3 Rådsforordning (EF) nr. 1321/2004 av 12. juli 2004 om opprettelse av strukturer for forvaltning av europeiske programmer for satellittbasert radionavigasjon

RÅDET FOR DEN EUROPEISKE UNION HAR -

under henvisning til traktaten om opprettelse av Det europeiske fellesskap, særlig artikkel 308,

under henvisning til forslag fra Kommisjonen,

under henvisning til uttalelse fra Europaparlamentet 1 og

ut fra følgende betraktninger:

1. Den europeiske politikken for satellittbasert radionavigasjon gjennomføres for tiden ved hjelp av EGNOS- og Galileo-programmene.

2. Galileo er det første europeiske romprogram som finansieres og forvaltes av Den europeiske union i samarbeid med Den europeiske romorganisasjonen (ESA). Det antas at programmet vil bidra til utviklingen av mange anvendelsesmuligheter på områder som direkte eller indirekte berører Fellesskapets politikk, som transport (posisjonsbestemmelse og hastighetsmåling av kjøretøyer), forsikring, bompenger, håndheving av loven (overvåking av mistenkte, kriminalitetsforebyggende tiltak), tollvesen (undersøkelser i felten osv.), landbruk (mengdejustering av gjødsel eller plantevernmidler avhengig av jordsmonn osv.), fiskeri (overvåking av fartøyers bevegelser).

3. EGNOS er et program som bygger på en trepartsavtale mellom Det europeiske fellesskap, ESA og Eurocontrol og som har som mål å styrke amerikanske GPS-signaler og russiske GLONASS-signaler innenfor et stort geografisk område med henblikk på økt pålitelighet. Det er uavhengig av og skal utfylle Galileo-programmet.

4. I konklusjonene fra Det europeiske råds møter i Köln (3. og 4. juni 1999), Feira (19. og 20. juni 2000), Nice (7.-11. desember 2000), Stockholm (23. og 24. mars 2001), Laeken (14. og 15. desember 2001), Barcelona (15. og 16. mars 2002) og Brussel (20. og 21. mars 2003) understrekes Galileo-programmets strategiske karakter.

5. Den strategiske betydningen av de europeiske programmene for satellittbasert radionavigasjon og behovet for å sikre at viktige offentlige interesser vernes og representeres på en hensiktsmessig måte, gjør det nødvendig å overvåke de neste fasene av systemet samt bruken av de fellesskapsmidler som er tildelt programmene i samsvar med Rådets relevante politiske retningslinjer og budsjettmyndighetenes økonomiske beslutninger. Det bør derfor opprettes en europeisk tilsynsmyndighet for det globale systemet for satellittnavigasjon (GNSS) (heretter kalt «myndigheten»).

6. Rådet har gjentatte ganger, særlig i sine konklusjoner av 5. april 2001 og 26. mars 2002, understreket at vesentlig deltaking fra den private sektor er en avgjørende forutsetning for Galileos suksess under utplasseringen og driften.

7. For dette formål bør myndigheten inngå en konsesjonskontrakt med konsortiet som utvelges for å sluttføre Galileos utviklingsfase, samt vedta tiltak for å påse at konsortiet overholder alle forpliktelser - særlig forpliktelsene til å yte offentlige tjenester - som følger av kontrakten.

8. Myndigheten bør være konsesjonsinnehaverens eneste samtalepartner når det gjelder frekvenser.

9. Samtidig bør medlemsstater som har levert søknad til Den internasjonale teleunion om å bruke frekvenser som er nødvendige for å sikre driften av systemet, tillate at myndigheten gir konsesjonsinnehaveren rett til å bruke dem så lenge konsesjonen gjelder, slik at sistnevnte kan levere tjenestene angitt i spesifikasjonene.

10. Myndigheten bør være ansvarlig for å forvalte og kontrollere bruken av de midler den har fått tildelt særskilt til programmene.

11. Myndigheten bør bistå Kommisjonen i spørsmål om satellittbasert radionavigasjon, særlig dersom det er nødvendig å fastsette lover og forskrifter.

12. Myndigheten bør utnytte resultater fra pågående virksomhet innenfor forskning, utvikling og teknologivurdering, særlig ESAs virksomhet. I betraktning av rådsresolusjon av 16. november 2000 om en europeisk romstrategi 2 bør de muligheter som tilbys gjennom rammeavtalen mellom Det europeiske fellesskap og ESA, utnyttes fullt ut dersom det er relevant.

