2 Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 683/2008 av 9. juli 2008 om den videre gjennomføringen av europeiske satellittnavigasjonsprogrammer (EGNOS og Galileo)

EUROPAPARLAMENTET OG RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 156,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Den europeiske økonomiske og sosiale komite 1 ,

etter samråd med Regionkomiteen,

etter framgangsmåten fastsatt i traktatens artikkel 251 2 og

ut fra følgende betraktninger:

1. Formålet med den europeiske politikken for satellittnavigasjon er å forsyne Fellesskapet med to satellittnavigasjonssystemer (nedenfor kalt «systemene»). Disse systemene er opprettet innenfor rammen av EGNOS- og Galileo-programmene (heretter kalt «programmene»). Hver infrastruktur omfatter satellitter og et nett av jordstasjoner.

2. Formålet med Galileo-programmet er å opprette den første verdensomspennende infrastrukturen for satellittnavigasjon og posisjonsbestemmelse som særlig er utformet med tanke på sivil bruk. Det systemet som opprettes innenfor rammen av Galileo-programmet, er fullstendig uavhengig av andre eksisterende eller kommende systemer.

3. Formålet med Galileo-programmet er å forbedre kvaliteten på signalene fra eksisterende verdensomspennende satellittnavigasjonssystemer (heretter kalt «GNSS»).

4. Europaparlamentet, Rådet og Den europeiske økonomiske og sosiale komité har hele tiden gitt sin fulle støtte til programmene.

5. Utviklingen av satellittnavigasjon er helt i tråd med Lisboa-strategien og annen politikk i Fellesskapet, som transportpolitikken beskrevet i Kommisjonens hvitbok av 12. september 2001 med tittelen «Europeisk transportpolitikk fram mot 2010: Veivalg for framtiden». Kommisjonen bør i sitt arbeidsprogram, når det er relevant, legge særlig vekt på å utvikle GNSS-applikasjoner og -tjenester.

6. Programmene utgjør et av de prioriterte prosjektene i forbindelse med Lisboa-handlingsprogrammet for vekst og sysselsetting som er foreslått av Kommisjonen og godkjent av Det europeiske råd. De anses dessuten for å være noen av de viktigste grunnpilarene i det framtidige europeiske romprogrammet, som beskrevet i kommisjonsmelding av 26. april 2007 om europeisk rompolitikk.

7. Galileo-programmet består av en utformingsfase, en utviklings- og godkjenningsfase, en utplasseringsfase og en driftsfase. Utplasseringsfasen antas å begynne i 2008 og er forventet avsluttet i 2013. Systemet forventes å være driftsklart i løpet av 2013.

8. Galileo-programmets utformingsfase og utviklings- og godkjenningsfase som utgjør forskningsdelen av programmet, er hovedsakelig blitt finansiert over fellesskapsbudsjettet for transeuropeiske nett og av Den europeiske romorganisasjon (heretter kalt «ESA»). Utplasseringsfasen bør i prinsippet finansieres i sin helhet av Fellesskapet. Det kan på et senere tidspunkt treffes en beslutning om at partnerskap mellom offentlige og private, eller andre former for kontrakter med enheter i privat sektor, kan ivareta driften, vedlikeholdet, videreutviklingen og fornyelsen av systemet etter 2013.

9. Senteret for sikkerhetskritisk tjeneste i Madrid kan beslutte å utvikle seg til et fullt kvalifisert og likeverdig Galileo satellittkontrollsenter, hvis aktiver skal være Fellesskapets eiendom. Den nødvendige investeringen med henblikk på denne utviklingen vil ikke medføre ytterligere kostnader for det vedtatte fellesskapsbudsjettet for programmene i tidsrommet 2007-2013. I så tilfelle og uten at det berører driftskapasiteten i Galileo satellittkontrollsentre i Overpfaffenhofen og Fucino, skal Kommisjonen sikre at senteret i Madrid blir fullt driftsmessig kvalifisert som et Galileo satellittkontrollsenter innen utgangen av 2013, forutsatt at senteret kan oppfylle alle de kravene som gjelder for alle sentrene, og inngår i Galileo-nettet bestående av ovennevnte sentre.

10. Det er viktig at det er Fellesskapet som sikrer finansieringen av EGNOS-systemet, herunder dets drift, bærekraft og markedsføring. Driften av EGNOS vil kunne ivaretas i henhold til én eller flere kontrakter om offentlig tjenesteyting, særlig med enheter i privat sektor, inntil systemet integreres i Galileo.

11. I og med at programmene nå har nådd en modningsgrad og strekker seg langt ut over rammene for vanlige forskningsprosjekter, er det nødvendig at de får et særskilt rettslig grunnlag som bedre kan oppfylle behovene og sikre en god økonomisk forvaltning.

12. De systemene som opprettes innenfor rammen av programmene, er infrastrukturer opprettet som transeuropeiske nett med en anvendelse som rekker langt ut over medlemsstatenes nasjonale grenser. Dessuten bidrar de tjenestene som tilbys gjennom disse systemene, særlig til å utvikle transeuropeiske nett når det gjelder infrastruktur for transport, telekommunikasjon og energi.

13. En god offentlig styring av Galileo- og EGNOS-programmene forutsetter for det første at det finnes en klar kompetansefordeling mellom Kommisjonen, tilsynsmyndigheten for det europeiske GNSS (heretter kalt «tilsynsmyndigheten») og ESA, og for det andre at Fellesskapet representert ved Kommisjonen, står for forvaltningen av programmene. Kommisjonen bør sørge for hensiktsmessige instrumenter og ha de nødvendige ressursene til rådighet, særlig i form av nødvendig bistand.

