St.meld. nr. 44 (1999-2000)

Om dei fiskeriavtalene Noreg har inngått med andre land for 2000 og fisket etter avtalene i 1998 og 1999

Til innholdsfortegnelse

1 Protokoll for den 28. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

1.1 Åpning av sesjonen

Den 28. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon ble avholdt i Murmansk 15.-19. november 1999. Den norske delegasjon ble ledet av J. Krog, representant for Kongeriket Norges regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, departementsråd i Det kgl. Fiskeridepartement. Den russiske delegasjon ble ledet av Ju. P. Sinelnik, representant for Den russiske føderasjons regjering i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, fungerende formann i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier.

Partenes delegasjoner fremgår av vedlegg 1.

1.2 Dagsorden

Partene godkjente dagsorden, jf vedlegg 2.

1.3 Arbeidsgrupper

I samsvar med § 3 i Forretningsordenen for Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon oppnevnte partene felles arbeidsgrupper for:

  • statistikk

  • sel i det nordøstlige Atlanterhav

  • forskningssamarbeid.

  • sorteringssystemer

  • protokoll

1.4 Utveksling av fangststatistikk for 1998 og 1999

Partene utvekslet på omforente skjemaer fangststatistikk over fisket i Barentshavet og Norskehavet i 1998 og hittil i 1999. Partene konstaterte at de statistiske opplysningene var presise og sammenfallende.

Partene var enige om å videreføre den regelmessige utveksling av månedlig fangststatistikk for fisk og reker fordelt på ICES-områder.

1.5 Regulering av fisket etter torsk og hyse i 2000

1.5.1 Fastsettelse av totalkvoter og fordeling av kvoter

Partene var enige om at det er en usikkerhet i bestandsanslaget for norsk arktisk torsk, og understreket sterkt behovet for økt forskningsinnsats og tokt i hele bestandens utbredelsesområde for å få mer eksakte resultater. Partene viste til at Det internasjonale råd for havforskning (ICES) også har påpekt at manglende toktdekning setter grunnlaget for den vitenskapelige rådgivning i fare.

Partene var enige om at det er behov for å videreutvikle omforente langsiktige strategier for forvaltning av fellesbestandene i Barentshavet. Partene bekreftet målsettingen om raskt å bygge gytebestanden av torsk opp til 500.000 tonn og å bringe fiskedødeligheten ned på et nivå under Fpa-0,42.

Partene var enige om å be ICES foreta en revisjon av bestandsberegningene for torsk i mai 2000, når resultatene fra vinterens og vårens forskningstokt foreligger. Dersom en slik revidert beregning viser at bestandssituasjonen er bedre enn det som her er lagt til grunn, skal partene avholde et ekstraordinært møte i Kommisjonen i juni, der en økning av TAC på inntil 30.000 tonn kan vurderes. Totalkvoten av torsk (inklusive kysttorsk) for år 2000 vil i så fall kunne økes til 460.000 tonn.

Partene fastsatte totalkvoter for torsk og hyse for 2000 samt fordeling av disse på Norge, Russland og tredjeland slik det fremgår av vedlegg 3. Fordeling av tredjelandskvoten på soner for 2000 er gjengitt i vedlegg 4.

Fra norsk side vil en påpeke at kvotenivået for torsk i henhold til denne avtalen er bekymringsfullt høyt i forhold til foreliggende bestandsberegning og rådgiving fra ICES. Hensyn tatt til fiskerienes betydning for den vanskeligstilte befolkning i Nordvest-Russland, og behovet for en samlet forvaltning i hele bestandens utbredelsesområde, har den norske part likevel funnet å kunne inngå denne avtalen.

Partene ble enige om gjensidige kvoter av torsk og hyse i hverandres økonomiske soner, jf vedlegg 5.

Partene var enige om at de ved behov vil vurdere mulighetene for gjensidige overføringer av kvoter for torsk, hyse og andre fiskeslag i løpet av 2000 og mulighetene for å gi adgang for økning av partenes kvoter i hverandres soner.

Fiske med garn, line og håndredskap skal gjennomføres innenfor de kvoter partene har fastsatt.

Partene var enige om å konsultere hverandre om eventuelle overføringer av kvoter tildelt tredjeland av Norge eller Russland til den annen parts sone.

Partene var videre enige om å konsultere hverandre om kvoter som tildeles tredjeland av fellesbestander, herunder om de kvanta som tildeles innenfor kommersielle prosjekter.

1.5.2 Andre tiltak

Tekniske reguleringstiltak fremgår av vedlegg 7.

Partene ba Det permanente utvalg utarbeide forslag til harmoniserte regler i torskefisket for maskevidde, minstemål og innblanding av fisk under minstemål etc. innen neste møte i kommisjonen.

Partene orienterte hverandre om resultatene av gjennomførte forsøk med sorteringssystemer. Partene var enige om å fortsette arbeidet med utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskaper.

Partene var enige om å utveksle informasjon om det biologiske grunnlagsmateriale for stengning og åpning av fiskefelt på omforent skjema utarbeidet av Det permanente utvalg.

1.6 Spørsmål vedrørende forvaltningen av norsk vårgytende sild i 2000

Partene uttrykte tilfredshet med avtalen om forvaltning av norsk vårgytende sild i 2000 som ble inngått på grunnlag av 5-parts konsultasjoner i Torshavn 20. oktober 1999. Innenfor rammen av den nevnte 5-parts avtalen og den bilaterale avtalen mellom Norge og Russland, vil Russland i 2000 få adgang til å fiske 125.000 tonn norsk vårgytende sild i Norges økonomiske sone nord for 62° N og 10.600 tonn i fiskerisonen ved Jan Mayen. Russland vil av sin kvote avgi et kvantum på 1.900 tonn til Norge.

Den norske part opplyste at vestgrensen for området som er opprettet for å verne ungsild før sesongstart vil bli vurdert justert slik at et eventuelt fiske på voksen sild ikke blir hindret, samtidig som behovet for vern av ungsild blir ivaretatt.

1.7 Regulering av fisket etter lodde i 2000

Partene konstaterte at loddebestanden er økende, og var enige om å åpne for et fiske etter vinterlodde i 2000.

Totalkvote og fordeling mellom partene fremgår av vedlegg 3.

Tekniske reguleringstiltak fremgår av vedlegg 7.

Partene var enige om gjensidig adgang til hverandres soner for å kunne fiske sine kvoter fullt ut.

1.8 Regulering av fisket etter andre bestander i 2000

Kvoter på andre bestander og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

Partene var enige om at beskatning av fiskebestander som ikke er kvoteregulert, bare kan skje som bifangst ved fiske av kvoteregulerte fiskeslag. Partene var enige om gjensidige bifangstkvoter i hverandres økonomiske soner. Disse bifangstkvotene kan bli økt dersom hensynet til den praktiske avvikling av fisket tilsier det. Partene vil så snart som mulig behandle anmodninger om å øke bifangstkvotene.

1.8.1 Blåkveite

Den norske part opplyste at det, med unntak for et begrenset kystfiske med konvensjonelle redskaper, i områder under norsk fiskerijurisdiksjon, i 2000 fortsatt vil bli forbud mot direkte fiske etter blåkveite. Den norske part opplyste at omfanget av kystfisket vil bli holdt innenfor rammen av det dette fisket tradisjonelt har utgjort.

Den russiske part opplyste at den i 2000 fortsatt vil forby et direkte fiske etter blåkveite for russiske fartøyer.

1.8.2 Uer

Partene drøftet den bekymringsfulle bestandssituasjonen for uer (Sebastes mentella), og ble enige om å beholde et strengt reguleringsregime for denne bestanden i 2000. For å opprettholde den vitenskapelige tidsserien i bestandsovervåkningen av uer (Sebastes mentella), vil den russiske part bli gitt adgang til et direkte forsøksfiske på uer (Sebastes mentella) i et nærmere avgrenset område i Barentshavet. Den russiske part vil informere om tidspunktet for dette fisket og hvilke fartøyer som vil delta. Resultatene vil i ettertid bli rapportert til ICES.

Den norske part opplyste at en har til vurdering å stenge enkelte bunntrålfelt i Norges økonomiske sone syd for 680N, der det erfaringsmessig er store konsentrasjoner av snabeluer (Sebastes mentella).

Kvoter og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

1.8.3 Haneskjell

Den russiske part har sagt seg enig i å tillate den norske part å drive forsøksfiske etter haneskjell (Chlamys islandica) i Russlands økonomiske sone etter nærmere vilkår som vil bli avtalt i begynnelsen av 2000. Et norsk fiske etter haneskjell i Russlands økonomiske sone, avtalt på kommersielle vilkår, vil kunne komme i tillegg til slik fiskeadgang for norske fartøyer.

1.9 Regulering av fisket etter reker i 2000

Partene behandlet utviklingen i fisket og bestandssituasjonen for reker i Barentshavet.

Partene var enige om at forskere fra de to land skal fortsette utvidete undersøkelser av rekebestanden og rekens biologi i Barentshavet. De konstaterte at norske og russiske forskere arbeider med en bestandsvurdering av reker, bl.a. med henblikk på mulig fastsettelse av TAC. Dette arbeidet omfatter torskens predasjon på rekebestanden.

Partene var enige om at det er nødvendig å få forskningen på reke bedre integrert med annen forvaltningsrettet forskning i området.

Fra norsk side pekte en på ønskeligheten av at en også fra russisk side innførte for Russlands økonomiske sone et minstemål på 6 cm for reker (15 mm carapax) og med tillatt innblanding av 10% reker under minstemål i vekt i fangsten, som grunnlag for stengning av områder med for mye rekeyngel.

Partene var enige om at stenging av felt ved rekefiske skal gjennomføres ikke bare utfra bifangst av blåkveite eller yngel av torsk og hyse, men også utfra yngel av uer.

Kvoter og tekniske reguleringstiltak fremgår av vedleggene 6 og 7.

Partene ba forskerne om å se på mulighetene for videre utvikling av seleksjonsteknologi i fiskeredskap med sikte på å redusere innblanding av ueryngel i rekefisket.

1.10 Regulering av selfangsten i 2000

Kvoter og reguleringstiltak, herunder fangst for vitenskapelige formål, fremgår av vedleggene 6

og 8.

Partene forpliktet seg til å informere hverandre skriftlig innen 15. februar 2000 om det blir mulig å ta de tildelte kvoter i den annen parts jurisdiksjonsområder.

1.11 Reglene for partenes utstedelse av lisenser for fiske og håndhevelse av fiskeribestemmelsene

Partene drøftet de rapporterings- og lisensieringsordninger som gjelder for partenes fiske i hverandres soner og håndhevelse av fiskeribestemmelsene.

Partene bekreftet at de har til hensikt å beholde gjeldende lisensieringspraksis for fiske i hverandres soner i 2000, herunder uten å utstede lisensdokument for hvert fartøy. I denne forbindelse påpekte de at partene har den forståelse at hver av partene vil treffe tilsvarende tiltak ved endring av praksis.

Partene var enige om å utveksle informasjon om fartøyer som har til hensikt å fiske i de to landenes soner i 2000 innen 31. desember 1999, med bruk av samme lisenssøknadsskjema som i tidligere år.

1.12 Kontrolltiltak for fisket i Barentshavet i 2000

Partene bekreftet sin beslutning om å beholde streng kontroll med fisket i Barentshavet og drøftet konkrete kontrolltiltak.

1.12.1 Utøvelse av fiske fra tredjeland og gjennomføring av avtale av 15. mai 1999 mellom Norge, Den russiske føderasjon og Island.

Partene var enige om at ved inngåelse av kvoteavtaler med tredjeland, skal tredjeland forplikte seg til å begrense sitt fiske til de kvoter som er tildelt av kyststatene uavhengig av om fisket skjer i eller utenfor Norges og Russlands fiskerijurisdiksjonsområder.

Partene drøftet tredjelands fiske i Barentshavet, og var enige om å videreføre aktiv kontroll med dette fisket slik at det kan bringes til opphør når de tildelte kvoter er oppfisket.

Partene utvekslet informasjon om det uregulerte fiske med fartøyer fra land uten kvoterettigheter i Barentshavet, og konstaterte sammenfallende syn på hvordan partene skal forholde seg til dette.

Partene utvekslet informasjon om gjennomføring av den trilaterale avtalen mellom Norge, Russland og Island i 1999.

Partene bekreftet sin enighet om at reguleringstiltakene for bestanden av norsk-arktisk torsk gjelder i hele dens utbredelsesområde.

1.12.2 Forvaltningssamarbeid

Partene vil fortsette samarbeidet mellom de to lands fiskerimyndigheter for ytterligere å effektivisere ressurskontrollen og reguleringen av fisket.