13. Myndigheten bør verne og utnytte de fellesskapsinvesteringer som allerede er gjort i romteknologi og infrastruktur.

14. Etter avviklingen bør fellesforetaket Galileo i samsvar med de relevante reglene i sine vedtekter overdra til myndigheten alle formuesgoder det har ervervet. Alle formuesgoder skapt av konsesjonsinnehaveren under utplasseringen bør overdras til myndigheten, med mindre noe annet er avtalt på forhånd, ettersom programmets utformings-, utviklings- og godkjenningsfaser nesten utelukkende er blitt finansiert med offentlige midler, og alle deler som er utviklet slik bør stilles til rådighet for konsesjonsinnehaveren.

15. Myndigheten bør ha en rettslig status som gjør at den kan handle som en juridisk person når den utfører sine oppgaver.

16. For å sikre at myndighetens oppgaver gjennomføres på en effektiv måte bør medlemsstatene og Kommisjonen være representert i et styre med de nødvendige fullmakter til å fastsette budsjettet, kontrollere gjennomføringen av det, vedta relevante finansielle regler, fastsette åpne framgangsmåter for myndighetens beslutningstaking, godkjenne dens arbeidsprogram og utnevne den daglige lederen.

17. For at myndigheten skal virke på en tilfredsstillende måte må den daglige lederen utnevnes på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter samt relevante kvalifikasjoner og erfaring, og vedkommende må kunne utføre sine oppgaver på en uavhengig og fleksibel måte med hensyn til organiseringen av myndighetens interne virksomhet. Daglig leder bør forberede og treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at myndighetens arbeidsprogram blir gjennomført på en tilfredsstillende måte, hvert år utarbeide utkast til en generell rapport som skal framlegges for styret, utarbeide et utkast til overslag over myndighetens inntekter og utgifter og gjennomføre budsjettet.

18. Framgangsmåtene for utnevning av tjenestemenn bør være åpne.

19. Styret bør ha mulighet til å nedsette en vitenskapelig og teknisk komité som kan bistå myndigheten i forbindelse med tekniske spørsmål og modernisering av systemet.

20. Det bør nedsettes en komité for systemets sikkerhet og pålitelighet som kan bistå myndigheten i alle spørsmål i forbindelse med systemets sikkerhet og pålitelighet.

21. For å sikre myndigheten full selvstendighet og uavhengighet anses det som nødvendig at den har et eget budsjett der inntektene hovedsakelig kommer fra bidrag fra Fellesskapet. Fellesskapets budsjettbehandling får fortsatt anvendelse når det gjelder tilskudd som skal dekkes over Den europeiske unions alminnelige budsjett. Videre bør Revisjonsretten revidere regnskapene.

22. Innenfor rammen av sitt virkeområde og sine mål og ved utførelsen av sine oppgaver bør myndigheten særlig overholde de bestemmelsene som gjelder for Fellesskapets institusjoner.

23. Myndigheten bør anvende relevant fellesskapsregelverk for offentlig tilgang til dokumenter og for personvern ved behandling av personopplysninger. Den bør også følge sikkerhetsprinsippene som gjelder for Rådets og Kommisjonens kontorer.

24. Det bør være mulig for tredjestater å delta i myndighetens arbeid, forutsatt at de på forhånd har inngått en avtale om dette med Fellesskapet, særlig når disse statene har deltatt i tidligere faser av programmet gjennom bidrag til ESAs Galileosat-program.

25. Det europeiske systemet for satellittbasert radionavigasjon bør anses som en følsom infrastruktur når det gjelder sikkerhet og pålitelighet.

26. Det bør treffes tiltak for å verne systemets sikkerhet og pålitelighet mot (fiendtlige eller andre) angrep og hindre at det brukes til formål som kan skade Den europeiske unions eller medlemsstatenes sikkerhet.

27. Framgangsmåten fastsatt i Rådets felles handling 2004/552/FUSP av 12. juli 2004 om sider ved driften av det europeiske systemet for satellittbasert radionavigasjon som kan påvirke sikkerheten i Den europeiske union 3 bør få anvendelse i tilfeller der en medlemsstat anser at den nasjonale sikkerheten er truet.

