Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 47 (2004-2005)

Om klinisk veterinærvakt og endringer av kapittel 1115 - Mattilsynet på statsbudsjettet for 2005 under Landbruks- og matdepartementet

Til innholdsfortegnelse

3 Nærmere om arbeidet med å etablere avtale om klinisk veterinærvakt

3.1 Tidligere forhandlinger om klinisk veterinærvakt

Det har de siste årene vist seg vanskelig å komme fram til en omforent vaktavtale med DNV både ut fra tolkninger av rammevilkårene i loven og hensynet til en forsvarlig budsjettramme. Forhandlingene mellom LMD og DNV endte således med brudd mellom partene både i 2003 og 2004. DNV sa opp avtalen om klinisk veterinærvakt med virkning fra 1. januar 2005.

Årsaken til bruddene var uenighet både om økonomiske rammer og prinsipper. Stortinget er tidligere orientert om disse problemstillingene, jf. omtale i St.prp. nr. 1 (2003-2004) og (2004-2005). Budsjettrammen for vaktordninger for veterinærer har økt fra 40 mill. kroner i 2001 til 68,882 mill. kroner i saldert budsjett for 2005.

Stortinget ga i Innst. S. nr. 153 (1999-2000) føringer om at godtgjørelsen for deltakelse i veterinærvakt skulle være på linje med sammenlignbare grupper.

Blant annet for å finne ut hvilke grupper som kunne være sammenlignbare med veterinærer som har klinisk vakt, ble det i 2002 nedsatt en partssammensatt gruppe. Denne avga sin innstilling i oktober 2002.

Den partssammensatte gruppen konkluderte blant annet med:

  • Leger som deltar i legevakttjeneste er sammenlignbar yrkesgruppe med veterinærene som skal delta i klinisk vakt.

  • Det er rimelig å ta utgangspunkt i vaktgodtgjørelsen i legevaktavtalen når godtgjøring for klinisk veterinærvakt skal fastsettes. Forhandlingene vil vedrøre hva som er et rimelig forhold til relevant inntektsnivå justert med rimelige tillegg og fradrag.

Som et grunnlag for å kunne følge opp konklusjonene fra den partssammensatte gruppen, gjennomførte DNV registreringer av tidsbruk på vakt i perioden april 2003 - mars 2004.

3.2 Forhandlingsgrunnlaget

Etter at DNV hadde sagt opp vaktavtalen med virkning fra 1. januar 2005, ble det i oktober 2004 gjennomført sonderinger med DNV, med sikte på å finne en løsning som også la grunnlag for en ansvarsreform fra 2006, se pkt. 6. Etter drøftinger med DNV utarbeidet LMD en sonderingsskisse som DNV avviste i oktober 2004. Det lyktes heller ikke å etablere et nytt forhandlingsgrunnlag i siste halvdel av desember da B. Innst. S. nr. 8 (2004-2005) og Stortingets budsjettvedtak forelå. Fra årsskiftet 2004/2005 var det således ingen sentral avtale om klinisk veterinærvakt, noe som gjorde at de fleste veterinærene ikke lenger ønsket å delta i en organisert vaktordning.

DNV ga i brev av 3. januar 2005 uttrykk for at de var rede til reelle forhandlinger. Det ble gjennomført sonderinger mellom partene i uke 1. Først 10. januar 2005 ble partene enige om et forhandlingsgrunnlag. Hovedpunktene i dette var at forhandlingene skulle baseres på:

  • Lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell.

  • Protokoll etter forhandlinger mellom staten og Den norske veterinærforening om klinisk veterinærvakt av 30. januar 2002.

  • Rapport og konklusjoner fra partssammensatt gruppe av oktober 2002.

LMD signaliserte at departementet, som en del av en forhandlingsløsning, ville fremme forslag om økning av budsjettet til tilskott til veterinær beredskap.

DNV la stor vekt på at forhandlingene måtte sluttføres raskt. Partene ble enige om en forhandlingsperiode på to uker. I denne perioden skulle veterinærene gjenoppta vaktdeltakelsen på vilkår i den oppsagte avtalen.

3.3 Forholdet til legevaktordningen

Ettersom den partssammensatte gruppen definerte leger i legevakt som en sammenlignbar gruppe med deltakerne i den kliniske veterinærvakten, var prinsippene for godtgjøring i legevaktordningen sentrale i forhandlingene.

Den kommunale legevaktordningen utenom ordinær arbeidstid har en inndeling av godtgjøringen i fire klasser basert på arbeidsmengde (tidsbruk) på vakt på den måten at større arbeidsbelastning på vakt gir lavere satser. Godtgjøringen på hverdager varierer mellom kroner 0 og kroner 66,40 pr. time i de ulike vaktklassene.