Partene var enige om at alle norsk-russiske fellesprosjekter, også felles forskningsprosjekter, som inkluderer utnyttelse av fellesbestander i Barentshavet, skal behandles av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, og godkjennes av Det norske fiskeridepartement og Den russiske føderasjons statskomité for fiskerier. Hver part forplikter seg til å informere den annen part om hvilke kvoter som tildeles og mottas innenfor rammene av slike prosjekter, og om de kvanta fisk som landes i henhold til dette.

Partene vil legge forholdene til rette for fortsatt effektivt arbeid i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren. Protokollen fra møtet i Det permanente utvalgs møte av 17. september 1999 vedlegges (vedlegg 9).

Partene var enige om å videreføre ordningene med:

  • utveksling av informasjon mellom de to lands fiskerimyndigheter, herunder landingsdata

  • deltakelse av russiske observatører ved kontroll av russiske fartøyer i norske havner

  • felles seminar og hospitering av inspektører og observatører

  • utveksling av fiskeriinspektører som observatører på hverandres inspeksjonsfartøyer

  • utveksling av observatører på hverandres fartøyer i forbindelse med stengning og åpning av fiskefelt.

Partene ble 23. juni 1999 enige om et pilotprosjekt angående satellittsporing av norske og russiske fiskefartøy.Partene ber Det permanente utvalg utarbeide en plan for gjensidig satellittsporing av fiskefartøy som er basert på erfaringene fra pilotprosjektet i de to lands soner.

Den russiske part informerte den norske part om at 1. januar 2000 innføres et system for overvåking av marine bioressurser, observasjon og kontroll med virksomheten til fiske- og fangstfartøyer som omfatter hele nasjonen og forutsetter at fartøyer som driver fiske og fangst i RØS utstyres med teknisk utstyr for satellittkontroll.

1.12.3 Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

Partene var enige om at nøyaktige omregningsfaktorer er av avgjørende betydning for å få et korrekt bilde av ressursuttaket.

Partene var enige om å bruke felles omregningfaktorer som angitt i vedlegg 7.

Partene orienterte hverandre om det felles norsk-russiske tokt for å beregne omregningsfaktorer for hyse. Dette arbeidet vil bli videreført av Det permanente utvalg.

Ved fastsettelse av omregningsfaktorer skal «Agreed methods for measurement and calculation of conversion factors» og den felles norsk-russiske arbeidsinstruks for måling og beregning av omregningsfaktorer for ferske fiskeprodukter produsert om bord i fiskefartøyer, benyttes.

1.13 Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet

Partene utvekslet informasjon om resultatene av forskning på kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i 1999 basert på felles forskningsrapport.

Partene var enige om å forlenge forbudet mot kommersielt fiske etter kongekrabbe, og ga forskerne i oppdrag å gjennomføre en vitenskapelig fangst av kongekrabbe i et antall av 75.000 eksemplarer høsten 2000/vinteren 2001, 37.500 til hver av partene etter samme mønster som i 1999 med det formål å forbedre det vitenskapelige grunnlag for anbefaling om ansvarlig fangst i fremtiden.

Partene var enige om at spørsmålet om fremtidig forvaltning av kongekrabbe skal drøftes i Det permanente utvalg i samarbeid med forskerne.

1.14 Felles forskning på marine ressurser

Partene uttrykte tilfredshet med det nære og langvarige faglige samarbeidet mellom de to lands forskere.

Partene var enige om at forskningstokt er en nødvendig og grunnleggende forutsetning for forvaltnings- og forskningssamarbeidet. De bekreftet at slike tokt må kunne gjennomføres i den annen parts soner. For å sikre den praktiske gjennomføring av forskningstokt var partene enige om å legge forholdene til rette for en smidig behandling av toktsøknader, basert på gjensidighet.

Partene vedtok program for vitenskapelige undersøkelser i 2000, basert på en videreføring av det felles forskningssamarbeid, jf vedlegg 10.

1.15 Næringssamarbeid

Partene var enige om at næringssamarbeidet mellom Norge og Russland bør videreutvikles innenfor rammene av Barentssamarbeidet og Den norsk-russiske kommisjon for økonomisk, teknologisk og vitenskapelig samarbeid.

1.16 Eventuelt

Partene utvekslet informasjon om Den norsk-russiske trålernemnd sin aktivitet i 1999, og diskuterte muligheter for å iverksette administrative tiltak i tilfelle erstatningsoppgjør uteblir. Partene var enige om nødvendigheten av å gjennomføre årlige møter i trålernemda.

Partene var enige om å avholde neste ordinære sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i Norge i november 2000. Om nødvendig skal det holdes en ekstraordinær sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i Russland i juni 2000.

Denne protokoll er utferdiget 19. november 1999 i Murmansk på norsk og russisk, med samme gyldighet for begge tekster.

Representant for Kongeriket Norges Representant for Den russiske føderasjons
regjering i Den blandete norsk-russiske regjering i Den blandete russisk-norske
fiskerikommisjon fiskerikommisjon
J. Krog Ju. P. Sinelnik

Vedlegg 1

I. Den norske delegasjon til den 28. sesjon i Den blandete norsk-russisk fiskerikommisjon, Murmansk, 15.-19. november 1999

Jørn Krog Norges representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, departementsråd, Fiskeridepartementet, delegasjonsleder
Peter Gullestad Norges stedfortredende representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, fiskeridirektør, Fiskeridirektoratet, nestleder for delegasjonen
Christel Elvestad Konsulent, Fiskeridepartementet
Jon Ramberg Underdirektør, Utenriksdepartementet
Per Sandberg Avdelingsdirektør, Fiskeridirektoratet
Lisbeth W. Plassa Underdirektør, Fiskeridirektoratet
Christen Mordal Fiskeriråd i Moskva
Otto Mamelund Generalkonsul i Murmansk
Åsmund Bjordal Forskningsdirektør, Havforskningsinstituttet
Kjell Nedreaas Seksjonsleder, Havforskningsinstituttet
Tore Haug Professor, Fiskeriforskning
Oddmund Bye Formann, Norges Fiskarlag
Einar Johansen Nestformann, Norges Fiskarlag
Åge Remøy Landsstyremedlem, Norges Fiskarlag
Terje Martinussen Adm. direktør, Fiskeri- og Havbruksnæringens Landsforening
Werner Kiil Regionsekretær, Norsk Sjømannsforbund
Dag Klaastad Tolk
Geir Hønneland Tolk

II. Den russiske delegasjon til den 28. sesjon i Den blandete norsk-russisk fiskerikommisjon, Murmansk, 15.-19. november 1999

Delegasjonens medlemmer

Ju. P. Sinelnik Den russiske føderasjons representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, fungerende formann i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier, delegasjonsleder
A. Ju. Manzjosov Den russiske føderasjons stedfortredende representant i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, ekspedisjonssjef i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier, avdeling for internasjonalt samarbeid, nestleder for delegasjonen
F.M Trojanovskij Direktør for PINRO
Ju. N. Mjasnikov Viseguvernør i Murmansk fylke
V.V. Sjisjov Viseguvernør i Arkhangelsk fylke
B.G. Zjetnij Nestleder i republikken Karelens regjering
A.B Zelentsov Fiskeriråd i Oslo
V.P. Koval Generalkonsul i Kirkenes
A.I. Gritsaj Representant for Den føderale grensetjeneste
S.V Simakov Underdirektør i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier, avdeling for internasjonalt samarbeid
V.M Borisov Leder for VNIROs laboratorium for næringsprognoser
B.G. Ivanov Leder for VNIROs laboratorium for virveløse dyr
Ju. I Kokorev Visepresident for VARPE
A.K Parlov Formann i Sentralkomiteen til fiskeindustriarbeiderforbundet
G. V Tisjkov * Generaldirektør for Sevryba
V.N Sjlejnik Visedirektør for PINRO
M.C Sjevelev Laboratorieleder PINRO
B.I Berenbojm Laboratorieleder PINRO
S.F Lisovskij Laboratorieleder PINRO
S.V Belikov Laboratorieleder PINRO
B.A Potelov Vitenskapelig seniormedarbeider i SevPINRO
B.F Prisjtsjepa Direktør for Murmanrybvod
V.I Bobretsov Direktør for Sevrybvod
V.M Gusenkov Formann for Murmansk fylkes dumas komité for økonomi og næringsvirksomhet
V.M Misjkin Direktør for Murmansk Complex Systems AS
A.V Rodin Ekspert
M.A Sominskaja Hovedspesialist i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier, avdeling for råstoffressurser og fiskeriressurser
V.A. Bulekin Spesialist i Den russiske føderasjonens statskomité for fiskerier, avdeling for miljøvern og reproduksjon av fiskeressurser og fiskeriregulering
N.E. Stroganova Underdirektør i Sentralavdelingen for den fiskerifaglige ekspertise
I.N. Zadojenko Byråsjef i Sentralavdelingen for den fiskerifaglige ekspertise
N.A Javdosjtsjuk Underdirektør i Murmanrybvod
P.A. Latysjev Overinspektør i Murmanrybvod
B.D. Kudrin Styreformann i Forbund av fiskere i Nord
G.N. Markidonov Havnesjef I Murmansk fiskerihavn
V.M Bondarenko Første assisterende generaldirektør i Murmansk trålerflåte
A.I. Tugusjev Visepresident i konsortie «Murmansk trålflåte»
G.I. Beljajev Ass. Generaldirektør i «Murmansk trålflåte»
O.V Lebedev Generaldirektør i Karelrybprom
V.A Poljak Generaldirektør for Hvitsjøekspedisjon AS
I.P Plotnikov Generaldirektør for Arkhangelsk Trålerflåte
A.V Starkov Generaldirektør for Murmanrybprom
V.P Torokhov Visedirektør i Sevryba
V.A Gorokhov Avdelingssjef i Sevryba
G.D Antropov * Leder av råstoffseksjonen i Rossybkolkhozsojoz
M.B Rjabtsjevskij Styreformann i Murmansk fiskekolkhoser
L. M Seljaninov * Styreformann i Arkhangelsk fiskekolkhoser
S.V. Spiritsjev * Styreformann i Karalen fiskekolkhoser
A.A Ditjatev * Styreformann i Nenets fiskekolhoser
Je. V. Volkovinskaja Tolk fra PINRO
V.A. Davydov Tolk

* deltok ikke i sesjonens arbeid

Vedlegg 2

Dagsorden for den 28. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, Murmansk, 15.-19. november 1999

1. Åpning av sesjonen
2. Godkjenning av dagsorden
3. Arbeidsgrupper
4. Utveksling av fangststatistikk for 1998 og 1999
5. Regulering av fisket etter torsk og hyse i 2000
5.1 Fastsettelse av totalkvoter og fordeling av kvoter
5.2 Andre tiltak
6. Spørsmål vedrørende forvaltningen av norsk vårgytende sild i 2000
7. Regulering av fisket etter lodde i 2000
8. Regulering av fisket etter andre bestander i 2000
9. Regulering av fisket etter reker i 2000
10. Regulering av selfangsten i 2000
11. Reglene for partenes utstedelse av lisenser for fiske og håndhevelse av fiskeribestemmelsene
12. Kontrolltiltak for fisket i Barentshavet i 2000
12.1 Utøvelse av fiske fra tredjeland og gjennomføring av avtale av 15. mai 1999 mellom Norge, Den russiske føderasjon og Island.
12.2 Forvaltningssamarbeid
12.3 Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter
13. Forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet i 2000
14. Felles forskning på marine ressurser
15. Næringssamarbeid
16. Eventuelt
17. Avslutning av sesjonen

Vedlegg 3

Oversikt over totalkvoter og fordeling av kvoter mellom Norge, Russland og tredjeland (i tonn) i 2000

Total kvote
Overføring
Sum Avsetning Kvoteandel fra Nasjonale kvoter
(Total- til Russland
Fiskeslag kvoter) tredjeland Norge Russland til norge Norge Russland
I II III=(I-II)/2 IV=(I-II)/2 V VI=III+V VII=IV-V
Torsk 350.000 55.200 147.400 147.400 6.000 153.400 141.400
Norsk kysttorsk 40.000 40.000 40.000
Murm.torsk 40.000 40.000 40.000
Sum torsk 430.000 55.200 187.400 187.400 6.000 193.400 181.400
Hyse 62.000 3.200 29.400 29.400 4.000 33.400 25.400
Lodde1 435.000 261.000 174.0002 261.000 174.000

1 Totalkvoten for lodde i Barentshavet fordeles med 60% til Norge og 40% til Russland.

2 Av dette kan inntil 15.000 tonn disponeres til tredjeland

Vedlegg 4

I. Fordeling av tredjelandskvoten av torsk i 2000 (i tonn)

Svalbard- Norges Russlands
Totalt området øk. sone øk. sone
55.200 15.600 23.000 16.600

II. Fordeling av kvoter for torsk og hyse til tredjeland i partenes økonomiske soner i 2000 i 2000 (i tonn)

Herav i det tilstøtende område i Barentshavet
Fiskeslag Norges øk. sone Russlands øk. sone I alt Norge Russland
TORSK 23.000 16.600 39.600 16.600 16.600
HYSE 1.920 1.280 3.200 1.280 1.280

Vedlegg 5

Kvoter i 2000 for gjensidig fangst av torsk og hyse for Norge og Russland i de to lands økonomiske soner (i tonn)

Disse kvotene gjelder ikke for et tilstøtende område for en felles fiskeriregulering i Barentshavet.