28. Traktaten gir ingen annen myndighet for vedtakelse av denne forordning enn artikkel 308 -

VEDTATT DENNE FORORDNING:

Artikkel 1

Mål

Ved denne forordning opprettes et fellesskapsorgan kalt Den europeiske tilsynsmyndighet for GNSS (heretter kalt «myndigheten»), som skal ivareta offentlige interesser i forbindelse med de europeiske GNSS-programmene og være tilsynsmyndighet for dem.

Artikkel 2

Oppgaver

1. Myndigheten skal utføre følgende oppgaver:

   1. Den skal være konsesjonsgivende myndighet overfor den private konsesjonsinnehaveren som er ansvarlig for å gjennomføre og lede Galileos utplasseringsfase og driftsfase (heretter kalt «konsesjonsinnehaveren»); i den forbindelse skal den inngå en konsesjonskontrakt med konsesjonsinnehaveren og påse at konsesjonsinnehaveren oppfyller konsesjonskontrakten og de tilknyttede nærmere bestemmelser og skal vedta alle nødvendige tiltak for å sikre tjenestenes kontinuitet dersom konsesjonsinnehaveren skulle misligholde kontrakten. Den skal gi konsesjonsinnehaveren rett til å bruke de materielle og immaterielle eiendelene nevnt i artikkel 3 nr. 1 så lenge konsesjonskontrakten gjelder.

   2. Den skal forvalte de midler den har fått tildelt særskilt til de europeiske GNSS-programmene og overvåke den samlede økonomistyringen for å kunne gi råd om bidragene fra offentlig sektor.

   3. Den skal få ansvaret - som den overtar fra fellesforetaket Galileo - for å forvalte avtalen med den markedsdeltaker som får i oppdrag å drive EGNOS, og for å framlegge en ramme for de framtidige politiske alternativene når det gjelder EGNOS, idet det tas behørig hensyn til uttalelser fra parter som har bidratt til å finansiere utviklingen og utplasseringen av EGNOS.

   4. Den skal samordne medlemsstatens tiltak med hensyn til frekvensene som er nødvendige for driften av systemet; den skal ha rett til å bruke alle disse frekvensene uavhengig av systemets plassering; den skal forhandle direkte med konsesjonsinnehaveren i spørsmål som gjelder bruken av frekvensene.

   5. For å bistå Kommisjonen ved utarbeidingen av forslag til europeiske GNSS-programmer som skal framlegges for Europaparlamentet og Rådet, og ved vedtakelsen av gjennomføringsregler skal myndigheten utarbeide utkast.

   6. Den skal være ansvarlig for moderniseringen og utviklingen av nye generasjoner av systemet.

   7. Ved gjennomføringen av budsjettet kan den utføre oppgaver som Kommisjonen har overlatt til den og som er knyttet til de europeiske GNSS-programmene i samsvar med artikkel 54 nr. 2 bokstav b) i rådsforordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 av 25. juni 2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 4.

   8. Den skal sikre at systemets deler er behørig sertifisert; den skal bemyndige egnede godkjente sertifiseringsorganer til å utstede relevante sertifikater og overvåke at tilhørende standarder og tekniske spesifikasjoner overholdes.

   9. Den skal påse og kontrollere at konsesjonsinnehaveren følger instruksjoner som utarbeides i henhold til felles handling 2004/552/FUSP.

   10. Uten at det berører artikkel 22 skal den håndtere alle sider ved systemets sikkerhet og pålitelighet. Den skal særlig

       1. godkjenne sikkerhetsvedlegg til industrikontrakter,

       2. fastsette sikkerhetsspesifikasjonene for systemet og systemets deler samt sikkerhetsstandardene for tekniske opplysninger,

       3. fastsette kryptografien som krever statlig godkjenning,

       4. påse at europeiske GNSS-signaler og - tjenester kontrolleres i samsvar med sikkerhetskriterier i henhold til i) og ii),

       5. være akkrediteringsmyndighet for sikkerhet når det gjelder det europeiske GNSS, innlede og overvåke gjennomføringen av sikkerhetsprosedyrer samt gjennomføre revisjoner av systemsikkerheten,

       6. med hensyn til den statlige tjenesten («Public Regulated Service» eller «PRS»):

          • fastsette spesifikasjoner og instruksjoner for framstillingen av PRS-mottakere i samsvar med Rådets fastsatte politikk for tilgang til PRS,