14. Tatt i betraktning at de europeiske GNSS-programmene er betydningsfulle, unike og komplekse, at Fellesskapet eier de systemene som følger av programmene, og at programmene finansieres fullt ut fra fellesskapsbudsjettet for tidsrommet 2008-2013, anser Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen at det er nyttig med et nært samarbeid mellom de tre institusjonene. Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen vil derfor møtes i Galileo tverrinstitusjonelle panel i samsvar med den felles erklæringen om Galileo tverrinstitusjonelle panel av 9. juli 2008.

15. Ved rådsdirektiv (EF) nr. 1321/2004 av 12. juli 2004 om opprettelse av strukturer for forvaltning av europeiske programmer for satellittbasert radionavigasjon 3

    er tilsynsmyndigheten opprettet. Tilsynsmyndigheten er et fellesskapsorgan som i sin egenskap av organ i henhold til artikkel 185 i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 4

    (heretter kalt «finansreglementet»), er omfattet av de forpliktelsene som gjelder for fellesskapsorganer.

16. Tilsynsmyndigheten bør, idet den tar hensyn til Kommisjonens rolle som forvalter av programmene og i samsvar med Kommisjonens retningslinjer, ivareta sikkerhetsgodkjenningen av systemet og driften av Galileos sikkerhetssenter, og bidra til forberedelsen av markedsføringen av systemene slik at de kan fungere tilfredsstillende, tilby sammenhengende service og få stort gjennomslag på markedet. Tilsynsmyndigheten bør også utføre andre oppgaver som Kommisjonen måtte pålegge den i samsvar med finansreglementet, særlig å fremme applikasjoner og tjenester og å sikre sertifiseringen av systemkomponentene.

17. Europaparlamentet og Rådet oppfordrer Kommisjonen til å framlegge et forslag for formelt å tilpasse forvaltningsstrukturene for programmene som fastsatt i forordning (EF) nr. 1321/2004, til Kommisjonens og tilsynsmyndighetens nye roller.

18. For å sikre at programmene videreføres, er det nødvendig at det opprettes en egnet finansiell og rettslig ramme slik at Fellesskapet fortsatt kan finansiere disse programmene. Det er også nødvendig å angi hvilket beløp det er behov for i tidsrommet fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013 for å finansiere de gjenstående delene av utviklings- og godkjenningsfasen samt utplasseringsfasen av Galileo, driften av EGNOS og forberedelsen av programmenes driftsfase.

19. Europaparlamentet og Rådet har besluttet at de samlede anslåtte driftskostnadene ved Galileo- og EGNOS-systemene i tidsrommet 2007-2013 utgjør 3 405 millioner euro. Det ble opprinnelig avsatt 1 005 millioner euro i den flerårige finansielle rammen (2007-2013). Dette beløpet er blitt økt med 2 000 millioner euro 5. Dessuten er det avsatt et beløp på 400 millioner euro gjennom Det europeiske fellesskaps sjuende rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjon (2007-2013) 6 , heretter kalt «det sjuende rammeprogram», noe som innebærer at det samlede, tilgjengelige budsjettet for programmene beløper seg til 3 405 millioner euro for tidsrommet 2007-2013.

20. Ved tildelingen av disse fellesskapsmidlene, er det av avgjørende betydning at det foreligger effektive framgangsmåter ved tildeling av kontrakter og kontraktsforhandlinger som gir best valuta for pengene og sikrer levering av resultater, fullstendig kontinuitet i programmene, risikohåndtering og overholdelse av den foreslåtte tidsplanen. Disse oppgavene bør ivaretas av Kommisjonen.

21. I samsvar med finansreglementet bør medlemsstater, tredjeland og internasjonale organisasjoner stå fritt til å bidra finansielt eller i form av naturalier til programmene i henhold til hensiktsmessige avtaler.

22. Det bør bemerkes at de investerings- og driftskostnadene som for tiden er beregnet for Galileo- og EGNOS-systemene for tidsrommet 2007-2013, ikke tar høyde for uforutsette finansielle forpliktelser som Fellesskapet kan bli nødt til å påta seg, herunder forpliktelser knyttet til ansvar utenfor kontraktsforhold som følge av at systemene er offentlig eiendom, særlig med hensyn til force majeure og katastrofale feil.

23. Inntektene fra driften av Galileo- og EGNOS-systemene som særlig stammer fra de forretningsmessige tjenestene som leveres av systemet opprettet innenfor rammen av Galileo-programmet, bør tilfalle Fellesskapet som godtgjøring for de tidligere investeringene. Det bør likevel være mulig å fastsette en ordning for inntektsdeling i de kontraktene som eventuelt inngås med enheter i privat sektor.

24. Fellesskapet bør inngå en flerårig delegeringsavtale med ESA, som dekker de tekniske og planleggingsmessige aspektene ved programmene. For at Kommisjonen, som representant for Fellesskapet, fullt ut skal kunne utøve sin kontrollmyndighet, bør delegeringsavtalen omfatte de allmenne vilkårene som gjelder for forvaltningen av midlene som overdras til ESA.

