2 Nærmere om Galileo
Flere store nasjoner, deriblant USA, Russland, Kina og Japan, har allerede etablert eller arbeider med utvikling av egne systemer for å dra nytte av mulighetene innen satellittbasert navigasjon. Samtidig sikrer landene seg nasjonal kontroll over slik samfunnsnyttig infrastruktur.
Det europeiske initiativet innen satellittnavigasjon startet opp i 1994 ved at den europeiske romorganisasjonen, European Space Agency (ESA) gikk sammen med EU om å etablere EGNOS. Norge har deltatt aktivt i arbeidet med EGNOS. Det er bygget opp bakkeinfrastruktur for dette systemet på Jan Mayen, Svalbard og det norske fastlandet.
Parallelt med utbyggingen av EGNOS utredet ESA og EU hvordan Europa kunne sikre seg en andel av markedet og den teknologiske utviklingen som satellittnavigasjon representerer. I tillegg var det ønskelig å bli mindre avhengig av det amerikanske systemet, som er underlagt militær kontroll. EUs råd besluttet i 1999 å iverksette et arbeid med utvikling av et eget globalt satellittnavigasjonssystem, Galileo. Utviklingen gjennomføres i et samarbeid mellom ESA og EU. Norge har deltatt fullt ut i denne fasen, både som medlem av ESA og gjennom medfinansiering av EU-delen av prosjektet.
Galileo-programmet er delt inn i tre faser; definisjonsfasen, utviklings- og valideringsfasen og utbyggingsfasen. Definisjonsfasen begynte i 1999 og pågikk fram til utviklings- og valideringsfasen startet opp i 2003. Denne avsluttes i 2010. Utbyggingsfasen startet i 2008 og skal lede fram til et operativt system i 2013. Deretter vil Galileo gå inn i en operativ driftsfase.
Etableringen av Galileo har i stor grad vært pionérarbeid, og prosjektet har støtt på en rekke utfordringer av politisk, økonomisk og teknologisk art. Utbyggingen og driften av Galileo skulle i utgangspunktet finansieres gjennom et offentlig-privat samarbeid, basert på en privat konsesjonær. Denne finansieringsmodellen lot seg ikke realisere. EUs transportråd vedtok derfor i november 2007 å organisere, finansiere og iverksette utbyggingen av Galileo under EUs institusjonelle rammeverk.
Om systemet og tjenestene
Satellittnavigasjonssystemer gir tilgang på presis tidsinformasjon, posisjonsangivelse og nøyaktig navigasjon. Tjenestene benyttes blant annet innenfor områder som kartlegging, arealplanlegging, miljøovervåkning, oppmåling av eiendommer, styring av anleggsmaskiner, i redningstjeneste og for sikkerhetsformål, transport til sjøs, i luften og på land, i logistikksystemer, telekommunikasjon, offshorevirksomhet og i fiskerinæringen.
Galileo skal bestå av totalt 30 satellitter når det er fullt utbygget. Alle områder på jordkloden vil til enhver tid være dekket av minst 4 satellitter, hvilket er nødvendig for å kunne bestemme nøyaktig posisjon og tid. Til nå er to satellitter satt i bane for å teste systemene som Galileo skal baseres på og sikre tildelte frekvenser. I tillegg til satellittene vil Galileo bestå av et antall bakkestasjoner.
Galileo er definert med fire navigasjonstjenester og en tjeneste for å støtte søk- og redningstjenester:
Den åpne tjenesten: Open Service (OS) baseres på åpne og fritt tilgjengelige signaler. Tjenesten vil være konkurransedyktig i forhold til tilsvarende åpne tjenester fra andre satellittnavigasjonssystemer og bidra til bedre ytelse fra slike systemer.
Den sikkerhetskritiske tjenesten: Safety of Life Service (SoL) forbedrer det åpne signalet med rask varsling til brukeren dersom tjenesten ikke oppfyller spesifikke nøyaktighetskrav (integritet). Tjenesten er nødvendig for sikkerhetskritiske anvendelser, eksempelvis innen luftfart. Det er planlagt å knytte garantier til denne tjenesten.
Den kommersielle tjenesten: Commercial Service (CS) gir tilgang til ekstra signaler for å kunne overføre tilleggsdata og muliggjøre høyere nøyaktighet. Signalene vil være krypterte og tilgangen basert på betaling. Også til denne tjenesten er det planlagt å knytte garantier.
Den offentlig regulerte tjenesten: Public Regulated Service (PRS) tilbyr posisjon og nøyaktig tid, med tilgangskontroll (kryptering), til spesifikke offentlige brukergrupper, som stiller særlig strenge krav til at tjenesten alltid må være tilgjengelig.
Søk- og redningstjenesten: Search and Rescue Service (SAR) tilbyr kontinuerlig global dekning for mottak av nødsignaler fra nødpeilesendere, og har mulighet til å formidle en kvitteringsmelding tilbake til den nødstedte. Tjenesten vil bidra til å bedre ytelsen til det eksisterende internasjonale søke- og redningssystemet COSPAS-SARSAT.
Norges deltagelse i tidlige faser av Galileo
Som deltaker i ESAs navigasjonsprogrammer har Norge bidratt med 11,83 mill. euro i utviklingsfasen og 1,24 mill. euro i tidligere faser. Bidraget tilsvarer vår NNI-andel (basert på nasjonal nettoinntekt) av ESAs bidrag. I tillegg har Norge bidratt med 9 mill. euro på EU-siden i utviklingsfasen. I de årlige budsjettproposisjoner fra Nærings- og handelsdepartementet har det blitt redegjort for bevilgninger til utviklingsfasen og framdriften i prosjektet.