          • fastlegge retningslinjer for gjennomføringen av forvaltningsreglene for PRS i medlemsstatene,

       7. påse og kontrollere at konsesjonsinnehaveren overholder internasjonale regler og avtaler (Wassenaar, ordning for teknisk kontroll av missiler, internasjonale avtaler osv.),

       8. gjennomføre relevante bestemmelser om utveksling, håndtering og lagring av fortrolige opplysninger,

       9. utvikle framgangsmåter for samordning og samråd med generalsekretæren for Rådet for Den europeiske union/den høye representant for den felles utenriks- og sikkerhetspolitikken (SG/HR),

       10. fastsette og underrette Rådet om mulige tiltak som kan treffes av Rådet dersom det oppstår en trussel mot Den europeiske unions eller en medlemsstats sikkerhet som følge av driften eller bruken av systemet, eller dersom det oppstår en trussel mot driften av systemet, særlig som følge av en internasjonal krise,

       11. avgi uttalelser til Rådet når den oppfordres til dette i henhold til felles handling 2004/552/FUSP,

       12. avgi uttalelser om sikkerhetspolitiske spørsmål i internasjonale avtaler knyttet til de europeiske GNSS-programmene.

2. ESA skal anmodes om å gi myndigheten teknisk og vitenskapelig støtte.

Artikkel 3

Eiendomsrett

1. Myndigheten skal eie samtlige materielle og immaterielle eiendeler som fellesforetaket Galileo overdrar til myndigheten når utviklingsfasen er fullført, og som skapes eller utvikles av konsesjonsinnehaveren under utplasseringen og driften.

2. Framgangsmåten for overføring av eiendomsretten skal for fellesforetaket Galileos vedkommende fastsettes i forbindelse med foretakets avvikling som fastsatt i artikkel 21 i vedtektene for fellesforetaket Galileo vedlagt rådsforordning (EF) nr. 876/2002 5, og for konsesjonsinnehaverens vedkommende i konsesjonskontrakten.

3. Myndigheten skal eie alle materielle og immaterielle eiendeler som tilhører EGNOS, med forbehold for en avtale med EGNOS» investorer om vilkår og betingelser for ESAs overdragelse av eiendomsrett til alle eller deler av EGNOS» anlegg og utstyr.

Artikkel 4

Rettslig status, lokalkontorer

1. Myndigheten skal være et fellesskapsorgan. Den skal være eget rettssubjekt.

2. I hver medlemsstat skal myndigheten ha den mest omfattende rettslige handleevne som en juridisk person kan ha i henhold til nasjonal lovgivning. Den kan særlig erverve og avhende løsøre og fast eiendom og være part i en rettssak.

3. Myndigheten kan beslutte å opprette lokalkontorer i medlemsstatene, forutsatt at disse samtykker, eller i andre stater som deltar i programmet i samsvar med artikkel 21.

4. Myndigheten skal være representert ved sin daglige leder.

Artikkel 5

Styret

1. Det opprettes et styre som skal utføre oppgavene nevnt i artikkel 6.

2. Styret skal bestå av én representant utnevnt av hver medlemsstat og én representant utnevnt av Kommisjonen. Styremedlemmenes mandatperiode skal være fem år. Mandatperioden kan fornyes én gang.

3. Deltaking av representanter for tredjestater og vilkårene for dette skal eventuelt fastsettes gjennom ordningene nevnt i artikkel 21.

4. Styret skal velge en leder og en nestleder blant sine medlemmer. Nestlederen skal automatisk ta lederens plass dersom han/hun er forhindret fra å ivareta sine plikter. Lederens og nestlederens mandatperiode skal være to og et halvt år og skal utløpe når de ikke lenger er medlemmer av styret. Mandatperioden kan fornyes én gang.

5. Styrets leder skal innkalle til styremøtene.

Myndighetens daglige leder skal delta i drøftingene.

Styret skal holde et ordinært møte to ganger i året. I tillegg skal det tre sammen på initiativ fra lederen eller på anmodning fra minst en tredel av medlemmene.

Styret kan invitere enhver person som har synspunkter som kan være av interesse, til å delta på møtene som observatør. Ved drøfting av sikkerhetsspørsmål skal en representant for generalsekretæren/den høye representanten og lederen for komiteen for systemets sikkerhet og pålitelighet delta som observatører. Styremedlemmene kan bistås av rådgivere eller sakkyndige, med forbehold for bestemmelsene i styrets forretningsorden.