25. I og med at programmene vil bli finansiert av Fellesskapet, bør offentlige innkjøp innenfor rammen av programmene være forenlig med fellesskapsbestemmelsene om offentlige innkjøp, og bør først og fremst ha som formål å sikre valuta for pengene og ha kontroll over kostnadene samt begrense risikoene, øke effektiviteten og redusere avhengigheten til én enkelt leverandør. Det bør tilstrebes åpen tilgang og rettferdig konkurranse i hele den industrielle forsyningskjeden for å muliggjøre en balansert deltaking av virksomheter på alle nivåer, herunder særlig små og mellomstore bedrifter (SMB-er), og i alle medlemsstater. Eventuelt misbruk av markedsdominans og langvarig avhengighet av enkelte leverandører bør unngås. For å redusere risikoene ved programmene, unngå avhengighet til én enkelt leverandør og sikre en bedre overordnet kontroll med programmet, kostnadene og tidsplanen, bør det tilstrebes å bruke to forskjellige leverandører når det er relevant. Europeiske industriforetak bør ha muligheten til å bruke ikke-europeiske leverandører for visse komponenter og tjenester dersom det beviselig er forbundet med vesentlige fordeler når det gjelder kvalitet og kostnader, idet det tas hensyn til programmenes strategiske karakter og EUs krav til sikkerhets- og eksportkontroll. Fordelene ved investeringer i offentlig sektor samt erfaringer og kompetanse hentet fra industriell virksomhet, som blant annet er oppnådd i utformings-, utviklings- og godkjenningsfasene av programmene, bør utnyttes samtidig som det sikres at reglene for anbudskonkurranser ikke påvirkes negativt.

26. Alle arbeidsdelene innenfor rammene av Galileos utplasseringsfase bør være åpne for størst mulig konkurranse i samsvar med EUs prinsipper om offentlige innkjøp. For å sikre tilfredsstillende offentlige anbud bør arbeidsdelene fullt ut åpnes for nyankomne virksomheter og SMB-er, samtidig som det sikres høyeste teknologiske kvalitet og lønnsomhet.

27. Ettersom god offentlig styring krever en enhetlig forvaltning av programmene, en raskere beslutningsprosess samt lik tilgang til informasjon, kan representanter for tilsynsmyndigheten og ESA trekkes inn i arbeidet i Komiteen for de europeiske GNSS-programmene (heretter kalt «komiteen»), som er opprettet for å bistå Kommisjonen.

28. De tiltak som er nødvendige for gjennomføringen av denne forordning, bør vedtas i samsvar med rådsbeslutning 1999/468/EF av 28. juni 1999 om fastsettelse av nærmere regler for utøvelsen av den gjennomføringsmyndighet som er tillagt Kommisjonen 7

    .

29. Kommisjonen bør særlig gis myndighet til å treffe eventuelle tiltak som er nødvendige for å sikre kompatibilitet og samvirkingsevne mellom systemene. Siden disse tiltakene er av generell art og er ment å endre ikke-grunnleggende deler av denne forordning ved å supplere den ved nye, ikke-grunnleggende deler, bør de vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll som fastsatt i artikkel 5a i beslutning 1999/468/EF.

30. Fellesskapet bør være eier av alle materielle og immaterielle aktiver som skapes eller utvikles innenfor rammen av programmene. For å respektere alle grunnleggende rettigheter fullt ut når det gjelder eiendomsrett, bør det inngås hensiktsmessige avtaler med de nåværende eierne.

31. Det bør legges stor vekt på sertifiseringen av EGNOS for alle former for transport, særlig for luftfart, slik at systemet kan erklæres for å være i drift og tas i bruk så snart som mulig.

32. I denne forordning fastsettes det en finansiell ramme for den videre gjennomføringen av programmene, som utgjør det viktigste referansegrunnlaget for budsjettmyndighetene ved den årlige budsjettbehandlingen, som definert i nr. 37 i den tverrinstitusjonelle avtalen av 17. mai 2006 om budsjettdisiplin og god økonomisk forvaltning.

33. Ettersom målet med denne forordning, som er å opprette satellittnavigasjonsselskaper, ikke kan nås i tilstrekkelig grad av medlemsstatene fordi det går ut over det en enkelt medlemsstat økonomisk og teknisk kan klare alene, og derfor bedre kan nås på fellesskapsplan, kan Fellesskapet treffe tiltak i samsvar med nærhetsprinsippet som fastsatt i traktatens artikkel 5. I samsvar med forholdsmessighetsprinsippet fastsatt i nevnte artikkel, går denne forordning ikke lenger enn det som er nødvendig for å nå disse målene.

34. Det er nødvendig å sikre at Europaparlamentet og Rådet holdes løpende informert om gjennomføringen av programmene —

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Kapittel i

Formål og allmenne prinsipper

Artikkel 1

Europeiske satellittnavigasjonssystemer og -programmer

1. EGNOS- og Galileo-progammene omfatter all den virksomheten som er nødvendig for å utforme, utvikle, godkjenne, bygge, drive, fornye og forbedre de to europeiske satellittnavigasjonssystemene, det vil si EGNOS-systemet og det systemet som opprettes innenfor rammen av Galileo-programmet.

2. EGNOS-systemet er en infrastruktur som overvåker og korrigerer signaler sendt fra eksisterende verdensomspennende satellittnavigasjonssystemer. Systemet består av jordstasjoner og flere signalgivere som installeres i geostasjonære satellitter.

3. Det systemet som ble opprettet innenfor rammen av Galileo-programmet, er en uavhengig infrastruktur for et verdensomspennende satellittnavigasjonssystem (GNSS) som omfatter en konstellasjon av satellitter og et verdensomspennende nett av jordstasjoner.

4. De særskilte målene for programmene er fastsatt i vedlegget.

Artikkel 2

Emne

Ved denne forordning fastsettes regler for den videre gjennomføringen av programmene, herunder reglene om Fellesskapets styring og finansielle bidrag.

