Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

St.prp. nr. 54 (2008-2009)

Om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av EUs satellittnavigasjonsprogrammer Galileo og EGNOS (2008-2013)

Til innholdsfortegnelse

1 Bakgrunn

EUs transportråd vedtok i desember 2007 å organisere, finansiere og iverksette utbyggingen av satellittnavigasjonssystemet Galileo under EUs institusjonelle rammeverk. Galileo vil bli et globalt system underlagt sivil kontroll. Systemet vil fungere sammen med det amerikanske militære Global Positioning System (GPS). Sammen vil systemene gi brukerne vesentlig bedre tilgang på posisjonsangivelse, navigasjonstjenester og tidsinformasjon. Med to systemer reduseres også sårbarheten ved sikkerhetskritiske anvendelser. Galileo vil tilby flere nye tjenester, blant annet knyttet til søk- og redningstjenester og offentlige tilgangsregulerte signaler.

Galileo er utviklet i den europeiske romorganisasjonen ESA (European Space Agency), der Norge deltar, og Norge har vært aktiv deltaker i utviklingen av systemet. Galileo-programmet omfatter også EGNOS (European Geostationary Navigation Overlay Service) som er et regionalt støttesystem for å bedre integriteten og nøyaktigheten av GPS i Europa. EGNOS planlegges å være operativt i 2009 og er første trinn i Europas satsing på satellittnavigasjon. Eierskapet til systemene overføres til EU, som vil være ansvarlig for videre utbygging og drift.

Norge har stor nytte av satellittbaserte tjenester. Satellitter og bakkestasjoner utgjør en vesentlig del av det norske samfunnets felles infrastruktur. Offentlige og private brukere innenfor de fleste samfunnsområder nyter godt av rombaserte løsninger. Vår geografiske beliggenhet, topografi og store havområder gjør at Norge er i en særlig posisjon til å utnytte de teknologiske og samfunnsøkonomiske fordelene innenfor satellittbasert jordobservasjon, kommunikasjon og navigasjon. Galileo-systemets dekningsgrad og nøyaktighet vil ha særlig betydning i våre nordlige områder, hvor ytelsen til GPS i dag er begrenset.

Som deltager i utbyggingen av Galileo vil Norge kunne påvirke utformingen av systemet og sikre at Galileo får god ytelse i norske områder. I tillegg sikres innsikt i teknologien og mulighet til å delta i et raskt voksende marked for produkter og tjenester knyttet til satellittnavigasjon. Det er ikke et fullgodt alternativ å stå utenfor og kun benytte seg av de åpne tjenestene. Uten deltakelse i utbyggingen mister Norge innflytelse over systemets utforming, innsikt i teknologi og infrastruktur, og vi vil måtte basere oss utelukkende på beslutninger tatt av andre land.

Det er i forhandlinger mellom EU, Island, Liechtenstein og Norge oppnådd enighet om å benytte EØS-avtalens regler om programsamarbeid som grunnlag for norsk deltakelse i Galileo. Også Island vurderer å delta, mens Liechtenstein står utenfor. En løsning basert på EØS-avtalen gir gode og forutsigbare løsninger på spørsmål knyttet til deltakelse i styrende organer og for de økonomiske bidragene som følger av deltakelse.

Deltagelse i utbyggingsfasen av Galileo vil innebære økonomiske forpliktelser for Norge for perioden 2008-2013. Stortingets samtykke til deltagelse i beslutningen i EØS-komiteen er derfor nødvendig, jf. Grunnlovens § 26, annet ledd. For at Norges deltagelse i Galileo skal kunne gjøres gjeldende fra 2009, legges det opp til at Stortingets samtykke innhentes før det treffes beslutning i EØS-komiteen. Beslutning i EØS-komiteen er ventet tidligst 29. mai 2009.

Utkast til beslutning i EØS-komiteen og europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 683/2008, rådsforordning nr. 1321/2004 og rådsforordning 1942/2006, i uoffisiell norsk oversettelse, følger som trykte vedlegg til proposisjonen.

Til toppen
Til dokumentets forside