3 Forhandlingene om IFAD V

Forhandlingene om den femte kapitalpåfyllingen ble innledet i februar 1999 og avsluttet i juni 2000. Det forelå tre forskjellige alternative målsettinger som utgangspunkt for forhandlingene: 1) en økning av IFADs årlige utlånsnivå, 2) en opprettholdelse av det årlige utlånsnivået, og 3) en reduksjon i det årlige utlånsnivået gjennom en overgang til en selvfinansieringsstrategi for virksomheten. Ingen av medlemslandene tok til orde for det siste alternativet. Man samlet seg raskt om en påfylling som i det minste muliggjør en opprettholdelse av IFADs årlige utlånsnivå. Ulike beregninger konkluderte med at en opprettholdelse av aktivitetsnivået ville kreve en påfylling på opp mot 600 mill. dollar, og det ble oppnådd enighet om et måltall på 569 mill. dollar. Det endelige resultatet ble 460 mill. dollar.

Årsaken til at forhandlingene ble såpass langvarige kan i hovedsak tilskrives to forhold: For det første ble medlemslandene tidlig enige om at det denne gangen skulle utarbeides et forholdsvis mer omfattende strategisk dokument for den neste påfyllingsperioden enn det som hadde vært tilfellet tidligere. Dessuten tok det lang tid før en del sentrale giverland fikk klarsignal til å komme med konkrete løfter om nye bidrag til fondet. Det var f.eks. lenge uklart om USA kom til å delta i den femte påfyllingen.

I motsetning til hva som er tilfellet i enkelte andre multilaterale finansinstitusjoner, deltar alle medlemslandene, også mottakerlandene, i påfyllingsforhandlingene i IFAD. Av praktiske hensyn utpekte de ulike listegruppene talsmenn som fremførte koordinerte posisjoner på vegne av de respektive landene. Norske forhandlingsposisjoner ble derfor i hovedsak behandlet i liste A-gruppen og fremført gjennom denne gruppens talsmann. Norge var vertskap for et av forhandlingsmøtene i liste A-gruppen høsten 1999.

Det omtalte påfyllingsdokumentet var gjenstand for en lang diskusjon og flere omskrivinger. Norge gav tidlig i prosessen sin tilslutning til hovedlinjene i dokumentet som anses å samsvare godt med sentrale mål i norsk utviklingshjelp. IFAD vil arbeide gjennom kapasitetsbygging, partnerskap og alliansebygging, lokalsamfunnenes og mottakerenes deltakelse og mobilisering av privat sektor. Dokumentet ivaretar også sentrale norske interesser som miljø og innlemming av kjønnsperspektivet i virksomheten. Sammen med påfyllingsdokumentet ble det fremforhandlet en arbeidsplan. Planen sammenfatter målene for påfyllingsperioden med tidsangivelser for måloppnåelse.

Liste A-gruppen var pådriver for en større debatt om å se «godt styresett» og fordeling av ressurser i sammenheng, hvilket viste seg å bli et av de vanskeligste temaene under forhandlingene. IFADs ledelse måtte bruke mye tid og ressurser på å klargjøre hvordan fondet forholder seg til dette spørsmålet, samt utarbeide forslag til tekst som tilfredsstilte kravene fra de ulike listegruppene. For liste A-landene var det uaktuelt å godta et forhandlingsresultat som var svakere enn hva man har oppnådd den senere tid i tilsvarende fora i andre internasjonale finansinstitusjoner.

Sentralt i IFADs tilnærming står en såkalt «bottom-up approach». IFAD vil arbeide for å skape et godt lokalt rammeverk rundt selve låneaktivitetene, slik at det legges best mulig til rette for måloppnåelse. Gjennom å skape resultater på lokalplanet, vil fondet kunne være en aktør som fremmer godt styresett også på det nasjonale plan i land hvor dette ikke er tilfelle. IFAD gjør det imidlertid klart at det ikke vil bli foretatt investeringer i land hvor forholdene overhodet ikke ligger til rette for fattigdomsbekjempelse. Påfyllingsdokumentet pålegger IFAD å føre en aktiv og nær dialog med mottakerlandets myndigheter, om nødvendig også om mer overordnede politikkspørsmål. Et annet sentralt punkt under forhandlingene var kravet fra liste A-gruppen om at IFAD må delta i finansieringen av det utvidede HIPC-initiativet på linje med andre multilaterale finansinstitusjoner. HIPC er Verdensbankens og Det internasjonale pengefondets initiativ for å løse gjeldsproblemet til de fattigste utviklingslandene. Det var lenge en diskusjon om hvorvidt IFADs ressurser skulle kunne brukes til dette formålet eller om fondets deltagelse utelukkende skulle finne sted på bakgrunn av tilleggsbidrag og øremerkede bidrag fra giverlandene. Liste A-gruppen nådde til slutt frem med sitt syn om at IFAD skal delta i initiativet gjennom IFADs ressurser, HIPC-fondet i Verdensbanken og IFADs eget HIPC-fond.