En vesentlig prinsipiell forskjell mellom legevaktordningen og den kliniske veterinærvakten, er at fastlønte leger og almenleger med individuell avtale har en plikt til å delta på vakt på de vilkår som gjelder i ordningen. Deltakelse i den kliniske veterinærvakten har vært basert på frivillighet, men det er anledning til å pålegge plikt til vaktdeltakelse når det foreligger en avtale med DNV. Legene får utbetaling som lønn, mens veterinærene får utbetaling som honorar til selvstendig næringsdrivende.

3.4 Kravene fra Den norske veterinærforening

DNV fremmet innledningsvis i forhandlingene krav med en beregnet helårsvirkning på 142,9 mill. kroner eksklusive en del ulempegodtgjørelser. Dette tilsvarer en økning på om lag 143 % i forhold til rammene i Stortingets budsjettvedtak for 2005.

DNVs krav innebar en økning i antall vaktområder fra 161 til 176 og en økning i omfang av sesongtillegg (dobbelbemanning i vaktområder i perioder med mange akutthenvendelser) tilsvarende kostnader for 1,1 vaktområde. Videre stilte DNV krav om en godtgjøring for vaktdeltakelse for alle veterinærer som lå nærmere 50 % høyere enn høyeste sats i den kommunale legevaktordningen.

På det avsluttende forhandlingsmøtet 24. januar 2005 la DNV fram justerte krav som samlet beløp seg til omkring 109 mill. kroner eksklusive ulempegodtgjørelser. Kravet om godtgjøring var da redusert til en sats som nominelt ligger om lag 23 % høyere enn den høyeste satsen i legevaktordningen. Ut fra foreliggende dokumentasjon av tidsbruk vil en direkte sammenligning med legevaktordningen tilsi at knapt 80 % av veterinærene kvalifiserer for plassering i høyest godtgjorte klasse og drøyt 20 % i nest høyest godtgjorte klasse. I forhold til en vektet godtgjøringssats på grunnlag av tidsbruk tilsvarte DNVs reviderte krav om lag 37 % mer enn de nominelle satsene i legevaktavtalen.

DNV begrunnet kravet med at det måtte gis kompensasjon for at legene får vaktgodtgjøringen utbetalt som lønn, mens veterinærene får utbetaling som honorar til selvstendig næringsdrivende. Kravet om økning i antall vaktområder var redusert fra 176 til 166.

3.5 Departementets tilbud

LMD la innledningsvis fram et tilbud om forhandlinger innen en ramme på 61,8 mill. kroner, tilsvarende 3 mill. kroner mer enn stortingets budsjettvedtak for 2005. Tilbudet var basert på nominelle satser fra den kommunale legevaktordningen og videreføring av 161 vaktområder, men redusert bemanning i de fleste områdene på natt, kvelder i helgene og på høytidsdager. Dette hadde en beregnet kostnadsramme på 56,2 mill. kroner. LMD inviterte til forhandlinger om justeringer i opplegget innenfor forhandlingsrammen. LMD foreslo en prinsipiell differensiering av godtgjøringen basert på tidsbruk - på samme måte som i legevaktordningen. Ut fra den dokumentasjon som forelå, ville det kun være aktuelt å plassere veterinærer i de to høyest godtgjorte av legevaktordningens fire vaktklasser.

På samme måte som det som har vært viktig i arbeidet med legevaktordninger, la LMD opp til å redusere vaktbelastningen (tid på vakt) på den enkelte vaktdeltager. Dette skulle skje ved å tilpasse vaktbemanningen til forventet arbeidsmengde i ulike vaktperioder. På denne måten ville en også forvente at inntjeningen fra praksisvirksomhet i vakttiden vil øke. Den undersøkelsen av tidsbruk på vakt som DNV har gjennomført, viser at veterinærene i gjennomsnitt er uten oppdrag nærmere 90 % av vakttiden. Det er derfor ikke arbeidsmengden, men heller kommunikasjonsmuligheter og reiseavstander som er begrensende for muligheten til å redusere vaktbemanningen, se nærmere omtale i pkt. 3.6.

Ved avslutning av forhandlingene ble det av LMD fremsatt et siste og endelig tilbud som innebar en økning på årsbasis på 11 mill. kroner i forhold til Stortingets budsjettvedtak for 2005. Tilbudet ga nominelle satser for godtgjøring som lå 15 % høyere enn legevaktordningens satser og innebar en redusert bemanning om nettene, kvelder i helgene og på høytidsdager. 35 vaktområder skulle opprettholde uendret bemanning. DNV avviste dette tilbudet 25. januar.

Det ble derfor en periode fra 25. januar til 4. februar 2005 der veterinærene igjen unnlot å delta i vaktordningen fram til det endelige forhandlingsresultatet forelå.