Myndigheten skal ivareta styrets sekretariatsfunksjoner.

1. Med mindre annet er fastsatt i denne forordning, skal styret treffe sine beslutninger med to tredels flertall.

2. Hvert medlem skal ha én stemme. Myndighetens daglige leder skal ikke avgi stemme.

I forretningsordenen skal det fastsettes mer detaljerte regler for avstemningen, særlig vilkårene for at et medlem kan handle på vegne av et annet medlem.

Artikkel 6

Styrets oppgaver

Styret skal

1. utnevne den daglige lederen i henhold til artikkel 7 nr. 2,

2. innen 30. november hver år, etter å ha mottatt Kommisjonens uttalelse, vedta myndighetens arbeidsprogram for kommende år og oversende det til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet og Kommisjonen. Arbeidsprogrammet skal vedtas uten at det berører Fellesskapets årlige budsjettbehandling,

3. utføre sine oppgaver i forbindelse med myndighetens budsjett i henhold til artikkel 11 og 12,

4. være ansvarlig for alle beslutninger i forbindelse med oppgavene angitt i artikkel 2 bokstav j); beslutningene skal under alle omstendigheter treffes etter samråd med eller på grunnlag av forslag fra komiteen for systemets sikkerhet og pålitelighet,

5. utøve disiplinærmyndighet overfor den daglige lederen,

6. i samsvar med artikkel 19 vedta de særlige bestemmelser som er nødvendige for å gjennomføre retten til å få tilgang til myndighetens dokumenter,

7. vedta årsrapporten om myndighetens virksomhet og planer og oversende den til medlemsstatene, Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen, Den europeiske økonomiske og sosiale komité og Revisjonsretten innen 15. juni; myndigheten skal oversende budsjettmyndigheten alle relevante opplysninger om resultatene av framgangsmåtene for vurdering,

8. fastsette sin forretningsorden.

Artikkel 7

Daglig leder

1. Myndigheten skal ledes av den daglige lederen, som skal være fullstendig uavhengig i utførelsen av sine oppgaver, med forbehold for Kommisjonens og styrets respektive myndighet.

2. Den daglige lederen skal utnevnes av styret på grunnlag av egnethet og dokumenterte administrasjons- og ledelsesferdigheter, samt relevante kvalifikasjoner og erfaring, fra en liste over minst tre kandidater foreslått av Kommisjonen. Styret skal treffe sin beslutning med tre firedels flertall av medlemmene.

Styret skal ha myndighet til å avsette den daglige lederen etter samme framgangsmåte.

Den daglige lederens mandatperiode skal være fem år. Mandatperioden kan fornyes én gang.

1. Europaparlamentet eller Rådet kan anmode daglig leder om å framlegge en rapport om utførelsen av sine oppgaver.

Artikkel 8

Den daglige lederens oppgaver

Daglig leder

1. skal representere myndigheten og være dens leder,

2. skal forberede styrets arbeid. Vedkommende skal delta i myndighetens arbeid uten stemmerett,

3. skal ha ansvar for å gjennomføre styrets årlige arbeidsprogram under styrets kontroll,

4. skal treffe alle nødvendige tiltak for å sikre at myndighetens virksomhet er i samsvar med denne forordning, herunder vedta interne administrative instrukser og offentliggjøre meldinger,

5. skal utarbeide overslag over myndighetens inntekter og utgifter i samsvar med artikkel 11 og gjennomføre budsjettet i samsvar med artikkel 12,

6. skal hvert år utarbeide et utkast til en generell rapport og framlegge det for styret,

7. skal fastsette myndighetens organisasjonsstruktur og framlegge den for styret for godkjenning. Vedkommende skal opprette en egnet, varig struktur for gjennomføringen av beslutninger knyttet til sikkerhet og nødvendige operative kontakter,

8. skal med hensyn til personalet utøve den myndighet som er fastsatt i artikkel 16,

9. kan med styrets godkjenning vedta de tiltak som kreves for å opprette lokalkontorer i medlemsstatene i samsvar med artikkel 4.

