6 Vurdering av norsk deltagelse i Galileo

Norges geografi, topografi og nærings- og bosettingsstruktur tilsier at Norge vil være blant de landene som har størst utbytte av Galileo. Signalene fra Galileo vil være interoperable med GPS-signalene, og sammen vil systemene gi betydelig bedre sikkerhet, nøyaktighet og tilgjengelighet for brukerne. Dette vil særlig gjøre seg gjeldende i nordområdene, hvor ytelsen i dag er begrenset.

For Norge som kyst- og havnasjon med et stort sjøareal, lang kystlinje og omfattende skipsfart, har maritime anvendelser av satellittnavigasjon stor betydning. Satellittnavigasjon bidrar til sikker navigasjon. Det er dessuten viktig for overvåkingen av sjøtransporten fordi det automatiske identifikasjonssystemet AIS er basert på posisjons- og tidsinformasjon fra satellittnavigasjon. Mange operasjoner innenfor olje- og gassindustrien til havs stiller også spesielt høye krav til posisjons- og navigasjonstjenester.

Innenfor øvrige transportformer er bruk av satellittnavigasjon utbredt, og Galileo åpner til dels for nye bruksområder. Det foreligger planer om å basere seg på Galileo som hjelpemiddel i presisjonsnavigasjon innenfor luftfart, til styring og kontroll med togtrafikk, til betalingssystemer for bruk av veg, overvåking av vegtrafikk og automatiske nødmeldinger fra havarerte kjøretøy. I tilknytning til samferdselssektoren er det viktig å sikre et adekvat dekningsområde for satellittsignalene. Hensynet til personvern skal ivaretas når bruk av satellittnavigasjon, særlig innen samferdselssektoren, skal utredes og planlegges.

Norske brukere vil få tilgang til de åpne tjenestene Galileo tilbyr også uten en samarbeidsavtale. Norsk offentlig og privat bruk av Galileo ventes å bli omfattende. I et slikt perspektiv synes det rimelig at Norge deltar sammen med EU i finansieringen av Galileo. Regjeringen mener aktiv deltakelse i utbyggingen av systemet vil gi en betydelig tilleggsverdi for Norge. Tilleggsverdien står i forhold til de økonomiske forpliktelsene Norge påtar seg i avtalen.

Deltakelse vil også være i samsvar med Regjeringens aktive Europa-politikk, og vil bidra til å ivareta Norges økonomiske, næringspolitiske og utenriks- og sikkerhetspolitiske interesser overfor EU. Utover dette er avtalens verdi for Norge særlig knyttet til muligheten for tilgang til PRS, industrielle muligheter, samt den innflytelse og kompetanse som vil følge av aktiv deltakelse i prosjektet.

Norges kompetanse og erfaring i maritim-, offshore- og polar bruk av satellittnavigasjon har vist seg å være verdifull, både for Norge og for Galileo-programmet. Som deltager i definisjons- og utviklingsfasen medvirket Norge til at den planlagte satellittkonstellasjonen for Galileo får bedre ytelse i nord enn opprinnelig planlagt. I gjennomføringen av utbyggingsfasen vil det måtte gjøres valg som av hensyn til økonomi og teknologi kan påvirke dekningen over norske områder. Det er kun gjennom aktiv deltakelse i de besluttende organer at Norge får innflytelse over de forholdene som berører våre strategiske interesser.

Dekningen i nord er også avhengig av et nettverk av bakkestasjoner. Dette nettverket er under utbygging. Etter avtale med Norge er det, som en del av utviklings- og testfasen, plassert bakkeinfrastruktur på Svalbard og på Troll-basen i Antarktis. Norsk deltagelse i relevante styringsorganer var en underliggende forutsetning da man gikk inn for lokalisering av disse stasjonene.

Stasjonene på Svalbard og Troll-basen skal etter planen inngå i den permanente infrastrukturen for Galileo. Permanente bakkestasjoner vil ha verdi for Norge både som en del av global infrastruktur og fordi driften vil gi innsyn i viktige prosesser i EU og EUs medlemsland, både i normal operasjon og i krisesituasjoner. Stasjonen på Svalbard er av særlig interesse med tanke på å sikre fullgod ytelse fra Galileo også i nordområdene. En permanent bakkestasjon på Svalbard vil i tillegg gi økt avkastning på investeringen i fiberkabelen fra Longyearbyen til fastlandet. Det er stor konkurranse knyttet til lokaliseringen av disse stasjonene, fordi mange land anser slike stasjoner som strategisk viktige. Norsk deltakelse i programmet vil kunne ha avgjørende betydning for framtiden til Galileo-stasjonene på norsk territorium.

Regjeringen legger til grunn at Norge og nordområdene skal ha like god dekning og like gode tjenester som resten av Europa. Uten deltagelse i utbyggingsfasen av Galileo vil Norge eventuelt måtte finansiere og bygge egen bakkeinfrastruktur for å tilfredsstille dette kravet. Det er ikke åpenbart at slik nasjonal infrastruktur vil kunne integreres i Galileo.