3.6 Nærmere om forslaget til bemanningstilpasning

Som grunnlag for vaktforhandlingene i 2004, hadde DNV foretatt registreringer av arbeidsmengde på vakt i perioden april 2003 - mars 2004. Registreringene omfattet totalt omkring 29.000 oppdrag i omkring 120 vaktområder.

Dette materialet viser at veterinærer på vakt gjennomsnittlig har

  • 1,1 oppdrag på kveld/natt på hverdager

  • 2,6 oppdrag pr. døgn i helg.

Pr. vaktdøgn - som i gjennomsnitt utgjør 18,3 vakttimer - fordeler mengden aktivt arbeid (inkludert reise, men unntatt seminvirksomhet), seg slik mellom vaktområdene:

Mindre enn 1 time

(mindre enn 3,3 minutter pr. time vakt)

14,8 %
1-1,9 timer

(3,3-6,6 minutter pr. time vakt)

35,2 %
2-2,9 timer

(6,6-10 minutter pr. time vakt)

28,7 %
Mer enn 3 timer

(mer enn 10 minutter pr. time vakt)

21,3 %

Rapportene gir ikke opplysninger om fordeling av oppdrag gjennom døgnet. Praktisk erfaring tilsier at hyppigheten av oppdrag etter midnatt og fram til fjøsstellet om morgenen er klart lavere enn om kvelden. Etter LMDs vurdering kan det derfor legges til grunn at veterinærer på vakt har mindre enn 0,5 vaktoppdrag pr. natt. Terskelen for å ringe til veterinær på kveld/natt i helger antas ikke å være lavere enn på hverdager, slik at det kan legges til grunn at veterinærene i gjennomsnitt har maksimalt 1,1 vaktoppdrag pr kveld/natt i helgene.

LMD vurderer på dette grunnlaget at det generelt ikke er arbeidsmengden på vakt som er begrensende for muligheten til å slå sammen vaktområder eller redusere bemanningen i deler av døgnet. Det vil derfor være kommunikasjonsmuligheter og reiseavstander/-tider som er viktigste faktor for dyreeiers mulighet til å skaffe veterinær innen rimelig tid.

3.7 Forhandlingsresultatet

4. februar 2005 ble det inngått ny avtale om klinisk veterinærvakt mellom DNV og LMD. Den inngåtte avtalen innebærer en oppfølging av konklusjonene fra den partssammensatte gruppen om at forhandlinger om godtgjøring for klinisk veterinærvakt skal ta utgangspunkt i vaktgodtgjøringen i legevaktavtalen. Avtalen innebærer en økning i den økonomiske rammen for klinisk veterinærvakt på 11 mill. kroner på årsbasis. Samlet sett innebærer Stortingets vedtak i statsbudsjettet for 2005 og den inngåtte avtalen at rammen for klinisk veterinærvakt fra 2004 økes med 13,17 mill. kroner på årsbasis, eller 23 %.

Det er enighet mellom LMD og DNV om at det skal innføres differensiert vaktgodtgjøring mellom vaktområder som har henholdsvis stor arbeidsbelastning og mindre arbeidsbelastning. Prinsippene for differensiert vaktgodtgjøring er det enighet om skal følge vanlige prinsipper for sammenlignbare vakter.

For å etablere grunnlag for differensiering av godtgjøringen skal det i alle vaktområder foretas registrering av aktivt arbeid under vakt i en representativ periode. Det utarbeides kriterier for innsamling av nødvendige opplysninger i samarbeid mellom staten og DNV.

Til forhandlingene forelå det bare registreringer av tidsbruk fra omkring 120 av de i alt 161 vaktområdene. Det var derfor ikke tilstrekkelig grunnlag for å foreta en individuell innplassering av vaktområdene i ulike godtgjøringsklasser. I 2005 vil derfor all vaktdeltakelse bli godtgjort etter en veid sats ut fra registrert tidsbruk som nominelt ligger 15 % høyere enn det som følger av legevaktavtalen.

Antallet vaktområder blir 161 som etter tidligere avtale. En sentral del av avtalen er at det foretas en bemanningstilpasning ved at en veterinær kan betjene mer enn ett vaktområde om natten, om kvelder i helgene og høytidsdager. Også i legevaktordningen er det ulik bemanning gjennom vaktperiodene. I de områdene der kommunikasjonsmulighetene er dårlige eller reiseavstandene kan bli lange, opprettholdes uendret vaktbemanning fra tidligere vaktavtale. I avtalen sies at dette skal gjelde minst 35 vaktområder. Ordningen med sesongtillegg, dvs. styrket vaktbemanning i perioder med mange akutthenvendelser, eksempelvis lammingssesongen, videreføres uendret fra 2004. Avtalt godtgjøring for sesongtillegg er lavere enn ordinær vaktbetaling på grunn av antatt høyere arbeidsmengde i disse periodene.