Artikkel 9

Den vitenskapelige og tekniske komité

1. Uten at det berører artikkel 2 kan styret nedsette en vitenskapelig og teknisk komité og utnevne komiteens medlemmer og leder blant anerkjente sakkyndige fra medlemsstatene og Kommisjonen. Medlemsstatene og Kommisjonen skal foreslå kandidater. Deltaking av representanter for tredjestater i komiteen og vilkårene for dette skal eventuelt fastsettes gjennom ordningene nevnt i artikkel 21.

2. Den vitenskapelige og tekniske komité kan få ansvar for å

   1. avgi uttalelser om tekniske spørsmål eller om forslag som medfører store endringer i utformingen av det europeiske GNSS-systemet,

   2. komme med anbefalinger om moderniseringen av systemet,

   3. utføre andre oppgaver som er nødvendige for å utvikle sakkunnskap om satellittbasert radionavigasjon.

3. Med forbehold for styrets godkjenning skal den vitenskapelige og tekniske komité fastsette sin forretningsorden.

Artikkel 10

Komité for systemets sikkerhet og pålitelighet

1. Styret skal nedsette en komité for systemets sikkerhet og pålitelighet. Den skal bestå av én representant for hver medlemsstat og én for Kommisjonen, utvalgt blant anerkjente sakkyndige innenfor sikkerhet. En representant for SG/HR skal delta på komiteens møter som observatør.

2. Komiteen skal rådspørres og komme med forslag i forbindelse med spørsmålene om sikkerhet og pålitelighet nevnt i artikkel 2 bokstav j).

3. Komiteen skal velge en leder og en nestleder blant sine medlemme og fastsette sin forretningsorden.

Artikkel 11

Budsjett

1. Uten at det berører andre midler og gebyrer som ennå ikke er fastlagt, skal myndighetens inntekt omfatte et tilskudd fra Fellesskapet som skal inntas i Den europeiske unions alminnelige budsjett for å sikre balansen mellom inntekter og utgifter.

2. Myndighetens utgifter skal omfatte utgifter til personale, administrasjon og infrastruktur og drift samt kostnader forbundet med den vitenskapelige og tekniske komité, komiteen for systemets pålitelighet og sikkerhet samt med kontraktene og avtalene myndigheten har inngått med sikte på gjennomføring av de europeiske GNSS-programmene.

3. Den daglige lederen skal hvert år utarbeide et utkast til overslag over myndighetens inntekter og utgifter for det kommende regnskapsår og sende det til styret sammen med en foreløpig stillingsoversikt.

4. Inntekter og utgifter skal være i balanse.

5. Styret skal hvert år, på grunnlag av utkastet til overslag over inntekter og utgifter, utarbeide et overslag over myndighetens inntekter og utgifter for det kommende regnskapsår.

6. Overslaget, som skal omfatte en foreløpig stillingsoversikt og det foreløpige arbeidsprogrammet, skal innen 31. mars oversendes til Kommisjonen og de stater som Fellesskapet har inngått avtaler med i samsvar med artikkel 21.

7. Kommisjonen skal oversende overslaget til Europarlamentet og Rådet (heretter kalt «budsjettmyndigheten») sammen med det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett.

8. På grunnlag av overslaget skal Kommisjonen innta i det foreløpige forslaget til Den europeiske unions alminnelige budsjett de overslag den anser nødvendige for stillingsoversikten og det tilskudd som skal ytes over det alminnelige budsjett, og framlegge dette for budsjettmyndigheten i samsvar med traktatens artikkel 272.

9. Budsjettmyndigheten skal godkjenne bevilgningene i form av tilskudd til myndigheten og vedta myndighetens stillingsoversikt.

10. Budsjettet skal vedtas av styret. Det blir endelig etter at Den europeiske unions alminnelige budsjett er blitt endelig vedtatt. Det skal eventuelt justeres tilsvarende.

11. Styret skal snarest mulig underrette budsjettmyndigheten om ethvert prosjekt det har til hensikt å gjennomføre som vil få betydelige økonomiske følger for finansieringen av budsjettet, særlig om ethvert prosjekt i tilknytning til eiendom, f.eks. leie eller kjøp av bygninger. Det skal underrette Kommisjonen om dette.

12. Dersom en enhet innen budsjettmyndigheten har gitt melding om at den har til hensikt å avgi en uttalelse, skal den oversende sin uttalelse til styret innen en frist på seks uker fra datoen for meldingen av prosjektet.

