt inn for at rom- og sintibarn skal gis samme mulighet til skolegang som andre, særlig ved å gi dem hjelp av språklig eller annen art.

70. Å treffe særlige tiltak for å gjøre skolegangen for rom- og sintibarn kvalitetsmessig bedre og mer effektiv. Å oppmuntre til at roma og sinti skal være bedre representert blant skolens lærere.

71. Å ta romas historie og kultur med i lærebøkene, og legge særlig vekt på roma og sintis skjebne under holocaust.

72. Å vurdere tiltak for å sikre respekt for, vern om, fremme av og undervisning i romani og rom-kulturen, som en integrerende del av romas og sintis kulturarv.

73. Å utvikle og gjennomføre helhetlige integreringsprogrammer for skolen med sikte på: 1) å bryte praksisen med systematisk å sende rom-barn til spesialskoler eller spesialklasser (for eksempel skoler for mentalt tilbakestående personer, skoler og klasser som utelukkende er ment for rom- og sintibarn), og 2) å overføre rom-barn fra spesialskoler til vanlige skoler.

74. Å bevilge penger til overføring av rom-barn til vanlige skoler, og til utvikling av støtteprogrammer i skolen som kan lette overgangen til vanlig undervisning.

75. Å gjøre det lettere for rom-barn å ta del i den vanlige undervisningen ved å treffe tiltak med sikte på:

  1. å utrydde utslag av fordommer mot roma og sinti i skolene,

  2. å gi lærere opplæring i flerkulturell undervisning og i håndtering av etnisk blandede klasser,

  3. å utvikle strategier for å få økt støtte i lokalsamfunnet til integrerte skoler,

  4. å støtte arbeid for å minske avstanden mellom rom- og sintibarn og andre elever, også i form av førskoleprogrammer som skal forberede rom- og sintibarn til skolestart,

  5. å gi støtte til å øke antallet mellommenn, instruktører og lærere fra rom-samfunnene.

76. Å utvikle og gjennomføre antirasistiske læreplaner til bruk i skolen og antirasistiske kampanjer i massemediene.

77. Å utvikle retningslinjer som tar høyde for alle de faktorer som bidrar til at rom- og sintibarn har høyt skolefravær. Dette innebærer blant annet å sørge for at rom- og sintifamilier har den dokumentasjon som kreves for innskriving i skolen, på linje med alle andre innbyggere.

78. Å vurdere å utarbeide programmer for sosialhjelp til rom-lavinntektsfamilier med barn i skolealder.

79. Å fremme jevnlig skolegang for rom- og sintibarn, blant annet ved å trekke inn mellommenn fra familien og sosialtjenesten, arbeide for at foreldre og ledere i rom- og sintisamfunnene skal bli bevisste på sitt ansvar for å legge forholdene til rette for at barna kan gå på skolen, og ikke minst for at jenter skal gis samme mulighet til skolegang.

80. Å legge særlig vekt på å gi rom- og sintijenter samme mulighet for å inkluderes i skole og samfunn, og å utarbeide programmer for å redusere den særlig høye prosentandelen jenter som faller ut av systemet.

81. Å vurdere å utarbeide hensiktsmessige programmer for dem som ikke har fullført grunnskolen, eller som er analfabeter.

82. Å utarbeide stipendordninger for rom-studenter når det er nødvendig, og oppmuntre til at denne etniske gruppen i større grad omfattes av eksisterende stipendordninger.

83. Å oppmuntre til at roma og sinti tilegner seg datakunnskaper ved å opprette nettsteder der de kan innhente informasjon.

84. Å foreta en jevnlig evaluering av hvor effektiv utdanningspolitikken er på dette området.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

85. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal oppmuntre deltakerstatene til å oppfylle sin forpliktelse til å sørge for at alle samfunnets medlemmer har lik og gratis adgang til offentlig utdanning, og vil oppmuntre dem til å treffe tiltak for å bedre situasjonen for roma og sinti på dette området.

86. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal fortsatt gi veiledning om undervisningsmodeller, fagplaner og undervisning i eller på morsmålet, herunder romani.