En gjennomføring av den inngåtte avtalen innenfor den utgiftsrammen som ligger til grunn for avtalen, forutsetter en inndeling i vaktperioder og redusert bemanning i et stort antall av vaktdistriktene. DNV har hatt følgende protokolltilførsler:

  1. Den norske veterinærforening forutsetter at staten påtar seg det hele og fulle ansvaret for at Veterinærvakten som organisert etter herværende Avtale kan gjennomføres på faglig forsvarlig måte.

  2. Den norske veterinærforening påpeker at Veterinærvakten som organisert etter herværende Avtale vil medføre økte kostnader for brukerne.

  3. Den norske veterinærforening mener at organiseringen av Veterinærvakten bør utredes i et samarbeid mellom staten, DNV, brukerne og kommunene.»

LMD utarbeidet ut fra avtalen et forslag til vaktinndeling som ble sendt Mattilsynet for nærmere vurdering. Parallelt fikk Norges Bondelag, Norsk bonde- og småbrukarlag og DNV forslaget til kommentar. Ut fra innkomne kommentarer har LMD gjort en del tilpasninger. Disse ble sendt DNV for vurdering 25. februar 2005. LMD har i den forbindelse foreslått noen justeringer i avtalen for å få en fleksibel bemanningstilpasning. LMDs forslag innebærer at det i visse områder er mer enn to vaktområder som får felles betjening om nettene, på kvelder i helgene og høytidsdager. Likeledes vil det i en del tilfeller være enkeltkommuner fra et vaktområde som betjenes sammen med et annet vaktområde. Dette opplegget gir etter LMDs vurdering en bedre løsning både for brukere av veterinærtjenester og veterinærene enn en streng praktisering av at kun to vaktområder kan dele bemanning. DNV har i brev til LMD av 8. mars 2005 ikke gitt entydig bekreftelse på at avtalens ordlyd kan justeres på dette punktet. LMD finner det derfor nødvendig å fastsette bemanningstilpasningen med utgangspunkt i to og to av de eksisterende vaktområdenes geografiske utstrekning - med ett unntak i Rogaland. Dette vil skje i løpet av uke 10 med planlagt iverksettelse i uke 11. LMDs brev til DNV av 25. februar 2005, DNVs svarbrev av 8. mars 2005, LMDs forslag til inndeling samt fastsatt inndeling av vaktområder og bemanning følger proposisjonen som ikke trykt vedlegg.

I likhet med det som er vanlig for legevaktordningene innebærer den inngåtte avtalen lavere bemanning i de deler av døgnet da arbeidsmengden på vakt er lavest. LMD mener det er forsvarlige reiseavstander en står overfor. Det er imidlertid slik at inndelingen er gjort etter en skjønnsmessig vurdering og uten en detaljert oversikt over vaktbehovet og reiseavstander i alle distrikter. Det er derfor viktig å få erfaring med hvordan den vedtatte inndelingen virker. Når disse erfaringene foreligger, kan det bli aktuelt å foreta tilpasninger og endringer.

LMD vil videre understreke at det er fri prisdannelse for veterinærtjenester - også de som utføres på vakt. Endring av vaktbemanning i deler av døgnet bør imidlertid, på grunn av skyssrefusjonsordningen for veterinære reiser, ikke få konsekvenser for dyreeiernes kostnader til veterinærtjenester. Det kan imidlertid bli en viss økning i skyssrefusjon for veterinære reiser på jordbruksavtalen.

Avtalen har vært på rådgivende uravstemning blant DNVs medlemmer. Over 90 % av de som avga stemme, sa ja til avtalen.

Protokoll fra møtet 10. januar 2005 der forhandlingsgrunnlaget ble etablert, LMDs tilbud i forhandlingene, DNVs opprinnelige og reviderte krav under forhandlingene, samt LMDs sluttskisse til løsning følger proposisjonen som ikke trykt vedlegg. Avtale med DNV av 4. februar 2005 om organisering av og godtgjøring for deltakelse i klinisk veterinærvakt følger proposisjonen som trykt vedlegg.

3.8 Spesialvakt(er)

I tillegg til den kliniske veterinærvakten er det med utgangspunkt i egen avtale med DNV av 20. juni 2002 etablert en spesialvakt som skal medvirke til at syke og skadde smådyr kan skaffes kompetent hjelp utenom ordinær arbeidstid. Det er 13 spesialvakter fordelt over hele landet.

I avtalen som ble inngått med DNV 4. februar 2005, er det i tillegg enighet om å utrede en spesialvakt for hest.

Til toppen
Til dokumentets forside