Artikkel 12

Gjennomføring og kontroll av budsjettet

1. Den daglige lederen skal gjennomføre myndighetens budsjett.

2. Senest 1. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår skal myndighetens regnskapsfører oversende de foreløpige regnskapene til Kommisjonens regnskapsfører, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Kommisjonens regnskapsfører skal konsolidere de foreløpige regnskapene for institusjonene og de desentraliserte organene i samsvar med artikkel 128 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002.

3. Senest 31. mars etter avslutningen av hvert regnskapsår skal Kommisjonens regnskapsfører oversende myndighetens foreløpige regnskap til Revisjonsretten, sammen med en rapport om budsjett- og økonomistyringen i regnskapsåret. Rapporten skal også oversendes Europaparlamentet og Rådet.

4. Ved mottakelsen av Revisjonsrettens merknader til myndighetens foreløpige regnskap i henhold til artikkel 129 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002, skal daglig leder på eget ansvar utarbeide myndighetens endelige regnskap og framlegge det for styret for uttalelse.

5. Styret skal avgi en uttalelse om myndighetens endelige regnskap.

6. Den daglige lederen skal senest 1. juli etter avslutningen av hvert regnskapsår oversende det endelige regnskapet til Europaparlamentet, Rådet, Kommisjonen og Revisjonsretten, sammen med styrets uttalelse.

7. Det endelige regnskapet skal offentliggjøres.

8. Den daglige lederen skal innen 30. september sende Revisjonsretten et svar på dens merknader. Svaret skal også sendes til styret.

9. Den daglige lederen skal framlegge for Europaparlamentet, på anmodning fra dette, alle opplysninger som er nødvendige for at framgangsmåten for meddelelse av ansvarsfrihet for det aktuelle regnskapsåret skal kunne gjennomføres på en tilfredsstillende måte, som fastsatt i artikkel 146 nr. 3 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002.

10. Europaparlamentet skal etter rekommandasjon fra Rådet, som skal treffe sin beslutning med kvalifisert flertall, før 30. april i år N + 2 meddele daglig leder ansvarsfrihet for gjennomføringen av budsjettet for år N.

Artikkel 13

Finansielle bestemmelser

De finansielle regler som får anvendelse på myndigheten, skal vedtas av styret etter samråd med Kommisjonen. De kan ikke avvike fra kommisjonsforordning (EF, Euratom) nr. 2343/2002 av 23. desember 2002 om det finansielle rammereglement for organene nevnt i artikkel 185 i forordning (EF, Euratom) nr. 1605/2002 om finansreglementet som får anvendelse på De europeiske fellesskaps alminnelige budsjett 6, med mindre myndighetens drift særlig krever dette og Kommisjonen på forhånd har gitt sitt samtykke.

Artikkel 14

Bedrageribekjempelse

1. For å bekjempe bedrageri, korrupsjon og annen ulovlig virksomhet får bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1073/1999 av 25. mai 1999 om undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 7 ubegrenset anvendelse.

2. Myndigheten skal tiltre den tverrinstitusjonelle avtale av 25. mai 1999 mellom Europaparlamentet, Rådet for Den europeiske union og Kommisjonen for De europeiske fellesskap om interne undersøkelser som foretas av Det europeiske kontor for bedrageribekjempelse (OLAF) 8 og umiddelbart fastsette egnede bestemmelser, som får anvendelse på alle myndighetens ansatte.

3. I beslutninger om finansiering og i avtaler og dokumenter som følger av gjennomføringen av dem, skal det uttrykkelig fastsettes at Revisjonsretten og OLAF om nødvendig kan foreta kontroll på stedet hos mottakere av midler fra myndigheten og hos de organer som fordeler dem.

Artikkel 15

Privilegier og immunitet

Protokollen om De europeiske fellesskaps privilegier og immunitet får anvendelse på myndigheten.

Artikkel 16

Personale

1. Vedtektene for De europeiske fellesskaps tjenestemenn, ansettelsesvilkårene for andre ansatte i De europeiske fellesskap og regler vedtatt i fellesskap av Det europeiske fellesskaps institusjoner med henblikk på anvendelse av disse vedtektene og ansettelsesvilkårene, får anvendelse på myndighetens personale. Styret skal, etter avtale med Kommisjonen, vedta de nødvendige gjennomføringsreglene.