VI. Økt deltakelse i det offentlige og politiske liv

Roma og sinti står overfor særlige utfordringer når de skal forsøke å delta i det offentlige - og særlig det politiske - liv i sine respektive land. Det lave utdanningsnivået, og i enkelte tilfeller diskrimineringen av dem, bidrar i vesentlig grad til at roma og sinti er underrepresentert på alle nivåer i det offentlige. Roma og sinti har samme rett som andre til å delta i offentlige anliggender, det vil si blant annet rett til å stemme, stille til valg, delta i offentlige anliggender og danne politiske partier, uten forskjellsbehandling. Den innsats som i de senere årene har vært gjort for å fremme romas deltakelse i det offentlig liv, bør oppmuntres, særlig rom-gruppenes egen innsats.

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

87. Deltakerstatene må gå aktivt inn for å sikre at roma og sinti, på samme måte som alle andre innbyggere, har alle nødvendige dokumenter, herunder fødselsattest, identitetsbevis og bekreftelse på rett til syketrygd. Deltakerstatene blir sterkt tilrådd å samarbeide med sivile organisasjoner fra roma og sinti om å løse problemer knyttet til manglende dokumentasjon.

88. Deltakerstatene oppmuntres til å ta hensyn til følgende grunnleggende betingelser for at roma og sinti skal kunne delta effektivt i det offentlige og politiske liv:

  • Aktivt med fra et tidlig tidspunkt: Roma og sinti må på et tidlig tidspunkt trekkes med i utformingen, gjennomføringen og evalueringen av tiltak som gjelder dem.

  • Inkluderende holdning: Roma og sinti må tas med i de formelle konsultasjonsprosessene, og effektiviteten av de ordninger som innføres med sikte på at roma og sinti skal medvirke ved utformingen av viktige politiske tiltak, må sikres ved at de trekkes med i en prosess med bred representativitet.

  • Åpenhet: Programmer og forslag må sendes ut i god tid før fristen for å treffe beslutning utløper, slik at representanter for rom- og sintisamfunnene kan foreta en meningsfylt analyse og komme med sine bidrag.

  • Meningsfylt deltakelse for roma og sinti på alle nivåer i det offentlige: For at den politikk som berører roma og sinti, skal kunne gjennomføres på en effektiv måte, er det helt avgjørende at de deltar i styre og stell på lokalplanet.

  • Eierskap: Roma og sinti har en vesentlig og uerstattelig rolle med hensyn til å sikre at deres rett til å delta i den politiske prosessen blir respektert i praksis.

89. De som sitter med politiske verv, må etablere et nært arbeidsforhold til rom- og sintisamfunnene.

90. Å innføre ordninger som sikrer en likeverdig, direkte og åpen kommunikasjon mellom rom- og sintirepresentanter og offentlige myndigheter, herunder rådgivende og konsultative organer.

91. Å lette samhandlingen mellom politiske ledere på lokalt og nasjonalt plan og ulike rom-grupper.

92. Å gjennomføre bevisstgjøringskampanjer med sikte på å øke valgdeltakelsen blant rom-velgere.

93. Å sikre at rom-velgere fritt kan treffe en informert beslutning i et valg.

94. Å treffe tiltak for å sikre lik stemmerett for kvinner, blant annet ved å nedlegge forbud mot såkalt familiestemmegivning.

95. Å oppmuntre roma og sinti til å delta mer aktivt i det offentlige, om nødvendig også ved å innføre særlige tiltak med sikte på å gjøre dem sterkere representert blant offentlige tjenestemenn.

96. Å arbeide for at roma og sinti skal bli sterkere representert i ulike stillinger, både som følge av valg og av oppnevning.

97. Å gi enkeltpersoner fra roma og sinti økt innflytelse og innlemme dem i beslutningsprosessene på sentralt og lokalt plan som valgte representanter for sine samfunn og som borgere i sine respektive land.