Fiskeslag
Områder Torsk Hyse I alt
Norges kvoter i Russlands økonomiske sone 140.000 20.000 160.000
Russlands kvoter i Norges økonomiske sone 140.000 20.000 160.000

Vedlegg 6

I. Kvoter til Russland på norske bestander i Norges økonomiske sone (i NN) I 2000

Bestand Kvote Merknader
Uer 2.000 Direkte fiske
Sebastes mentella
Uer 1.500 Bifangst, maksimum 25%.
Sebastes marinus
Sebastes mentella
Kolmule 50.000 Kan fiskes i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone hvis koordinater vil bli presisert og i fiskerisonen ved Jan Mayen utenfor 4 n mil.
Sei 2.500 Bifangst ved fiske av torsk og hyse, maksimum 25%.
Steinbit 2.000 Direkte fiske og bifangst.
Reker 750 Forsøksfiske utenfor 4 n mil i fiskerisonen ved Jan Mayen.
Andre bestander 3.000 Ikke kvoteregulerte bestander tatt som bifangst i fiske etter kvoteregulerte bestander.
Grønlandssel 2.500 voksne dyr Russisk fangst i Vesterisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 2,0 unger.
Klappmyss 2.800 voksne dyr Russisk fangst i Vesterisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 1,5 unger

II. Kvoter til Norge på russiske bestander i Russlands økonomiske sone (i tonn) i 2000

Bestand Kvote Merknader
Haneskjell Forsøksfiske på vilkår som avtales særskilt.
Reker 3.000
Steinbit 1.500 Direkte fiske og bifangst.
Flyndre 1.000 Direkte fiske og bifangst.
Andre bestander 500 Ikke kvoteregulerte bestander tatt som bifangst i fiske etter kvoteregulerte bestander.
Grønlandssel 5.000 voksne dyr Norsk fangst i Østisen. Ved fangst av årsunger balanseres ett voksent dyr med 2,5 unger.

Vedlegg 7

Tekniske reguleringstiltak og felles omrekningsfaktorer for fiskeriprodukter

I. Tekniske reguleringstiltak

1. Torsk og hyse

1.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i torsketrål i nærmere avgrensede områder i Barentshavet. Bruk av rist skal skje i henhold til tekniske spesifikasjoner fastsatt av respektive myndigheter, basert på en minste spileavstand på 55 mm. Omforente spesifikasjoner for de to ristsystemene er utarbeidet.

Det er tillatt å bruke småmasket not eller duk-materiale i lede- og akterpanel i ristsystemene.

1.2 Det tillates innblanding av torsk og hyse under minstemål i et omfang av inntil 15 % av det samlede antall i den enkelte fangst.

1.3 I tilfelle det i et fangstområde er mer enn 15% torsk og hyse i antall under fastsatte minstemål i fangstene, treffer hver av partene vedtak, på grunnlag av forskningsdata, om stengning av angjeldende område og underretter den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

1.4 Det er forbudt å bruke flytetrål i torskefisket.

2. Lodde

2.1 Minstemålet for lodde er 11 cm. Det er tillatt å ha en innblanding på 10% (i antall) under minstemål.

2.2 Det tillates ikke bruk av trål eller not med en maskevidde mindre enn 16 mm. Det kan utvendig rundt trålposen brukes inntil tre forsterkningsnett med minste maskevidde på 80 mm. Bruk av rundstropper er tillatt, og det er ikke begrensninger i antallet som kan benyttes.

2.3 For å hindre fangst av unglodde er det forbudt å fiske lodde nord for 74° N. På grunnlag av data fra forskningstokt kan denne grensen justeres.

2.4 For å hindre fangst under minstemål av andre arter i loddefisket skal partene, på grunnlag av forskningsdata, iverksette nødvendige tiltak i sine respektiv soner. I denne forbindelse skal bifangst av fisk under minstemål av hver av artene torsk, hyse, sild og blåkveite ikke overskride 300 eksemplarer pr. tonn lodde. I tilfelle det i et fangstområde er høyere bifangster i loddefisket av torsk, hyse, sild og blåkveite enn anført ovenfor, skal hver av partene treffe vedtak om stengning av det aktuelle området og underrette den annen part, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

3. Sei

I fisket etter torsk og hyse er det tillatt å ha inntil 25% bifangst av sei i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

4. Blåkveite

Ved fiske etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 10 % bifangst av blåkveite i vekt av de enkelte fangster og inntil 5% om bord ved avslutning av fisket og av landet fangst.

5. Uer

5.1 Den russiske part har adgang til et direkte trålfiske etter Sebastes mentella med en maskevidde på ikke mindre enn 100 mm i et nærmere avgrenset område i Norges økonomiske sone.

5.2 I dette området vil det bli tillatt med en samlet innblanding av torsk, hyse, blåkveite og andre arter med inntil 10%, av den samlede vekt i hver enkelt fangst, herav kan blåkveite utgjøre maksimalt 5%. Dette gjelder både for fiske med bunntrål og pelagisk trål.

5.3 I fisket etter andre fiskeslag er det tillatt å ha inntil 25% bifangst av uer i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

6. Kolmule

Under fisket etter kolmule tillates en innblanding på inntil 11% makrell i den enkelte fangst.

7. Reker

7.1 Det er påbudt å bruke sorteringsrist i alt rekefiske i de to lands fiskerijurisdiksjons-områder.

7.2 Bifangst av torske- og hyseyngel i rekefisket skal ikke overskride 1.000 eksemplarer pr tonn reker. Bifangst av blåkveite skal ikke overskride 300 eksemplarer pr tonn reker. Bifangst av ueryngel skal ikke overskride 1000 eksemplarer pr. tonn reker.

7.3 Ved stengning av felt på grunn av for stor innblanding av blåkveite eller yngel av torsk, hyse, og uer skal den annen part underrettes om vedtak om stengning av felt, så vidt mulig, innen 7 døgn før stengning.

8. Fangstdagbok

Innen utgangen av hvert døgn er det tillatt å korrigere opplysninger i fangstdagboken om angjeldende døgns fangst.

9. Bruk av instruks for kontroll av bruk av sorteringsrist i torsketrål

Ved kontroll av bruk av sorteringsrist i torsketrål skal kontrollmyndighetene anvende instruksen som er utarbeidet av Det permanente utvalg for fiskerispørsmål på fiskerisektoren, datert 16. september 1999.

II. Felles omregningsfaktorer for fiskeprodukter

1. Torsk

Følgende felles omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd med hode: faktor 1,18

  • sløyd uten hode rundsnitt: faktor 1,50

  • sløyd uten hode rettsnitt: faktor 1,55

For maskinprodusert filet:

  • filet med skinn (med tykkfiskbein): faktor 2,60

  • filet uten skinn (med tykkfiskbein): faktor 2,90

  • filet uten skinn (uten tykkfiskbein): faktor 3,25

2. Hyse

Følgende felles omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd med hode: faktor 1,14

  • sløyd uten hode rundsnitt: faktor 1,40

Følgende felles midlertidige omregningsfaktorer skal benyttes ved ressurskontroll og ved beregning av ressursuttak for norske, russiske og tredjelands fartøyer:

  • sløyd uten hode uten ørebein: faktor 1,65

For maskinprodusert filet:

  • filet med skinn (med bein): faktor 2,65

  • filet uten skinn (med bein): faktor 2,95

  • filet uten skinn (uten bein): faktor 3,15

Vedlegg 8

The 28th session of the joint Norwegian - Russian Fisheries Commission, Russia 15. - 19 November 1999

Report of the WorkingGroup on Seals

Participants:

RUSSIA

V. A. POTELOV SevPINRO, Archangelsk

V.I. BOBRETSOV Sevrybvod, Archangelsk

NORWAY

T. HAUG Norwegian Institute of Fisheries and Aquaculture, Tromsø

W. KIIL Trade Union for Fishermen, Tromsø

L. W. PLASSA Directorate of Fisheries, Bergen

C. MORDAL Norwegian Embassy, Moscow

G. HØNNELAND (interpreter)

Contents:

  1. Exchange of information and summary of seal catches in 1999.

  2. Exchange of information and summary reports of research activities in 1999.

  3. The status of stocks and management advice for 2000

  4. Research program for 2000.

  5. Other business.

1 Exchange of information and summary of seal catches in 1999

Norwegian catches were taken by two vessels in the Greenland Sea. For economical and logistical reasons, Norwegian and Russian seal vessels did not carry out hunting in the southeastern Barents Sea and Greenland Sea, respectively, in 1999. Russian catches of harp seals in the White Sea were taken by local hunters from fishery collective farms of Archangelsk and Murmansk oblasts.

The recommended 1999 TACs for Greenland Sea hooded seals was 11,200 one year old and older (1yr+) animals or 18,000 pups - if a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups were chosen, one 1yr+ animal should be balanced by 1.5 pups. For the Greenland Sea harp seals, the 1999 TAC was recommended at 17,500 1yr+ animals or 36,700 pups - if a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups were chosen, one 1yr+ animal should be balanced by 2 pups. The 1999 Greenland Sea quotas followed the recommendations given by ACFM - quotas allocated to Russia in this area was 2,800 and 2,500 1yr+ animals of harp and hooded seals, respectively. The 1999 TAC recommended for harp seals in the Barnets Sea and White Sea was defined at 31,600 1yr+ animals or 76,000 pups by ACFM - if a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups were chosen, one 1yr+ animal should be balanced by 2.5 pups. However, as a result of the discussions in the Working Group on Seals and subsequently in the in the 27th session of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission in November 1998, the qouta set by Russia for harp seals in the this area was reduced to 53,500 pups, whereof Norway was allocated 12,500. The balance between pups and 1yr+ animals was maintained as defined by ACFM.

Norwegian and Russian catches in 1999, including catches under permits for scientific purposes, are summarized in the table below:

Area/species Norway Russia Sum
Greenland sea
Harp seals
Pups 608 0 608
Older seals (1yr+) 195 0 195
Sum 8031 0 803
Hooded seals
Pups 3525 0 3525
Older seals (1yr+) 921 0 921
Sum 44462 0 4446
Area subtotal 5249 0 5249
Barents sea/White sea
Harp seals
Pups 173 348504 35023
Older seals (1yr+) 977 0 977
Sum 1150 334850 36000
Area subtotal 1150 34850 36000
Total catches 6399 34850 41249

1 Including 100 pups and 133 1yr+ animals taken under permit for scientific purposes

2 Including 95 pups and 267 1yr+ animals taken under permit for scientific purposes

3 Only animals taken for scientific purposes

4 124 killed pups lost due to technical problems

Incidental catches (gillnets etc.) of harp seals at the Norwegian coast (mainly Finnmark) were 488 animals in 1999.

2 Exchange of information and summary reports of research activities in 1999

2.1 Norwegian research

Sampling of biological material from harp seals taken during the commercial hunting operations in March-May 1999 in the southeastern Barents Sea was planned, but had to be cancelled due to technical and economical problems for the allocated ship. Some animals were, however, taken for scientific purposes (mainly studies aimed to improve catch methods and treatment of the obtained products) during a research survey in June. From data collected in previous years it appears that the 1986-1988 year classes, possibly also the 1993-1995 year classes, are very poorly represented in the Barents Sea/White Sea harp seal population. To better understand the apparent variations in annual recruitment to this very large population, the Working Group recommend that collection of biological material from pups and older seals taken in commercial catches must continue.

Collection of biological data from harp seals taken as bycatch in March-April in gill-net fisheries in Finnmark, North Norway, were continued in 1999.

A Norwegian study, initiated to look at possible changes in age at sexual maturity for female harp seals in the Greenland Sea from the 1960s until present, is in progress. In 1999, sampling of harp and hooded seal pups and 1yr+ animals taken in commercial catches was performed on one of the Greenland Sea vessels. This included data for studies of reproduction, genetics and body condition of pups and adults. Also, some animals were taken for scientific purposes (studies of reproduction, physiology and pollutants) during dedicated research surveys in March and June. In the latter survey, satellite tags were deployed on 11 moulted harp seals in the Scoresby Sound area on the east coast of Greenland. At present (primo November) 7 of the deployed tags are still functioning.