2. Med forbehold for artikkel 8 skal myndigheten med hensyn til sitt eget personale utøve den myndighet som er tillagt ansettelsesmyndigheten etter vedtektene og ansettelsesvilkårene for andre ansatte.

3. Myndighetens personale skal bestå av ansatte som myndigheten rekrutterer etter behov for å kunne utføre sine oppgaver, men kan også omfatte tjenestemenn som midlertidig er utpekt eller stilt til rådighet av Kommisjonen eller medlemsstatene.

Artikkel 17

Erstatningsansvar

1. Myndighetens ansvar i kontraktforhold skal være underlagt den lov som gjelder for vedkommende kontrakt. Domstolen skal ha myndighet til å treffe beslutning i henhold til en voldgiftsklausul i en kontrakt inngått av myndigheten.

2. Med hensyn til ansvar utenfor kontraktforhold skal myndigheten, i samsvar med de allmenne prinsipper som er felles for medlemsstatenes rettssystemer, erstatte den skade som dens avdelinger eller ansatte volder i tjenesten.

3. Domstolen skal ha myndighet til å avgjøre tvister om erstatning for skader som nevnt i nr. 2.

4. De ansattes personlige ansvar overfor myndigheten skal være underlagt bestemmelsene i vedtektene eller ansettelsesvilkårene som gjelder for dem.

Artikkel 18

Språk

1. Bestemmelsene fastsatt i forordning nr. 1 av 15. april 1958 om fastsettelse av reglene for bruk av språk i Det europeiske økonomiske fellesskap 9 får anvendelse på myndigheten.

2. Oversettelsestjenestene som er nødvendige for myndighetens arbeid, skal utføres av Oversettelsessenteret for Den europeiske unions institusjoner.

Artikkel 19

Tilgang til dokumenter og vern av personopplysninger

1. Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1049/2001 av 30. mai 2001 om offentlig tilgang til Europaparlamentets, Rådets og Kommisjonens dokumenter 10 får anvendelse på myndighetens dokumenter.

2. Styret skal treffe tiltak for å gjennomføre forordning (EF) nr. 1049/2001 innen seks måneder etter ikrafttredelsen av denne forordning.

3. Vedtak gjort av myndigheten i henhold til artikkel 8 i forordning (EF) nr. 1049/2001 kan klages inn for ombudet eller for De europeiske fellesskaps domstol etter henholdsvis artikkel 195 og 230 i EF-traktaten.

4. Ved behandling av personopplysninger skal myndigheten være underlagt bestemmelsene i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 45/2001 av 18. desember 2000 om personvern i forbindelse med behandling av personopplysninger i Fellesskapets institusjoner og organer og om fri utveksling av slike opplysninger 11.

Artikkel 20

Sikkerhetsregler

Myndigheten skal anvende sikkerhetsprinsippene omhandlet i kommisjonsbeslutning 2001/844/EF, EKSF, Euratom av 29. november 2001 som endrer dens forretningsorden 12. Dette skal blant annet omfatte bestemmelser om utveksling, håndtering og lagring av fortrolige opplysninger.

Artikkel 21

Tredjestaters deltaking

1. Myndigheten skal være åpen for deltaking for tredjestater som har inngått avtaler med Det europeiske fellesskap om dette.

2. I henhold til relevante bestemmelser i disse avtalene vil det bli utarbeidet ordninger som blant annet skal angi arten, omfanget og utformingen av disse statenes deltaking i myndighetens arbeid, herunder bestemmelser om deltaking i myndighetens initiativer, om finansielle bidrag og om personale.

3. Tredjestaters deltaking i myndigheten skal framlegges for Rådet for godkjenning.

Artikkel 22

Sider ved Den europeiske unions eller dens medlemsstaters sikkerhet

I tilfeller der driften av systemet påvirker Den europeiske unions eller dens medlemsstaters sikkerhet, herunder unntakstilfeller der situasjonen er så alvorlig at den krever umiddelbar handling, er Den europeiske unions ansvar og myndighet fastsatt i felles handling 2004/552/FUSP.

Artikkel 23

Ikrafttredelse

Denne forordning trer i kraft den tiende dag etter at den er kunngjort i Den europeiske unions tidende.

Denne forordning er bindende i alle deler og kommer direkte til anvendelse i alle medlemsstater.

Utferdiget i Brussel, 12. juli 2004.

For Rådet

B. BOT

Formann