4 Den økonomiske utviklingen i Makedonia

Makedonsk økonomi har gjennomgått en hurtig bedring etter den alvorlige knekk Kosovokrisen i første omgang ga. Etterhvert viste det seg at den internasjonale innsatsen i Kosovo også ga positive økonomiske ringvirkninger i Makedonia.

Makedonia noterte en vekst i brutto nasjonalprodukt (BNP) på i underkant av 3 prosent i 1999, mens veksten inneværende år forventes å bli mellom 4-5 prosent. Den økonomiske utvikling i første halvår 2000 har vært bedre enn forventet. Veksten i BNP som ble innledet etter avslutningen av Kosovokrisen har i følge offisiell makedonsk statistikk fortsatt i årets første kvartal. Utviklingen tilføres i hovedsak en betydelig vekst i industriproduksjonen og i transport- og kommunikasjonssektoren, samt en anslått dobling av veksten i handelssektoren. Betydelige deler av veksten er imidlertid drevet av etterspørselen i Kosovo som følge av gjenoppbyggingsaktiviteten der. Makedonske bedrifter har etterhvert fått en viktig posisjon i infrastrukturutbyggingen i regionen, blant annet i Albania og i Kosovo. Årets tørke i regionen har ført til at produksjonen i landbruket går tildels kraftig tilbake, noe som påvirker landets økonomi i negativ retning.

Dersom utviklingen fra første halvår vedvarer, forventes en reell vekst i BNP på årsbasis på mellom 4 og 5 prosent uten at landets makroøkonomiske stabilitet svekkes. Selv om inflasjonen økte sterkt i april, ifølge offisiell makedonsk statistikk med hele 14 prosent på årsbasis som følge av økning i elektrisitetsprisen og innføringen av moms, falt den igjen tilbake til et gjennomsnittsnivå i mai. Prisstigningen for året som helhet beregnes til ca. 10 prosent.

Regjeringen har som mål å holde inflasjonen innen det fastsatte mål på rundt 6 prosent i 2000. Samtidig holdes valutakursen stabil på det fastsatt målnivå som er 31 makedonske denarer for 1 tysk mark. De økte tilgangen på utenlandsk valuta, hovedsakelig gjennom private overføringer, har ført til tidvise krav om oppskriving av valutakursen. Inngripen fra Nasjonalbanken førte imidlertid til en kursstabilisering som mildnet dette presset.

I det store og hele har også utviklingen i statsfinansene vært relativt gunstig siden krisen, med et oppdatert anslått overskudd på statsbudsjettet i 2000 på 2 prosent av BNP. Dette tilføres spesielt økte inntekter som følge av innføringen av moms, betydningsfulle utenlandske bidrag og lavere utgifter enn forventet til strukturelle reformer.

Med gjenåpningen av de tradisjonelle transittruter og gjenopptakelsen av kontrakter med vesteuropeiske handelspartnere etter avslutningen av Kosovokrisen, begynte Makedonias handel med utlandet å ta seg opp, med økning både i eksport og import. En betydelig andel av handelsøkningen skyldes åpningen av markeder i Kosovo. Den seneste tids utvikling i Jugoslavia antas ytterligere å kunne bidra til økt handel.

Total handel de fem første måneder i 2000 beløp seg anslagsvis til 12,7 millioner kroner, 45 prosent høyere enn samme periode foregående år. Herav utgjorde eksporten i underkant av 5 millioner kroner, en økning på 30 prosent, mens importen hadde en verdi av rundt 8 millioner kroner, en øking på 55 prosent. Denne ubalansen skyldes i stor grad økt import av varige forbruksvarer og biler i forkant av momsinnføringen i april, med en kraftig negativ utvikling i handelsbalansen i referanseperidoen som resultat. Til tross for denne utvikling holdt landets valutareserver seg imidlertid på et sunt nivå, som følge av store private overføringer fra utlandet og handelskreditter. Det forventes at handelsunderskuddet vil reduseres i takt med økende handel med Jugoslavia og EU-landene i 2001.

Makedonias største handelspartnere er Jugoslavia, etterfulgt av Tyskland, USA og Hellas. Landets viktigste eksportprodukter er tekstiler, jern- og stålprodukter, tobakk, drikkevarer og sink.

Makroøkonomisk stabilisering og de strukturelle reformer som er gjennomført de seneste år har imidlertid hatt sine kostnader. Arbeidsløsheten har vært over 30 prosent i flere år, og er den anerkjent største utfordring fremover.

Lavt investeringsnivå er en av de viktigste hindringer for ytterligere økonomisk vekst. Den innenlandske sparingen er liten og de direkte utenlandske investeringer er av begrenset omfang. Manglende tiltro til banksystemet er en av hovedårsakene til det lave innenlandske sparenivået, selv om rentenivået ligger over 10 prosent og er betydelig høyere enn inflasjonen. Utlånsrentenivået ligger rundt 20 prosent ved kortsiktige lån, som følge av en høy risikopremie. Privatiseringen av landets største bank, Stopanska Banka, og en nylig vedtatt banklovgivning forventes å forbedre utviklingen i banksektoren og å øke tilliten til banksystemet.

Takten i reformprosessen har tatt seg opp i de første måneder av inneværende år etter treghet i fjor. Den omtalte bankprivatiseringen og momsinnføringen var sentrale elementer. Det er dessuten vedtatt sentrale endringer i pensjons-, arbeidsmarkeds- og valutalovgivningen. Videre er det innført en lov om reform i offentlig sektor, og antallet departementer er slanket fra 21 til 14. Det er imidlertid langt igjen å gå i reformprosessen, spesielt hva angår privatisering i bedriftssektoren.

Det internasjonale pengefondet stanset i 1999 «Enhanced Structural Adjustment Facility» (ESAF), grunnet treg fremdrift i den strukturelle reformprosessen, særlig i bedriftssektoren, og de negative effekter av Kosovokrisen. Forhandlinger om et tre årig «Poverty Reduction and Growth Facility»/«Enhanced Fund Facility» (PRGF/EFF) program er nylig avsluttet, med fastsettelse av makroøkonomiske rammer for 2000-01 og et antall strukturelle reformer som har som siktemål å skape en bedret og bærekraftig vekst på mellomlang sikt. De strukturelle reformene vil i hovedsak konsentreres om bedrifts-, bank- og offentlig sektor, med den hensikt å styrke kontrollen med de offentlige utgiftene og reformere offentlig administrasjon. Det er imidlertid også varslet reformer innen helse-, utdannings-, sosial- og arbeidsmarkedssektorene innenfor programperioden.

Verdensbanken vil på sin side bistå i reformprosessen gjennom «Financial and Enterprise Sector Adjustment Loan» (FESAL) og «Public Sector Adjustment Loan» (PSAL) prosjekter i de nærmeste år.

Makedonia vil kunne gå en bedre økonomisk fremtid i møte, dersom landets ledelse lykkes i å gjennomføre økonomiske reformprogrammer uten at det skapes for mye politisk uro. Eksportvekst vil være et viktig bidrag til økonomisk fremgang for Makedonia.