Ecological studies of harp seals in the Barents Sea were continued in 1999 when the total food consumption of this stock was modeled by combining data on diet, the energy density of prey species, and seasonal variations in the energy expenditure and body condition of the seals. Feeding is most intensive during summer and early autumn. Under certain suggested realistic assumptions, and with capelin abundant in the ecosystem, the total annual biomass consumed was estimated at 3.35 million tonnes, of which 1.223 million tonnes were crustaceans (krill and pelagic amphipods of the genus Parathemisto), 808,000 tonnes capelin, 605,000 tonnes polar cod, 212,000 tonnes herring, 101,000 tonnes cod, while the remaining was comprised of various Arctic fishes. A very low capelin stock in the Barents Sea would cause the seal diet to switch, leading to increased consumption of herring, polar cod and other gadoids (cod, saithe and haddock). Using the same set of assumptions as in the previous calculations, the total «non-capelin» consumption would be approximately 3.47 million tonnes of biomass, distributed with 1.204 tonnes of crustaceans, 876,000 tonnes of polar cod, 360,000 tonnes of other gadoids, 390,000 tonnes of herring and the remaining being other Arctic fishes.

A project aimed to provide the data necessary for an assessment of the ecological role of Greenland Sea harp and hooded seals throughout their distributional area of the Nordic Seas (Iceland, Norwegian, Greenland Seas) was initiated in 1999. A research cruise to the pack-ice in the Fram Strait between approximately N82 °27»; E33 °00 (north of Kvitøya) and the Greenland east coast was performed in the period 23 September - 12 October 1999. Biological material for studies of feeding habits, nutritional status, lipid contents, age, reproduction, genetics and pollutants were collected from both harp and hooded seals in the area

2.2 Russian research

Studies of harp seals were continued within the White Sea in 1999. Questions concerning distribution, morphology and ecology of the seals in their breeding phase were addressed. Lack of proper funding did, however, not allow the take of a scientific quota. All studies were conducted during the commercial catches in the area.

A total of 5 reconnaissance flights (24 hrs flight time) using a L-410 plane were carried out. Data on the distribution and shape of the harp seal breeding grounds, the course of the whelping process, and the drift of the breeding lairs were obtained. The formation of whelping grounds in 1999 occurred predominantly in the deeper and more northern parts of the White Sea basin. By March 15-20, the main amount of pups was born in the northern areas, while in the southern parts of the sea, large accumulation of late born pups occurred by the end of March and first half of April. Migration of the pups from the White Sea to the Barents Sea was observed by late April - early May, but a considerable amount of pups remained within the White Sea for a rather prolonged period (two pups were caught in gill nets as late as September-October in the Dvinsk Gulf).

Studies of 2893 harp seal pups were studied in N. Zolotitsa from March 1 to March 8. The pup sex ratio were close to 1:1. Breeding of the females began later in 1999 than in 1997 and 1998, and about 50% of the pups at March 1 were in the 1-2 days age stage. The number of whelped females increased until March 8, nevertheless 1-2 days old pups still constituted an appreciable share (8.4%). Average body weight of the pups were recorded on March 1 (11.0 ± 0.11 kg (SD ± 1.60, n = 198)) and on March 8 (18.0 ± 0.45 kg (SD ± 5.36, n = 143)). Between March 17 and March 22 the average pup body weight changed from 36.0 kg to 38.4 kg, with a mean of 37.4 ± 0.31 kg (SD ± 6.92, n = 486). Studies of morphological indices in this phase showed that when the mean body weight was 36.4 ± 1.08 kg (SD ± 6.55, n = 37), the weight of skin with blubber was 20.5 ± 0.80 kg (SD ± 4.88, n = 37), while the ventral and dorsal blubber thicknesses were 34.1 ± 1.52 mm (SD ± 7.72, n = 26) and 45.9 ± 1.85 mm (SD ± 9.42, n = 26), respectively. In the period April 3 to April 8, the mean pup weights lay between 29.2 kg and 32.2 kg, with an average of 31.1 ± 0.28 kg (SD ± 6.37, n = 513). Of 93 animals measured in this period, the following parameters were recorded: mean body weight 31.4 ± 0.73 kg (SD ± 7.01), skin with blubber 18.8 ± 0.51 kg (SD ± 4.89), ventral and dorsal blubber thicknesses 33.4 ± 0.72 mm (SD ± 6.91) and 44.0 ± 0.97 mm (SD ± 9.33), respectively.

The slow migration of seals to the Barents Sea may be explained by the large amount of ice covering of the White Sea. The high concentration of harp seals and their long residence time (from November vto June) in the White Sea may indicate considerable pressure on potential prey organisms in the area. Investigations aimed to study the seal foraging activities in the White Sea is highly recommended.

2.3. Joint Norwegian-Russian work

Using data collected by Russian scientists in the Greenland Sea in previous years, life history parameters (growth, age at maturity, fecundity, ovulation time) of harp seal females are being studied in a joint Norwegian-Russian project. Preliminary results from these analyses will be presented at the «13th Biennal Conference on the Biology of Marine Mammals», arranged by the Marine Mammology Society in Hawaii, USA, in November/December 1999 .

Analysis of 1995-97 data collected from satellite tags deployed on harp seals in the White Sea as part of a joint Norway-Russian research program, continues. The Working Group recommends to continue experiments with satellite tags on harp seals in the White Sea.

Russian scientists collected tissue samples from 100 harp seal pups taken in the White Sea in 1999. These samples will be used in a genetic study, initiated by Norwegian scientists, and aimed to adress the question of stock identity among harp seals in the North Atlantic. Scientists from Canada and Ireland participate in the project.

3 Status of stocks and management advice for 2000

The Joint ICES/NAFO Working Group on Harp and Hooded Seals met in Tromsø, Norway from 29 September to 2 October 1998, primarily to complete the assessments (including provision of sustainable catch options) of harp seals in the Barents Sea/White Sea and hooded seals in the Greenland Sea. At the meeting also the Greenland Sea population of harp seals was assessed. Some new information about pup production was available, and enabled the ICES/NAFO Working Group to perform modelling which provided the ACFM with sufficient information to give advice on both status and catch potential for all the three mentioned seal stocks. The model used to determine the populatiomn dynamics solves for constant exploitation rates that stabilize the population sizes. Maintaining constant exploitation rates results in changes in the total population, and it may take some time (typically 10-20 years) before the population stabilizes with the estimated exploitation rate. Alternative models, estimating, e.g., a constant population, may result in lower initial catch estimates.

The advice given by ACFM in 1998 was used by this Working Group to establish management advice for 1999 to the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission. Since no new advice was available to the group in 1999, it was decided that the recommendation for 2000 should generally follow the ACFM advice from 1998.

3.1. The West Ice (Greenland Sea)

The Working Group recommends the following opening dates for the 2000 catch season: 1) Sucling pups, opening date of 18 March (0700 GMT) for catches of pups of both harp and hooded seals; 2) weaned pups, opening dates 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals; 3) seals aged 1 yr and older (1yr+), opening date 22 March for hooded seals and 10 April for harp seals. Adult hooded seal males should be permitted taken from 18 March .The Group recommends a closing date set at 31 May (2400 GMT) for harp seals and 10 July (2400 GMT) for hooded seals in 2000. Exceptions on opening and closing terms may be made in case of unfavourable weather or ice conditions. If, for any reason, catches of pups are not permitted, quotas can be filled by hunting moulting seals.

The Working Group agreed that the ban on killing adult females in the breeding lairs should be maintained for both harp and hooded seals in 2000.

3.1.1 Hooded seals

The working group noted that a pup production estimate for hooded seals in the greenland sea, based on aerial surveys in 1997, of 25,300 pups (95% c.i. 18,200 - 35,100) was given in the 1997 report from acfm. in the acfm 1998 report, this estimate of the 1997 pup production was revised to be 23,762 pups (95% c.i. 14,819 to 32,705). this estimate was considered to be negatively biased since it was not corrected for the temporal distribution of births or for scattered pups. with a 1997 pup production of 24,000, acfm estimated that the 1998 population size of hooded seals in the greenland sea was 135,400 with a pup production of 26,300. this assumes that mortality of seals one year of age and older (1yr+) was 0.1 while pup mortality was 0.3.

ACFM concluded in the 1998 report that recent catch levels appear to be sustainable. In assessing the sustainable, or replacement, yields, ACFM based the 1999 catch options on the most recent (1997) pup production estimate under the assumptions that mortality of 1yr+ animals and pups are 0.1 and 0.3, respectively. Reproductive rate data from the Northwest Atlantic stock of hooded seals were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate (bold types) and the upper and lower 95% confidence limits, and for each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenario Recommended TACs
Pups 1yr+
Lower confidence limit (15,000)
Only 1yr+ 0 7,300
Only pups 11,100 0
Point estimate (24,000)
Only 1yr+ 0 11,200
Only pups 18,000 0
Upper confidence limit (33,000)
Only 1yr+ 0 15,200
Only pups 25,000 0

Other harvest scenarios are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1yr+ seal should be balanced by 1.5 pups.

In 1997, ACFM was unable to include quantitative estimates of sustainable replacement yields for West Ice hooded seals in the 1998 season. Following a precautionary approach, therefore, the Working Group set a preliminary TAC of 5000 1yr+ animals for 1998. Based on the estimated 1997 pup production, however, ACFM was able to give quantitative advice for the 1999 season in its 1998 report. The Working Group recommend that the point estimate catch option defined for the 1999 season be prolonged and used as a basis for the determination of a TAC for hooded seals in the Greenland Sea in 2000:

11,200 1yr+ animals or 18,000 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 1.5 pups.

3.1.2 Harp seals

In the 1998 report from ACFM, it is concluded that this stock is within safe biological limits, and that current catches appear to be sustainable. Although there are no estimates of the current pup production, projecting an estimate of 1991 production of 67,300 (95% C.I. 56,400 - 78,113) pups (as determined from updated mark-recapture data) to 1998, results in an estimated pup production of 79,000 and a total population of 458,000. This assumes that mortality of seals one year of age and older (1yr+) is 0.11 while pup mortality is 0.33.

In the assessment of sustainable, or replacement, yield, ACFM had to take into account the lack of current data on reproductive rates and current pup production estimates, and based estimation of the 1999 catch upon forward projections of the 1991 pup production estimates. Mortality of 1+ animals and pups were assumed to be 0.11 and 0.33, respectively. Reproductive rate data from previous assessments were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate (bold types) and the upper and lower 95% confidence limits, and for each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenario Recommended TACs
Pups 1+
Lower confidence limit (56,000)
Only 1+ 0 14,200
Only pups 29,800 0
Point estimate (67,000)
Only 1+ 0 17,500
Only pups 36,700 0
Upper confidence limit (78,000)
Only 1+ 0 20,900
Only pups 43,600 0

Other harvest scenarios are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1+ seal should be balanced by 2 pups. The Working Group recommend that the mean ACFM catch option, based upon the forward projections of the 1991 pup production point estimate of 67,000, defined for the 1999 season be prolonged and used as a basis for the determination of a TAC for harp seals in the Greenland Sea in 2000:

17,500 1yr+ animals or 36,700 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 2 pups.

3.2 The Barents Sea/White Sea

The Working Group recommends the following terms concerning opening and closing dates and areas of the catches: From 27 February to 20 April for Russian coastal catches and from 23 March to 20 April for Norwegian sealing ships. However, it is proposed that, in the case of difficult weather or ice conditions, the harvesting can be prolonged till 10 May. Exceptions from opening and closing dates should be made, if necessary, for scientific purposes. The Norwegian participants in then Working Group suggests to prolong dates of harvesting to 1 July, and to determine the following operational areas for the catch activities: the White Sea and the southeastern Barents Sea to the east of 20° E.

3.2.1. Harp seal.

ACFM concludes in the 1998 report that this stock is within safe biological limits. Two aerial survey estimates of pup production in 1998 are available. Based upon the weighted average of the two estimates, pup production in 1998 was estimated to be 301,000 (95% C.I. 243,000 -359,000). Due to methodological problems the survey estimates were considered to be negatively biased. Nevertheless, these estimates of pup production for the White Sea/Barents Sea stock are significantly higher than previously assumed for this stock. However, previous efforts to estimate abundance were based on the number of females visible in the whelping concentrations and were not accepted as reliable indicators of abundance. Based upon a 1998 pup production estimate of 301,000, ACFM estimated the 1998 population size of harp seals under various assumptions of mortality for 1yr+ animals and pups. Assuming that the mortality of 1yr+ animals and pups were 0.1 and 0.3, respectively, the total 1998 population size was estimated at 2,223,000 animals.