98. Å fremme rom-kvinnenes deltakelse i det offentlige og politiske liv; rom-kvinnene må bli i stand til å delta på lik linje med mennene i konsultasjonsordninger og andre ordninger som kan gi dem bedre tilgang til alle områder av landets offentlige og politiske liv.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

99. ODIHR, eventuelt også andre institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal utarbeide programmer som fremmer den type registrering som er nødvendig for å kunne delta fullt ut i det politiske liv.

100. ODIHR-CPRSI bør bidra til å organisere opplæring for og av frivillige rom-organisasjoner, herunder medieorganisasjoner, og for større rom-samfunn om demokratiske prosesser og deltakelse i demokratiet.

101. ODIHR, eventuelt også andre institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal utarbeide og gjennomføre programmer for opplæring og registrering av velgere.

102. ODIHR skal fungere som en katalysator for utveksling av informasjon og beste praksis mellom deltakerstatene og andre internasjonale organisasjoner.

103. ODIHR skal fortsatt styrke praksisen med å gjennomgå romas deltakelse i forbindelse med stemmegivning og valg, og ODIHRs sendelag med valgobservatører skal fortsatt ha med eksperter fra roma og sinti.

104. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal, innenfor sitt mandat, fortsatt gi stater råd om hvordan forholdene best kan legges til rette for at roma og sinti kan delta på alle områder av det offentlige liv.

105. ODIHR-CPRSI, eventuelt også andre institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal utforme programmer som stimulerer representanter for roma og sinti til å stille som kandidat ved valg til ulike organer, eller skal finne fram til kreative løsninger som sikrer at representanter for roma og sinti kan delta i beslutningsprosesser på lokalt og nasjonalt plan.

106. ODIHR skal legge særlig vekt på aktiviteter som tar sikte på å øke rom-kvinnenes deltakelse på alle områder av det offentlige og politiske liv.

VII. Roma og sinti under og etter en krise

Deltakerstatene plikter, også under og etter en krise, å sørge for at alle grunnleggende rettigheter sikres uten forskjellsbehandling, herunder flyktningers rettigheter i henhold til relevante internasjonale avtaler, særlig konvensjonen om flyktningers stilling av 1951 og dens protokoll fra 1967. De tar hensyn til FNs ledende prinsipper for internt fordrevne, som en nyttig ramme for OSSEs arbeid og sin egen innsats i arbeidet for de internt fordrevne.

Tiltak som anbefales gjennomført av deltakerstatene:

107. Å konsultere roma og sinti når krisesituasjoner defineres, med sikte på å innføre egnede prosedyrer og identifisere bestemte geografiske områder som flyktninger og internt fordrevne rømmer fra, og for å sikre at det tas hensyn til roma og sintis spesielle situasjon.

108. Å sikre at medlemmer av roma og sinti som blir tvangsfordrevet (flyktninger og internt fordrevne), blir behørig registrert og forsynes med nødvendige dokumenter.

109. Deltakerstatene må sikre at det finnes programmer som legger forholdene til rette for at flyktninger og internt fordrevne fra roma og sinti skal kunne treffe informerte beslutninger om varige løsninger på sin situasjon, med særlig vekt på deres rett til en sikker, verdig og varig tilbakeføring. Slike programmer må gi konkrete opplysninger om alle spørsmål av interesse for flyktninger og internt fordrevne, og må foreligge på de aktuelle språk.

110. Å sørge for at rom- og sintiflyktninger blir behandlet i samsvar med relevante internasjonale regler og standarder for beskyttelse, og på en ikke-diskriminerende måte.

111. Å gjøre bruk av ODIHRs rolle med hensyn til å forebygge konflikter og identifisere områder som krever rask handling, og i denne forbindelse benytte seg av den ekspertise som besittes av OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter.

112. Å være særlig oppmerksom på behovene til kvinner og barn fra roma og sinti under og etter kriser, ikke minst ved å gi dem tilgang til helsetjenester, bolig og skolegang.

Tiltak som anbefales gjennomført av OSSEs institusjoner og strukturer:

113. ODIHR skal gjøre bruk av sin spesielle rolle i arbeidet med å forebygge konflikter og identifisere potensielle kriseområder som krever rask handling.