Artikkel 3

Fasene av Galileo-programmet

Galileo-programmet skal omfatte følgende faser:

1. en utformingsfase der systemarkitekturen ble utarbeidet og systemets elementer fastlagt, og som ble avsluttet i 2001,

2. en utviklings- og godkjenningsfase som omfatter bygging og oppsending av den første satellitten, opprettelse av de første bakkebaserte infrastrukturanleggene og alt arbeid og all virksomhet som er nødvendig for å godkjenne systemet i kretsløp. Målet er at denne fasen skal avsluttes i 2010,

3. en utplasseringsfase som omfatter opprettelse av hele rom- og bakkebaserte infrastrukturer samt den virksomheten som er knyttet til denne opprettelsen. Målet er at denne fasen skal vare fra 2008 til 2013. Den skal omfatte forberedelser til driftsfasen,

4. en driftsfase som omfatter forvaltning av infrastrukturen, vedlikehold, løpende videreutvikling og fornyelse av systemet, sertifiserings- og standardiseringsvirksomhet i forbindelse med programmet, markedsføring av systemet samt all annen virksomhet som er nødvendig for systemets videre utvikling og for en vellykket gjennomføring av programmet. Driftsfasen skal begynne senest ved avslutningen av utplasseringsfasen.

Artikkel 4

Finansiering av Galileo-programmet

1. Utviklings- og godkjenningsfasen skal finansieres av Fellesskapet og ESA.

2. Utplasseringsfasen skal finansieres av Fellesskapet uten at dette berører nr. 4 og 5.

3. Kommisjonen skal i 2010, når det er relevant og i forbindelse med midtveisvurderingen, framlegge for Europaparlamentet og Rådet et forslag om de offentlige midlene og forpliktelsene som er nødvendige for den finansielle programplanleggingen som begynner i 2014, som også omfatter finansielle forpliktelser i forbindelse med driftsfasen som følge av dens ansvar fordi systemet er offentlig eiendom, ordningen for inntekstdeling for driftsfasen samt målene for en prispolitikk som sikrer kundene tjenester av høy kvalitet til rimelige priser. Forslaget skal særlig omfatte en begrunnet forundersøkelse av fordelene og ulempene ved å benytte konsesjonskontrakter om tjenesteyting eller kontrakter om offentlig tjenesteyting med enheter i privat sektor.

   Når det er relevant skal Kommisjonen sammen med midtveisvurderingen også foreslå hensiktsmessige tiltak for å fremme utviklingen av satellittbaserte navigasjonsapplikasjoner og -tjenester.

4. Medlemsstatene kan i særlige tilfeller bidra til ytterligere finansiering av Galileo-programmet for å dekke de investeringene som er nødvendige for utviklingen mot den avtalte systemarkitekturen. Inntektene fra disse bidragene skal utgjøre inntekter som er avsatt til særskilte formål i samsvar med artikkel 18 nr. 2 i finansreglementet. I samsvar med prinsippet om åpen forvaltning skal Kommisjonen underrette komiteen om enhver virkning som anvendelsen av dette nummer har for Galileo-programmet.

5. Tredjeland og internasjonale organisasjoner kan også bidra til Galileo-programmet med ytterligere finansiering. De avtalene som inngås av Fellesskapet med slike tredjeland eller internasjonale organisasjoner i samsvar med traktatens artikkel 300, skal inneholde vilkårene og nærmere regler for deres deltaking.

Artikkel 5

Driften av EGNOS-systemet

Driften av EGNOS-systemet skal først og fremst omfatte forvaltning av infrastruktur, vedlikehold, løpende videreutvikling og fornyelse av systemet, sertifiserings- og standardiseringsvirksomhet i forbindelse med programmet samt markedsføring.

Artikkel 6

Finansiering av driften av EGNOS-systemet

1. Fellesskapet skal finansiere driften av EGNOS uten at dette berører eventuelle bidrag fra andre kilder, herunder dem som angis i nr. 3 og 4.

2. Driften av EGNOS skal i første omgang ivaretas gjennom én eller flere kontrakter om offentlig tjenesteyting.

3. Medlemsstatene kan bidra til EGNOS-programmet med ytterligere finansiering. Inntektene fra disse bidragene skal utgjøre inntekter som er avsatt til særskilte formål i samsvar med artikkel 18 nr. 2 i finansreglementet.

4. Tredjeland og internasjonale organisasjoner kan også bidra til EGNOS-programmet med ytterligere finansiering. De avtalene som inngås av Fellesskapet med slike tredjeland eller internasjonale organisasjoner i samsvar med traktatens artikkel 300, skal inneholde vilkårene og nærmere regler for deres deltaking.

Artikkel 7

Kompatibilitet og samvirkingsevne mellom systemene

1. Kommisjonen skal gjøre sitt ytterste for å sikre kompatibilitet og samvirkingsevne mellom EGNOS» og Galileos systemer, nett og tjenester, og den skal utnytte fordelene med EGNOS» og Galileos kompatibilitet og samvirkingsevne med andre navigasjonssystemer og om mulig med tradisjonelle navigasjonshjelpemidler.

2. Nødvendige tiltak for dette formål, utformet for å endre ikke-viktige elementer i denne forordning ved supplering, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnti artikkel 19 nr.5.

Artikkel 8

Eiendomsrett

Fellesskapet skal være eier av alle materielle og immaterielle aktiver som skapes eller utvikles innenfor rammen av programmene, og for dette formål skal avtaler med tredjemann, når det er relevant, inngås når det gjelder eksisterende eiendomsrett.