There are indications that pup mortality rates can vary substantially in the White Sea region, and that in recent years, these rates have been very high. Furthermore, reproductive rates in this stock are lower than those observed in other harp seal stocks. Growth rates have declined and the age of maturity for both males and females has increased since the early 1960s. Given that historical estimates of abundance of this population are poorly documented, the 1998 pup production estimate is based on new methods for which no comparable data exists, and that no information on population trends is available, ACFM emphasize that a conservative approach be adopted in establishing harvests. The recent anecdotal evidence for high pup mortality rates would also provide support for a conservative approach.

In assessing sustainable, or replacement, yields, ACFM assumed mortality rates of 1yr+ seals to be 0.1, as it is the closest to that estimated for the Northwest Atlantic harp seal stock and results in a historical population that has been relatively constant since the 1950»s. Pup mortality was assumed to equal three times adult mortality rates. Recently documented reproductive rate data from the population were incorporated into the model. The 1999 catch options were estimated using the point estimate and the upper and lower 95% confidence limits of the 1998 pup production estimate. For each estimate of pup production, catch scenarios were provided for a harvest of 1yr+ animals only and for pups only:

Alternative harvest scenario Recommended TACs
Pups 1+
Lower confidence limit (243,000)
Only 1+ 0 50,100
Only pups 96,100 0
Point estimate (301,000)
Only 1+ 0 61,100
Only pups 119,200 0
Upper confidence limit (359,000)
Only 1+ 0 72,000
Only pups 142,200 0

ACFM also investigated the impact of possible increased pup mortality on the catch options by assuming that pup mortality equalled five times the 1yr+ mortality rate (0.5). Catch options based on the point estimate (301,000) then declined significantly. Catches of 1yr+ only decline from 61,000 to 31,600 while pup only catches are reduced from 119,000 to 76,000.

Other harvest scenarios than 1yr+ animals only or pups only are certainly possible, e.g., a combination of 1yr+ animals and pups. Then one 1yr+ seal should be balanced by 2 pups if the pup mortality is 0.3, and by 2.5 pups if the pup mortality is assumed to be 0.5.

In its 1997 report, ACFM came to the conclusion that it was unable to assess the present state of the Barents Sea/White Sea stock of harp seals. The Working Group acknowledged that some variation in recruitment might have prevailed in this stock in recent years, but decided to maintain the 1989-1997 TAC of 40000 animals (ages not specified) also for 1998. With the new advise available from the ACFM report, the majority of the Working Group recommended that this was followed and that a conservative approach be adopted in establishing the 1999 harvests. This implied a 1999 TAC of 31,600 1yr+ animals or 76,000 pup (if a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups was chosen, one 1yr+ seal was to be balanced by 2.5 pups). However, the Working Group representative from the Russian fisheries industry expressed concerns with this relatively large increase in TAC from 1998 to 1999, and suggested a more stepwise approach starting with a 1999 TAC of 20,000 1yr+ animals or 50,000 pups (using the same balance between 1yr+ animals and pups). The final 1999 quota set for the Barents Sea/White Sea stock by Russia was, therefore, 53,500 pups, where one 1 yr+ animal should be balanced by 2.5 pups.

For 2000, the Working Group recommend that the ACFM advise given for 1999, taking into account a pup mortality of 0.5, is fully followed when the 2000 TAC is established. The implications of this is a 2000 TAC of:

31,600 1yr+ animals or 76,000 pups. If a harvest scenario including both 1yr+ animals and pups is chosen, one 1yr+ seal should be balanced by 2.5 pups.

3.2.2 Other species

The Working Group agreed that commercial hunt of bearded seals should be banned in 1999, as in previous years, but it recommend to start catch under permit for scientific purposes to investigate results of long time protection.

4 Research program for 2000

4.1 Norwegian investigations

Provided harp seals invade the coast of North Norway also during winter in 2000, biological samples will be secured from animals taken as bycatches in Norwegian gill net fisheries.

Biological material, to establish age distributions in catches as well as reproductive and nutritive status of the animals, will, if practically feasible, be collected from commercial catches both in the reenland Sea and in the southeastern Barents Sea also in 2000.

Studies of the ecology of harp and hooded seal pups in the Barents Sea and Greenland Sea will be continued in 2000. The long term aim of these investigations is to get a better understanding of the underlaying mechanisms determining the recruitment success from year to year for the two species. The implication of this seal pup project is biological sampling from approximately 600 harp seal pups in the southeastern barents Sea and 600 harp seal pups and 600 hooded seal pups in the Greenland Sea. Body condition data will also be secured from some of the adult seals taken in the commercial catches.

A project aimed to provide the data necessary for an assessment of the ecological role of Greenland Sea harp and hooded seals throughout their distributional area of the Nordic Seas (Iceland, Norwegian, Greenland Seas) is planned to be conducted in 2000-2002. This will be a joint effort for the four NAMMCO-countries Greenland, Iceland, Faroes and Norway. In 2000, a research cruise to the pack-ice in the Fram Strait between Spitsbergen and Greenland, presumably also along parts of the east coast of Greenland, is planned to be conducted in July/August. The objective will be to obtain data on distribution, diet and body condition from the two seal species. Simultaneously, harp and hooded seals taken by local hunters in eastern Greenland and as bycatches in other fisheries in Iceland and the Faroes, will be sampled for the same parameters in these countries.

4.2 Russian investigations

Due to lack of financial support, Russian scientists have been unable to carry out biological sampling from 1 yr+ harp seals on the breeding grounds in the White Sea afetr 1994. If necessary funding is obtained, Russian scientists plan to execute sampling from males,females and pups on the whelping grounds, and from animals of all ages on the moulting grounds in the White Sea, to study age structure of females on whelping and moulting grounds; to study the terms of female breeding; to continue the studies of distribution and migrations in the breding period (aerial surveys); to study the female age composition on the breeding grounds based on pelage colouring. It is furthermore intended to carry out mass tagging of the pups and an aerial survey of pups using a MI-8 helicopter in the White Sea (to study parameters such as mortality, terms of whelping, morphology, physiology, etc.). An implication of the Russian research activities in the White Sea is a capture for scientific purposes of 3000 (including 500 pups) harp seals.

4.3 Joint Norwegian - Russian investigations

The successsful joint Norwegian-Russian 1996 project (and a similar project during harp seal breeding in 1995) with tagging of harp seals with satellite transmitters in the White Sea will be continued with final analyses of data and joint publication of results in 2000. The experiment has given many interesting results concerning the ecology and migrations (e.g., in the southern Barents Sea and in the Kara Sea). The Working Group recommend that satelllite tagging experiments with harp seals in the White Sea are continued jointly between Norwegian and Russian scientists.

In another joint Norwegian-Russian project, using data collected by Russian scientists in the Greenland Sea in previous years, life history parameters (growth, age at maturity, fecundity, ovulation time) of harp seal females are being studied. This work will be continued with final joint publication in 2000.

The abundance of the East Ice population of harp seals should be assessed with maximum precision. If Russian aerial surveys, aimed to estimate the pup production using methods discussed in the Joint ICES/NAFO Working Group on Harp and Hooded Seals, should take place in the White Sea in 2000 the Working Group recommend that international participation is secured (for instance by scientists from Norway and other relevant countries such as Canada).

Upon request, forwarded during meetings of the Joint Norwegian-Russian Fisheries Commission, one Russian scientist was invited to participate in scientific work on a Norwegian sealer during March-April in 1997-1999 in the southeastern part of the Barents Sea. This Norwegian-Russian research cooperation is encouraged, e.g., by extending an invitation to Russian scientists to participate on Norwegian sealers in the southeastern Barents Sea and/or in the Greenland sea also in 2000. This would enable coordinated and joint sampling of biological material. The Working Group recommend that Russian scientists are offered the possibility to participate in Norwegian research activities in 2000 as described above.

For completion of the proposed Norwegian and Russian research programs, the following numbers of harp and hooded seals are planned to be caught under special permits for scientific purposes:

Area/species/category Russia Norway
Barents Sea/White Sea
Whelping grounds
Adult breeding harp seal females 500 0
Harp seal pups 500 0
After breeding period
Harp seals of any age and sex 2000 0
Greenland Sea
Whelping grounds
Adult breeding harp seal females 0 0
Adult breeding hooded seal females 0 0
Feeding grounds
Harp seals of any age and sex 0 200
Hooded seals of any age and sex 0 200

5 Other business

5.1

Russian scientists offers the possibility for Norwegian scientists to participate in harp seal investigations on the whelping grounds in the White Sea, and the Working Group recommend that Norwegian scientists respond positive to this kind invitation. Scientists from SevPINRO also offers the possibility for Norwegian scientists to come to Archangelsk in 2000 to start discussions for the development of population models for the harp seal stocks.

5.2

In the absence of vessels with accepted ice-class, scientific work on the breeding grounds in the White Sea have not been carried out since 1995. Therefore, Russian scientists ask Norway to assist in providing a suitable Norwegian vessel to be used in collections of scientific material from harp seals on the breeding grounds in the White Sea in 2000.

5.3

The northeast Atlantic stock of minke whales now counts about 112000 animals, and it is known to consume a substantial amount of fish (including commercially important species such as apelin, herring and gadoids). A joint Norwegian-Russian research program on the ecology of minke whales in REZ for a three year period has been developed. Norway has approved the program which would imply the take in REZ of 60 minke whales for scientific purposes per year during the investigation period. The Working Group recommend that Russia assist in fulfillment of the program.

5.4

At present, the abundance of the northeast Atlantic minke whale is assessed following a six-year programme, where different parts of the total distributional area of the stock are surveyed each year. In 2000, the plan is to survey the eastern part of the Barents Sea (REZ included). To obtain a reliable and complete stock estimate, it is urgent to cover this important part of the distributional area of minke whales with sightings surveys. The Working Group strongly recommend that Russian authorities permit two Norwegian vessels to go into REZ to conduct these surveys during summer in 2000.

6 Approval of report

The English version of the Working Group report was approved by the members on 18 November, 1999.

Norsk og russisk selfangst 1999

Område/Art Norge Russland Totalt
Vesterisen
Grønlandssel
Unger 608 0 608
1+-dyr 195 0 195
Totalt 8031 0 803
Klappmyss
Unger 3525 0 3525
1+-dyr 921 0 921
Totalt 44462 0 4446
Østisen
Grønlandssel
Unger 173 348504 35023
1+-dyr 977 0 977
Totalt 11503 34850 36000

1 Inklusive 100 unger og 1331+-dyr tatt til forskningsformål

2 Inklusive 95 unger og 2671+-dyr tatt til forskningsformål

3 Forskningsfangst (Høyskolen i Bodø)

4 124 avlivede unger mistet pga. teknisk uhell

I tillegg kommer bifangst på norskekysten (hovedsakelig Finnmark): 488 grønlandssel

Vedlegg 9

Protokoll

Møte i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Svanvik 13. - 17. september 1999.

På den 22. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, jfr. protokollen pkt 11.2, opprettet partene Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren.

Partenes delegasjoner fremgår av vedlegg 1.

Møtet ble avholdt i henhold til saksliste, jfr. vedlegg 2.

1 Åpning av møtet

2 Godkjenning av dagsorden

3 Utveksling av informasjon om de to lands fiskerireguleringer

Partene utvekslet informasjon om en del aktuelle spørsmål angående fiskerireguleringer i de to lands farvann.

4 Problemer vedrørende innblanding av torsk under lovlig minstemål i Barentshavet

Med bakgrunn i tidligere samtaler mellom norske og russiske myndigheter om behovet for å finne tekniske reguleringstiltak for å forbedre beskatningsmønsteret i fiske etter torsk i Barentshavet, drøftet partene forhold vedrørende minstemål, maskevidde, sorteringsristsystemer og rapporteringsbestemmelser.

Det var enighet om å fortsette drøftelsene på et arbeidsmøte i Bergen 25.-27. oktober 1999 med sikte på å kunne komme med anbefalinger til neste møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

5 Videreføring av arbeidet med de felles norsk-russiske retningslinjene for stenging og åpning av fiskefelt ref. pkt. 5.2 i protokollen for den 27. sesjonen i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen

Partene diskuterte de felles norsk-russisk retningslinjene for stenging og åpning av fiskefelt for bunnfisk arter og reke.

Det var enighet om fortsatt å benytte retningslinjene med de endringsforslag som fremkom på møtet i den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen, se vedlegg 3.

Partene er enige om at en etter nærmere drøftinger kan foreslå endringer i retningslinjene.

Partene ble enige om å gjenoppta utveksling av observatører fra Fiskeridirektoratet og Murmanrybvod i forbindelse med åpning og stenging av fiskefelt.

6 Satellittsporing, ref. punkt 12.2 i protokoll for den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Gjensidig informasjon om status

Partene orienterte hverandre om status vedrørende innføring av satellittsporing på fiskefartøy.

Den norske part opplyste at de er klar til å starte pilotprosjektet for fiskefartøy i.h.t. avtale inngått i Murmansk 23. juni 1999. Den russiske part meddelte at tidspunkt for gjennomføring av pilotprosjektet vil bli meddelt senere.

