St.prp. nr. 10 (2000-2001)

Om samtykke til at Norge deltar i den femte kapitalpåfyllingen i Det internasjonale fondet for jordbruksutvikling (IFAD)

Til innholdsfortegnelse

5 Vurdering

Det tar tid fra en inngår forpliktende tilsagn om støtte til et prosjekt, til alle midler til det samme prosjektet faktisk er utbetalt. For å kunne underskrive forpliktende avtaler om finansiell støtte, må IFAD ha sikkerhet for at det finnes tilgjengelig kapital som kan utbetales på et senere tidspunkt. Sammen med tilbakebetaling av gamle lån og inntekter fra IFADs investeringsportefølje i internasjonale kapitalmarkeder, vil de nye midlene som blir tilført fondet gjennom den femte kapitalpåfyllingen, sikre et utlånsnivå som gjør fondet i stand til å opprettholde sitt mandat. Regelmessige kapitalpåfyllinger er praksis også i andre internasjonale utviklingsfond. Påfyllingsforhandlingene bidrar til at disse institusjonene bevarer sin multilaterale karakter.

Selv om IFAD er en liten aktør på den internasjonale utviklingsarenaen, er fondet et viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Fondet tilbyr lån på gunstige vilkår til tiltak for økning av matproduksjonen i de fattigste utviklingslandene og til å bedre levevilkårene for de fattigste befolkningslag i disse landene. IFADs styrke ligger i fondets klare fattigdomsprofil og orienteringen mot grasrotnivået i samfunnet. IFAD tar ofte utgangspunkt i små banebrytende aktiviteter og pilotprosjekter. Etter hvert som prosjektene når sine mål, utvikles og utvides de gradvis, som regel i samarbeid med andre utviklingsinstitusjoner. En stor del av IFADs prosjekter samfinansieres med andre multilaterale eller bilaterale givere, hvilket innebærer at IFAD kan bidra med ekspertise og prioriteringer i prosjekter hvor andre givere bidrar med midler. En slik måte å organisere virksomheten på har vært avgjørende for at IFAD skal kunne oppnå en størst mulig utviklingseffekt. I tillegg til å spre kunnskap, fremmes samarbeid mellom ulike aktører på giversiden. Den seneste tiden har man bl.a. arbeidet bevisst for å styrke samarbeidet med de andre FN-institusjonene i Roma, dvs FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) og Verdens matvareprogram (WFP).

Selv om IFAD har en forholdsvis liten administrasjon, og fra flere hold anses for å være en effektiv institusjon, er det de seneste årene iverksatt tiltak for ytterligere å bedre organisasjonens drift og ledelse. Det er blant annet gjennomført større endringer i prosessene knyttet til administrasjon av prosjekter, dokumentasjon og innkjøp. Disse endringene har funnet sted i en periode med nullvekst i de administrative budsjettene. Rådsmøtet vedtok imidlertid i februar 2000 å opprette et større kapitalbudsjett for at IFAD skal kunne foreta nye og viktige investeringer i fondets informasjonsteknologi. Det er ventet at også de nye IT-investeringene vil gi betydelige administrative besparelser på sikt.

IFADs mandat samsvarer godt med sentrale mål i norsk utviklingshjelp. Fondets klare fokus på fattigdomsreduksjon, en helhetlig tilnærming som grunnlag for en bærekraftig landsbygdutvikling og en anerkjennelse av kvinnenes betydning for å oppnå varige resultater, gjør at institusjonen er spesielt interessant som kanal for norske tilskudd.