Kapittel II

Budsjettbidrag og -ordninger

Artikkel 9

Berørt virksomhet

1. Fellesskapets budsjettmessige bevilgninger i henhold til denne forordning, skal ytes med henblikk på å finansiere:

   1. virksomhet i forbindelse med gjennomføringen av utviklings- og godkjenningsfasen av Galileo-programmet,

   2. virksomhet i forbindelse med utplasseringsfasen av Galileo-programmet, herunder forvaltning og overvåking av denne fasen,

   3. virksomhet i forbindelse med driften av EGNOS samt virksomhet forut for eller som forbereder programmenes driftsfase.

2. Med henblikk på en tydelig kartlegging av kostnadene ved programmene og programmenes ulike faser, skal Kommisjonen i samsvar med prinsippet om åpen forvaltning, hver år underrette komiteen om tildelingene av fellesskapsmidler til all virksomhet som angis i nr. 1.

Artikkel 10

Budsjettmidler

1. Det beløpet som tildeles for gjennomføring av virksomhet angitt i artikkel 9, er på 3 405 millioner euro for tidsrommet fra 1. januar 2007 til 31. desember 2013. Beløpet inkluderer 400 millioner euro som gjøres tilgjengelig fra det sjuende rammeprogrammet.

2. Bevilgningene skal hvert år godkjennes av budsjettmyndigheten innenfor den flerårige finansielle rammen. De skal anvendes i samsvar med bestemmelsene i finansreglementet.

3. De budsjettmessige forpliktelsene for programmene skal inngås for ett år om gangen.

Artikkel 11

Driftsinntekter

1. Inntekter fra driften av systemet skal tilfalle Fellesskapet, innbetales til fellesskapsbudsjettet og avsettes til programmene. Dersom inntektene viser seg å være større enn nødvendig for programmene, skal en eventuell tilpasning av fordelingsprinsippet, godkjennes av budsjettmyndigheten på grunnlag av et forslag fra Kommisjonen.

2. Det kan fastsettes en ordning for inntektsdeling i de kontraktene som eventuelt inngås med enheter i privat sektor.

Kapittel III

Offentlig styring av programmene

Artikkel 12

Allmenn ramme for styring av programmene

1. Offentlig styring av programmene skal bygge på prinsippet om en klar kompetansefordeling mellom Fellesskapet, representert ved Kommisjonen, tilsynsmyndigheten og ESA.

2. Kommisjonen skal, med bistand fra komiteen, være ansvarlig for forvaltningen av programmene, som den skal gjennomføre på en åpen måte. Den skal unngå overlapping av strukturer og funksjoner gjennom en klar oppgavefordeling med tilsynsmyndigheten og ESA. Den kan bistås av sakkyndige fra medlemsstatene og skal gjennomføre finansielle og tekniske revisjoner.

3. Kommisjonen skal sørge for passende instrumenter, herunder gjennomføringen av en integrert risikohåndtering av programmene på alle programnivåer og strukturelle tiltak for å kartlegge, kontrollere, dempe og overvåke risikoer, og skal sikre at den har de nødvendige ressursene til rådighet for å utføre denne oppgaven. Kommisjonen skal for dette formål, etter framgangsmåten med rådgivende komité fastsatt i artikkel 19 nr. 2, fastsette tidspunktet for vesentlige beslutninger med henblikk på vurderinger av gjennomføringen av programmene.

Artikkel 13

Styring av sikkerhetsaspekter

1. Kommisjonen skal forvalte alle spørsmål om systemenes sikkerhet idet det tas behørig hensyn til behovet for tilsyn med og integrering av sikkerhetskrav i de samlede programmene.

2. Kommisjonen skal etter framgangsmåten med forskriftskomité angitt i artikkel 19 nr. 4, vedta gjennomføringstiltak som skal omfatte de viktigste tekniske kravene om kontroll av tilgangen til og håndteringen av teknologi som ivaretar systemenes sikkerhet.

3. Kommisjonen skal sikre at nødvendige skritt tas for å etterkomme tiltakene angitt i nr. 2, og at eventuelle ytterligere krav om systemenes sikkerhet oppfylles idet det tas fullt ut hensyn til sakkyndiges råd.

4. Når driften av systemene kan berøre sikkerheten til Den europeiske union eller dens medlemsstater, får de framgangsmåtene som er fastsatt i Rådets felles handling 2004/552/FUSP av 12. juli 2004 om aspekter ved driften av det europeiske systemet for satellittbasert radionavigasjon som berører sikkerheten til Den europeiske union 8

   , anvendelse.

5. Spørsmål som utelukkende omfattes av avdeling V og/eller avdeling VI i traktaten om Den europeiske union, skal ikke inngå i mandatet for komiteen.

Artikkel 14

Anvendelse av sikkerhetsregler

1. Hver medlemsstat skal for hver fysiske person som er bosatt eller juridiske person som er etablert på sitt territorium, og som håndterer fortrolige EU-opplysninger om programmer, anvende sikkerhetsregler som sikrer et vernenivå som minst tilsvarer det som garanteres ved Kommisjonens sikkerhetsregler som fastsatt i vedlegget til kommisjonsvedtak 2001/844/EF, EKSF, Euratom 9, og av Rådets sikkerhetsregler som fastsatt i vedlegget til rådsbeslutning 2001/264/EC 10 .