Når pilotprosjektet er gjennomført vil partene evaluere dette og utarbeide forslag til plan for satellittsporing av de to lands fiskefartøy.

7 Utveksling av informasjon om arbeidet med omregningsfaktorer for hyse, ref. punkt 12.3 i protokoll for den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon

I samsvar med anbefalinger fra Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon, gjennomførte partene et felles tokt på et norsk fartøy i gytesesongen 1999. Det ble foretatt måling av maskinelt sløyd hyse og hysefilet etter den felles norsk-russiske metode.

Partene vurderte resultatene fra toktet og konstaterte at disse ligger over de gjeldende faktorer, som er basert på målearbeid fra 1993 og 1994.

Partene drøftet mulige årsaker til at resultatene ligger høyere, og er enige om at den viktigste årsaken er fiskens kondisjon. Partene diskuterte også erfaringer fra toktet og fra utregning av måleresultater.

Partene er enige om at det gjennomføres et nytt tokt neste høst for å styrke datagrunnlagets representativitet, spesielt med hensyn til sesongvariasjoner i fiskens kondisjon.

Partene anbefaler at enkelte punkter i den felles norsk-russiske arbeidsinstruks presiseres før et nytt tokt gjennomføres.

En arbeidsgruppe har utarbeidet et felles arbeidsdokument som vedlegg til protokollen, se vedlegg 4, hvor det er gitt en mer utfyllende redegjørelse for arbeidet.

Partene anbefaler at de midlertidige, felles omregningsfaktorene, som vedtatt av Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon i den 27. sesjon, benyttes inntil nye måleresultater foreligger.

Den russiske part opplyste at den vil fortsette arbeidet med å beregne faktor for det russiske produktet, manuelt sløyd hyse uten hode(rett snitt).

8 Diskusjon vedrørende forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet, ref. pkt. 13 i protokollen for den 27. sesjon i Den blandete norsk- russiske fiskerikommisjon

Partene utvekslet informasjon om forskning på Kongekrabbe (Paralithodes camchatica) ved den norske og russiske kyst i Barentshavet.

Partene konstaterte at det var enighet blant forskerne om at bestanden er i god vekst og at fangstpotensialet er betydelig både i norske og russiske farvann.

Norsk og russisk forskning som foretas inneværende år vil gi vesentlig bedre informasjon om bestandssituasjonen, noe som også vil kunne gi bedre holdepunkter for å vurdere fremtidig bestandsutvikling.

Den russiske part presenterte en del aktuelle forslag til reguleringsprinsipp, se vedlegg 5. Det var enighet om at disse forslag kan være relevante i en fremtidig diskusjon om forvaltning av kongekrabbe.

9 Gjennomgang av de vedtatte retningslinjene av 30. desember 1996 for kontroll av sorteringsristsystemene Sort-X og Sort-V

Partene orienterte hverandre om de forsøk som er gjort med videreutvikling av sorteringssystemer og diskuterte aktuelle problemstillinger i forbindelse med dette.

Partene foretok en gjennomgang og revisjon av de vedtatte retningslinjer for inspektører av 30. desember 1996 for kontroll av sorteringsristsystemene Sort-X og Sort-V.

Partene ble enige om felles norsk-russiske retningslinjer for kontroll av sorteringsristsystemene Sort-X og Sort V.

Den norske part vil endre vedlegg til forskrifter om bruk av sorteringsristsystem i fiske med torsketrål, for å klargjøre tekniske spesifikasjoner for Sort-X. Endringene vil bli oversendt den russiske part.

Den russiske part påpekte at det ikke er samsvar mellom produsentens dokumenter for Sort-X rist og Fiskeridirektoratets forskrifter om sorteringsristsystemer.

10 Orientering om metode for lengdemåling av fisk

Den russiske part stilte spørsmål om hvordan en på norsk side foretar lengdemåling av hodekappet fisk, for hvilket formål en gjør det og hvilket grunnlag en baserer seg på.

Fra norsk side redegjorde en for målemetode og faktorer for omregning av hodekappet fisk til rund fisk som benyttes til kontrollformål, samt for grunnlaget dette baserer seg på. Den norske part vil oversende omregningstabellene til den russiske part.

11 Utarbeidelse av program for felles norsk-russisk seminar for fiskeriinspektører

Partene drøftet og ble enige om programmet for det neste felles seminar for fiskeriinspektører som skal gjennomføres i Murmansk 28. til 30. September 1999.

Inspektører fra Murmanrybvod, Grensevaktstyrkene, Fiskeridirektoratet og Kystvakten vil delta på seminaret.

I tillegg gav partene uttrykk for det felles ønske om en snarlig gjenopptakelse og videreføring av tidligere samarbeid med utveksling av fiskerinspektører, med status som observatører, på hverandres inspeksjonsfartøyer. Dette samarbeidet vil bli videreført av de føderale grensevaktstyrkene på russisk side. Den norske part fremla forslag til konkrete tidsrom for utveksling høsten 1999. Den russiske part var enig i det foreslåtte tidsrom for utveksling av inspektører.

12 Neste møte

Partene var enige om at det neste møtet i Det permanente utvalg avholdes våren 2000. Tid og sted for møtet avtales senere på bakgrunn av de arbeidsoppgaver utvalget får fra den 28. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

13 Eventuelt

13.1

Den russiske part informerte om russiske fartøyers problemer med tilleggsavgift på drivstoff som er kjøpt i Norge.

Den norske part meddelte at dette spørsmålet sorterer under det norske finansdepartementet.

13.2

Den russiske part informerte om problemer vedrørende russiske fartøyers fiske etter atlanto-skandisk sild i Norges økonomiske sone og i fiskevernsonen rundt Svalbard.

Den norske part meddelte at den aktuelle problemstillingen er under vurdering i det norske fiskeridepartementet.

Svanvik, 18.09.98
For de norske For de russiske
representantene representantene
Lisbeth Plassa Alexander Zelentsov

Deltagerliste for møtet i Det permanenete utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Svanvik 13. - 17. september 1999

Den norske delegasjonen:

  1. Lisbeth Plassa, underdirektør, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

  2. Grethe A. Kuhnle, underdirektør, Fiskeriøkonomisk avdeling, Fiskeridirektoratet

  3. Øystein Wemberg, sjef Kystvaktskvadron Nord

  4. Einar Ellingsen, kontorsjef, Avdeling for kvalitet, kontroll og regional forvaltning, Fiskeridirektoratet

  5. Nina Dahl, rådgiver, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

  6. Tor Glistrup, rådgiver, Avdeling for kvalitet, kontroll og regional forvaltning Fiskeridirektoratet

  7. Arild Gilja, rådgiver, Fiskeriøkonomisk avdeling, Fiskeridirektoratet

  8. Robert Misund, fagkonsulent, Avdeling for fiske og fangst, Fiskeridirektoratet

  9. Jens Petter Hansen, fagkonsulent, Fiskeridirektoratets region Troms

  10. Jens Eliassen, forsker, Fiskeriforskning

  11. Tove Jensen Holmås, tolk

  12. Geir Hønneland, tolk

Den russiske delegasjonen:

  1. Aleksandr Zelentsov, Den russiske stats fiskerikomites representant i Norge

  2. Boris Prisjtsjepa, sjef for Murmanrybvod

  3. Pavel Latysjev, senior statsinspektør, Murmanrybvod

  4. Viktor Gorokhov, avdelingsleder, A/S Sevryba

  5. Viktor Mikhajlov, sjefsteknolog, A/S Sevryba

  6. Ernst Lukmanov, laboratoriesjef, PINRO

  7. Mikhail Sjeveljev, laboratoriesjef, PINRO

  8. Stanislav Lisovskij, laboratoriesjef, PINRO

  9. Anatolij Gritsaj, sjef for inspektoratet, Grensevaktstyrkene

  10. Viktor Rozjnov, inspektør, Grensevaktstyrkene

Saksliste for møtet i Det permanente utvalg for forvaltnings- og kontrollspørsmål på fiskerisektoren i Svanvik 13.- 17 september 1999

  1. Åpning av møtet.

  2. Godkjenning av dagsorden.

  3. Utveksling av informasjon om de to lands fiskerireguleringer

  4. Problemer vedrørende innblanding av torsk under lovlig minstemål i Barentshavet.

  5. videreføring av arbeidet med de felles norsk-russiske retningslinjene for stenging og åpning av fiskefelt ref. pkt. 5.2 i protokollen for den 27. sesjonen i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen.

  6. Satellittsporing, ref. punkt 12.2 i protokoll for den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon. Gjensidig informasjon om status.

  7. utveksling av informasjon om arbeidet med omregningsfaktorer for hyse, ref. punkt 12.3 i protokoll for den 27. sesjon i den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

  8. Diskusjon vedrørende forvaltning av kongekrabbe (Paralithodes camchatica) i Barentshavet, ref. pkt. 13 i protokollen for den 27. sesjon i Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon.

  9. Gjennomgang av de vedtatte retningslinjene av 30. desember 1996 for kontroll av sorteringsristsystemene Sort-X og Sort V.

  10. Orientering om metode for lengdemåling av fisk.

  11. Utarbeidelse av program for felles norsk-russisk seminar for fiskeriinspektører.

  12. Neste møte.

  13. Eventuelt

Felles norsk-russiske retningslinjer for stenging og åpning av fiskefelt for bunnfiskarter og reke

Retningslinjene gjelder ikke for permanent stengte fiskefelt.

Definisjon :

Med kontrollørmenes i disse retningslinjer: forskere, observatører, inspektører eller andre representanter for fiskeriforvaltningen.

1. Utvelgelse av fartøy

  1. Tokt gjennomføres med forskningsfartøy eller fiskefartøy med kontrollør om bord. Fartøyene må være utstyrt med trålredskap i.h.t. gjeldende fiskeriregler for det aktuelle fisket.

  2. Fartøyet må være representativt for det type fiske som skal overvåkes, herunder lengde/størrelse, motorkraft, nødvendig instrumentering m.v.

  3. Fartøyets skipper og mannskap må ha gode kunnskaper om fisket som skal overvåkes, herunder fiskefelt/område og redskapshåndtering og må kunne vise til gode resultater i eget fiske.

2. Utvelgelse av område og tidsrom

  1. Områder velges ut fra følgende kriterier

    • områder hvor det erfaringsmessig er fisk under minstemål

    • opplysninger fra fiskere, inspeksjonsfartøy, forskningsinstitusjoner og fra egne observatører om bord på fiskefartøy

    • områder med en viss fiskeriaktivitet

3. Undersøkelser av fiskefelt

  1. Det tas trålhal (prøver) i områder med størst konsentrasjon av fisk og der en av erfaring vet at det er størst risiko for innblanding av fisk under minstemål.

  2. Trålhalene skal tas i det område hvor fisket pågår eller forventes å pågå og i tilstøtende områder.

  3. Trålhalenes varighet, fart og dybde skal være tilnærmet lik slik disse gjennomføres ved ordinært fiske. Det skal foretas trålhal både i den lyse og den mørke tiden av døgnet.

  4. Som grunnlag for stenging og åpning av fiskefelt må en påse at det er gjennomført tilstrekkelig antall trålhal.

4.Måling av fisk og reke

  1. Fiskens lengde skal måles fra snutespissen til enden av sporens ytterste stråler (totallengde). Fisken måles i hele cm. Fra norsk side avrundes måleresultatet nedover.

  2. For reker måles total lengde eller carapax

    • Den totale lengden for reker er avstanden fra forkant av øyet til bakre kant av halen

    • Carapax lengden regnes som avstand fra bakerste ende av øyehulen til bakerste kant av carapax målt parallelt med midtlinjen

5. Prøvetaking av fangsten fra enkelthal ved fiske med torsketrål

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av fisk i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Av fangsten skal det måles minst 300 eksemplarer av de aktuelle fiskeslag tilfeldig utvalgt fra ulike steder i fangsten etter at den er tatt om bord og før bearbeiding.

    • Dersom totalfangsten er mindre enn 300 individer, måles hele fangsten av de aktuelle fiskeslag.

  3. Deretter beregnes andelen av fisk under minstemål av aktuelle arter i prosent for hvert enkelt trålhal. Opplysningene føres i fangstjournal, se vedlegg 3.3.

6. Prøvetaking av enkelthal ved fiske med reketrål

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av fisk og reke i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Kontrolløren skal påse at all fangst tas om bord.

    • Reke og bifangst (fisk) kan lett skilles i vann under ombordtaking av fangsten og når fangst blir tømt ut av trålposen. Det samme kan være tilfellet i mottaksbingen(e). Kontrolløren må påse at dette ikke skjer.