Satellittnavigasjon har stor og økende betydning innen en rekke samfunnssektorer. Evnen til å ta systemet effektivt i bruk styrkes vesentlig gjennom tidlig innsikt og aktiv deltakelse. På grunn av betydelige og tidlige nasjonale behov, særlig innen luftfart, maritim virksomhet og offshorenæringen, er Norge allerede langt framme både brukermessig og industrielt innen satellittnavigasjon. Norge har dermed gode forutsetninger for å nyttiggjøre seg mulighetene som skapes gjennom fortsatt aktiv deltakelse i Galileo.

Om tilgang til PRS

Den offentlig regulerte tjenesten (PRS) vil være tilgjengelig for myndighetene i EUs medlemsland og gir en mer robust og kontinuerlig tilgang til satellittnavigasjon for offentlig autoriserte brukere. Det kan i enkelte situasjoner, på tilsvarende måte som i GPS, være aktuelt å nekte tilgang til de åpne tjenestene i Galileo, samtidig som tilgangen til PRS opprettholdes for autorisert bruk.

Tilgang til PRS er viktig for systemer som utgjør samfunnskritisk infrastruktur, og særlig for justissektoren. PRS forventes også å bli aktuelt i forbindelse med europeisk politisamarbeid og samarbeid om toll- og grensekontroll der Norge er med. Tilgang til PRS vil kunne ha betydning for utøvelsen av norske myndighetsoppgaver.

EUs retningslinjer for tilgang til PRS er ikke ferdigstilt. Avtalen mellom Norge og EU om deltakelse i utbyggingsfasen utrykker en gjensidig intensjon om at Norge som fullverdig deltaker i Galileo vil kunne få tilgang til PRS.

Industrielle muligheter

Galileo er et av EUs hittil største industriprosjekter. Det skapes også store markeder for relaterte produkter og tjenester der aktiv systemdeltakelse er en vesentlig forutsetning for å lykkes. EU estimerer tilleggsverdien for Europa av Galileo til omkring 60 mrd. euro fram til 2030. Av dette stammer over halvparten fra innsikt og ferdigheter som opparbeides ved gjennomføringen av programmet. Aktiv deltakelse vil gi Norge del i denne merverdien.

Norsk industri vil ikke bli formelt utestengt fra anbudsrundene i utviklingsfasen dersom Norge ikke inngår en avtale med EU. Det forventes likevel at land som ikke deltar i prosjektet i praksis vil ha større problemer med å nå opp i konkurransen når europeisk romindustri skal velge samarbeidspartnere og underleverandører. Spesielt vil dette gjelde sikkerhetsgraderte leveranser hvor det er flere aktuelle industriaktører i Norge.

Deltagelse i Galileos utbyggingsfase gir ingen automatisk rett til industriretur på investeringer, noe som var tilfellet i de tidligere fasene i regi av den europeiske romorganisasjonen ESA. Norsk industri er likevel godt posisjonert for å konkurrere om kontrakter. Industriens kompetanse og konkurranseevne skyldes ikke minst at Norge deltok i utviklingsfasen av Galileo og navigasjonsprogrammene i ESA. Her har norske bedrifter tegnet kontrakter tilsvarende 20 mill. euro, en uttelling på nær 100 pst. i industriell retur, i de tidlige fasene av Galileo-prosjektet. Deltagelse i utbyggingsfasen vil bidra til å utnytte tidligere investeringer og kompetanse i Galileo-programmet.

Aktiv deltakelse i Galileo vil legge grunnlag for betydelige ringvirkninger i form av leveranser i det raskt voksende globale nedstrømsmarkedet for produkter og tjenester knyttet til satellittnavigasjon. Dette markedet forventes å nå 200 mrd. euro årlig fra 2011.

Bakkestasjoner for Galileo ved Troll-stasjonen og på Svalbard vil gi norsk næringsliv inntekter og styrke den norske konkurranseposisjonen for bakkestasjoner for satellitt. Stasjonene styrker industriens strategiske posisjon i den viktige globale infrastrukturen som Galileo representerer. Bakkestasjonene vil bidra til å heve kompetansen på satellittbasert virksomhet i Norge, og gi et tettere inngrep i og kompetanse om teknologien og systemet.

Svalbard Satellittstasjon (Svalsat) har i sterk konkurranse med Kiruna lyktes i å bli den foretrukne nedlesningsstasjonen for verdens polarbanesatellitter, spesielt satellitter for meteorologi og jordobservasjon. Dersom Norge ikke skulle få en permanent Galileo-bakkestasjon på Svalbard, vil Sverige og Kiruna lett kunne styrke sin posisjon på bekostning av Svalsat.