2. Medlemsstatene skal umiddelbart underrette Kommisjonen om vedtakelsen av sikkerhetsreglene som nevnt i nr. 1.

3. Fysiske personer som er bosatt i tredjestater, og juridiske personer som er etablert i tredjeland, skal bare kunne håndtere fortrolige EU-opplysninger om programmer, dersom de i disse landene er omfattet av sikkerhetsregler som sikrer et vernenivå som minst tilsvarer det som er garantert ved Kommisjonens sikkerhetsregler som fastsatt i vedlegget til beslutning 2001/884/EF, EKSF, Euratom, og ved Rådets sikkerhetsregler som fastsatt i vedlegget til beslutning 2001/264/EF. ESAs sikkerhetsregler skal anses for å være likeverdige med disse sikkerhetsreglene. Likeverdigheten av sikkerhetsregler som anvendes i tredjeland, kan anerkjennes i en avtale med dette landet.

Artikkel 15

Programplanlegging

1. Kommisjonen skal forvalte de midlene som avsettes til programmene i henhold til denne forordning.

2. Kommisjonen skal treffe tiltak for å fastsette en strategisk ramme for fastsettelsen av et arbeidsprogram i samsvar med kravene i denne forordning. Den strategiske rammen skal omfatte hovedvirksomheten, det anslåtte budsjettet og den tidsplanen som er nødvendig for å oppfylle de målene som er fastsatt i vedlegget.

   Disse tiltakene som har til formål å endre ikke-viktige elementer i denne forordning ved å supplere den, skal vedtas etter framgangsmåten med forskriftskomité med kontroll nevnt i artikkel 19 nr. 5.

3. Kommisjonen skal vedta arbeidsprogrammet som omfatter gjennomføringsplanen for programmet og finansieringen av det, som skal revideres hvert år, samt eventuelle endringer til dette etter framgangsmåten med forvaltningskomité nevnt i artikkel 19 nr. 3.

4. Tiltak som finansieres i henhold til denne forordning, skal gjennomføres i samsvar med finansreglementet.

Artikkel 16

Rollen til den europeiske tilsynsmyndigheten for GNSS

Tilsynsmyndigheten skal med forbehold for artikkel 12 og idet den tar hensyn til Kommisjonens rolle som forvalter av programmene, ivareta følgende oppgaver innenfor rammen av programmene i samsvar med kommisjonens retningslinjer:

1. når det gjelder programmenes sikkerhet og uten at det berører artikkel 13 og 14, skal den sørge for:

   1. sikkerhetsgodkjenning, for dette formål skal den innlede og overvåke gjennomføringen av sikkerhetsprosedyrene og foreta sikkerhetskontroller av systemet,

   2. driften av Galileo sikkerhetssenter, gjennomført i samsvar med beslutningene som treffes i henhold til artikkel 13, og instruksene i henhold til felles handling 2004/552/FUSP,

2. den skal bidra til forberedelsen av markedsføringen av systemene, herunder de nødvendige markedsanalysene,

3. den skal også utføre andre oppgaver som Kommisjonen eventuelt pålegger den i samsvar med artikkel 54 nr. 2 bokstav b) i finansreglementet, i forbindelse med særskilte spørsmål knyttet til programmene, for eksempel:

   1. fremme applikasjoner og tjenester på markedet for satellittnavigasjon,

   2. sikre at systemkomponentene er sertifisert av vedkommende, behørig godkjente sertifiseringsorganer.

Artikkel 17

Prinsipper for innkjøp i utplasseringsfasen av Galileo-programmet

1. Fellesskapets regler for offentlige innkjøp, særlig åpen tilgang og rettferdig konkurranse i hele den industrielle forsyningskjeden, anbud på bakgrunn av åpen og rettidig informasjon, klar kommunikasjon om gjeldende regler for offentlige innkjøp, utvelgingskriterier og andre relevante opplysninger slik at det er like vilkår for alle mulige anbydere, får anvendelse på utplasseringsfasen av Galileo-programmet, uten at det påvirker tiltak som er nødvendige for å beskytte Den europeiske unions vesentlige sikkerhetsinteresser eller den offentlige sikkerhet, eller for å overholde EUs krav til eksportkontroll.

2. Ved innkjøp skal følgende mål etterstrebes:

   1. å fremme en avbalansert deltaking av virksomheter på alle nivåer, herunder særlig SMB-er i alle medlemsstater,

   2. å unngå eventuelt misbruk av markedsdominans og langvarig avhengighet av enkelte leverandører,

   3. å utnytte tidligere investeringer i offentlig sektor og tilegnede erfaringer samt erfaringer og kompetanse hentet fra industrivirksomhet, som blant annet er oppnådd i utformings-, utviklings- og godkjenningsfasene av programmene, samtidig som det sikres at reglene for anbudskonkurranser ikke påvirkes negativt.

3. For dette formål får følgende prinsipper for innkjøp i forbindelse med virksomhet i utplasseringsfasen av Galileo-programmet anvendelse:

   1. innkjøp av infrastruktur skal deles opp i seks store arbeidsdeler (støtte til systemteknologi, ferdiggjøring av infrastruktur for bakkekontroll, satellitter, bæreraketter og drift), samt et antall ytterligere arbeidsdeler ved hjelp av en samlet overordnet fordeling av innkjøpene; dette utelukker ikke muligheten for flere samtidige anbudselementer i de enkelte arbeidsdelene, herunder satellitter,

   2. anbudskonkurranser skal sikres for alle delene, og for de seks store arbeidsdelene skal det benyttes én prosedyre der et uavhengig rettssubjekt eller en gruppe som for dette formålet representeres av et rettssubjekt som inngår i denne gruppen, kan levere anbud med henblikk på å bli hovedleverandør for høyst to av de seks store arbeidsdelene,

   3. minst 40 % av den samlede verdien av virksomheten skal settes bort til underleverandører gjennom anbudskonkurranser på ulike nivåer, til andre selskaper enn dem som tilhører grupper av enheter som er hovedentreprenører for en stor arbeidsdel; Kommisjonen skal regelmessig rapportere til komiteen om hvordan dette prinsippet overholdes. Dersom prognosene viser at målet om 40 % kanskje ikke kan nås, skal Kommisjonen treffe egnede tiltak etter framgangsmåten med forvaltningskomité nevnt i artikkel 19 nr. 3,

   4. bruk av to leverandører skal etterstrebes når det er relevant for å sikre en bedre overordnet kontroll med programmet, kostnadene og tidsplanen.