  3. All fisk av de aktuelle arter sorteres ut fra rekefangsten og telles.

  4. Kontrolløren(e) skal delta under sortering av hele fangsten.

  5. Ved stor bifangst av de aktuelle arter telles og veies representative delprøver av disse.

  6. Resultatene fra prøvene sammen med total vekt av både reker og de aktuelle bifangst arter, anvendes for å beregne innblanding av de aktuelle arter pr. 10 kg reke.

  7. Resultatene føres i fangstjournal, se vedlegg 3.4.

7. Prøvetaking for fastsetting av innblanding av reke under minstemål (gjelder dersom dette er forutsatt i det nasjonale regelverk)

  1. Hovedprinsippet er at prøven skal vise den rette lengdefordeling av reke i fangsten tatt i det enkelte hal.

  2. Ta ut en eller flere tilfeldige prøver på ca. 1 kg.

  3. Prøven(e) lengdemåles for å fastslå prosenten av reke i vekt under minstemål.

    • Resultatet føres i fangstjournal, se vedlegg 3.4.

8. Åpning av stengte felt

  1. Stengte felt skal kontrolleres i nødvendig grad basert på erfaringer og forventninger om endring av størrelsessammensetningen av de aktuelle arter.

  2. Fiskefelt åpnes så snart nye undersøkelser viser at innblandingen av fisk under minstemål er lovlig.

9. Etterarbeid/beslutninger

  1. Koordineringsenheten vurderer informasjonen fra undersøkelsene fortløpende, og når en finner grunnlag for det, tilråder en stenging eller åpning av felt (område).

    Hovedelementene i vurderingen er;

    • antall trålhal og spennvidden i resultater (max og min verdier)

    • størrelsen på geografisk dekningsområde (areal)

    • fiskeriaktivitet i aktuelt område

    • endringer av fiskeriaktiviteten i området som overvåkes

    • erfaringer i aktuelt område fra tidligere år

  2. Eventuelle forslag om stenging eller åpning blir oversendt fra koordineringsenheten til besluttende myndighet så snart som mulig innen samme dag. Forskrift utarbeides uten ugrunnet opphold. Stenging/ åpning vil deretter bli meddelt fiskerene over radio umiddelbart etter at beslutningen er tatt.

  3. For å hindre fangsting med ulovlig innblanding av fisk under minstemål, i tilfeller hvor det er viktig at det fattes en rask beslutning, kan det fra norsk side opprettes et «henstillingsområde». Fra russisk side kan det fattes vedtak om kortsiktig stenging av 3 dagers varighet. Slike beslutninger treffes av inspektør på fiskefeltet.

  4. Beslutningen om å åpne et stengt fiskefelt fattes av det samme organet som besluttet stenging.

10. Utveksling av opplysninger/notifisering av vedtak

  1. Vedtak om stenging eller åpning av fiskefelt trer i kraft 7 dager etter at partene har informert hverandre om vedtaket.

  2. Vedtak om stenging og åpning trer i kraft straks for de to lands fartøy som mottar informasjon om vedtaket direkte fra de ansvarlige myndigheter.

Punktene 1 -10 ovenfor er felles norsk-russiske retningslinjer.

I tillegg til dette følger russisk vedlegg om nasjonale retningslinjer, se vedlegg 3.1. Den norske part kan vedlegge nasjonale retningslinjer på et senere tidspunkt.

Vedlagt følger også skjema «Vurderingsgrunnlag for stenging og åpning av fiskefelt», vedlegg 3.2

Sortland - 07.05.99

Enkelte særtrekk ved de russiske prosedyrer for stenging og åpning av fangstfelt for bunnfisk og reke

  1. Måleresultater fra fangster som inneholder mindre enn 300 eksemplarer av et fiskeslag, tas til etterretning som ikke-representative. De benyttes imidlertid ikke til fastsetting av fangtsregime for det undersøkte området.

  2. Dersom de kontrollerte fangstene inneholder større innblanding av fisk under minstemål enn tillatt, stenges et felt på 10 x 10 nm for fiske med trål.

  3. For å sikre en operativ forvaltning av fisket, samt bevare torske- og hysebestandene stenges områder pga. innblanding av fisk under minstemål for følgende tidsperioder: - inntil 3 døgn og inntil ti døgn.

  4. Dersom det i et område som allerede har blitt stengt for tre døgn, avdekkes høyere innblanding enn tillatt av fisk under minstemål etter at denne tidsperioden er utløpt, stenges området på nytt for ti døgn.

  5. Dersom det i et område som har blitt stengt to ganger, fortsatt avdekkes fisk under minstemål etter at den fastsatte tidsperioden er utløpt, stenges området for ytterligere ti døgn.

Figur 1.1 

Figur 1.1

Arbeidsgruppens oppsummering av arbeidet med å fastsette omregningsfaktorer for hyse etter felles norsk-russisk tokt i 1999

1 Resultat av arbeid

I april 1999 gjennomførte partene et felles tokt ombord på en norsk fabrikktråler, for å bestemme omregningsfaktorer for maskinelt sløyd hyse uten ørebein og maskinelt filetert hyse. På basis av innsamlet datagrunnlag foretok partene hver for seg, utregninger i samsvar med felles metode. Resultatene av utregningene er vist nedenfor sammen med gjeldende faktorer.

Russisk Norsk Felles
resultat resultat faktorer
- sløyd og hodekappet hyse (uten ørebein) 1,839 1,839 1,65
- filet med skinn og med bein 3,414 3,418 2,65
- filet med skinn og uten bein 3,924 3,926 -
- filet uten skinn og med bein 3,856 3,859 2,95
- filet uten skinn og uten bein:
bein fjernet manuelt 4,104 - 3,15
bein fjernet maskinelt 4,489 - 3,15
bein fjernet manuelt og maskinelt - 4,290 3,15

2 Årsaker til at det ble målt høyere omregningsfaktorer

Partene ble enige om at forskjellene mellom resultatene og gjeldende omregningsfaktorer, kan forklares med følgende forhold:

2.1 Biologiske forhold

Fisken som inngikk i årets prøver var i gytefase og like før gytefase. Den var magrere, inneholdt mer rogn og melke enn tidligere prøver fra 1993.

Senere målearbeid bør gjennomføres i en annen sesong, for at det i arbeidet kan inkluderes sesongvariasjoner i fiskens kondisjon.

2.2 Fartøytyper som inkluderes i målingene

Årets målinger ble foretatt ombord på en norsk fabrikktråler. Gjeldende omregningsfaktorer er etablert på basis av norske målinger fra både trålere og linebåter. Målinger fra linefartøy gir generelt lavere omregningsfaktorer enn for trålere. Årsakene til dette er at linefanget fisk har mindre mageinnhold og jevnere lengde. At fisken har jevnere lengde gjør det lettere å optimalisere innstillingene på den type filetmaskiner som benyttes ombord i lineflåten. Målingene fra lineflåten trekker ned gjennomsnittsresultatet som de gjeldende faktorer er etablert på basis av.

3 Differanse i beregning av resultater ved bruk av felles arbeidsinstruks

3.1 På grunn av ulik tolkning av metoden har partene beregnet to ulike resultater for filet uten skinn uten bein. Den norske part har beregnet faktor på bakgrunn av samlede måleresultater der tykkfiskbein er fjernet både manuelt og maskinelt (1 faktor). Den russiske part har beregnet omregningsfaktor der tykkfiskbein er fjernet maskinelt og manuelt hver for seg (2 faktorer). Den russiske utregningsmåten gir en høyere omregningsfaktor for maskinelt fjernet tykkfiskbein.

For å bli enige om en felles fremgangsmåte, vil partene før neste tokt undersøke i hvilket omfang og forhold fartøyene produserer de to produktene.

3.2 Ved utregning av fangstens lengdefordeling inkluderte den norske part marginale målegrupper, 31-40 cm og 71-80 cm, i beregningen. Disse utgjorde en liten del av fangstene (1 % i hver endekategori). Andel av liten fisk ble tillagt andel av nest minste lengdegruppe (41-50 cm), og andel av størst fisk ble tillagt andel av nest største gruppe (61-70 cm).

Den russiske part utelukket de marginale lengdegrupper fra videre beregning.

Partene ble enige om at ved fremtidig målearbeid, skal en inkludere de marginale lengdegrupper i de tilstøtende lengdegrupper (her: 41-50 cm og 61-70 cm).

Partene var enige om å tilføye ovennevnte presisering av punkt 4.5 i neste revidering av arbeidsinstruksen.

3.3 Den russiske part har valgt å korrigere for fiskens lengdefordeling i fangst, på en annen måte enn det som er angitt i arbeidsinstruksens punkt 4.2.2. Endringen innebærer at hver prøve skaleres til 100 fisk per tonn i tillegg til at det kompenseres for masse av målt fisk i tråltrekk. Den russiske part mener at endringen vil forbedre presisjonen i bestemmelse av fangstens lengdefordeling. Formel for gjeldende korreksjonsfaktor etter punkt 4.2.2 og nytt forslag er som følger:

Gjeldende metode: K = M/1000

Nytt (russisk) forslag: K = (100/n)* (M/1000) der M er masse av målt fisk i fangst og n er antall fisk i prøve.

Til sammenligning gir gjeldende metode og nytt forslag følgende resultater:

41-50 cm 51-60 cm 61-70 cm
Gjeldende metode 14,1 % 66,6 % 19,3 %
Nytt (russisk) forslag 13,8 % 66,3 % 19,9 %

Den russiske part fremmet forslag til å innarbeide endringen av punkt 4.2.2 i felles arbeidsinstruks.

Partene ble enige om å vurdere forslaget til endring av korreksjonsfaktor før neste tokt.

4 Kontrollmåling av de gjeldende omregningsfaktorer for manuelt sløyd hyse

Partene foretok kontrollmåling av de gjeldende faktorer for manuelt sløyd hyse med og uten hode (rundt snitt). Følgende resultater ble beregnet:

Resultater Gjeldende faktorer
Manuelt sløyd med hode: 1,26 1,14
Manuelt sløyd uten hode (rundt snitt): 1,62 1,40

Antall prøver som ligger til grunn er færre enn det metoden krever, men arbeidsgruppen mener likevel at det er sannsynlig at resultatet ligger nært det reelle utbyttet for denne sesongen.

Partene konstaterer at fiskens kondisjon også her forklarer at resultatene ligger over de gjeldende omregningsfaktorer.

Russisk forslag til prinsipper for regulering av fangst av kongekrabbe (paralithodes camchatica) i norske og russiske farvann:

  • fastsetting av TAC med utgangspunkt i at det finnes en enhetlig bestand i Barensthavet og tilliggende farvann

  • fangsting bare av hankrabber med carapaxbredde over 150 mm

  • fangsting bare med krabbeteiner

  • forbud mot fangst av krabber i perioder med massivt skallskifte og ved gyting (mars-juni)

  • begrensning av fangst på dybder under 100 m

  • begrensning eller forbud mot fangst av krabber på steder med konsentrasjoner av yngel og hunkrabber

  • fastsettelse av tillatt bifangst av kongekrabbe ved fiske etter andre fiskearter, skall- og bløtdyr

Vedlegg 10

Programme of joint Russian-Norwegian investigations in 2000

1 Planning, co-ordination and evaluation of results

Investigations to be carried out in accordance with national programmes. Planning, co-ordination, conducting of the investigations, exchange of specialists and data to be agreed upon between the institutes involved. Specialists from PINRO, IMR and FF (Fiskeriforskning) will meet 27-30 March 2000 in Kirkenes to exchange data and discuss the results of surveys and investigations in 1999/2000 and to co-ordinate survey programmes for the rest of the year 2000. Appropriate techniques for future surveys will be discussed and agreed upon, as well as processing of biological and acoustic data and subsequent reporting in joint papers. Information related to cruises conducted prior to the joint scientist meeting in March 2000 will be exchanged by correspondence.

The preliminary programme for research surveys and co-operation in 2000 is given below.

2 Investigations on abundance, distribution, «predator-prey»-relations and ecology of commercial species in the Barents Sea and Spitsbergen area

The institutes of Russia and Norway will continue the monitoring of the main fish stocks in the Barents Sea and Spitsbergen area. Studies of multispecies interactions will also continue, with emphasis on the interrelation between the stocks of cod, herring, shrimp, capelin and marine mammals.