114. I samsvar med sitt mandat bes ODIHR-CPRSI reagere på en effektiv måte i krisesituasjoner, blant annet ved å samarbeide med berørte regjeringer, mellomstatlige organer og internasjonale organisasjoner, særlig UNHCR, for å sikre at rom-samfunn som er i fare, gis nødvendig beskyttelse.

115. ODIHR-CPRSI skal gi offentlige tjenestemenn, journalister og andre økt bevissthet om roma og sintis situasjon i krise- eller konfliktområder.

116. ODIHR skal spille en aktiv rolle i arbeidet med å analysere de tiltak som deltakerstatene har truffet vedrørende roma og sinti, og gi råd om bedre håndtering av elementer som skaper spenning i visse lokale sammenhenger, og som kan utvikle seg til åpen konflikt dersom situasjonen ikke bringes under kontroll.

117. Høykommissæren for nasjonale minoriteter skal fortsatt utføre sitt mandat med hensyn til å forebygge konflikt på et mest mulig tidlig stadium.

VIII. Bedre samarbeid og samordning med andre internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner

Ettersom flere internasjonale organisasjoner er blitt mer oppmerksom på spørsmål knyttet til roma og sinti, er det også blitt behov for samarbeid og samordning for å unngå dobbeltarbeid. Med sikte på å sikre en effektiv gjennomføring av handlingsplanen skal OSSE, og ikke minst ODIHR, ha et nært samarbeid med internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner.

118. ODIHR-CPRSI skal fortsatt delta aktivt i «Mellomstatlige organisasjoners uformelle kontaktgruppe for roma» 2.

119. Dette uformelle organet vil bli styrket og oppgradert etter felles overenskomst og i samarbeid med alle relevante partnere, og ikke minst må det sikres at representanter for OSSEs deltakerstater er med. Jevnlige møter på ekspertnivå, eller om nødvendig på høyere nivå, i den uformelle kontaktgruppen vil bli vurdert i lys av denne målsettingen.

120. Den uformelle kontaktgruppen må fastsette felles retningslinjer og prioriteringer samt bedre samarbeidet og samordningen med sikte på å unngå dobbeltarbeid.

121. ODIHR-CPRSI skal forsøke å styrke »Den internasjonale kontaktgruppen for roma», 3og skal også bidra til Europarådets initiativ vedrørende et mulig europeisk forum for roma og reisende.

122. ODIHR-CPRSI skal bistå relevante nasjonale og internasjonale institusjoner med informasjon og samordning, og skal lette dialogen dem imellom og med frivillige rom-organisasjoner.

123. ODIHR-CPRSI skal forsøke å etablere forbindelse med rom- og sintiorganisasjoner, og bistå dem med å samordne sin virksomhet og sine ressurser, både innenfor den enkelte stat og på tvers av landegrensene, og med å utnytte fullt ut mulighetene i eksisterende politikk på nasjonalt og internasjonalt plan som berører roma og sinti.

124. ODIHR-CPRSI skal benytte seg av erfaringer og innspill fra eksisterende overvåkningsprosjekter som drives av andre internasjonale organisasjoner.

IX. ODIHRs kontaktpunkt for rom- og sintispørsmål

125. ODIHR-CPRSI skal etter behov tilrettelegge for utveksling av informasjon mellom deltakerstater i OSSE som har utformet en nasjonal politikk for roma og sinti, eller som ønsker å forbedre denne politikken.

126. ODIHR-CPRSI skal på anmodning gi deltakerstatene råd om framtidig politikk som gjelder roma og sinti, og stimulere til debatt mellom styresmaktene og frivillige rom-organisasjoner.

127. ODIHR-CPRSI skal støtte kapasitetsoppbygging for frivillige rom- og sintiorganisasjoner.

128. ODIHR-CPRSI skal opprette en database med opplysninger om beste praksis i OSSEs deltakerstater.

129. ODIHR-CPRSI bør spille en aktiv rolle i arbeidet med å analysere de tiltak som deltakerstatene har truffet, og i visse situasjoner og ved bestemte hendelser knyttet til roma og sinti. For dette formål skal CPRSI opprette og utvikle direkte kontakt med deltakerstatene og tilby dem råd og meningsytringer.