Artikkel 18

Rollen til Den europeiske romorganisasjon

1. Fellesskapet, representert ved Kommisjonen, skal ut fra prinsippene fastsatt i artikkel 17, inngå en flerårig delegeringsavtale med ESA på grunnlag av en beslutning om delegering som ble vedtatt av Kommisjonen i samsvar med artikkel 54 nr. 2 i finansreglementet, som skal omfatte de delegerte oppgavene og budsjettgjennomføring i forbindelse med gjennomføringen av Galileo-programmet, særlig utplasseringsfasen.

2. I den grad det er nødvendig for de oppgavene og den budsjettgjennomføringen som delegeres i henhold til nr. 1, skal delegeringsavtalen inneholde allmenne vilkår for forvaltningen av de midlene som tildeles ESA, og særlig den virksomheten som skal gjennomføres, den relevante finansieringen, forvaltningsprosedyrer samt overvåkings- og kontrolltiltak, tiltak ved mangelfull oppfyllelse av kontrakter samt regler for eiendomsrett til alle materielle og immaterielle aktiver.

3. Komiteen skal rådspørres om beslutningen om delegering nevnt i nr. 1 i denne artikkel, i samsvar med framgangsmåten med rådgivende komité nevnt i artikkel 19 nr. 2. Komiteen skal underrettes om den flerårige delegeringsavtalen som skal inngås mellom Fellesskapet, representert ved Kommisjonen, og ESA.

4. Kommisjonen skal underrette komiteen om de foreløpige og endelige resultatene av vurderingen av anbudsinnbydelsene og de kontraktene med enheter i privat sektor som ESA skal utarbeide.

Artikkel 19

Komitéframgangsmåte

1. Kommisjonen skal bistås av en komité kalt Komiteen for de europeiske GNSS-programmene (heretter kalt «komiteen»).

2. Når det vises til dette nummer, får artikkel 3 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

3. Når det vises til dette nummer, får artikkel 4 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

   Tidsrommet fastsatt i artikkel 4 nr. 3 i beslutning 1999/468/EF, skal være én måned.

4. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5 og 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

   Tidsrommet fastsatt i artikkel 5 nr. 6 i beslutning 1999/468/EF, skal være én måned.

5. Når det vises til dette nummer, får artikkel 5a nr. 1-4, og artikkel 7 i beslutning 1999/468/EF anvendelse, samtidig som det tas hensyn til bestemmelsene i beslutningens artikkel 8.

6. Representanter for tilsynsmyndigheten og ESA kan delta som observatører til komiteens arbeid, på de vilkårene som fastsettes i komiteens forretningsorden.

7. Avtaler som inngås av Fellesskapet i samsvar med artikkel 4 nr. 5 og artikkel 6 nr. 4, kan inneholde bestemmelser om at tredjeland eller internasjonale organisasjoner kan delta i komiteens arbeid på de vilkårene som fastsettes i komiteens forretningsorden.

Artikkel 20

Vern av personopplysninger og personvern

Kommisjonen skal sikre at vern av personopplysninger og personvern garanteres og at egnede sikkerhetstiltak innarbeides i systemenes tekniske strukturer.

Kapittel IV

Sluttbestemmelser

Artikkel 21

Vern av Fellesskapets finansielle interesser

1. Kommisjonen skal sikre at Fellesskapets finansielle interesser i forbindelse med gjennomføring av de tiltakene som finansieres ved denne forordning, vernes ved hjelp av forebyggende tiltak mot bedrageri, korrupsjon og all annen ulovlig virksomhet, ved effektive kontrolltiltak og ved inndrivning av urettmessig utbetalte beløp og, i tilfelle av uregelmessigheter, ved hjelp av sanksjoner som er virkningsfulle, står i rimelig forhold til overtredelsen og virker avskrekkende, i samsvar med rådsforordning (EF, Euratom) nr. 2988/95 av 18. desember 1995 om beskyttelse av Det europeiske fellesskaps økonomiske interesser 11, rådsforordning (Euratom, EF) nr. 2185/96 av 11. november 1996 om kontroll og inspeksjoner utført på stedet av Kommisjonen med henblikk på vern av De europeiske fellesskaps finansinteresser mot bedrageri og andre uregelmessigheter 12 , samt europaparlaments- og rådsforordning nr. 1073/1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 13 .

2. I forbindelse med fellesskapstiltak som finansieres i henhold til artikkel 1 nr. 2 i forordning (EF, Euratom) nr. 2988/95, menes med uregelmessighet enhver overtredelse av en bestemmelse i fellesskapsretten og ethvert mislighold av en avtaleforpliktelse som kan tilskrives en markedsdeltakers handling eller unnlatelse, som skader elle kunne skade Den europeiske unions allmenne budsjett eller budsjetter som forvaltes av Den europeiske union, ved en utilbørlig utgift.

