St.prp. nr. 30 (1997-98)

Om samtykke til ratifikasjon av ein frihandelsavtale av 19. juni 1997 med tilhøyrande vedlegg og protokollar mellom EFTA-statane og Marokko, og erklæring i samsvar med protokoll E

Til innholdsfortegnelse

5 Handelforbindelsene mellom EFTA-statene og Marokkoog Norge og Marokko

Samhandelen EFTA-Marokko

Tabellen nedenfor angir samhandelen mellom EFTA-statene og Marokko i perioden 1993-1996.

Tabell 1.39 Samhandelen mellom EFTA-statene (Norge, Sveits og Island) og Marokko. Helårstall f.o.m. 1993 t.o.m. 1996. Tallene er fra EFTA-sekretariatet. Tall i mill. NOK;

1993199419951996
Import442,0456,4474,6465,0
Eksport594,1726,9666,9637,7
Total1036,11183,31141,51102,7
samhandel

Tallmateriale viser at EFTA-statene (minus Liechtenstein) har økt sin eksport til Marokko med NOK 43,6 millioner fra 1993 til 1996. I samme tidsrom økte EFTA-statenes import fra Marokko med NOK 23 millioner. Materialet viser videre at EFTA-statene i 1996 hadde et handelsoverskudd på NOK 172,7 millioner med Marokko, dette har økt med NOK 20,6 millioner i forhold til 1993. Blant EFTA-statene har Sveits størst handel med Marokko, etterfulgt av Norge. Islands samhandel med Marokko har vært svært liten gjennom hele perioden.

Samhandelen mellom Sveits og Marokko var i 1996 på NOK 816,2 millioner, mens den i 1993 var på NOK 724,5 millioner. Samhandelen har derfor steget med 12,7% fra 1993 til 1996. Den sveitsiske eksporten til Marokko er i perioden i gjennomsnitt over dobbelt så stor som den sveitsiske importen fra Marokko. Totalt sett er Marokko Sveits' tredje største marked i Afrika etter Sør-Afrika og Egypt. De viktigste varene Sveits eksporterer til Marokko er kjemikalier og landbruksmaskiner. De viktigste marokkanske eksportvarer til Sveits er hovedsakelig metaller og landbruksvarer.

Samhandelen Norge-Marokko

Tabellen nedenfor angir samhandelen mellom Norge og Marokko i perioden 1993-1996.

Tabell 1.40 Samhandelen mellom Norge og Marokko. Helårstall f.o.m. 1993 t.o.m. 1996. Tallene er fra EFTA-sekretariatet. Tall i mill. NOK;

1993199419951996
Import242,5197,0190,5220,2
Eksport67,271,493,966,2
Total309,7268,4284,4286,4
samhandel

Som tallene viser er samhandelen mellom Norge og Marokko av et relativt beskjedent omfang. Samhandelen gikk noe ned etter 1993 og har siden vært relativ stabil. I 1996 var den totale samhandelen på NOK 286,4 millioner. Norsk eksport til Marokko økte gradvis fra 1993 til 1995 for deretter å ende opp på et noe lavere nivå i 1996 enn i 1993. Importen av marokkanske varer til Norge sank derimot gradvis fra 1993 til 1995, for deretter å ende opp på et noe høyere nivå i 1996 men allikevel lavere enn i 1993. Samhandelen viser således et synkende marokkansk eksportoverskudd i perioden fra 1993 til 1995. Tallene for 1996 viser en markert oppgang fra 1995. Importen av marokkanske varer til Norge var i 1996 over tre ganger så stor som den norske eksporten til Marokko.

Papir og papp, næringsmidler og dyre og plante fett er Norges største eksportvarer til Marokko og utgjør mesteparten av den totale eksporten. Deretter følger metaller (uten jern) og stål. Frukt og grønnsaker samt rå gjødningsstoffer og mineraler er de største importvarene fra Marokko og utgjør en dominerende del av den totale importen. Deretter følger klær.

Norsk næringslivs engasjement i Marokko

For tiden er det bare en norsk investering og etablering i Marokko, et fergeselskap som driver trafikk over Gibraltarstredet i samarbeid med marokkanske partnere. Aker Drilling har hatt et joint venture for gruvedrift, men denne er i fjor solgt til amerikanske interesser.

Kværner har tidligere levert utstyr til fiskeforedlingsindustrien. Et norsk fartøy er engasjert av denne industrien for å levere råstoff. Et fartøy til har drevet prøvefiske, uten at det er kommet frem til en endelig avtale.

Marokkansk fiskerisektor trenger modernisering både på havet og på land. Problemet er imidlertid kapitalmangel og marokkanske myndigheter ser etter partnere med kapital og gunstige kreditter i ryggen. EU har et omfattende samarbeid med Marokko på dette område, tuftet på fiskeriavtalen av 1995. Selv med en slik avtale i ryggen har det vært vanskelig for danske bedrifter å komme inn på markedet. Danmark hadde i 1996 en større presentasjon av dansk fiskeriindustri i Casablanca og Agadir, med oppfølgning i Casablanca i år. Dette eksportfremstøtet har foreløpig ikke gitt konkrete resultater for dansk næringsliv og er en indikasjon på at man må arbeide langsiktig på det marokkanske marked. Norsk ekspertise på alle sektorer innen fiskeriindustrien skulle imidlertid tilsi at man på sikt kunne opparbeide et marked i Marokko for norske tjenester og produkter. På marokkansk side er man interessert i et samarbeid på myndighetsplan som grunnlag for en kommersiell virksomhet og utbygging.

Marokko må betegnes som et vanskelig tilgjengelig marked, der særlig Frankrike har en sterk markedsposisjon. For eksportfremstøt i dette markedet vil det som regel være hensiktsmessig å la en fransk partner eller agent stå for markedsarbeidet. En rekke større strukturprogrammer legges ut på offentlig anbud i Marokko. Mange land har imidlertid erfaring fra at tildelingene av oppdrag lett faller på særlig franske, men også spanske og italienske selskaper.

Til forsiden