130. Berørte regjeringer skal samarbeide med ODIHR-CPRSI om å finne effektive løsninger i krisesituasjoner.

131. ODIHR-CPRSI skal gi rom- og sintisamfunnene mer informasjon om OSSEs ressurser og virksomhet.

132. ODIHR skal, i samarbeid med de berørte institusjonene og strukturene i OSSE, utforme hensiktsmessige tiltak med sikte på å håndtere de underliggende årsakene til menneskehandel, særlig med barn, og drive bevisstgjøringsarbeid om konsekvensene av slik handel i rom- og sintisamfunnene.

X. Gjennomføring: gjennomgang og evaluering

133. Gjennomføringen av bestemmelsene i handlingsplanen vil bli gjennomgått på gjennomføringsmøter, tilsynskonferanser og andre aktuelle møter innenfor rammen av den menneskelige dimensjon.

134. ODIHRs direktør vil, på bakgrunn av resultatene fra møtene nevnt ovenfor samt innspill fra Mellomstatlige organisasjoners uformelle kontaktgruppe for roma og Den internasjonale kontaktgruppen for roma, avlegge rapport for Det faste råd, som kan gi deltakerstatene og OSSEs institusjoner råd om samarbeid og samordning som bør prioriteres.

135. Det faste råd vil, i regi av Kontaktpunktet for rom- og sintispørsmål, jevnlig arrangere uformelle møter for å orientere om de områder som omfattes av denne handlingsplan, med sikte på å evaluere virkningen av de ulike tiltakene på nasjonalt og lokalt plan.

136. Med sikte på å lette gjennomgangen oppmuntres OSSEs deltakerstater til å legge fram opplysninger om den siste utviklingen i roma og sintis situasjon og/eller om tiltak som har sitt utspring i denne handlingsplan, på gjennomføringsmøter innenfor rammen av den menneskelige dimensjon, i forkant av tilsynskonferanser eller for Det faste råd, alt etter hva som er mest hensiktsmessig.

137. Alle relevante institusjoner og strukturer i OSSE, herunder OSSEs feltoperasjoner, skal fortsatt samhandle nært med deltakerstatene med sikte på å hjelpe dem med å gjennomføre handlingsplanen.

138. ODIHR-CPRSI skal sende ut informasjon om handlingsplanen til rom- og sintisamfunnene og deres organisasjoner samt til andre internasjonale organisasjoner.

139. OSSEs faste råd skal sørge for at ODIHR-CPRSI får tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser, slik at CPRSI blir i stand til å utføre de oppgaver det er tildelt i denne handlingsplan. Nærmere detaljer vil bli utarbeidet av Den rådgivende komité for administrative og finansielle spørsmål, og vil bli forelagt Det faste råd.

Fotnoter

1.

Artikkel 1 nr. 4 lyder: «Særlige tiltak som settes i verk utelukkende for å sikre tilfredsstillende framgang for visse rasegrupper, etniske grupper eller individer som trenger slik beskyttelse som kan være nødvendig for å sikre at disse grupper eller individer på like vilkår skal kunne nyte og utøve menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, skal ikke anses som rasediskriminering forutsatt at tiltakene ikke fører til at det opprettholdes særlige rettigheter for forskjellige rasegrupper, og at de ikke fortsettes etter at de mål tiltakene tok sikte på, er oppnådd.»

2.

Mellomstatlige organisasjoners uformelle kontaktgruppe for roma består av representanter for OSSE/ODIHR, Europarådet, Europakommisjonen og Den europeiske union.

3.

Den internasjonale kontaktgruppen for roma ble opprettet i oktober 2000 etter initiativ fra ODIHRs kontaktpunkt for rom- og sintispørsmål. I kontaktgruppen sitter representanter for Den internasjonale romaniunionen, romas nasjonalkongress, valgte romanirepresentanter, romanieksperter og ODIHR-CPRSI.

Til forsiden