3. Avtaler innenfor rammen av denne forordning, herunder avtaler med deltakende tredjeland og internasjonale organisasjoner, skal inneholde bestemmelser om tilsyn og finanskontroll som skal gjennomføres av Kommisjonen eller av en representant godkjent av denne, samt om revisjon som skal gjennomføres av Revisjonsretten, om nødvendig på stedet.

Artikkel 22

Informasjon til Europaparlamentet og Rådet

Kommisjonen skal sikre gjennomføringen av denne forordning. Hvert år i forbindelse med framleggelsen av det foreløpige budsjettforslaget skal Kommisjonen forelegge Europaparlamentet og Rådet en rapport om gjennomføringen av programmene. Det skal utføres en midtveisvurdering i 2010 som skal omfatte en gjennomgåelse av kostnader, risikoer og forventede inntekter fra de tjenestene som Galileo tilbyr, herunder også på bakgrunn av den tekniske og markedsmessige utvikling, med henblikk på å informere Europaparlamentet og Rådet om hvordan programmene gjennomføres.

Artikkel 23

Oppheving

Artikkel 7 i rådsforordning (EF) nr. 876/2002 av 21. mai 2002 om opprettelse av fellesforetaket Galileo 14 oppheves med virkning fra 25. juli 2009.

Artikkel 24

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft dagen etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Strasbourg, 9. juli 2008.

VEDLEGG

Særlige mål for de europeiske satellittnavigasjonsprogrammene

De særlige målene for Galileo-programmet er å sikre at de signalene som systemet sender ut, kan brukes med tanke på følgende fem funksjoner:

• en åpen tjeneste («Open Service») som er gratis for brukere, og som leverer informasjon om posisjons- og tidsbestemmelse beregnet på applikasjoner for satellittnavigasjon ved store volum,

• en sikkerhetskritisk tjeneste («Safety of Life Service») rettet mot brukere som sikkerheten er avgjørende for. Denne tjenesten oppfyller dessuten kravene om kontinuitet, tilgjengelig og nøyaktighet innen visse sektorer og omfatter en integritetsfunksjon som gjør det mulig å advare brukeren ved feil i systemet,

• en forretningsmessig tjeneste («Commercial Service») som gjør det mulig å utvikle applikasjoner til næringsmessig eller forretningsmessig bruk i kraft av bedre ytelse og data med større merverdi enn dem som leveres av den åpne tjenesten,

• en offentlig regulert tjeneste («Public Regulated Service») som er forbeholdt statsautoriserte brukere, for følsomme applikasjoner som krever en høy grad av tjenestekontinuitet. Den offentlig regulerte tjenesten bruker sterke, krypterte signaler,

• Deltaking i COSPAS-SARSAT-systemets lete- og redningstjeneste («Search and Rescue Support Service») som innebærer at nødsignaler fra radiosendere kan fanges opp og meldinger sendes til disse.

De særlige målene for EGNOS-programmet er å sikre at EGNOS-systemet kan brukes med tanke på følgende tre funksjoner:

• en åpen tjeneste («Open Service») som er gratis for brukerne, og som leverer informasjon om posisjons- og tidsbestemmelse beregnet på applikasjoner for satellittnavigasjon ved store volum i det området som dekkes av systemet,

• en tjeneste for spredning av forretningsmessige data som bidrar til å utvikle applikasjoner til næringsmessig eller forretningsmessig bruk i kraft av bedre ytelse og data med større merverdi enn dem som leveres av den åpne tjenesten,

• en sikkerhetskritisk tjeneste («Safety of Life Service») rettet mot brukere som sikkerheten er avgjørende for. Denne tjenesten oppfyller dessuten kravene om kontinuitet, tilgjengelig og nøyaktighet innen visse sektorer og omfatter en integritetsfunksjon som gjør det mulig å advare brukeren ved feil i systemet i det området som dekkes.

Felles erklæring fra Europaparlamentet og Rådet og Kommisjonen om «GALILEO tverrinstitusjonelle panel»

1. Med tanke på at de europeiske GNSS-programmene er betydningsfulle, unike og komplekse, at Fellesskapet eier de systemene som følger av programmene, og at programmene finansieres fullt ut fra fellesskapsbudsjettet for tidsrommet 2008-2013, anser Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen at det er nødvendig med et nært samarbeid mellom de tre institusjonene.

2. Galileo tverrinstitusjonelle panel vil møtes for å bistå de enkelte fellesskapsinstitusjonene med å ivareta deres respektive ansvarsområder. Panelet vil derfor bli opprettet for nøye å følge:

   1. framdriften ved gjennomføringen av de europeiske GNSS-programmene, særlig med hensyn til gjennomføringen av innkjøp og kontrakter, særlig i forbindelse med ESA,

   2. de internasjonale avtalene med tredjeland, uten at det berører bestemmelsene i traktatens artikkel 300,

   3. forberedelsen av markedene for satellittnavigasjon,

   4. hvor virkningsfulle styringsordningene er, og

   5. den årlige revisjonen av arbeidsprogrammet.

3. Panelet skal i samsvar med gjeldende regler overholde kravet om diskresjon, særlig med tanke på at visse opplysninger er forretningshemmeligheter og av følsom art.

4. Kommisjonen vil ta hensyn til panelets synspunkter.

5. Panelet vil bestå av sju representanter, hvorav:

   • tre fra Rådet,

   • tre fra Europaparlamentet,

   • én for Kommisjonen,

     og vil møtes regelmessig (i prinsippet fire ganger i året).

6. Panelet påvirker ikke fastsatte ansvarsområder eller forhold mellom institusjonene.