Data from the surveys listed below will be reported to the following ICES Stock Assessment Working Groups:

  • ICES Arctic Fisheries WG

  • ICES Northern Pelagic and Blue Whiting WG

Capelin and juvenile Norwegian spring spawning herring
Norwegian surveys:
a) The capelin larvae survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)
Objective: Abundance estimation of capelin larvae and juvenile herring.
02.06-30.06 R/V «Michael Sars».
b) The capelin survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone, joint Norwegian-Russian survey).
Objective: Abundance estimation of capelin.
09.09-02.10 R/V «G. O. Sars»
09.09-05.10 R/V «Johan Hjort»
Russian surveys:
01.01 - 10.04 R/V «Fr.Nansen» - Capelin, young herring, oceanography
08.09-02.10 R/V «Fr. Nansen» - Capelin abundance estimation (Joint Russian-Norwegian survey)
08.09-02.10 1 rented vessel - Capelin abundance estimation (Joint Russian-Norwegian survey)
01.10 - 30.11 3 rented ships - Monitoring of capelin distribution
Redfish
Norwegian surveys:
Included in surveys for cod and other demersal species.
Russian surveys:
10.04 - 10.05 R/V «Fr. Nansen» - Trawl-acoustic survey of redfish, «predator-prey» relations, oceanography
15.04 - 15.05 1 rented ship - Collecting catch per effort data, distribution of redfish

Greenland halibut and other demersal species

At the joint scientist meeting in March 2000, the following items shall be elaborated:

  • Evaluation of existing data time series, present perception of the stock including its distribution and future fields of research.

  • Develop a plan for co-ordinated research on and monitoring surveys of the Greenland halibut stock. With reference to the poor status of this stock, each party should restrict the quantity taken for research purposes to a minimum level.. This should be reflected in the research plan.

  • Develop the framework for a management strategy for this stock..

Norwegian surveys:
a) CPUE times series
Objective: Extension of CPUE time series from earlier commercial fisheries.
19.05-30.05 Two rented trawlers
18.09-28.09 Two rented vessels (gillnetter, longliner).
b) Bottom trawl survey
Objective: Abundance estimation.
01.08-23.08 One rented trawler
c) Young fish survey (North of Spitsbergen including Russian Economic Zone; joint Norwegian-Russian survey).
Objective: Abundance estimation of northern young fish component.
23.08-17.09 R/V «Jan Mayen»
Russian surveys:
01.09.- 30.09 MI-0352 «Nerei» - joint Russian-Norwegian trawl survey for young Greenland halibut in the Spitsbergen area and Franz-Jozef Land, oceanography
16.10 - 31.10 - R/V «Persey-IV» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, trawl survey of Greenland halibut on the continental shelf, oceanography
01.01 - 31.12 2 rented ships - Collecting of fishing and biological data on Greenland halibut, «predator-prey» relations study, comparative testing of fishing gear
01.01 - 31.12 2 rented longliners - Wolffish, Greenland halibut, cod, haddock, skates, grenadier. Collecting of fishing and biological data. Comparative testing of fishing gear.
Cod and other demersal species
Norwegian surveys:
a) The winter survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)
Objective: Abundance estimation, multispecies relations.
29.01-24.02 R/V «G. O. Sars».
29.01-24.03 01.02-29.02 R/V «Johan Hjort».
01.02-25.02 Rented trawler.
b) The Lofoten survey.
Objective: Abundance estimation of spawning stock (cod), maturity and fecundity studies.
16.03-09.04 R/V «G. O. Sars».
c) The autumn survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone)
Objective: Abundance estimation and multispecies relations.
22.07-16.08 R/V «Johan Hjort».
25.07-21.08 R/V «Michael Sars».
01.08-25.08 Rented trawler.
d) The 0-group survey, (Barents Sea, including Russian Economic Zone, joint Norwegian-Russian survey).
Objective: Abundance estimation of 0-group cod and other species.
19.08-07.09 R/V «G. O. Sars»
18.08-07.09 R/V «Johan Hjort»
Russian surveys:
10.08 - 08.09 1 rented ship - 0-group fish survey, multispecies survey for pelagic fish, oceanography, pollution. (Joint Russian-Norwegian survey).
10.08 - 08.09 R/V «Fr. Nansen»-0-group fish survey, multispecies survey for pelagic fish, oceanography, pollution.. (Joint Russian-Norwegian survey).
15.10 - 31.12 R/V «F.Nansen» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, study of «predator-prey» relations, oceanography, pollution
15.10 - 31.12 R/V «Atlantniro» - Multispecies trawl-acoustic survey of demersal fish, study of «predator-prey» relations, oceanography, pollution
01.01 - 31.12 R/V «Persey-III» - Collecting of fishing and biological data, study of «predator- prey» relations, study of fish diet, oceanography
01.01 - 31.12 R/V «Persey-IV» - Collecting of fishing and biological data, study of «predator- prey» relations, study of fish diet, oceanography. From 29.01 to 28.02 the vessel will participate in the joint Norwegian-Russian trawl/acoustic survey for cod and other demersal fish.

3 Investigations on abundance, distribution, «predator-prey» relations and ecology of commercial species in the Norwegian Sea and adjacent areas off the Norwegian Coast

Data from the surveys listed below will be reported to the ICES Northern Pelagic and Blue Whiting WG.

Norwegian spring spawning herring.
Norwegian surveys:
Objectives: Abundance estimation, distribution, migration and school dynamics.
08.01-26.01 R/V «G. O. Sars» (Vestfjord)
15.02-26.03 R/V «Michael Sars (Norwegian coast, spawning grounds)
15.03-14.04 Rented vessel (Norwegian coast, tagging)
28.04-03.06 R/V «G. O. Sars» (Norwegian Sea)
20.07-17.08 R/V «G. O. Sars» (Norwegian Sea)
01.12-21.12 R/V «Johan Hjort» (Vestfjord)
Russian surveys:
01.01 - 30.03 1 rented ship - Study of spawning and postspawning migrations of herring
15.05 - 15.06 R/V «F.Nansen» - Survey of juvenile herring in the Barents Sea, study of summer migrations of herring in the Norwegian Sea

4 Blue whiting

Data from the surveys listed below will be reported to the ICES Northern Pelagic and Blue Whiting working group.

The joint Norwegian-Russian survey on blue whiting.
Objective: Abundance estimation.
Norwegian surveys:
R/V «Johan Hjort» (West of the British Isles)
Russian surveys:
19.03 - 26.04 1 rented ship - Trawl and acoustic survey of blue whiting west off the British Isles

5 Coastal cod

The Parties will continue investigations according to national programmes. Results of the investigations will be presented at the joint scientist meeting in March 2000.

Norwegian surveys:
10.09-10.10 R/V «Jan Mayen» (Norwegian coast).
Russian surveys:
Each quarter - 1 rented vessel (coast of Russia).

6 Shrimp

Investigations on shrimp (Pandalus borealis) will continue within the framework of the agreement between PINRO and FF. The programmes will be discussed at the joint scientist meeting in March 2000.Survey results will be discussed and data exchanged at a meeting in Norway in June 2000. The shrimp fishery affects commercially important fish species which are taken in large quantities as by-catch. Furthermore, the shrimp is as a prey a part of the multispecies complex of the area. The objective of many years» research is to provide advice on management of the shrimp, seen in context with the by-catch problems and multispecies aspects.

Norwegian surveys:
20.04-11.05 R/V «Jan Mayen» (Barents Sea)
04.08-18.08 R/V «Jan Mayen» (Spitsbergen)
Russian surveys:
15.04 - 20.06 1 rented vessel - Trawl survey of shrimp in the Barents Sea and Spitsbergen area.

7 By-catch in the shrimp fishery

Joint research on by-catch of juvenile cod, haddock, Greenland halibut and redfish in the shrimp fishery in the Barents Sea and Spitsbergen area will continue in 2000 and results will be discussed at the joint scientist meeting in March 2000.

8 King crab (Paralithodes camchaticus)

Scientists from both countries will continue investigations of King crab. The Parties will organize cruises to study the status of the King crab population in Russian and Norwegian waters. If necessary, the Parties will exchange specialists during such cruises. Tagging experiments, studies on larvae and young crab distribution, by-catch of crab in other fisheries and stomach-content analyses will continue. Specialists from PINRO, IMR and FF will explore new methods of investigations and discuss possible regulatory measures for the King crab fishery. The Parties intend to continue research of King crab during experimental fishing based on research quota. Different aspects of research on King crab will be discussed at the joint scientist meeting in March 2000.

Reporting: As for previous years, the investigations on King crab will be reported to the Mixed Russian-Norwegian Fisheries Commission, including a joint stock assessment report.

Norwegian surveys:
26,03-31.03 R/V «Johan Ruud, (Finnmark, biological sampling, tagging)
July (2 weeks) R/V «Fangst», (Behaviour studies of King crab and cod,. comparative studies of different fishing gear)
02.05-13.05 R/V «Johan Ruud», (Finnmark, biological sampling, tagging)
Sept.-Dec. Experimental fishery, (Finnmark, abundance estimation, biological data)
Russian surveys:
01.04 - 30.04 1 rented ship - King crab investigations on spawning grounds. Larvae, young crabs, recruitment, tagging
15.08 - 15.09 1 rented ship - King crab distribution, abundance estimation, tagging
September- 1 rented ship - Experimental fishery for King crab along the Kola coast. December Biological sampling, abundance index.

9 Fishing gear selectivity

The Parties will continue investigations of different sorting systems to improve the size and species selectivity. The Russian Party will continue investigations on selectivity of sorting systems of «soft» type and plastic grids allowing escapement of under-sized fish.

The Norwegian party will conduct research with modified gears to eliminate/reduce bycatch of king crabs in passive gears. Results from research on fishing gear selectivity will be presented and discussed at the joint scientist meeting in March 2000.

10 Interactions between marine organisms in the Barents Sea

The Parties will:

  • continue the work to establish a Russian-Norwegian database on the stomach contents of marine organisms in the Barents Sea;

  • continue the exchange of biological and fishing data for multispecies modelling;

  • continue joint work on merging the multispecies models MULTSPEC and BORMICON;

  • conduct a workshop on multispecies modelling (PINRO, Murmansk, September 2000)

  • agree upon a programme of exchange of scientists.

  • establish a framework for including marine mammals in the multispecies models

The above items will be discussed at the joint scientist meeting in March 2000.

11 Oceanographic investigations

Oceanographic investigations in the Barents and Norwegian Seas will continue in accordance with the existing international, bilateral and national programmes. Data on measurements of water temperature and salinity obtained on oceanographic stations during joint surveys in 1999 will be presented at the joint scientist meeting in March 2000. After validation and corrections these data will be exchanged.

12 Monitoring of the Barents Sea pollution

PINRO and IMR will continue monitoring of pollution in the Barents Sea in accordance with national programmes. Scientists from these Institutes intend to discuss and exchange results from pollution research in the Barents Sea for 1999 at the joint scientist meeting in March 2000.

13 Study of fish age and growth

The co-operation on establishing an international historical data base on fish length and weight by age as well as on fishery statistics archived in PINRO and IMR will be continued, as well as the exchange of age reading specialists and otolith samples between the institutes. A specialist meeting will be held in Murmansk in 2000, the time will be agreed by correspondense.

14 Marine mammals

Studies of the ecology of harp- and hooded seal pups in the West Ice and harp seal pups in the East Ice will be conducted on commercial sealers. Biological material will also be collected from adult seals. Exchange of scientists between Norway and Russia in these investigations is planned. Ecological studies of harp and hooded seals will be conducted in the northern pack ice areas of the Greenland Sea.

Monitoring the feeding habits of minke whales off the coasts of Spitsbergen, Finnmark and (if permitted by Russia) in the REZ of the southern Barents Sea will be conducted.

Norwegian surveys:
Objectives: Abundance estimation, ecological studies, demography.
Reporting to: IWC, ICES, NAMMCO.
23.03-20.04 Sealer (South-eastern Barents Sea, biological sampling of harp seals).
22.03-15.05 Sealer (Greenland Sea, biological sampling of harp- and hooded seals).
15.07-03.08 R/V «Jan Mayen», (Greenland Sea, biological/ecological studies, harp- and hooded seals).
20.05-26.06 Three whalers, (Spitzbergen. coast of Finnmark, minke whale, biological sampling).
01.07-10.08 Chartered vessels/Coast Guard vessels (Barents Sea, abundance estimation of minke whales). As part of the six-year programme to cover the northeast Atlantic with respect to whale abundance, the annual sighting survey in 2000 is planned to cover the Barents Sea inclusive REZ.

15 Development of stock assessment models

The new stock assessment model (Flexibest) was tested for the first time during the 1999 meeting of the (ICES) Arctic Fisheries working group. In the future work, exchange of progress plans and discussion between specialists between IMR and PINRO will be given priority. The model development and training of specialists in operating the model will be discussed during the joint scientist meeting in March 2000.

16 Russian-Norwegian Symposium

The 8th Joint Russian-Norwegian Symposium was held in Bergen, Norway, 15-16 June 1999. The theme of the symposium was «Management strategies for the fish stocks in the Barents Sea», and for the first time in this symposia series, it was also attended by representatives from the fishing industry and fisheries management as well as from the scientific community. The theme, date and place of the 9th symposium shall be agreed upon at the joint scientist meeting in March 2000.

Til dokumentets forside